en sy- og strikkeblogg

søndag 5. oktober 2014

Bevis at du ikke er en robot!

Altså, dette er ikke en utfordring jeg har ofte, sånn i dagliglivet. Ikke piper jeg, har blinkende lamper, ikke kan jeg danse robotdans (og jeg har saktens aldri savnet det!). Jeg er svært menneskelig. Men på blogger, etter å ha avlagt tildels lange kommentarer fordi noen har inspirert og gledet meg eller fått meg til å tenke, da blir jeg avkrevd beviset. Beviset for at jeg ikke er en robot.


Det er overraskende vanskelig å bevise. Jeg kan si: se her, jeg kan synge (falskt) nasjonalsangen, jeg kan bite meg selv i stortåa, jeg kan smile, le, gråte! Det kan vel ikke en robot? Men kommentarfeltet lar seg ikke overbevise. 


Men jeg kan strikke, sykle, sy, tenke, tulle, tegne! Nope, sier kommentarfeltet. Holder ikke. Beviser ingen ting.

Så jeg skyver brillene lenger inn på nesa. Myser. Legger hodet på skakke. For hva i huleste står det her? Burde jeg vært litt mer robot for å tolke dette?


En ting er dechiffrering av - vel - siffer, man kommer langt meg gjetting og litt flaks. Det er jo bare 9 å velge mellom. Men BOKSTAVER? Oh, himmel! Burde jeg tatt det 5 vektallskurset i kodeknekking på matematisk institutt allikevel?

Fakta:
Oppskrift: More KnitWits av Katie Boyette
Garn: En rest pt4, ca 50 g.
Tilbehør: Fyllvatt, filt og litt sytråd. Ivrige unger som kommer med konstruktive innspill.
Pinner: 3,5 mm
Resultat: Dilla! Små morsomme personligheter som triller av pinnene på et par kvelder. Gøy! Fortsettelse følger.

torsdag 2. oktober 2014

Isolasjon

Høstferie. Forventning, fri, tid sammen. You wish. I alle fall jeg. Høstferie og alle ferier er for mange dager med for mange mennesker, for mye aktivitet, for mye krangling, for mye glede. Hva slags partypooper er jeg som knekkes av for mye glede? Barnlige lyst (som vi vel skal ønske velkommen om 2,5 mndr, alle hjerter gleder seg, ny ferie...) og glede er så inderlig intenst at kunne man fange opp overskuddsenergien, burde det holde til å drive en middels stor sjokoladefabrikk. Som igjen kunne drevet barnas glede. Som igjen... For et fantastisk konsept for en evighetsmaskin! Hvor er arbeidstegningene, Willy Wonka?


Skal vi dra på fjellet, til kysten, til utlandet, ta oss fri, ha sfo? Vi er ikke der. Sommerens debatt om de stakkars barna som ikke får reise til hverken syden eller New York og blødende mammahjerter er bare latterlig. Begge sider av den. For kvalitetstid og opplevelser med de nærmeste er like uoppnåelig (om enn mye høyere på ønskelista) som utenlandsreiser. Jeg kan ikke tilby noen av delene. Hos oss er de mikroskopiske symbolene på ferie og anderledestid at det står Honni Corn på benken og Nugatti i skapet. Og det er lov å spise det. DET er hva jeg kan tilby av feriekos. Og en ny strikkagenser.

God ferie!

(Og om noen syns dette er sutrete, så syns i vei! Det er en realitet, men det er trist. Foreløbig mest for meg, som har dårlig samvittighet for at jeg ikke kan være sammen med mine egne unger en hel dag. De har heldigvis en pappa og besteforeldre som gir dem fantastiske opplevelser. Selv om de i stadig større grad ønsker at vi skal gjøre og reise og oppleve, sammen alle sammen...)



Fakta:
Oppskrift: Mønsterbord fra Drops "Winter Fantasy" brukt nederst på bol og ermer, ellers egne beregninger. Strikka ovenfra og ned.
Str: 7 år
Forbruk: 181 g tilsammen
Pinner: 3 mm og strikkemaskin
Resultat: En litt smal modell, men myk, tynn og delikat (jeg snakker ikke om bøllefrøet med grønske på knærne). Og et herlig øyeblikk på lekeplassen, med kusinene fra vest, boller som superMormor og kusina på 3 hadde bakt, sol, høst, bikkjer, barnelatter, barneskrik, krangel og glede. Livet, altså. Jeg er jo heldig, tross alt!

onsdag 24. september 2014

Mannebein

Vi vet alle hvor underrepresentert menn og strikk til menn er på strikkeblogger. Og vi, damene og strikkerne deres, vet selvfølgelig at dette er vår feil. Det er jo rett og slett matematikk, norske menn er i gjennomsnitt 179,5 cm høye (gutta i Vest-Agder er faktisk 181,1 cm, greit å vite for den som ser etter en høy, mørk (?) mann!), dette utgjør 2,4 cm mer enn kvinner med sine gjennomsnittlige 167,1 cm (omkrets skal jeg ikke uttale meg om i fare for å støte noen, det eneste jeg veit er hvem som faller dårligst ut her i huset... Kremt.). Avhengig av strikkefasthet, utgjør jo dette flere omganger ekstra å strikke. I denne genserens tilfelle 9 omganger av 280 m, det er 2520 m ekstra, det jenter! Så gutta får jammen skylde seg selv og sine lange rygger! (en skulle kanskje tro at jeg ikke likte å strikke, siden 2520 m virker avskrekkende? Tja? Nevnte jeg at jeg tydeligvis er lavere enn gjennomsnittet, og at forskjellen er tilsvarende større på egostrikk og mannestrikk?)


