duBedåre

Brillefint

2012-01-31T15:16:00.002+01:00

Bilder sier som kjent mer enn tusen ord. Og selv om jeg såvisst er glad i ord, veier de ikke så tungt når jeg skal presentere strikkaplagg med bilder av laber kvalitet. De blir simpelthen utsatt... Ikke fordi plaggene er noe dårligere enn andre ting jeg har laget, bare fordi bildene ikke yter dem rettferdighet. Eller meg. Fornærma hrft. Hvem var det som tok disse bildene? Ja, jeg ER like streng som bildet viser. Bilder lyver da ikke?

Her er siste oppsop av strikka julegaver:

Vesten Montaque fra yndlingsboka New England Knits (som ser ut til å ha blitt noen andre sin yndlingsbok også, eller hva, A? Har ikke sett boka på noen måneder, annet en små fliker av den i din strikkekurv...(o: ). Morsom og enkel vest, og det går raskt på pinne 9 mm! Gjorde noen endringer i ermhulefellingen for å få den brattere, oppskrifta beskrev en helt firkanta ermhule, dvs alle maskene som skulle felles felt på en og samme omgang. Allikevel ble vesten litt slapp her, så jeg må nok til med heklenåla og en fast omgang fastmasker rundt hele armen.

Oppskrift: Montaque Bulky Vest fra New England Knits, Timeless knitwear with a modern twist ("...peace! I hate the word. As I hate hell, all Montaques...." Hvem sa det, montro? Premie i posten til en som klarer å knekke gåten! Man leser da mens man strikker, eller hva?)
Garn: Drops Andes
Forbruk: 394 g (4 nøster)
Pinner: 9 mm/ 6 mm.
Str: 38

To luer i en smekk: Det ble et par luer i år også, men jeg gikk ikke helt bonanza med luer som i fjor... Den grønne fant veien til Kirkens Bymisjon sammen med endel andre småting, den brune fikk julenissen. Han må da bli lei den røde etter desember, og det kan være kjekt å kunne kamuflere seg i en litt mer nøytral lue resten av året for å hindre gjenkjennelse...

Flettesnurrings:

Oppskrift: Lue med fletter av Arne og Carlos
Garn: Freestyle fra Dale
Forbruk: 1,5 nøster
Pinner: 5 mm

Nissefiskelue:

Oppskrift: Jacques Cousteau hat (gratis på Ravelry), den med den fine fellingen i toppen veit du, som jeg ikke har tatt et eneste bilde av...
Garn: Garnstudio Drops Classic Alpakka
Forbruk: 87 g
Pinner: 3,5 mm
Str: Nissefar

Raskt varmeflaske prosjekt. Har en tilsvarende i deilig støvturkis jeg fikk til jul av ei venninne for 2 år siden, den følger meg overalt og er fantastisk! Håper mottageren er like glad i denne som jeg er i min.

Oppskrift: Strikk til Jul, hefte nr 6 fra Du Store Alpakka
Garn: Drops Andes
Forbruk: 1 nøste (= 100 g)
Pinner: 6 mm
Litt for tykt garn og pinner, reduserte maskeantallet litt...

På tide å se forover! Strengt, eller ikke.

Forresten: Tusen takk for støtte og tilbud om hjelp med mine tyske utfordringer! Jeg tror jeg er over kneika og i gang med sjarmøretappen alias ermene nå. Jeg skal aldri aldri ALDRI strikke oppskrifter på språk med kasus igjen! Fyttirakkern.

Durch, für, gegen...

2012-01-23T10:01:00.001+01:00

Jeg har strikka "på engelsk" i flere år nå, ne pas problem for å si det sånn. Jeg har fullført en nederlandsk strikkeoppskrift, om enn en svært enkel en. Så jeg var ikke spesielt bekymra over å gi meg i kast med en oppskrift på tysk. Så dårlig kan man altså kjenne seg selv! For selv om Duden (was bedeutet das?) virka finfint underveis i 4 år med tysk (genialt med laaange eksempelsetninger i den tysk-tyske ordforklaringen som fritt kan brukes i prøvebesvarelser, ferdig bøyd i ymse kasus og kjønn!), er den ikke til mye hjelp ved strikking. Og utviklerne av Google Translate er definitivt ikke strikkere! Garnstudio sin ordbok bidrar litt, men hva hjelper det når plutselig endelser og benevninger er slått sammen til helt ugjenkjennelige ord?

Jeg visste jo at det ikke er språkører jeg er utstyrt med, men jeg hadde tydeligvis en naiv tiltro til øynene... Den gang ei.

Fortsettelse følger. Om mye hodebry og muligens et språkkurs. Stønn.

Resten av ville vesten

2012-01-20T12:09:00.001+01:00

Siste prosjekt fullført i 2011 ble en vest til 6-åringen som den beskjedne mor hadde tiltenkt penbruk. Men en svært fornøyde mottager dro den umiddelbart over fleecegenseren, og siden er den sett uavlatelig i bruk over både ullundertøy, slitte bomullsgensere og skjorte. Ikke like kledelig og gjennomført om sistnevnte (og heldigvis foreviget for bildevisning i denne kombinasjonen), men alt sammen til stor glede for strikkemor. Tenk at en enkel strikka vest kan slå så godt an! Jeg nyter den entydige tilbakemeldinga fra brukeren selv, og gruer meg langt inni sjela til alderen der hjemmestrikka blir det aller teiteste man kan ha i hele verden.

Mangel på godt fotolys er et ferdiggnålt tema på de fleste blogger med visuelle presentasjoner, så istedenfor å klage mer, prøver jeg å gjøre det beste ut av det. Mørketida har tross alt sin sjarm, med tente lys og lun stemning (når ikke Berit og Dagmar og gjengen gjør sitt til at lun blir et fjernt fremmedord, da.) Så får dere heller tåle at detaljene blir litt vanskelige å se. Vesten jeg har strikka før kan dere se her, eller sjekk ut Kirsten Kapurs egen her, om enn i et grusomt garn.

Fakta:
Oppskrift: Pembroke (gratis)
Garn: Drops Lima, farge 6235 mellomblå
Forbruk: 175 g
Pinner: 4 og 4,5 mm
Str: 6 år
Endringer: La først opp riktig maskeantall til str 6 år, noe som ga en enorm livvidde! Som dere ser på bildene er ikke sønnen enorm... Mål og regning tilsa at jeg la opp maskeantall for str 12 mndr, fulgte fellinger for denne størrelsen, men lengdemål for str 6 år. Passa utmerket! Strikka rundt, ikke i for- og bakstykke som i oppskrifta. Hva i all verden skal det være godt for?

Endevending

2012-01-12T12:19:00.001+01:00

Jula er pakka bort, huset er endevendt på jakt etter siste lille nisse eller engel for at den skulle få full familiegjenforening i en eller annen eske som forhåpentligvis ikke skal røres før om 11 måneder. Nye planer og mål settes. Januar er framsynets måned!

Allikevel har jeg fortsatt noen av julegave igjen å vise. Denne vesten ønsket (les: bestilte) mamma seg innstendig etter at jeg hadde fullført min egen av samme typen. Og etter å ha lånt henne som fotomodell og sett hvor godt hun kledde den, var det bare å trå til med ribbestrikk igjen. Jeg har som mange en slags idé om at ribbestrikk er KJEDELIG, men når jeg først er i gang er det noe beroligende med kontinuiteten i det. Etter noen omganger trenger man hverken telle eller se på strikketøyet, man kommer inn i en slags rytme av rette og vrange og kjenner dessuten med fingertuppene hvilke masketype som er neste. Og i løpet av noen gode tv-kvelder har man vips unnagjort en hel del, nesten uten å merke det!

For de som ikke har vært borti denne vesten tidligere, kan jeg fortelle at den er så finurlig konstruert at den kan brukes på to måter som gir helt forskjellig uttrykk. Enten bruker man ribben som selve vesten og hullstrikken som kragen, eller omvendt! Lurer på hvordan prestefru Geilsk kom på dette? Mens hun kjedet seg på første rad i kirka og sto litt på hodet? All beundring uansett!

Denne gangen hadde jeg dessverre ikke mamma som modell, tvert i mot hadde jeg dårlig tid og få muligheter sånn i siste innpakkningstyret bitte lille julaften. Sømbyste "Gudrun" fikk duge. Gudrun får litt dårlig stell der inne på syrommet, og mangler dessuten et bein. Hun fikk i motsetning til oss andre her i huset derfor ikke tyvsmakt på julekakene i det hele tatt, og er litt mer slunken og formsvak enn enkelte andre. Jeg har sett med egne øyne at vesten passa mye bedre til mottager enn til Gudrun!

Geilsk er generøs når de beregner garnforbruk, så nå har jeg tre nøster i tre forskjellige farger liggende etter de tre fullførte prosjektene mine derifra. Montro hva de skal bli? Noe sammen i alle fall! Kanskje et lite gutteplagg til en av avleggerne? Idéer mottas med takk! Her er de to andre fargene, i tillegg har jeg litt kaffe-farget Supersoft Uld fra Holst garn som jeg tror er nogenlunde samme tykkelse. Hva vil du bli, fine garn?

Fakta:
Oppskrift: Håndevending
Garn: Geilsk Tynd Uld, farge 11 (lett melert marineblå)
Forbruk: 143 g
Pinner: 3 mm
Størrelse: L

Eventyrmix

2012-01-09T15:44:00.000+01:00

Liten søt jakke jeg har hatt oppskrifta på i flere år, og endelig kom til på to-do-lista. Ifølge Ravelry er dette en top-down modell, altså hadde jeg forventninger om at masken for bolen og ermer skulle plukker opp fra fletteborden man strikker først. Sånn var det derimot ikke, bol og ermer skulle strikkes separat og så syes fast til fletta. Bakvendt og tungvindt, hadde det ikke vært en bedre konstruksjon omvendt? Klart jeg kunne endra på dette selv, men noen ganger er det bare ristende å følge en oppskrift slavisk, ikke tenke selv (eller sjæl), bare slappe av og gjøre det en blir fortalt. Man trenger vel ikke å finne opp kruttet hver gang?

Igjen knapper som krona på verket, syns disse med eventyr-motiv er så søte!