Så da jeg forleden kommenterte på en blogg som omtalte et pågående strikkeprosjekt til mann (ikke avbildet, men Fru Monstermønster er såpass produktiv at jeg ikke har grunn til å tvile!), og jeg samtidig kom på at jeg faktisk har strikket en genser til Mannen i år, til og med avbildet og veid den (og funnet dem begge akkurat passe tunge og verdige strikking), tenkte jeg at dette må jo vises. Jeg er ubetinget mest fornøyd med bragden å ha fått fotografert genseren på, i aksjon, uten sure miner eller tvang. Jeg veit ikke med deres menn, men her i huset oppfattes det ikke som et godt tilbud med inntrengende forespørsel av typen "ta på deg denne, gå ut og poser lett og ledig mot en bjørkestamme, mens du smiler uanstrengt og blåser lepper med en opplyst mine, så skal jeg bare ta 10 000 bilder av deg mens naboen kikker over hekken og himler med øynene..." (Dette scenarioet er selvfølgelig heeelt fiktivt, vi har ikke engang noe som ligner bjørk i hagen, knapt nok naboer i hekkeavstand!)


Så får vi heller tåle en liten forsinkelse, genseren ble overbragt og bildene tatt en av de varmeste og beste juli-dagene, vår 10-års bryllupsdag! (Og at dette kun er genser nr 3 Mannen har mottatt på de selvsamme 10 år/15 år vi har vært kjærester, syns jeg ikke vi skal fokusere på...)

Forhandler av garnet (Superblød lambswool fra Garnudsalg.dk) opplyser at det er 80 % lammeull, men ikke hva resten består i. Noe mykt er det. Min erfaring, siden vi fikk røytende hund i vår, er at det meste av mine strikketøy inneholder en uant mengde hundehår for tiden, litt avhengig av hvor i huset jeg har strikket. Godt og mykt er det, og isolerer sikkert nesten like godt som ull. Kanskje rett og slett spinneriet som lager denne superbløde ulla har en god del hunder gående? Jeg lurer.

Og, som dere kanskje har observert på blogger, i media, på facebook, så har det vært en liten debatt om påkleddheten og mangelen på dette, selv i framvising av strikkaplagg. Til og med gode, ærverdige Sandnesgarn viser gjerne fram mye fin hud, som fraskriver seg ansvaret for nakne ben som tilbehør til tykke strikkaplagg med "Styling på kampanjebildene er bevisst gjort for å la strikkeplaggene stå i fokus i vakker norsk natur for ikke å bli preget av tidsånden vi nå er i..." Les gjerne mer om dette hos Monstermønster. Dessverre er jeg altfor preget av tidsånden (Vestfoldsvaberg, robåt og badesveis er sååå 2014!), men litt mannebein kan jeg da by på, takket være badeshorts.



Fakta:
Oppskrift: Redford av Julie Hoover
Garn: Superblød lambswool fra garnudsalg.dk (dessverre virker visst ikke nettsiden akkurat nå, så jeg får ikke linka)
Forbruk: 300 g (nøyaktig!)
Str: M
Pinner: 3mm, men mest strikkemaskin. Noe mange synes er juks, men denne oppskrifta med all sin enkelhet innbød til maskinstrikk. Dessuten: i fler og fler oppskrifter, kanskje særlig fra Brooklyn Tweed, som jeg digger, har de detaljer og finish som gjør at plaggene ser mer maskinstrikka og kommersielle ut, selv om oppskriftene er håndstrikkeoppskrifter. F.eks er teknikker for oppleggskant, felling, opplukking av masker og montering valgt som ligner det resultat man lett får på maskin. Hva skal vi syns om dette? Skal våre hjemmestrikka (maskin eller ei) gensere plutselig se butikk-kjøpt ut?


Fornøyd genser mann, og en deilig dag tilbragt med snorkel og primus på en egen holme. Du veit du har valgt rett mann (om 10 skulle få deg til å tvile) når du spør svigerfar om å være barnevakt et par timer, og han stiller en egen øy til disposisjon OG tar seg av barna!

fredag 4. juli 2014

The land of the free

Ok, så pleier jeg ikke å blogge halvferdige prosjekter. Når rett skal være rett (og ikke vrangt, kast eller to rett sammen) pleier jeg ikke engang å blogge lenger. Men når jeg tilfeldigvis strikker på et par rød-hvite-blå sokker jeg har tenkt på lenge, og når det plutselig, helt på begynnelsen av den 13. stripa, ca midt nede i Louisiana, viser seg å være selveste 4. juli, er det duket for fravik fra de fleste prinsipper. Da tar man sokkene fatt, med pinner og navlestreng tilknyttet, og lokker med seg hund og fotoapparat ut i kløverenga. Du ska' ikkje søva bort sumarnatta, veit je.