Fakta:
Oppskrift: Top-down Baby & Child's Cable Yoke Jacket
Garn: Askreladden Merino Lammeuld 2tr (Nøstebarnull), garnet brukt dobbelt. Lett og delikat.
Forbruk: ca 150 g
Pinner: 5 mm
Str: 6-12 mndr
Knapper: Fra Nordic Stitches
Endringer: Laget knappehull hele veien ned, syns det er litt tullete med en tykk ulljakke til baby som ikke kan lukkes ordentlig. Man kan jo tross alt velge å bare lukke de to øverste!

Nå skulle jeg bare ønske jeg hadde den utgaven av oppskrifta som går helt til str 10 år! Morsom og interessant, allikevel enkel jakke jeg godt kunne tenke meg å lage til noen litt større eventyrprinsesser også! Vi får se hvor langt jeg kommer med en kalkulator... Og garnlageret mitt...

Vriompeist

2012-01-07T13:59:00.000+01:00

Uansett anledning, pappa er en umulig gavemottager. Eller, han blir tilsynelatende glad uansett hva han får, men spør du hva han ønsker seg i forkant, svarer han alltid: Sokker og lommetørkler. Det har vært det samme så lenge jeg kan huske. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe kjedeligere å pakke pent inn og gi bort en en sokker og lommetørkler. Og det blir jo helt skivebom å sy eller brodere detaljerte og forseggjorte lommetørkler... Så da pappa før jul ymtet om at han godt kunne tenke seg en ny lue, en blå som passa skijakka hans, var jeg ikke sein om å ta et dypdykk i tilgjengelige oppskrifter. Den skulle være passe maskulin, gjerne med fletter, og den kunne godt være av en tidkrevende type med masse detaljer. Det fortjener jammen pappa'n min!

Brooklyn Tweed hadde akkurat kommet ut med det nye garnet sitt Loft, med en hel kolleksjon av flotte oppskrifter til. Yes! Lua Jaffrey var midt i blinken! Siden det muligens ville ta en evighet og koste en formue å få tak i det svært fristende Loft-garnet, fant jeg noen restnøster med Hverdags fra DSA i en fin svakt melert blåfarge.

Jeg skal innrømme at flettestrikk med vridde masker tar tid (Twisted-stitch cable på engelsk). Og krever spisse spisse strikkepinner. Og konsentrasjon. Og fokus. Og at jeg på det meste kunne høre på lydbok samtidig som jeg strikka på denne lua, absolutt ikke se på tv, nesten ikke prate. Og at det var verdt det. hver eneste time (som det ble ganske mange av). Jeg innrømmer beskjedent (?) at jeg elsker lua, jeg syns den ble alt hva jeg håpte og litt til. Og jeg fikk virkelig innarbeida teknikken med fletter uten flettepinne, vridde masker mens man fletter osv. Var ikke ambisjonen for 2011 å lære noen nye teknikker?

Pappa blei fornøyd (og for sikkerhets skyld fikk han noen Ullvangsokker ved siden av). Lua var i bruk allerede 1. juledag, og sikra både seier i akeduell og grilla pølser på bål. Så er det bare å begynne å gruble på hva han skal få til bursdagen sin om 2 uker...

Fakta:
Oppskrift: Jaffrey fra The Loft Collection
Garn: Hverdags fra Du Store Alpakka. Deilig blanding av ull og alpakka. Farge 635.
Forbruk: 42 g
Pinner: 3 mm
Str: Beanie
Endringer: Underveis: ganske mange! Dvs utifra bildene i oppskrifta antok jeg at jeg måtte legge til en rapport av flettemønsteret før felling for at lua skulle bli høy nok. Så tenkt, så gjort. Resultat: aaaaltfor høy lue. Pappa er hverken høy på pæra eller har hanekam, så det var bare å velge veien fram og tilbake (som er dobbelt så lang) og rekke opp den ekstra rapporten og felle på nytt. Passa utmerket! Den distraherende kjekke modellen i oppskrifta er enten en ekstrem langskalle, eller så bærer han rett og slett bare lua litt høyt. Misvisende! Jeg endte uansett med å felle de siste omgangene raskere enn oppskrifta ba om, ellers ble det en spiss liten topp som bare var rar.

O vestland, vestland...

2012-01-05T13:00:00.000+01:00

Vest til tantetulla. Fra tulletanta. For en start på året!

Enkelt prosjekt fra et Sandneshefte jeg har ønska meg lenge, har sett mange flotte varianter av denne vesten rundt om i blogglandia. Da jeg endelig skulle strikke den selv, klarte jeg altså å bestille feil garn til den... Sandnes Mini Alpakka er akkurat litt for tynt, og litt for hårete til at de søte små flettene kommer til sin rett. Tips til meg selv: strikk denne i babyull eller et annet garn med mer deifinerte masker!

De übersøte knappene er kjøpt på Etsy, og har tjenestegjort som små visuelle sukkertøy i strikkestasj-pungen min lenge. På tide å få dem ut i verden!

Facts:
Oppskrift: 0808-15 Topp med hullmømster fra Sandnes Alpakka 0808 Barn 0-4
Garn: Sandnes mini Alpakka
Vekt: 58 g. Det er lite, det!
Str: 9 mndr?
Pinner: 3

Strikker på min hals. Og andres.

2011-12-30T17:21:00.000+01:00

Jeg er en pasjonert strikker, jovisst! Allikevel gir halser av ull fortsatt noen ublide minner fra barndommen, med litt for trange halser viss kløevne korrelerte med aktivitetsnivået. Jeg var et aktivt barn, med ski, skøyter, aking, basing, ufrivillig snødøping fra storebror på timeplanen. Det sier seg selv at det ble mye kløe rundt halsen. Det har tatt meg noen år som voksen (og med egne barn) å modnes med tanken på at hals faktisk er et veldig praktisk plagg som til og med kan se bra ut! Med gjennomtenkte garnvalg og spennende oppskrifter er hals på vei opp som et nytt favorittplagg!

Disse var blant gavene jeg ga bort til jul:

Hermione hearts Ron, som egentlig er en lueoppskrift etter lua den stadig mer forelska Hermine har på seg i filmen Harry Potter og halvblodsprinsen. Siden jeg var på restegarnstrikk på tidspunktet, holdt ikke garnet til å felle av lua, og ble heller en hals. God løsning, siden den antagelig hadde vært for vid som lue uansett. Med et lite rødt duBedåre merke på ble det gråe Sterkgarnet fra DSA friska litt opp også.
Pinne 3
44 g
Restegarnsforbannelsen løst uten altfor mye banning.

Halsen med bølgemønster er fra Drops, og ble strikket til ei lita prinsesse på 7 år. Garnfargevalg rosa var en selvfølge, Drops Merino Extra Fine likeså, finnes ikke noe garn som er mykere og mindre kløete rundt små barnehalser. Det er ikke verdens best holdbare garn, det nupper ganske raskt og siger etter vask, men til halser egner det seg utmerket! Begrensa hvor slitt en hals blir, eller hva? La opp til to rapporter færre enn oppskrifta sier, fortsatt er nok halsen stor nok til å varme skuldrene til mottageren også. Kjekt!
Pinne 4,5
108 g

Prinsessas storebror kronprinsen fikk denne halsen, også med oppskrift fra Drops, og fortsatt i Drops Merino Extra Fine. Syns det blei en enkel og fin hals med litt mer maskulin stil. Denne kunne godt en voksen mann ha hatt også, eller hva? La opp litt færre masker enn i oppskrifta, men hadde vel høye tanker om egen hukommelse og aner ikke hvor mange...
Pinne 4
77 g

Til slutt fikk svigermor denne halsen til å matche vottene. Elendig oppskrift med en haug av feil, fantastisk delikat garn som gjør seg utmerket i de ulike strukturene i halsen. Oppskrifta fulgte med bladet Simply Knitting i sommer, mer fakta har jeg ikke, og savner det ikke heller, siden jeg ikke oppfordrer noen til å følge den. Garnet derimot! For å bruke Mettes fantastiske beskrivelse: som to mjuke barnehender kring halsen... Verdens mest deskriptive bilde!
Bouton d'Or Perenne, ull og lin.
Pinne 3,5 tror jeg
1 nøste (50 g)

Om noen lurer på om jeg er selvhøytidelig, avkrefter vel dette blogginnlegget et evt rykte til gangs. Det er et helt håpløst fotoprosjekt med betingelsene dårlig lys, vinterbleik "modell", ta bilde av egen hals. En nøtt enhver fotoutdannelse verdig!

Jeg prøver å bli ajour med årets strikking innen nyttår, men innser at jeg kommer til kort med kun en dag igjen. Dere får tåle litt julegavestrikk på nyåret også! Og statistikken litt uti januar. Jeg har planer, etter å ha latt meg imponere av Meretes Monsterstrikk systematisk presentert i tall og farger gjennom flere år nå. Et av januars høydepunkter!

Nå skal pinnekjøttet på bordet! En av godene med å ha bodd litt rundtomkring i vidstrakte Norge er at man plukker opp noen gode juletradisjoner både hist og pist. Slikt blir det mye god mat av! Forøvrig er pinnekjøtt perfekt bloggemat: Sett på kjelen og la det klare seg selv, hold deg i nærheten med en pc for å passe på at kjelen ikke damper tørr. Kos deg i minst et par timers tid. Genialt!

Tornerose remake

2011-12-29T15:41:00.000+01:00

Tornerose sov som kjent i 100 år. I alle fall nesten sov. Og mens hun murmlet på sofaen og ventet på å virkelig våkne, strikket hun sjal.

Først et Hawthorne i gråmelert Smart mix, som klør bitte blitte litt, men som får mønsteret til å tre nydelig fram. Og som ble gitt bort til ei venninne som er tøffere enn toget og som ikke lar seg kile av små ullfibre om halsen.

Facts:
Oppskrift: Hawthorne fra Twist Collective
Garn: Sandnes garn Smart Mix, farge grå mix
Forbruk: To alen og et halvt snes, nærmere bestemt 191 g
Pinner: 5,5

Og mens hekken vokste kjempehøy (kjempehøy, kjempehøy) og Tornerose ventet (u)tålmodig på den kjekke prins (fortrinnsvis en med hekkesaks), strikket hun et tornesjal til. Denne gangen i luksus garnet Silkeroad DK Tweed fra Jo Sharp, med både kashmere og silke på innholdsfortegnelsen. Uuuuh, drømmesjal!