De 13 stripene er ivaretatt, de 9 linjene med "stjerner" likeså. Selv om det av mønstertekniske årsaker ble 14 stjerner i hver linje. Javel. Så har vi tatt høyde for eventualiteter. Det burde være rom for flere i de modiges hjem.

Og visste dere at USA ikke er alene om stars and stripes i rødt, hvitt og blått i flagget? I celebert selskap finner vi Liberia (med én stjerne) og Malaysia (med måne og sol, men det er så himmelsk nært, at det må vi kunne godta). Interiørtips nr. 1 (jeg lover at det ikke skal komme et nr. 2, interiørblogging overlater jeg til noen som er mer glad i å rydde enn meg): Verdenskart med flagg på doveggen! Mannen har full kontroll på mellom- og sør-Amerikas stater nå, 9-åringen har registrert at både Italia og New Zealand har form som en damesko, og svigerfar har reflekter over at Grønland pga Lamberts flatetro asimutprojekson ikke er så stort som det ser ut som på kartet. Men hva er vel det her i livet?


Fakta:
Oppskrift: Improvisert, 56 m, kilehel osv.
Garn: Sildre (rødt og blått) fra Gjestal, PT5 i hvitt, 30 g av hver ifølge stipulert forbruk (takk for det begrepet, Ustekveikja!)
Pinner: 3,5 mm på skaft og overside fot, 3 mm på hel og under fot for større slitestyrke
Størrelse: 39 og venninne gjennom nesten like mange år


fredag 28. februar 2014

Høl i hue!

Regnbue-protester på Russlands (og andre lands) homofobiske politikk har vi (heldigvis) sett mye av i media den siste tiden. Jeg syns det er en flott og bokstavelig talt fargerik måte å vise et standpunkt på, pasifistisk og mykt, men samtidig rungende i all sin fargeprakt og stillhet. Det er nok av blogger og kommentarer som har tatt seg av den brennhete debatten, jeg nøyer meg med å stille meg i den støttende køen. Det burde være en menneskerett å elske hvem man vil, uansett hvor i verden man lever og på hvilken måte. Min politiske brodd sparer jeg til et bitte lite poeng: Vi her i verdens navle Norge har lett for å dømme andre stater på en litt nedlatende og arrogant måte, uten å huske at vi kun kort tid tilbake (og i noen miljøer fortsatt!!) fordømte homofili både sosialt og juridisk. Å støtte enkeltindivider og grupper er beundringsverdig, å fordømme (og også boikotte, f.eks. via bistandskutt) hele stater tror jeg er naivt. Har vi ikke kommet lengre med politiske virkemidler?
Vi var litt for tjukke i hue alle her i den bedårske
familie til å være representative
luemodeller...

(Ok, jeg klarte ikke å sitte duknakket bakerst i klasserommet denne gangen heller, jeg måtte ytre noen politiske standpunkt i all stillhet.)

Uansett: Pinneguris Regnbuefebruar2014 er et nydelig samstrikkprosjekt som jeg måtte kaste meg på umiddelbart da jeg leste om det. Strikk i regnbuens 6/7 farger i februar. Antall farger i ROGGBIF kan muligens diskuteres, men siden raushet stod i sentrum for denne stille aksjonen, tror jeg alle antall av nyanser i regnbuen godkjennes. Jeg klarte å skvise inn hele 13 farger!

Aspargeslua til Annette Danielsen har stått på ønskelista lenge, men etter min formidable smell i møte med tysk strikk for 2 år siden, har jeg feiga litt ut. Helt til hele regnbuen gav meg et velfortjent dytt i baken. Dette er jo det perfekte prosjekt for å bruke opp bitte små rester av deilig garn i allverdens farger! Tror det gikk med ca 1 g av hver kontrastfarge. Og heldigvis var bildene så detaljerte og intuitive at oppskriftstolkningen gikk greit denne gangen, trass i at jeg fortsatt har boka på tysk. Tall skrevet som siffer er tydeligvis fortsatt det samme på norsk og tysk, så jeg slapp billig unna kasusbøying og andre forverrende eller forvirrende problemer.

(Siden vi nå er under parolen av all men are created equal osv, visste dere at Tyskland er verdens første stat som innfører et kjønnsnøytralt personnummer?

Nå som februar tar med seg Regnbuefebruar i dragsuget å nærmer seg slutten, ser jeg ikke bort i fra at denne lua skal gjentas flere ganger. Kanskje ikke med hele regnbuespekteret, men med en rekke rød-gul-orange-toner kanskje? Kanskje i voksenutgave til meg selv? Da blir det jo enda flere biser og flere farger også! Bonus for å være tjukk i hue! Unødvendig å si: dette var vanedannende strikk!

Takk, Pinneguri, for fremragende KAL! (Jeg har et bidrag til, men det må blogges når mottageren har fått det... En liten avsløring: Det er spekka med sau!)