Facts:
Oppskrift: Hawthorne fra Twist Collective
Garn: Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge Treasure
Forbruk: Ei kvart kjeppe eller 150 g
Pinner: 5,5

Siden prinsen ikke dukket opp, og både hekkesaks og befriende kyss uteble, strikket Tornerose like godt et par matchende votter til det siste sjalet, Flood-favoritten Grove.

Facts:
Oppskrift: Grove av Jared Flood
Garn: Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge Treasure
Forbruk: 3 merker og 87 g
Pinner: 4

De levde lykkelige og varme alle sine dager, og har de ikke øyne som tinntallerkener enda, så har vel nød lært dem å spinne og trille pannekaker fortsatt. Vestenfor sol og østenfor måne. Eller deromkring.

Til mann med kald hånd, fra kone med dårlig selvinnsikt og optimistisk tidsperspektiv

2011-12-24T14:01:00.000+01:00

Det blei julekvelden på kjærringa, det. Det er dessverre ikke feilskrevet singularform av hånd på pakkelappen, jeg rakk bare ikke flertall! Kanskje jeg skal gi med et gavekort på kurs i strikking, mønsterstikk på 5 pinner til mannen?Hvordan går det med forskningen på bøying av tid og time-space continuum'et egentlig?Evig optimist. God jul, da. Ferdig eller ei.

Blogget fra iPad

Hjertelig

2011-12-22T15:19:00.000+01:00

Vil med disse hjertene ungene har laget ønske alle venner og familie, kjente og ukjente lesere en riktig god jul. Vi sees i den spennende romjula, da vi endelig kan vise fram gavene vi har laget på bloggene våre!

Og om noen lurer, er hjertene og pynten laget av Fimo-leire, kjevlet ut på en gammel brodert duk for struktur på baksida, trykket med stempler og knapper på forsida, for å så å bli presset ut med vindskeive pepperkakeformer og likørglass før et halvtimes langt oppholdt i ovnen. Hvem skulle trodd at de fineste formene danner seg mellom de godt planlagte hjertene? Skjønnhet kun en ivrig og uvøren 4,5-åring kan frambringe. Sånn! Der fikk dere et siste raskt gavetips fra gutta boys. Med mammas itredde røde silkebånd, merket med guttas navn og årstall. Det blir nok flere kolleksjoner de kommende år.

God jul fra oss i den Bedårske familie, som har ambisjoner om å være den beDårske familie i en drøy uke framover... (o:

Gavetips i siste lita... Gratis igjen! (Ikke kikke, besteforeldre!)

2011-12-20T13:27:00.000+01:00

Det blir mange gaver i jula. Og følger man det kommersielle kjøpepresset i ukene (eller månedene) før jul, kan man ende med å kjøpe kjøpe seg helt kvalm på både egne og andres vegne. Ifølge en artikkel i Aftenposten bruker vi nordmenn i gjennomsnitt 9900,- på jul. Gaver, mat, alt vi skal unne oss ekstra fordi det er jul, kun en gang i året. Det er helt sykt! Om den Bedårske families 4 medlemmer skulle svi av 39600,- i desember, måtte nok mors hobby vært en god del mer innbringende enn strikking... Montro hvor vanskelig det er å lage en pengepresse?

Fra alvor til spøk og tilbake igjen; ingen skal skjemmes over å kose seg til jul. Klart vi skal spise god mat, pynte, brenne masse lys og ha en fin høytid midt i mørke vinteren! Og klart vi skal gi hverandre gaver, om vi vil altså, eller vise de vi er glad i at vi bryr oss på en annen måte! Men det går vel an å utvise en viss edruelighet hva gavers omfang angår? Og ikke kjøpe for å kjøpe!

Jeg ser at mange unnlater å gi gaver til de voksne, og kun gir til barna. Jeg syns faktisk det blir litt feil. Ok, jeg er kanskje inhabil siden jeg på ingen måte inngår i kategorien barn lenger (og dessuten er veldig glad i gaver...), men hvem er det som får pakker i overflod på julaften? I alle fall ikke gamle tante Agda! (som jeg ikke kjenner, hun er like fiktiv som snekker Andersen og Julenissen, men dere skjønner hvem jeg mener). Kan man ikke heller redusere litt på det totale antallet, på prisen, gi en gave som er felles til en hel familie?

Her i huset prøver vi å formidle gleden ved å GI gaver overfor ungene, noe som har resultert i overraskende stort fokus og kreativitet på hva vi kan lage og gi bort i år (og veldig lite snakk om hva vi skal få. Hurra! Seier i oppdragelsen!) Og vi har snakka mye om hvor fint det er å både gi og få hjemmelagde gaver. Det er to stolte smågutter som har skrevet gavelapper og pakka inn de siste dagene, for makan til fine ting de har å gi bort!

Som disse. Supertennbrikettene. Som er laget 100 % av ting vi ellers kaster, som brenner som rakkern, og som jeg tror alle vi kjenner med vedovn kommer til å bli glade for! Og ikke minst, som vi hadde to koselige kvelder med å lage, hele familien sammen, hvor alle bidro med viktige oppgaver. Hva skulle vi gjort uten en klippesjef på 4 (og et halvt, veldig viktig!). Huker av på "formidle kunnskap om gjenbruk også".

Man tager:

Noen gamle aviser
Stearinlysrester (som man forhåpentligvis har spart på en liten stund...)
Hyssing

Fyll stearinrestene i f.eks et syltetøyglass nedsenket i vannbad i en kjele på komfyren. La stearinen smelte ved å holde vannet litt under kokepunktet (koker det, blir det damp, og du får vann i stearinen = mulighet for sprut. Har du god tid, kan stearinen smelte sakte og helt trygt i vann godt under kokepunktet)
Fjern stiftene midt i avisa, klipp langs ryggen (hvor stiftene satt) og del dermed avisa i 2. Klipp deretter hver avisside i 4 striper (i skriftretningen). Klipp så mange ark saksa/sjefsklipperen klarer samtidig.
Ta 3 av de ferdigklipte bladremsene og rull sammen til en pølse, ca str wiener eller litt tynnere.
Knyt sammen med en hyssing midt på.
Dupp rullene i glasset med smelta stearin, først den ene enden, la de halvferdige rullene ligge til kjøling på et bakepapir, før du dupper den andre enden. La rullene ligge til de er helt kalde. En voksen bør ta seg av selve dyppingen, smelta stearin er varmt!
Pakk i passende beholdere. Har du tatt vare på f.eks. Pringles-esker, kakebokser etc, blir disse kjempefine om du klipper til ark i passe størrelse til å dekke hele og lar ungene tegne, male, skrive på dem til pynt. Noen av eskene våre fikk rødmalte ark bestrødd med glitter og stjerner på, kjempelekkert! (så lekkert at mamma'n blei starstruck og glemte å ta bilde...)

Jeg kan melde om at Dagens Næringsliv er knusktørr (surprise...), og at enkelte børsnoteringer fortsatt kan beskues på vei inn i ovnen.

Og for alle de som sitter og tenker " lett for henne å si at hjemmelagde gaver er de beste, som elsker å strikke, sy og lage duppeditter". Javel. Men hva elsker du? Kanskje du kan gi bort noe du liker å gjøre? Bake et glass med deilige småkaker, plukke sopp og tørke for å fylle på et stort glass, klippe hekken, eller gå på ski med naboens unger? Selv kunne jeg godt tenke meg gavekort på barnepass, hjelp til å bygge den lille bokhylla jeg har tenkt på til kjøkkenet i en evighet, transport til tannlege og shopping, rådyrkjøtt, spillekveld, hjemmebakst, i det hele tatt! Hvor mye koster det, tro? Ikke 9900,- i alle fall!

Se f.eks Framtiden i våre hender for gode gratis gavetips. Og husk å gi noe til de som ingenting har. Gjerne penger gjennom hjelpeorganisasjoner. Eller gaver og hjemmelagde ting til aksjoner som Lys i Mørket i regi av Kirkens Bymisjon. Det finnes helt sikkert noen der du bor. Og gi hele året, ikke bare til jul! Så skal jeg love ikke å bli kvalm om du bruker din tildelte rasjon på 9900,- til formålet.

Lappesaker

2011-12-18T17:10:00.001+01:00

Jeg har alltid hatt sansen for svenskenes tradisjon med å skrive dikt på pakkelappene, gjerne ispedd en god porsjon hint om hva gaven inneholder. Jeg prøver meg stadig, men det blir sjhelden den helt store svungen over det. For å bøte på fadeser med plumpe dikt på dårlig rim prøver jeg i det minste å lage litt fine merkelapper, så kanskje man legger mer merke til det enn hva som står på baksiden!

Årets produksjon ble ganske inspirert av de supersøte merkelappene i Epla-boka, men tålmodigheten og tilgjengelig tid begrenset den forseggjorte utførelsen betraktelig. Tross alt, jeg ble ganske fornøyd med mine lyn-pakkelapper, jeg! Og trodde jeg lagde mange nok til å ha en hel stabel til overvintring til neste års bruk... Den gang ei. Det blir nok på'an igjen i kveld med en second edition av pakkelapper. Bra det var en kjapp øvelse!

Man tager:

Ett stykk gammel bok (for anledningen kjøpt i en bruktbutikk, jeg hadde ikke hjerte til å sette saksa i en av mine egne, selv ikke en jeg visste var dårlig. Med et ørlite opplag i fra 1895, er det mulig at jeg har klippet i stykker et kostbart eksemplar... Unnskyld, forfatter C. Georg Starbäck!) Språk, evt språg, av typen "Græd ikke, Kerstin, tro mig sikkert, engang skal alt blive klart" på gulnede tynne ark er fiffi piffi, liker det.
Tynn papp/tykt ark til bakstykke til kortet. Jeg hadde en embalasjebit liggende som etter en tur under strykejernet egnet seg godt. Jepp, papir lar seg stryke!
Vanlig ark i farger.
Gullfarget quiltetråd på symaskin. Evt en annen fin farge man har på lager.

Riv passe tykke strimler av det fargede papiret (mine er ca 2-3 cm brede)
Riv sider ut av boka (unnskyld igjen, Starbäck, for at jeg forgrep meg så grovt på boka di!)
Sy fast de fargede arkene til boksiden midt i teksten med noen buktende sømmer. Jeg brukte 4 sømmer, med litt lange sting.
Klipp/skjær ut passe store rektangler av boksidene, mine ble ca 9 x 4 cm
Klipp/skjær ut litt større rektangler av pappen til bakstykket, ca 10 x 5 cm
Lim sammen
Lag hull med en hullmaskin

Voila!