Og vil dere se verdens fineste regnbuestrikk, ever? Besøk Marits Elle-Melle og se hennes magiske jakke! Første gang jeg tilfeldigvis møtte Marit i en heis (uten å vite at det var henne, så klart), hadde hun på seg denne. Og jeg MÅTTE jo kommentere den, og sørge for at jeg ble bedre kjent med denne flotte dama. Det ble jeg, heldigvis, og fikk masse inspirasjon og strikketips med på kjøpet (som det å felle av og kante med i-cord! Det var revolusjonerende for meg den gangen!)

Fakta:
Oppskrift: Asparges fra boka Hønseføtter og Gulerøtter (eller Freche Mache, om du vil gjøre den gniene genistreken jeg gjorde med å kjøpe boka billig på tysk! Rykter sier at boka siden den tid har utkommet på nytt på dansk, i to deler.)
Garn: ca 18 g grå Geilsk 3 tråds bomull/ull, ca 1 gram av hver kontrastfarge (Shetland soft, New Zealand lammeuld, Holst Supersoft og Noble, Geilsk Uld, Næstebarn 2 tråds merinoull), totalt 31 g
Pinner: 3 mm
Str.: 4 år
Endringer: Ich weis nicht!

Og apropos høl i hue: Det er ikke bare ull som stikker ut på toppen av lue her, nei. Noe av minstemanns skamklipte sveis tar seg også den frihet. Lua er nemlig åpen i toppen! En lett vår/høstlue som dette i bomull og ull kan vel ta seg den frihet å lufte litt på toppen?

fredag 14. februar 2014

Ny start

Tilbake, du liksom! Det er jo ikke bare å si at en er tilbake i bloggverdenen, for så forsvinne i en dyp brønn (les Trekkoppfuglen av Haruki Murakami), stum som en okkupant-stillehavsøsters! Det er jo nesten som å si at du skal spare penger, for så å nettshoppe for 4000,-! Eller at du skal slanke deg, for så å fylle godteskapet med 4 poser potetgull og 2 kg (=2000 g!!!) sjokolade! (Ja, jeg bekrefter herved at vi HAR et godteskap i huset, et helt vanlig faktum kjøkkenskap fra Ikea, vel å merke "bare" en hylle tildelt godteri, men allikevel... Skapet er sikkert 100 cm bredt! Jeg innser nå at de 199,- jeg brukte på badevekt var helt bortkastet, og heller burde vært brukt på godteri. Evt nettshopping.) Disse analogiene er selvfølgelig HELT fiktive, og over hodet ikke selvopplevde. Nope.

Når det er sagt (og innrømmet, ser dere hvor sanndruelig jeg har blitt?), HERLIGHET for en velkomst dere gav meg på min påståtte tilbakekomst! Dere er verdens beste support-team! Når jeg bare blir frisk og skal gå til Sydpolen, da skal jeg ha dere deponert utover langs løypa, med heiarop, norske flagg og nystrikka votter. Ok, jeg tar kanskje bittelitt av nå, men virkelig: dere er fantastiske!


Jeg er rørt. Jeg tar det til meg alt sammen, bloggen er min (my precious...), og jeg bruker den som jeg vil. Til det som gir meg glede. Men det gleder meg å se at bloggen gleder dere også (for å gjenta en god ting for ofte)! Og Ali Farfallas kommentar om hun digger bloggen min (du skriver "deg"=meg, men for å unngå å bli høy på pæra, tolker jeg det som bloggen min...) enda mer nå som jeg fortalte om min stygge bakside, får meg til å tenke at jeg skal være tøffere og dryppe litt sannhet på dere av og til. Som at denne månedens (+forrige? Jeg mister litt tidsbegrepet her) fravær ikke skyldes oppladning til OL. Og at jeg lover bot og bedring ang gjenbesøk på deres blogger som jeg savner dypt, men når er mer uvisst...


Før jeg blir for emosjonell og ender med en hel del dyptfølte (og totalt uinteressante) betraktninger av eget liv: la meg presentere: Ta-ta! Ny start, ny baby. Ja, denne har jeg ikke laget selv, altså! Jeg har bare bidratt med litt fiber-rekvisitta for å holde den lille frøkna varm! Det evinnelige elefantteppet mitt har dere jo sett i all verdens fargekombinasjoner før, det er like gøy hver gang å sette sammen farger og se hva som skjer. Bare Tynn Alpakka fra DSA, er det mulig at de har ekstra mange farger å velge i akkurat nå ifbm omlegging av produksjonen? 

Den litt romslige kjolen (som jeg tror oppskrifta beskriver som trøye...) er Clara, også den en repetisjon av en repetisjon. Denne gangen prøvde jeg meg uten ermene, og innser at det er med på å gjøre den enda mer til et "vokse-med-barnet"-plagg! Morsomt lite strikk, søte detaljer. Aberet er at så vidt jeg veit kan mønsteret bare kjøpes med garn fra Danmark eller Pinnsvindesign, og kan derfor bli en litt dyr affære (særlig med mine nettshopping-svakheter... Det er PLASS til så mye i de handlekurvene på nettet...). Fint da at man har oppskrifta fra før, og at man derfor kan legitimere et ekstravagant garnkjøp! Enkel strikkeøkonomi, burde helt klart undervises som fag ved kreative skoler. 