Fiks ferdig, pakk inn gaver og del ut.

Hva boka handler om? Aner ikke. Om mange nok av mottagerene av pakker fra det Bedårske hus samler seg, er det mulig vi finner det ut...

Hva skal du gi bort til jul?

2011-12-15T21:53:00.000+01:00

Jeg begynner å nærme meg fullførte gaver. Nærme meg. Trass i gode intensjoner og forsett om å være tidlig ferdig. I år igjen. Jeg hang meg til og med på Anne på landet sin Samstrikk, og forpliktet meg (i alle fall overfor meg selv) til å lage en julegave hver måned gjennom hele året. Det blir ikke smilefjes under orden og oppførsel i karakterboka i år til jul for meg, jeg skulka noen måneder mens jeg var som mest opptatt med mine egne store genser- og jakkeprosjekter. Men en god del gaver har fått laget før desember. Selv om planen om å sitte med beina høyt hevet med konfekt og portvin foran peisen i hele desember er brutalt forkastet.

Da hjelper det på gavehaugen å få sydd noen strikketøyposer! Noen av disse skal jeg gi bort til jul, noen er solgt, og noen kan DU kjøpe om du vil. Å gi bort selv til en strikkeglad venninne eller slektning, eller kanskje beholde selv? Har du kanskje ikke vært snill i år, du også? Og fortjener noe ekstra? Mest sannsynlig... (o:

Ta en titt på Epla-butikken min om du er interessert! Eller la deg inspirere til å sy noe eget. Om du har tid... Posten garanterer at alt som sendes innen i morgen skal være framme i god tid til jul. Heia julenissens hjelpere!

Visst har jeg noen gaver selv her, men det er liksom ikke alle som ville blitt like glade for en fargerik tøypose. Er litt i tvil om pappa f.eks ville funnet god bruk i å ha patroner eller drill i en sånn en... Eller den nysløya ørreten langt innpå fjellet. Nei takk. Fra både pappa og meg.

Tips til 10 raske julegaver! Helt gratis!

2011-12-03T11:30:00.000+01:00

Forleden kveld fikk jeg ånden over meg. Jeg var lei av mørket, trappa mi har vært grå og stusslig i mange uker nå siden jeg tok inn pelargoniaene (som antagelig fortsatt kunne klart seg der ute, om jeg ikke hadde fulgt forventningene om snø heller enn værmeldingene...). Det ser ut til at snøen lar vente på seg. Og lyset med den.

En runder i butikker med lekre men steindyre utelykter resulterte ikke i kjøp, men i masse inspirasjon! Vel hjemme igjen tok jeg et dypdykk i posen med klær som står på vent for å avleveres Fretex, og kunne fornøyd dra opp en lys "ull"-genser med flotte detaljer som fletter og ribb. Syltetøyglass i ymse størrelser og fasonger fant jeg i boden i påvente av neste sankingshøst. Yes! Noen raske klipp seinere, noen symaskinsømmer og en og annen tags (fra veskefabrikken), og vips: 10 nye lyslykter så dagens lys! Det eneste som var igjen av genseren, var selve bærestykket. Dyp utringning kledde ikke norgesglass så godt...

Siden genseren var av uant kvalitet (lappen var klippet bort), gad jeg ikke å prøve å tove den. Den kjentes litt syntetisk ut, og Vero Moda lappen i nakken styrket misstanken om at akryl utgjorde en viktig bestanddel. Har du planer om å prøve deg på dette selv, ville jeg nok valgt et plagg som tover om du har det tilgjengelig. Da slipper du unna sikk-sakk søm på klippekantene, og kan egentlig bare tråkle sammen delene i passe sylindre til glassene de skal kle på. Min symaskin er ikke veldig glad i elastiske og ustabile stoffer, så kantene geiper litt og gjør litt av seg... Enten kan man snurpe det sammen med en tynn tråd eller hattestrikk, eller så kan man bare la det være en del av uttrykket. Vil du framheve sømmene, kan du til og med velge en kontrastfarge på tråden. Hvem har sagt at rufsete ikke er riktig?

Om du ikke har en passende genser liggende, ta en tur til nærmeste bruktbutikk eller mormors loft (bare pass på å ikke i iveren sett saksa i kunststrikkduken oldemor brukte hele forlovelsestida på å lage til brudekista...), min genser var jo faktisk på god vei til en ny eier! Siden den var velbrukt, hadde den endel nupper nederst på ermene. Gikk lett som en plett å fjerne disse med en barberhøvel. Så kjære Mann, om du lurer på hvorfor det er hvite dun på høvelen din, kan jeg betrygge deg med at det ikke er nissefar som har vært på en hemmelig førjulsvisitt...

For de som ikke har en hel veskefabrikks rekvisita på lager, kan man kjøpe fine metall-tags på f.eks. Panduro. Eller pynte med perler, knapper, blonder, hva du vil. Bruk noe du har! Er det ikke gøy å sitte igjen med 10 flotte gaver (som jeg beholder mesteparten av selv denne gangen, kremt, det ble så hyggelig og lyst hos meg!) som er laget av ting som egentlig har utspilt sin rolle og skulle kastes eller gis bort? Helt gratis! Sparegrisen fryder seg! Og lover sprø svor til jul.

Om noen har oppskrift til en matrett som inneholder sylteagurker, tomatpuré, jalapeños og aprikossyltetøy, tar jeg imot tips med stor takk! Jeg trenger å få tømt noen flere glass...

Hva skal du i helga?

2011-12-02T11:46:00.001+01:00

Har du lyst til å gi bort noe hjemmelaget til jul? Men har kanskje ikke tid til å lage det selv akkurat nå? Eller trenger du å unne deg selv noe ekstra nå i førjulsstria? Mine strikketøyposer og smekker er blant mange flotte hjemmelagde ting du kan se og kjøpe på Ringerike Husflidslags julemarked på Veien Kulturminnepark ved Hønefoss denne helga. Lørdag og søndag, 11-15.

Løp og kjøp! Eller aller helst: Tusle sakte avsted, nyt roen og stemningen, lad opp til jul, la deg inspirere av flott håndarbeid mens du koser deg med et økologisk brød eller en julekake. Det ville jeg gjort!

Helomvending

2011-11-30T19:40:00.000+01:00

Opp og ned og opp-ned. Finurlig vest og interessant konstruksjon. Og litt langtekkelig strikk i noen partier... Syltynt garn og pinne 3 er en kombinasjon som virkelig tester tålmodigheten, men aiaiai så verdt det! Lett og delikat plagg, med forseggjorte detaljer gjorde at smilet ble større og større underveis i prosessen.

Inntil jeg spurte mamma om hun kunne stå modell, det er letter å ta bilder selv enn å instruere andre mens en selv står foran kamerat. Dessuten kler hun vesten godt, eller hva? Det ryktes jo at modeller tjener stort på oppdragene sine, men det sies også at modellyrket er beinhardt, men usunt kropps-fokus, spisse albuer (i flere betydninger) og kynisk miljø. Jeg trodde jeg skulle slippe billig unna det med den relativt uerfarne modell-mamma'n min. Som fikk servert både kaffe og lunsj, mest sannsynlig litt usunn... Men etter å ha svinsa noen runder i den nye vesten min, sett seg i speilet, og mottatt komplimenter fra meg om at hun kledde vesten (at jeg aldri kan lære å passe munnen min!), hadde hun jammen fått smaken på denne vesten! Om jeg kunne tenke meg å strikke en til? EN TIL? Med NYE 930 meter med sytråd på pinne 3? Neppe...

Etter et par måneders betenkningstid, en passert mamma-bursdag og en jul som nærmer seg med stormskritt, kan jeg allikevel røpe at jeg har noe hemmelig på pinnene. Pinne 3. Og at jeg igjen koser meg med det. Prestefru Geilsk kan sine saker, både garnvalg og ikke minst design. Det er deilig å være norsk i Norge med dansk strikketøy!

Men tror du ikke vi glemte å ta bildet av verket snudd opp ned? Altså med hullstrikkpartiet som liv og ribbestrikkfeltet som bryst? Å joda. Antagelig fordi den varianten ikke var spesielt fordelaktig på oss frontale... Men enten får du tro meg på mitt ord, vesten kan brukes på to ulike måter, som gir to totalt forskjellige uttrykk. Eller så får du besøke Geilsk sine nettsider, se på bildene, la deg friste, og mest sannsynlig kunne vente på at en av fristelsene (du ikke klarte å motstå) ankommer din postkasse før du vet ordet av det. Ikke si at jeg ikke advarte deg!

Facts:
Oppskrift: Håndevending av Bente Geilsk
Garn: Geilsk Tynd Uld, farge 2 (petrol aktig)
Forbruk: 162 g
Pinner: 3 mm
Str: L
Endringer: Ingen? Er det mulig? Det har nok aldri skjedd før!

Happily ever after

2011-11-17T12:30:00.000+01:00

Brullupstilbehør som seg hør og bør i kjærlighetens farge... (UÆSJ, kliss!). Som matchet skoene i alle fall. Og min kjekke bunadskledde mann.

Hendig lite strikke-kit fra Cotton & Cloud som inneholdt alt jeg trengte, bortsett fra strikkepinner, tekstillim og sminke. Joda, du leste rett, tekstillim... Vanligvis får jeg utslett om jeg hører ord som lim sammen med delikate strikkemasker og tekstiler. Men av og til er det et nødvendig onde. Som f.eks. for å holde veskebøylen på plass. En prosess som forøvrig var noe herk. Den japanske designere har definitivt mindre hender enn meg. Og muligens flere.

Veska var rask og lett å strikke, og jeg kjenner jeg har en yrende veskestrikkespire i meg. Som får store mengder næring av at jeg nylig har arvet en gammel veskefabrikk fra etterkrigstia! Ja, det er mulig! De 17 ansatte fulgte ikke med (kanskje like greit?), men en stor hylle i garasjen er full av bøyler, nagler, låser, stasj og en god del bling. Mange rariteter som antagelig aldri vil bli brukt til annet enn skatter i ungenes skattekister (bling-faktoren er svært høy der), men virkelig noen skatter inni mellom. Og maskiner jeg har satt mitt personlige maskinist på oppgaven med å få liv i. Er det ikke herlig? Tenk å få noe sånt, av ei venninnes tidligere så kreative morfar! Takk, morfar F! Med etterfølgere. Altså Eftf. (o:

Jeg skal vise dere deler av skatten etterhvert, og forhåpentligvis noen egendesignede vesker en gang også. Foreløbig bare bobler jeg. Og har hundre ideer i hodet. (o:

Facts:
Oppskrift: Macaroon Knitted Purse av Kyoko Nakajoshi
Garn: Jamieson's Shetland Heather Aran, farge Cardinal
Forbruk: 40 g
Pinner: 4,5 mm

To be continued...

Skal vi danse?

2011-11-11T11:12:00.001+01:00

Vel, det er nok best for alle parter om jeg holder meg unna dansegulvet, det er mildt sagt ikke der jeg har en av mine styrker. Men gjennomført antrekk skal i alle fall ingen ta fra meg!

The Orchid Thief Shawlette var i og for seg et enkelt sjal å strikke. Hadde det ikke vært for at noen gniende forlagsfolk underveis ville spare plass i boktrykkinga, og bestemte seg for at det var en strålende idé å dele opp diagrammet til akkurat dette sjalet. På et veldig ulogisk sted. Og i tillegg gjøre det feil...

Etter hodevridning som burde imponert enhver ugle over oppskriftsbokas tekst og diagram, oppdaget jeg takket være orakelet i Ravelry at det forelå errata. Rettelser. Uten at noen hadde tatt seg bryet med å rette originalen med rødpenn. Hrmft. Hva driver de egentlig med på trykkeriene rundt forbi? Lettelsen var uansett stor over at jeg endelig skulle klare overgangen fra diagram 3 til 4. Men nei da. Ingen blir klok av skade, som ikke var klok fra før. Rettelsene virket ikke mer logiske enn tidligere, jeg fikk det uansett ikke til å gå opp. Frustrert, etter å ha tatt opp omgangen x-antall ganger, prøvde jeg en siste gang, uten diagrammer, bare med en ganske klar idé om hvordan resultatet skulle se ut. Og VOILA! Det virka! O lykke. Og litt stolthet. Og veldig oppbrukt tålmodighet.

Facts:
Oppskrift: The Orchid Thief Shawlette av Ysolda, fra boka Brave New Knits. Jommen sa jeg brave!
Pinner: 4 mm
Garn: Malabrigo Sock, farge Tiziano. Like deilig garn som alltid...
Forbruk: 93 g

Hva jeg skal med sjal og matchende sko denne helga? Ligge på sofaen og se på finalen for de som virkelig kan danse, kanskje? Alltid beredt!

(s)Trikotasje

2011-11-09T19:20:00.000+01:00

Som familiens trikotasje-ansvarlige blir det tradisjonelt sett lite strikk til meg selv. Det er stadig noen som trenger noe nye nytt, større, lengre osv. Dessuten er jeg kanskje litt for glad i å gi bort strikk i gaver. Jeg liker at det blir personlig, og at gaven ikke har en prislapp. Selv om jeg nok som mange andre undervurdere både garnpris og innsats investert. Sum a summarum: jeg strikker lite til meg selv. Inntil i år. I januar innså jeg nemlig at jeg kun hadde 1 (E-N) genser jeg hadde strikka til meg selv. Atpå til for en god del år siden, i en størrelse og fasong som ikke lenger var optimal (la oss skylde på endrede moter...).

Som aktiv nyttårsforsett-motstander var det med stor besluttsomhet jeg allikevel beste meg for at 2011 skulle være ego-strikkens år. At jeg skulle strikke en haug av gensere, jakker og småtteri til meg selv. Med verdens beste samvittighet. Jeg må da være min mest takknemlige mottager, som veit nøyaktig hvor mye arbeid som ligger bak?

Men så går det som det ofte gjør, "ein e for liten, dæn går vi'frå, ein e for stor, dæn gir vi bort å". Jeg kan derfor ikke si hvor fornøyd og hoppende glad jeg var da den nye skogsgenseren min passa perfekt! Takket være gode råd fra Ysoldas nyeste bok Little Red in the City, nensom regning og ubehagelig ærlige kroppsmål. Det må til. Jeg fant både 90-60-90 underveis i målingen, om enn ikke akkurat der Merilyn Monroe hadde de målene. Jaja. Det er vel de færreste av oss som er hverken supermodell eller A4 med standardiserte proporsjoner? Starta med én størrelse, felte og økte i en annen livhøyde enn oppskrifta, og avslutta i en annen størrelse. Hoppet over en av forhøyningen på bakstykket, og kunne godt ha hoppet over to.

Karisma fra Drops er ikke verdens høyeste kvalitet, men godt å strikke med og billig. Men etter noen ivrige soppturer med ekstremsmyging under grantrær og inni bresker er genseren allerede ganske nuppete. Det fpr bli en bruksgenser.

Så var det samvittigheten, da. Som jeg hadde bevilget meg selv rikelig av til ego-strikk. Den begynner å kjenne at jul og julegaveproduksjonen nærmer seg, og ungene har fått rekordfå nye plagg i år. Det blir vel med dette ene året tilegnet meg selv...

Facts:
Oppskrift: Seneca, fra Jared Floods fabelaktige hefte Made in Brooklyn
Garn: Karisma fra Drops
Forbruk: 583 g
Pinner: 3,5

"Er det ullgrader i dag, Mamma?"

2011-11-05T00:10:00.002+01:00

Spørsmålet kom fra en svært selvstendig 4-åring en tidlig morgen. Det gjaldt valget mellom ullundertøy eller ikke. Jeg spurte forsiktig om han mente kuldegrader, men NEI, når han sa ullgrader, så mente han ULLGRADER. Dermed basta. Litt stolt kunne jeg konstatere at minstegutten har et temmelig rasjonelt forhold til klær, litt sjokkert kunne jeg derimot konstatere at mors ull-hjernevask kanskje har gått litt vel langt? Og at det er på høy tid med en grundigere gjennomgang av termometerets finesser og presisjon? Og kanskje bitte bitte litt mindre snakk om ull og garn og naturfibres fantastiske egenskaper i et klima som våres norske for tiden svært vekslende?

I trygg forvisning om at vi voksne fortsatt styrer alt av nettbruk her i huset, tørr jeg likevel å presentere siste tilskudd på barnebekledningen. 4-åringen er ikke spesielt opptatt av strikkeblogger... Ikke engang mors. Av årsaker som antagelig er åpenbare blir det ikke in situ bilder av votter i bruk på små barnenever denne gang. Jeg har pålagt meg selv ullkarantene overfor ungene. Ikke et ord om ull (er sau greit? Hva med smalahove?), og ingen propaganda om påkledning. På ubestemt tid. I alle fall foreløbig. Godt ungene sover!

Facts:
Oppskrift: Goldfish mittens, gratis oppskrift på Ravelry. Har vært på to-do lista i evigheter, takk for påminnelsen, Monster-Merete! Som du ser går inspirasjonen begge veier! (o:
Garn: Noen små rester Karisma fra Drops
Pinner: 3,5
Endringer: Noen omganger ekstra etter tommelen (samme maskeantall), og vips passer vottene til både 4- og 6-åringen
Forbruk: Siden resten av restene gikk med til neger-hår og speedo umiddelbart etter at vottene ble felt av, blei garnet aldri veid før eller etter. Jeg kan bare anslå at det var en liten tugge av hovedfargen og en mye mindre tugge av kontrastfargen som gikk med til hvert par. Overraskende lite. Nokså presist

Og om noen er på vei mot Pethons eller en annen pålitelig fiskebok i dette øyeblikk, kan jeg fastslå at disse fiskene er karuss. De er helt geniale fisk, de kan kommunisere med skrekkstoffer for å redde kompisene sine om de blir skadd. Men det beste av alt: De kan overleve i vann som fryser nesten helt om vinteren, ved å danne sin egen frostveske i kroppen! Joda, de danner alkohol, og har antagelig en nokså lystig vinter der dypt under isen. Klart vintervotter i varmeste ull er karuss! Så gjenstår det å se om de overlever vinteren...

At fargene på de to votteparene tilfeldigvis matcher draktene til et av fotballlagene som møter i cupfinalen i helgen, kan jeg ikke skryte på meg at er planlagt. Jovisst har jeg vært i Ålesund flere ganger, og jovisst er det en av Norges flotteste byer. Og så absolutt, jeg heier på alt som ikke er Brann! Men jeg har aldri sett en fotballkamp i hele mitt liv...Flaks kan man ha. Med fargevalg, altså. Heia Ålesund!

Pembroke og spanderbukser

2011-10-27T20:41:00.001+02:00

Denne vesle karen har definitivt spanderbukser på. De bunnløse bukselommene fyller han med kos, suss og verdens mest sjarmerende smil. Som tanta (= meg, hurra!) smelter helt av. Og sånn smitter spanderbuksene videre...

1-årsgave ble vest, str 1,5 år med ekstra lengde. Som såvidt passer akkurat nå... Nevøen kommer til å nå uante høyder! Godt all erfaring tilsier at Drops Merino Extra Soft strekker seg lengre og lengre og av og til lengre enn laban seigmann, da!

Facts:
Oppskrift: Pembroke av Kirsten Kapur (gratis)
Garn: Drops Merino Extra Soft
Pinner: 4 mm
Forbruk: 128 g
Str: 1,5 år
Endringer jeg skulle ønske jeg hadde gjort: Hvorfor er varngborden i nederkant 1 r, 1 vr? Tror det hadde sett mye mer symmetrisk ut om den gikk opp med flettene videre oppover! Neste gang... For det kommer til å bli en neste gang! Innså underveis at ullvest er supre plagg for litt større gutter også!
Endringer jeg virkelig gjorde: Strikka rundt selvfølgelig, bare tull og fanteri å strikke denne vesten i deler! Knappene på skulderen skulle egentlig bare være på str 0,5 og 1 år, men siden jeg visste at knappelageret inneholdt to små traktorknapper som passa perfekt til en kjøretøyglad ung herremann, strikket jeg inn knappehull på denne størrelsen også. Syns det blei en fin detalj på en ensfarga vest. Så får vi håpe pappa'n tilgir at jeg dessverre bare hadde Ford på lager, og ingen rød Massey Ferguson... I det minste ble det ingen John Deere!

Hjertelig takk!