Fakta:
Teppe:
Oppskrift: Baby Elephant Walk (ja, en vakker dag, men energi over pari, når pc'en min på mirakuløst vis ikke bråker som en Kitchen Aid, SKAL jeg skrive ned en oppskrift. Med beskrivelse av heklet montering av bakstykke og det hele. For både håndstrikk og maskin. En dag...)
Garn: Tynn Alpakka fra DSA, 435 g inkl bakstykket (ca 350 g + garn)
Bakstykket: Bommulsjersey fra Stoff og Stil (har dere sett den nye katalogen? OMG, det jersey fiskestoffet!! Må ha, må ha! Har jeg fortalt noen at jeg har kjøpestopp, eller kan jeg klare å snike meg til en liten handlerunde på S&S?)
Str: ca 70x95 cm, lite nok til å kunne være med overalt, stort nok til å kunne brukes så lenge barn sover i vogn (eller trenger noe mykt å kose med)
Pinner: Bestemors gamle traver av en strikkemaskin. Heklenålen 1 mm og 3 mm.

Kjole:
Oppskrift: Clara av Karin Vestergaard Mathiesen
Garn: Shilasdair, en luksusblanding av angora, merino, kashmere og kamel (!). Jeg misstenker at de litt strie mørke hårene som dukker opp innimellom er kamelens bidrag. Om ikke mannen i huset har begynt å røyte?
Str: 6 mndr, men med lavere strikkefasthet enn det oppgitte, sikta jeg på ca 3 mndr.
Vekt: 41 g
Pinner: 2,5 og 3 mm
Endringer: Ved å legge opp 1 m mer (eller mindre), blir perlestrikken sømløs. Dvs foran blir bak, bak blir foran. Ingen rar overgang eller brudd i perlestrukturen. Bare husk å rette maskeantallet før mønsteret på bærestykket.


(og det fine dynetrekket snuppa ligger på, har samme produsent som snuppa selv. Med stoff fra Stoff og Stil. Nydelig, ikke sant? Nåde baby og dyne? Godt jobba, kjære dere!)

tirsdag 31. desember 2013

Bare LJUG!

Det har vært dørgende stille her i ett år. Jeg har på en måte gått litt i dvale. Har dormet, tenkt, skammet meg en smule og selvfølgelig strikka. Litt.

Jeg skulle gjerne fortalt om alt det spennende jeg har gjort i "friåret" mitt, at jeg har lært meg spansk og reist Sør-Amerika rundt, lært meg argentinsk tango (ja særlig, de som kjenner meg vet at det hadde tatt meg mye lengre enn ett år å lære noe mer avansert enn fugledansen...). Eller at jeg har vært hjelpearbeider i et fattig land i Afrika og reddet livet til en haug med magre små takknemlige barn. Eller at jeg har oppsøkt Nordpolen, Sydpolen, verdens høyeste fjell, dypeste dyp, frodigste skog. Det er jo bare ljug. I likhet med at jeg er 35 år (er det sååå lenge siden jeg oppdaterte profilinfoen min på bloggen?). Like usant som bildet jeg skaper av meg selv og familien på denne bloggen. Jeg, som hele tiden har ristet litt overbærende på hodet over rosabloggernes store fokus på verdensproblemer som lip-gloss og outfits, jeg blogger like overfladisk og grunt selv.

Jeg er en feig blogger.

For over et år siden oppdaget jeg en blogg som rørte meg dypt. Melivetpåslep er skrevet av en knivskarp med-ME'er, som tør å skrive svart på hvitt om følelser og realiteter rundt det å være på sia av livet, en ikke tilstedeværende mor, en latsabb på sofaen. Hun beskriver hvordan jeg har det, med presise vendinger jeg ikke engang har klart å tenke helt for meg selv. Hun skriver alt dette høyt og tydelig, for alle og enhver som vil lese, en fantastisk representant i en debatt som går altfor mye over hodene på oss det gjelder. Uten å hverken sutre eller påkalle medynk i bloggen sin. En blogg som i stor grad handler om også mitt liv, det livet jeg bevisst ikke viser dere, det livet jeg skjuler for omverdenen. For istedenfor å fortelle om alle de dårlige dagene (de vanlige), passer jeg på å ta bilder av nystrikkede plagg så fort det er et glimt av blå himmel på mitt ellers mørke rom, jeg knipser vilt på årets eneste (2-dagers-)tur til fjells, fargerike bilder av glade unger og frisk natur og tilsynelatende normalt travelt småbarnsfamilieliv.

Men det er ikke sant. Joda, det er jeg som er bak kameraet og observerer objektene som jeg seinere viser dere, og det er meg som smiler (eller geiper) på de elendige selvportrettene av utallige luer. Det er bare at disse bildene representerer unntakene i den tåka jeg lever i. Hvor ungenes og venners liv suser forbi mens jeg sitter igjen på perrongen med utdatert månedskort og ikke kommer med.