2011-10-19T11:28:00.000+02:00

til dere, som leser bloggen og av og til legger igjen kjærkomne spor på at dere har vært her. Tilbakemeldinger er gull, alle liker vel litt skryt (eller kritikk), og så får jeg en sjans til å bli kjent med dere også!
til dere, som har egne blogger, hvor jeg kan hente flust av inspirasjon og gode ideer, lese anekdoter fra deres liv, kose meg og være litt på besøk.
til god venninne, forhåpentligvis nå også med varme føtter, som det er så godt å ha fått nærmere igjen, også geografisk! Hurra!

Facts:

Oppskrift: Sweetheart (gratis i Knitty winter 2011)

Garn: Sterk fra Du Store Alpakka, farge ganske så rød, forbruk nesten to nøster (beklager vagheten, garnbannerene er borte forlengst og sokkene ble overlevert før jeg hadde veid dem...) La oss si garnmengde: lett-på-tå!

Pinner: 3,5

Str: Minste i oppskrifta siden jeg hadde litt tykkere pinner og garn, resultat: Str perfekt venninne!

Endringer: Strikket vrangbord med 1vr r, 1 v bakpå leggen for bedre elastisitet. Sterk er et deilig sokkegarn, men alpakka er ikke verdens mest elastiske garn, så tiltak er av og til påkrevd. Skulle egentlig vært hjertemønster der også. Too much love will kill you? Neppe.

Edit 20.10.2011:
Og den aller største takk til Fluge og Mella på Haukeland som kan forandre alt. Jeg håper høyt, og kanskje jeg snart kan hoppe høyt også? I mellomtia danser jeg litt. Inni meg.
Takk.

Ku-ull lue

2011-10-16T12:03:00.001+02:00

Da jeg for første gang så denne überkule Lyngdalslua på Månestråle sin blogg, rykket det i alt jeg har av gårdsgener. Og strikkegener. Og litt redd for kuer-gener. Ja, nå er det altså offesielt inrømmet. Jeg er litt redd for kuer, har alltid vært det, selv om Onkel og nesten nærmeste nabo hadde kuer hele min oppvekst, til tider på beite jeg måtte gå (les: småløpe febrilsk) over.

Lykken over funnet av den kuuuule lua ble derimot kortvarig, da jeg med nærmere ettersyn kunne lese at Lyngdalslua kun skulle brukes av folk fra Lyngdal eller kjendiser som har vært der. Jeg som ikke engang ante hvor Lyngdal var, kvalifiserte neppe. Stor skuffelse.

Da jeg noen uker seinere tilfeldigvis fikk høre at en kamerat faktisk hadde røtter i Lyngdal, stod jeg umiddelbart parat med pinner og strikkeiver. Virkelig? Lyngdal? YES!

Damene på Broderistua i Lyngdal var alt en kan forvente seg av sørlandsk velvillighet og hjelpsomhet, de sendte oppskrift i posten med garnanbefalinger og gode råd. Med ett eneste krav: Stell godt med Lyngdølen! (o:

Lua er strikka i dobbelstrikk, en interessant men ganske saktegående teknikk. Som passer perfekt til ett enkeltstående motiv som den karakteristiske lyngdalskua. Lua blir varm og god med to lag garn hele veien, samtidig som den er elastisk og motivet ikke lider under for stramme eller slakke tråder som strekkes rundt hele lua. Og så kan den jo vrenges! To luer i èn gjør tidsinvesteringen vel verdt slitet!

Mottageren, som fylte år for kort tid siden, virket både både glad og varm om ørene av lua. Det totale bevis på hvor vellykket gaven var, fikk jeg derimot seint i går kveld, i en setting totalt blottet for strikking og husmortips (bortsett fra at jeg selvsagt hadde både strikka sjal og veske...). I et bryllup til gode venner og utvida familie kom nemlig en hittil ukjent sprudlende jente bort til meg og forkynte at den lua jeg hadde strikka til hennes kollega var såå flott, og at han var så beæret over den og at han var en av disse få unike som legitimt kunne bære den! Joda, han hadde stolt vist den fram på jobb i sitt fargefokuserte miljø, til et muligens både strikke- og kuignorant publikum, som absolutt kunne stadfeste at hvit ku på grønn bakgrunn kledde mannen. Vurderinger av om hvitsia kun skulle brukes til fint ble visst også debattert. Kjære varmhodede kamerat og kjære energiske med-bryllupsgjest i fantastisk kjole: You made my day! Makan til indirekte tilbakemelding fra overraskende hold har jeg sjelden fått på strikka gaver. Takk! Jeg tror jeg har innfridd kravet om å stelle godt med lyngdølen?

Facts:
Oppskrift: Lyngdalslue, oppskrift kan fåes på Broderistua i Lyngdal.
Garn: pt5
Forbruk: så godt som akkurat 1 nøste grønn 588 og 1 nøste hvit 502
Pinner: 2,5. Gikk over til p 3,5 etter fullført kudiagram, delte arbeidet sånn at jeg strikka inn- og utsia hver for seg.

Siden lua ble strikka i god tid, dvs i sommer, fikk jeg lurt meg til å ta bilder av den og mannen min ved et beite langs R40 i Nummedal. Jeg tviler litt på at de velvillige modellkuene er Lyngdalsfe, neppe Norsk Rødt Fe (NRF) heller. De tok uansett hele modelloppdraget med stoisk ro, spiste litt og gjorde naturens avtred uanfektet av en ivrig fotograf og en altfor varm mann i veikanten. Modelllivet for kuer er nok ikke like preget av stress og kroppsfokus som for de tobeinte.

En morsom bieffekt av kommunevåpenstrikk (ja, kua preger kommunevåpenet i Lyngdal) er at 6-åringen virkelig har fått opp interessen for kommunevåpen! På en mange timers biltur i høstferien strekning Vestfold-Stavanger ville ha ta bilde av alle kommunevåpnene vi passerte for å kunne tegne dem etterpå. Gjesdal kommune med sitt bukkehode gjorde sterkt inntrykk. På tide å gi den gutten NAFs veibok og lære seg begrep som heraldisk venstre?

Ein neger stod på Ål stasjon...

2011-10-13T21:26:00.000+02:00

Kjekk kar som hadde forvilla seg ned på Ål stasjon i helga! Uvisst om han lette etter svart arbeid (uh, beklager), snertne sneller fra after-ski på Geilo, eller rett og slett neste tog med forbindelse til Leira, hvor det ryktes at kameraten holder hus sammen med to fiffige strikkedesignere og en haug av dukker

Skal si han har like "krullut" hår som Hellbillies beskriver, men den dubbeltspente frakken har han visst kasta. Kan hende han ikke syns den framhever den flotte kroppen hans nok, ingenting er som speedo, tross alt...

Fantastisk hyttetur i høstferien, med to flotte venninner, masse garn og masse moro. Den nye boka til Arne & Carlos "Strikkedukker" dukka opp i haugen av kreativitet, og jeg falt pladask! Makan til sjarmerende vesen! Siden vi allerede befant oss lang til fjells, måtte den ny-oppståtte forelskelsen legemliggjøres umiddelbart utifra hva vi hadde tilgjengelig. Brunt pt5, som egentlig var beregna på sokkestrikk, måtte raskt omstille seg til å bli dukkekropp (hvem har vel lyst på mørkebrune ullsokker anyway?). Noen tuster med orange og turkis Karisma lå i bunnen av strikkeposen, siste rest etter barnevottene jeg akkurat hadde fullført. Noen meter hvitt og grønt garn av ymse opphav fikk jeg sniki meg til fra de andre, og vips! En mørk liten kjekkas ble unnfanget...

Omtrent ved ankelen oppdaget jeg at han selvfølgelig skulle stappes med vatt underveis, og man tager så klart hva man haver sånn i fjellheimen! Etter å ha vurdert både lav og mose, kom en stor pakke bomullsvatt på bordet. Yes! Don Carlos tok form, navnet fikk han sånn halvveis opp på låret da det ble tydelig at denne karen kom til å bli litt av en pikenes Jens, eller Don Johan som man sier på Ål. Carlos har han så klart fra en stamfar i Valdres.

I ettertid ser jeg at bomullsvatt egner seg bedre til rensing av sår og fjerning av sminke, Don Carlos er litt tett i toppen om jeg kan si det, og nakken sliter litt med å holde hodet oppe. Jeg jobber med selvtilliten hans, men tror nok at et strikkekirurgisk inngrep blir løsningen på den kronisk krumme nakken.

Facts:
Oppskrift: "Strikkedukker" av Arne og Carlos
Garn: Nesten ett nøste brun pt5, smårester av ymse
Pinner: 2,5 mm
Krullut hår: Orange karisma strikka stramt på p 2,5, bløta i kaldt vann, tørka over peisen og rukket opp = de flotteste krusete krøllene man kan ønske seg.
Fyll: Bomullsvatt, lite egna, neste gang skal jeg sørge for å ha ull tilgjengelig! Eller vanlig syntetisk fyllvatt.

Dette gav mersmak, tror jammen Don Carlos skal få en lillesøster snart! Med komplett garderobe så klart. Må bare skaffe meg boka, og noe sier meg at biblioteket allerede har lange ventelister? Kan hende jeg ender opp med 10 små negerbarn?

Eg såg'n fysst på perrongen.

For meg so va'ræ ein sensasjon.

Han kom med toget frå Drammen.

Ein neger stod på Ål stasjon

Om noen reagerer på bruken av ordet neger i teksten, beklager jeg det. Jeg refererer til en sang og bok som ble skrevet i en tid da dette var et ufarlig ikke-diskriminerende ord som selv Torbjørn Egner kunne ta i bruk. Jeg skal ikke ta stilling til om ordet neger i like sterk grad henspeiler på slaveri og undertrykkelse som negro eller værre slængord med det opphavet. Jeg fraskriver meg ikke ansvaret for hvordan ord oppfattes. Selv gode intensjoner kan mottas negativt. Jeg vil bare forsikre meg om at ingen føler seg tråkket på tærne, hverken lyse eller mørke tær. Inni er vi like. Altså fylt med bomullsvatt. (o:

Vil du allikevel kikke litt på ordbruken, og få motargumenter mot alle dårlige unnskyldninger for å bruke ord som neger, anbefaler jeg en titt på AYIN (African Youth In Norway). Der får vi så hatten passer, både Hellbillies, Torbjørn Egner, Agatha Cristie og jeg.

Håndfast bevis

2011-10-09T14:03:00.000+02:00

Ingenting er som håndfast uomtvistelige bevis. På at høsten er her, på at varme hender er en hverdagsglede, på at jeg har ei virkelig god venninne som fortjener å få vite hvor mye jeg setter pris på henne. Derfor gode fargeglade votter, til både henne og meg!

Facts:
Oppskrift: Nok en gang Jared Floods Grove fra heftet Made in Brooklyn
Garn: Karisma fra Drops
Pinner: 4 mm
Forbruk: 65 g til de orange, 80 g til de turkise. Det var disse arbeidsnevene mine, da... Krevde to rapporter ekstra på hånda. Og unte meg selv litt ekstra lange mansjetter. (Burde nok unna venninna det også, men siden hennes votter var første par ut, visste jeg ikke helt hvor langt garnet rakk, og safe'a inn på mansjetten.)
Endring: Syns fletter med èn maske på flettepinnen er noe herk, og siden jeg er thrower og ikke picker når jeg strikker vrangmasker, fungerer bare juksefletter (dvs uten flettepinne) med rettmasker. Strikka derfor 1vridd rett, 1 vrang på mansjettene, akkurat som inni håndflatene. Sitter godt, og ser bra nok ut.

Om du nå sitter og vrir pinnene og klør deg i hodet over all denne idiotiske engelsken midt i teksten min, kommer det av at jeg aldri har hørt noen god oversettelse av disse ulike vrangstrikkteknikkene til norsk. Vil du finne ut hva jeg mener, eller kanskje øke forvirringen ytterligere, kan du ta en kikk på KnittingHelp. Her viser de nemlig hele 5 (FEM) ulike måter å strikke vrangt på...

Velkommen fine friske høst, jeg er klar!

Sjalsommer

2011-09-21T09:03:00.003+02:00

Det gikk med noen km tynt garn i sommerens løp. Sjalstrikk er i grunnen perfekt sommerstrikk, lite og lett, ikke så varmt å ha i fanget en solskinnsdag. Og med litt planlegging (og simultanstrikking) er det glattstrikkpartiene sin tur akkurat den dagen man skal reise langt på ferie, eller bare sitte der en er og nyte utsikten uforstyrret.

Jeg liker aller best sjal av denne typen, med involvert hullstrikk i et område og glattstrikk (evt. riller) på selve hovedfeltet. Tidligere har sjalene mine begynt med færrest mulig masker, dvs midt i nakken, etterfulgt av glattstrikk inntil et relativt høyt antall masker. Akkurat når jeg begynner å bli litt lei masse masker og lite som skjer, kommer hullstrikken som en reddende engel, ny og spennende. Passer meg perfekt!

Dette sjalet fulgte en annerledes modell, her er den ytterste hullete raden strikka fram og tilbake i det uendelige, før maange masker er plukka opp for selve lace-feltet. Deretter plankekjøring og glattstrikk. Ikke helt min smak. For det første holdt jeg på å gå på veggen av den ensformige kanten i begynnelsen, 111 repetisjoner er da ganske mye? Særlig etter at jeg akkurat hadde slitt meg gjennom kantingen av Bridgewater, jeg burde kanskje ha valgt et prosjekt med større adspredelse først? Dessuten var ikke motivasjonen på topp, siden jeg ikke hadde et snart ferdig lekkert sjal mellom hendene, bare en tynn reim av ugjenkjennelig lace. Hullstrikkområdet deretter var interessant nok, men også på glattstrikkfeltet gikk jeg litt lei, trass i at omgangene ble kortere og kortere. Joda, sjalet blei bra nok, elsker garnet og fargene! Men prosessen kommer jeg ikke til å gjenta for ofte. Smak og behag. Eller Usmak og Ubehag?

Facts:
Oppskrift: Andrea's Shawl av Kirsten Kapur.
Garn: 61 g Malabrigo Sock i deiligbrune Choco Amargo + 16 g tuLLiBaLL Klem i dype rolige FORTREFFELIGE Olivenlund-farge. Enn at jeg har 84 g igjen av skatten! Ser det ikke litt ut som gull?
Pinner: 4 (har jeg sagt at jeg digger mine nye Addi Lace pinner i utvalgte størrelser? Nesten så jeg velger lace-prosjekter utifra hvilke pinnestørrelser jeg har liggende!)
Str: M (angrer på at jeg ikke valgte L, siden jeg har brukt tynnere garn enn oppskrifta, blei sjalet litt mindre enn jeg hadde tenkt meg. Det frista bare ikke med ytterligere repetisjoner av den tidligere nevnte kanten... Noen som kan se at jeg ikke liker for mye gjentagelse? (o: )

Har ikke helt bestemt meg om jeg skal beholde dette selv, men Andrea sitt blir det nok i alle fall ikke. Den eneste Andrea jeg kjenner er 6-åringens jevngamle kjæreste (joda, de begynner jammen tidlig for tida!), som nok er litt ung for et sånt sjal. Dessuten har hun stolt fortalt at hun kan strikke! Og at hun holder på med et teppe! Ikke småtteri av en 6-åring, gitt!

Og Igi hadde helt rett, i likhet med Bridgewater-bildene, er disse bildene tatt på vakre Mølen en vindfull sommerdag. Ikke bare lett å ta bilder av florlette plagg i stiv kuling! Rullesteinsraet sør i Vestfold er etterlatenskaper fra siste istid, og foruten et vell av ulike steinsorter, finner man flust av store og små gravhauger, yrende fugleliv og flotte blomster. Kultur, natur og historikk i storslått kombinasjon. En kan miste pusten, selv under labrere vindforhold. Har du ikke muligheten til å ta en tur, kan du se og lese mer her. God tur!

Opp i trærne, av med klærne?

2011-09-16T12:41:00.000+02:00

Trefrosk eller ei, det er deilig å sitte på en grein og dingle med beina, lukte på kvae, se maure pile laaangt der nede og bare være litt, eller hva? Høsten er fiiin! Natta bragte 3,5 minusgrader, så årstida er definitivt her. Skogen er full av sopp. 6 kg av den kom i hus forrige dagen, ny ladning skal forhåpentligvis hentes denne helga.

Hva har det med trefrosker å gjøre? Kanskje ingenting? Bortsett fra at det er litt svevende det hele?

Frosken Fredrik var et forsøk på å bruke opp litt restegarn, og et behov for umiddelbar tilfredsstillelse på strikkefronten. Kjapp og liten. Så liten at det neppe gikk med store garnmengden, men siden Fredrik har hodet fullt av vatt (i likhet med sitt opphav) og magen full av en tennisball, sier vekta svært lite om garnforbruk. Han ble derfor spart for ydmykelsen.

Tennisballen Fredrik har svelget gjør at han er ganske så spretten, på ekte froskevis, trass i sine labre froskelår. Ullkroppen gjør allikevel at ballen spretter akkurat passe moderat til at han godt kan få sprette litt inne uten å måtte tegne utvida skadeforsikring på knusbare gjenstander.

Bortsett fra 12 tær som liksom skulle strikkes separat for så å festet med 12x2=24 trådender (!!!), var oppskrifta enkel, morsom, rask, billig osv. Fant ut at tærne heller kunne strikkes som bobler underveis, og så maskes litt fast. = 1 trådende per ekstremitet. Det får da være grenser. Hadde stoppenål og tykk ulltråd vært min favorittkombinasjon, hadde jeg holdt meg til korssting på strie som jeg tilbakela noen m² med i 4. klasse.

Oppskrift: Ribbit av Susan B Anderson, gratis.
Garn: Freestyle fra Dale
Forbruk: Uvisst
Pinner: 3,5.

Skapstrikker

2011-09-08T11:20:00.000+02:00

Jeg innrømmer det. Jeg er en skapstrikker. Joda, jeg strikker gjerne i offentlighet, og er absolutt ikke flau over min iver etter ull og intrikate mønstre. Hvorfor skulle jeg være det?

Men når det kommer til ANTALL prosjekter på pinnene på en gang, er selvransakelsen mer pinlig. Jeg har liksom et strikketøy stukket bort i hver en krok. Om jeg oppdager at jeg ikke har et liggende i veska, blir jeg STRESSA, selv om jeg ikke får muligheten til å strikke uansett... Jeg liker jo en viss variasjon i prosjektene jeg har på gang, så jeg alltid kan sette meg ned med noe jeg virkelig har lyst til å strikke. Ok, noen ganger premierer jeg meg selv med at om jeg bare fullfører så så mye på et litt tregt prosjekt, kan jeg få kose meg med det spennende nye etterpå! Eller kanskje til og med legge opp noe nytt?

Men det kan gå litt over styr... Når jeg en sjelden gang har en ærlig opptelling, og tallet kremt nærmer seg 10 ehe, må jeg sparke meg selv bak. Det er GØY å ha 4 prosjekter å velge mellom, men det er fullføringsvegring å ha 9!

Vestfoldvotter som bursdagsgave til ei god venninne som endelig er blitt vestfolding! Hurra og velkommen! Er det flere som vil flytte hitover? Jeg kan strikke flere par, jeg!

Facts:
Oppskrift: Freya av Judy Furlong, fra strikkebladet The Knitter, Issue 27.
Garn: New Zealand lammeuld fra 123knit.com.
Forbruk: ca 30 g støvet blå og 20 g isblå? Veldig lite i alle fall!
Pinner: 2,5 og 3.
Str: Nett damehånd.

Siden New Zealand lammeuldgarnet er litt "sprøtt", våget jeg meg på å tove vottene bitte litt for at trådene skulle få satt seg litt og forhåpentligvis minimere sjansen for at enkeltråder drar seg ut og potensielt sett ryker. 20 minutter på hurtigprogram sammen med ei olabukse og 30 gr vann var akkurat passe. Heldigvis. Lett toving-toving-katastrofe er en hårfin balanse!

For ordens skyld: Bache Gabrielsen flaska som fikk være med som vottetilbehør er så lite i bruk at jeg hver jul må teste om den fortsatt er holdbar og grei nok til å inngå i julemarsipanen min. Hvor mange år kan en Cognac holde egentlig? Såpass dårlig omsetning er det på denslags her i huset. Så har jeg i alle fall ikke det problemet! Selv om jeg begynner å forstå avhengighetsproblematikken. Garn er sterke greier!