Da jeg begynte å blogge, tok jeg et bevisst valg om at bloggen skulle være sykdoms- og sutrefri. Hvem vil vel lese om andres elendighet? Personlig skydde jeg "sykdomsblogger" som pesten! Men da jeg ble "kjent" med Anne-Helene gjennom hennes blogg, ble jeg bare flau. Flau over min egen overfladiske blogging, flau over å ikke gi en usynlig sykdom et ansikt. Nå har jeg vært flau i et år, og har kommet til dette: Jeg er ingen sykdomsblogger. Bloggen er for meg et fristed, hvor jeg deltar på lik linje med alle andre, de dagene jeg kan. Jeg skal ikke skamme meg over å skrive lett underholdning, trenger vi ikke spennet mellom "Naiv. Super" og Raskolnikov? Dette mediet og tilbakemeldingene rundt det gir meg MYE, og jeg har virkelig savna det! Jeg er tilbake. Om enn litt sporadisk. Så overlater jeg til Anne-Helene å ta seg av Forbrytelse og straff. Og til dere å lese henne. OK?

Så har dere sannheten. Og forklaringen. Så sier vi ikke mer om det.

Godt nytt år, da dere! Jeg har ingen strikkestatistikk eller annen info å imponere med. Jeg har slutta å veie, nesten slutta å ta bilde av, helt mista kontrollen på det jeg har strikka. Jeg setter en rask strek over 2013 og begynner på ny dyst. Med farjestifter tel.

Nå skal jeg ta av hørselvernene, helle eplejuice i det høyeste stetteglasset mitt og feire dette årets avslutning med å se klisjeen Love Actually. Og kanskje gråte litt, over Harrys svik og Joannas sang til Sam. I alle fall ikke over at dette er enda en av de dagene i året jeg aldri er sammen med den fine familien min. Fordi jeg ikke klarer.

Nok sannhet for i år!

Og bildet? Bare en påminnelse til oss selv om at de pedagogiske målene for 2014 her i huset bør fokusere på evnen til å skille virkelighet, fiksjon og religion. 


lørdag 22. desember 2012

For sikkerhets skyld

Joda, jeg HAR vært snill i år. Kors på halsen. Helt sikkert. Men bare sånn i tilfelle, om nissen eller Gud eller hvermann har sett en annen vei akkurat da jeg var som snillest, om det skulle være noen tvil om at jeg fortjener noen gaver... En kan jo ikke ta sjansen?

Til Mari, Fra Mari. Ingen bytterett. Kos deg med gaven, ha en inspirerende romjul!

(OK, jeg skulle bare kikke litt på Susie Haumanns nye bok, og havna sjikkelig utpå shoppingkjøret... Pokker ta adlibris' gode utvalg av strikkebøker!)

Noen som ser en trend eller sammenheng her? Jeg har nemlig en plan for det nye året... Vent og se!

Kjære verdens beste blogglesere (og -skrivere!). Tusen takk for fantastiske tilbakemeldinger gjennom hele året, tips, ideer, masser av inspirasjon og glede. Og ett og annet spark bak. Og tålmodighet med min uregelmessighet som blogger og leser. Jeg digger dere!

Sees snart igjen! God jul, alle sammen! <3

fredag 14. desember 2012

Traveltid

Livet løper litt ifra meg for tiden, og siden jeg har bestemt meg for ikke å stresse med jul og juleforberedelser (blir ikke kos av det!), må endel "luksuriøse utskeielser" vike. Så som bloggen. Jeg kommer igjen. En dag det snør en halv meter rundt huset mitt og alle dører er nødvendighets-stengt. Mens jeg drikker te og venter på våren og koser meg. Yr påstår at i morgen skal bli en sånn dag?

Epla-butikken min har fått storpåfyll, ta en titt om du er interessert i noen gaver sånn på tampen! iPad-cover, strikketøyposer, smekker. Alt jeg lager kan sendes som brev, så det rekker fortsatt fram til jul i noen dager til...

Kos dere med juleforberedelsene, dere! Ro ned, vi sees plutselig!

Mari

søndag 11. november 2012

Løsningen

Jeg holdt det ikke ut i lengden. Det ble for mye å bli minnet på feilen hver dag. Derfor denne pedagogiske løsningen. Tipper ingen i denne familien skriver foran feil igjen! Nemlig.

tirsdag 6. november 2012

6 1/2 uke

Jeg mener ikke å stresse noen, altså. Men har du planer om en rolig jul, og ikke minst rolig førjul, kan det være greit å planlegge litt. Nei, jeg oppfordrer ikke til gal shopping, som butikker og reklame allerede har startet med, julekampanje, juletilbud, jule-jule-jule! Jeg gidder ikke engang si hva jeg syns om julemarsipan i butikkene, enda så mye jeg liker smaken.

Men om du liker å lage gavene selv, og ikke minst, om du har planer om å lage gaver sammen med stiklingene, kan det være greit å begynne å tenke litt. For er ikke det litt av kosen, å ha god tid og å gjøre ting sakte mens man er tilstede?

Ei venninne spurte om tips til juleverkstedaktiviteter for småskolebarn, og istedenfor å sende henne en uuuurlang mail med bildevedlegg, deler jeg heller tipsene her. Kanskje flere kan nyte godt av dem i ukene som kommer? Noe av dette laget vi i fjor, noe har vi såvidt begynt på i år, noe har vi bare planer om...

Og sitter du på verdens beste juleverksted tips selv, gi meg et hint i kommentarfleltet, da vel! å dele - deler - delte - har delt. <3 p="p">
Leirehjerter av fimo kan du lese hvordan vi laget her. Noen tipset om at Dasleire kan være et godt alternativ, siden det lufttørker og dessuten er mye billigere.  Ulempe: Lengre tørketid (om juleverkstedet skal foregå på skolen en ettermiddag).

Super-tennbriketter!
Geniale i vedkurven og på tur, og ikke minst en god leksjon i at man kan lage noe av materialer som egentlig bare er søppel.(Bortsett fra hyssingen, da, som den snusfornuftige miljøagent 7-åringen påpekte under årets første produksjonsrunde. Uten fullt belegg, påsto jeg at den antagelig var resirkulert i utgangspunktet...).

Stearinduppinga må en voksen ta seg av, resten kan alle aldre klare fint.

Oppskriften vår finner du her.

Gavelapper
Serieproduseres i stort antall.
For barn store nok til å holde fingrene unna symaskinnåla.

Husk ekstra nåler, papir skjemmer!

Beskrivelse her.

Lyslykter
Laget av en avlagt genser og tomme syltetøyglass.
Om barna er under symaskinalder, kan man lime også.
Bruk helst ull, det er brannhemmende.

Nok en leksjon i gjenbruk.

Beskrivelse her.

Gryteunderlag
Treperler på hyssing, det blir vel ikke stort enklere eller raskere enn det?
Vi brukte 22 mm perler fra Panduro, skal en hel skoleklasse lage, lønner det seg sikkert å bestille i store kvanta fra f.eks. Etsy.
Perlene kan så klart males, 7-åringen kom med idé om å skrive til og fra på ("Det er utrolig mange bokstaver i oldemor, mamma!")
Passer for selv de minste barna.

Trådkurver
Kurver etter samme prinsipp som kulene vi lagde i fjor. Garn, papirlim, voksduk og malerfrakk. Sjikkelig grisete greier, men blir kjempefint!
Bør nok voksenstyres.

Fra den nye Eplas Jul 2 boka, Lenas beskrivelse.

Disse skal vi lage en gråværsdag!

Origamiblomster
Er ikke disse lekre? Tenk at flatt papir kan bli så pent, bare med litt bretting (og liming)!

Tipper 7-åringen bretter unna hele tegneblokka når vi setter igang med disse.

Også fra Eplas Jul 2, laget av Trine med nettsiden trinumart.no

Papirpynt
Disse har vi prøvd oss på, både 5- og 7-åringen fant fort ut nye varianter å lage av mammas prekutta papirstrimler.

Enkle og dekorative, men en sånn stor papirkutter som skolene har, skjærer du raskt opp en stabel med strimler!

Passer barn i skolealder (bortsett fra stiftemaskinen for de minste, kanskje)

Eplas Jul (fjorårets)

Pastaengler
(bildet er lånt fra blogit.no, våres englegenreasjoner ligger dypt nede i sengebenken med resten av julepynten en god stund til...)

Penne- og farfallepasta, makaroni, små isoporkuler, snor og limpistol eller annet lim som tørker fort. Gull og evt glitterspray.

Limpistol lim er uhorvelig varmt, bør styres av en voksen.

Sånn, holder det, G? Besøk bloggen hennes, hun har bl.a. en vurdering av årets juleblader! (som gjorde at jeg ikke klarte å bestemme meg for ett blad, men fikk lyst på hele haugen...) Ganske ny blogg, koselig om strikk, barn og mat, skriver godt. dagens tips, altså! (o:

onsdag 31. oktober 2012

Da JEG var ung...

Halloween er elsk eller hat. Ungene elsker det stort sett, med fest og morro, utkledning, godteri og mystikk. Oppskriften på unger i skyene. Vi voksne, derimot, har mye imot dette "nye", nei vi har mer enn nok med våre gamle tradisjoner, hvor ble det av julebukkene? Vi skylder på amerikanerne, kommersielle krefter og markedsføring, og vil med våre jantete holdninger ikke sette fingrene våre i dette hysteriet. Hm.

Helt til en strikkeoppskrift kommer seilende. Da gir jeg beng (kraftuttrykk i anledning Halloween) i amerikanisering, motvilje kastes på båten, gulorange garnrester graves fram, ro og lykke senker seg over heimen. "Høytider" og festligheter som innbefatter koselige (strikke-)forberedelser, kom min vei!


Hva ungene angår, har vi inngått et kompromiss. De får lov til å kle seg ut og skremme her hjemme, og de får besøke to naboer. Med streng beskjed om å gjøre seg fortjent til godteri ved å synge en sang (akk, de hyggelige forgangne tider med julebukk...) eller fortelle en skummel historie. Totalt uten trusler om eggkasting eller sjikanering om døråpnerne velger "knep".


Og joda, trappa er pynta med gresskar, kjøpt hos en bonde i nabolaget (det var disse hyggelige forberedelsene mor er så svak for...). Utskåret for så lenge siden at innsidene av gresskarene er fulle av lyssøkende insekter og mugg. Er ikke det skummelt, veit ikke jeg!

Fakta:
Oppskrift: Jack Be Little Pumpkin (gratis). Reser superrask, du strikker én i lunsjen!
Garn: Ymse rester av pt4 og Karisma, ullvatt til fyll.
Pinner: 4 mm
Bilder: Bondens marked i Haga i Göteborg for noen uker siden. Fine farger, hyggelige kunnskapsrike mennesker. Plantefarget garn! O lykke.

torsdag 11. oktober 2012

Tillatelse versus tilgivelse

Nye iPad-cover på Epla-butikken min! Nye farger, nye kombinasjoner... Gammel tradisjonsstrikk. Som jeg har spurt pent om å få lov til å bruke, jada! Sånn generelt har jeg større tro på å be om tillatelse enn å be om tilgivelse. Selv om, absolutt, når situasjonen krever det, skal man ikke kvie seg for det siste heller.

Nåvel, nok om moral. Direct Connect burde be om tilgivelse. Eller rett og slett fikse problemene. Vi er så godt som nettløse her for tia. Nettløse, men ikke rådløse eller trådløse (det skulle tatt seg ut i en strikkers hjem, hva?). Så beklager dårlig oppfølging både på egen og deres blogger! DC lover bot og bedring, jeg tror det når jeg ser det... Mannens iPhone funker som modem sånn litt innimellom i nøden. Hva gjorde folk i "gamledager"?? Bytta Mariusstrikka iPad-vesker mot nykinna smør hos naboen?

Sees plutselig! Gleder meg!

Edit litt seinere: Apropos oppskrift. Jeg har tenkt litt på det, fordi selve Marius mønsterborden jo er patentert, kan jeg jo ikke lage en komplett oppskrift hvor denne er inkludert. Vurderer om jeg bare skal lage en generell oppskrift med strikkefasthet, maskeantall, søminstruksjoner etc, og så overlate resten til kreative googlesøk eller Sandnes sine oppskriftshefter? Evt inkludere en Setesdalbord? Jeg antar at denne ikke er patentbeskyttet, den må vel gå under betegnelsen tradisjonsstrikk? Noen som veit?


Mariusmønsteret er brukt med tillatelse fra Lillunn Design of Norway: 
- " Dette er strikket med tillatelse fra rettighetshaver, for salg av ekte norsk håndstrikk. Jeg garanterer at produktet er strikket i Norge. Mitt produkt er basert på MARIUS-mønsteret, som opprinnelig ble designet av Unn Søiland i 1953. Hennes firma Lillunn Design of Norway, har siden 1953 hatt både opphavsretts beskyttelse, og beskyttelse via Markedsføringsloven, for all kommersiell utnyttelse av mønsteret".

torsdag 20. september 2012

Arvegods

Storebrors siste tilskudd til høstgarderoben. Fin, klassisk genser, med så detaljert oppskrift at en kan koble inn cruise kontrollen og ledes trygt over målstreken uten å tenke sjæl i et sekund. Om en klarer å stole på oppskrifta, da. For JA, du SKAL strikke en del omganger før du begynner på raglanfellen etter at ermer og bol er satt sammen. Uvanlig praksis ifht mønstre jeg har strikka før, men absolutt ingenting å si på resultatet.


Med knapper fra oldefars frakk og albuelapper fra morfars skinnjakke, blei resultatet personlig og litt eget. Men garnet, fyttirakkern! Smart fra Sandnes, i en tweed-aktig variant som ser lekker ut, men som er utrolig ujevn og rufsete. Noen steder var en av trådene garnet består av myye lenger enn de to andre, det hopet seg liksom opp fra tid til annen. Jeg prøvde å skjule disse løkkene på vranga, men noen steder måte jeg rett og slett til med saks og nål. Kvist og kvast (høy?) drøyde garnet flere steder også. Veldig ulikt Sandnes sin bombesikre gode, jevne kvalitet. Mest sannsynlig kjøpte jeg garnet på et sluttsalg til en latterlig lav pris, men allikevel! Litt skuffa. Dessuten er garnet vel røft til barneklær. Poden klaget heldigvis ikke, bestukket med lørdagsgodtpose, hestemating og gapahukbygging. Hvem har vel kapasitet til å legge merke til rustikk ull da?





Hm, kan det ha vært knott her, mon tro...? 
Og joda, lillebror har også ny genser, ingen særbehandling her! Fortsettelse følger.

Fakta:
Oppskrift: Lancelot av Solenn Couix-Loarer
Garn: Sandnes Smart, farge 3071.
Forbruk: 245 g
Str: 8 år
Pinner: 4 og 4,5 mm
Endringer: la til et par cm på både bol og ermer til smalgutten min, satser på at genseren holder lenge.




Den observante leser vil kanskje oppdage at albuelappene ikke var med på tur ut... De ble sydd på samme kveld, men jeg kunne ikke la muligheten til utebilder av nygenseren gå fra meg, selv om den bare var neeesten ferdig. Og lappene er symetriske, fotografen er bare ikke helt stødig i forberedelsene.

Tar en snartur til Göteborg i helga for å slappe av litt, noen som har noen rekreerende tips? Garnbutikker, kunsthåndverk, museer? Denslags som passer for to aldrene damer på noen og tredve? (o:
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...