1674 m tålmodighet

2011-09-01T11:46:00.002+02:00

Jeg er litt på en Floodbølge for tiden. Jared Flood har så vanvittig mange flotte design, og jeg forelsker meg i den ene etter den andre. Det er langt mellom gode mannlige designere. Det er forsåvidt det samme for meg hvilket kjønn en designer er, men akkurat denne ser ut til å ha en litt annerledes tilnærming til plaggene sine, både de feminine og de mer kjønnsnøytrale.

Heftet Made in Brooklyn fikk jeg til bursdagen min (å nei, nå kom jeg på at jeg absolutt ikke har oppdatert min egen alders-angivelse i profilbeskrivelsen min, og overgangen til et nytt tall fant sted i mai! Ai -ai -ai. Boff.) Jeg måtte bestille garn til dette sjalet umiddelbart, det var noe av det flotteste jeg noengang har sett! Siden jeg ikke fant noen gode garnalternativer i lace-tykkelse (800 m per 100 g) i nettbutikker som kunne levere meg garnet i løpet av kort tid (av og til har man ikke en dag å miste, og å vente på utenlandske butikker, diverse lands postsystem, muligens tollopphold etc var virkelig ikke et alternativ!), og siden jeg ville ha en mørkere farge (ikke en av Drops lace pasteller), falt garnvalget på Rheuma Thermal Wool fra Schachenmayr. Dette garnet er litt tykkere enn det oppgitte garnet (620 m per 100 g), men det bekymret meg lite. Da.

Bridgewater, som sjalet heter, er definitivt det største sjalprosjektet jeg har strikket hittil, men det var utrolig variert og spennende underveis! Midtstykke tok en halv evighet, og nådde akkurat kjedsomheten av rillestrikk da det var ferdig. Hesteskolace-delen gikk relativt fort, det var GØY å strikke hullstrikk etter så mye riller.

Men så kom kantingen... Da jeg trodde at jeg nesten er ferdig, skulle jo bare strikke den bitte lille kanten med 13 masker vinkelrett på arbeidet og felle av samtidig! Vel... Den "bitte lille kanten" over 13 m med en rapport på 8 omg. skulle gjentas 200 ganger!! Puh. Med hullstrikk på både rett- og vrangomgangene, innså jeg at jeg ikke før litt utpå 3. langside (dvs etter over 100 repetisjoner!) kunne mønsteret utenat! Er det mulig?

Heldigvis tok strikkehastigheten seg betraktelig opp da jeg ikke lenger behøvde å kikke på diagrammet lenger, men dette var virkelig en av de store tålmodighetsprøvene. Hadde jeg ikke på forhånd strikka en prøvelapp og sett hvor fint mønsteret ble, hadde jeg nok gitt opp og felt av på en litt enklere måte. Men tålmodighet betaler seg, eller hva? For ikke ble dette bare 1674 m tålmodighet, det ble også noe i nærheten av 1674 m stolthet. Jeg gjennomførte, og syns sjalet ble deilig!

Men. Det er gedigent. Dels fordi jeg valgte litt tykkere garn, og dels fordi det bare er stort. Jeg hadde en visjon om at jeg bare kunne tulle det rundt halsen, men det er så stort at jeg nesten forsvinner og ser ut som om jeg går med whiplashkrage! Det krever mer dandering, og blir rett og slett litt vel damete for meg akkurat nå. Så enn så lenge er sjalet på "fòr" hos mamma. Hun kler det godt, og kommer nok til å bruke det mer enn meg. Akkurat nå. Så får jeg heller hente det tilbake den dagen jeg oppdager at jeg har blitt en dame. Ikke bare en jentunge på 35 år...

Facts:

Oppskrift: Bridgewater

Garn: Rheuma Thermal Wool

Forbruk: 270 g (= 1674 m)

Pinner: 4

Størrelse: ca 120 x 120 cm ferdig blokka

Fornøyd: På en skala fra 1 til π: 3,14!

Er det lov å base i senga?

2011-08-25T21:13:00.000+02:00

"Mamma, kan jeg base i senga?" Dette spørsmålet stilles daglig her i huset (sammen med "hvorfor døde dinosaurene?", "Hvorfor mååå kroppen sove?" og "Er det lørdag i dag?"). Det er ikke alltid tålmodigheten er av det lange slaget til utførlige svar, ei heller når en plutselig er tom for reine pysjbukser. Hva er vel bedre da enn å sy om et gammelt plagg, gjøre det beste ut av de detaljene som allerede er i plagget og tilføye kun de høyst nødvendige sømmene?

Som man kanskje kan se har denne buksa hatt et tidligere liv som skjorte, herreskjorte, av et fint merke. Tydeligvis godt likt, for den er myk og god etter lang tids slitasje. En 4-åring har ikke lengre bein enn at skjorteermer lett gjør nytten. Etter å ha klippet ermene av resten ved skuldersømmene, brukte jeg et shortsemønster jeg fant på sybordet til å tegne opp sånn ca hvor jeg skulle klippe for søm midt foran og midt bak på buksa. Får å få litt mer rom for barnerump, sydde jeg på en slags linning som var litt høyere bak enn foran, kanskje 6-7-8 cm? Bretta dobbelt ned, sydd som løpegang, itredd strikk. Når innsatsen ikke er så høy i form av dyre stoffer eller plagg som MÅ passe, kjenner jeg at det er mye letter å ta det på sparket, bare prøve, ikke være så nøye med mønster, LEKE! Det er gøy og går raskt, resultatet blir vinn eller forsvinn.

I sønnens øyne var dette definitivt vinn! Særlig når han fikk innvilga 3 minutters basing ved leggetid for fotograferingens skyld...

Pianofingre

2011-08-21T12:05:00.000+02:00

Jeg skulle gjerne hatt dem. Pianofingrene. Evnene deres, altså, utseendemessig fungerer disse arbeidsnevene mine bra. Oldemor var i følge ryktene en fantastisk musiker, med international skolering. Grieg har vært på hytta vår, jada, selveste Edvard, skrevet i hytteboka og greier. Han var nabo og venn av Oldemors foreldre, og antagelig en stor inspirasjon for Oldemor. Jeg husker faktisk Oldemors fingre, trass i våre få år med sameksistens. Ikke som lange og slanke og musikalske, men som fascinerende gjennomsiktige. Det var nesten så jeg fikk røntgensyn når jeg så på Oldemor. Jeg tror de var litt blåturkise, omtrent som den svært syntetiske morgenkåpen hennes jeg også vagt minnes. Det er ikke rare minnene av en dame med et svært langt og svært innholdsrikt liv. Men det er da noe.

Jeg får nøye meg med disse minnene, hennes musikalske talent og pianofingre arvet jeg ikke. Har ikke sett snurten av dem. Allikevel fortsatte jeg på disse vottene, selv om jeg allerede før tommelhullet så at de kom til å bli aaaaalt for smale. Strikk er da elastisk nok, så for å kompensere for manglende vidde, strikket jeg dem ekstra lange. Naiv, jeg? I alle fall optimist!

Heldigvis kom svigermor på besøk. Hennes små nette damehender smatt rett på plass, vottene passet perfekt! Og jeg måtte bare innse at, sukk, disse var ikke til meg, trass i min uavsluttede forelskelse i både garn og mønster. Jeg falt så til de grader for det litt luksuriøse og ganske spesielle garnet da jeg fant det at jeg lukket øynene for at det var myyye tynnere en hva oppskriften ba om. Man får som man sår. For små votter.

Jeg benyttet anledningen til å ta bilde av vottene mens de satt som støpt på svigermor. Da jeg dro fram kameraet, utbrøt hun: "Vent litt, jeg må ha på leppestift først!" (o: Kan dere se det? At hun er fresh og nysminket?

Det tilsynelatende flettede mønsteret er laget ved kast og sammenstrikking av masker, håndflatenes (eller palmene, som en nederlandsk venn med litt improvisert norsk kaller dem) ribb gjør at vottene omslutter hånda. Siden alle rettmaskene er strikka vridd, trer maskene og mønsteret ekstra tydelig fram. Og jeg har kommet over mitt ambivalente forhold til vridde masker, fra å syns de er tidkrevende herk til å se på dem som bare en annen måte å strikke på.

Mansjettene vrir seg i motsatt retning, litt kult, men de tok virkelig uforholdsmessig mye tid. Tror jeg bare strikker ribb med 1vridd r, 1 vr neste gang. For det blir flere. Ganger. Jeg vil jo ha disse vottene!

Facts:
Oppskrift: Jared Floods Grove fra heftet Made in Brooklyn (fantastisk hefte, vil strikke nesten ALT!)
Garn: Perenne fra Bouton d'Or, delikat og litt rustikk blanding av 70 % mykeste ull og 30 % rå lin.
Pinner: 3,5
Forbruk: ca 2 m unna 1 nøste! (=50 g)
Størrelse: Små pianofingre

Blåmann, blåmann

2011-08-19T09:13:00.001+02:00

Liten nyfødt i nabolaget. Klart han må kles varmt for vinteren!

Har hatt denne oppskrifta utprinta i flere år Drops nye BabyAlpaca Silk blei det ei lett og myk, men varm, babyjakke.

Rillekantene i knappestolpen så litt lurvete ut, som de ofte gjør i alpakkagarn med mindre elastisitet enn ull (jeps, jeg prøver å skylde på garnet, det kan da overhode ikke ha noe med min teknikk å gjøre?? Hrmft.), så jeg hekla på en rad med fastmasker i etterkant, 1 fm i hver rill. Syns det blei en nett og fin avslutning. Knappene er alt annet en barske, men søtt duger til en gutt i str 6-9 mnd.

Facts:
Oppskrift: Garnstudio, modell nr z-023-by
Garn: BabyAlpaca Silk fra Drops
Forbruk: ca 3 nøster? Jeg HAR vied, for jeg syns det er så gøy å følge med på Ravelry hvor mange meter (eller kilometer!) jeg har strikka, men jeg husker aldri hvor jeg skriver sånt ned... Ordning & Reda, kom til meg...
Pinner: 3
Str: 6-9 mndr

Kleshengeren fra loppis er jeg så glad i, så den får duge for fotografering, enten det er flink pike eller flink pjokk.

I forrige innlegg gav jeg dere en liten botanisk utfordring i form av fjellflora, og den ellers anonyme bloggleseren Anne med bloggen Det X-Bundne Håndarbeidsgenet var helt uovertruffen! Noe sier meg at vi har mer enn strikking og biologi til felles, som studiested og hundepreferanser? Gleder meg til å bli bedre kjent med deg på den nyoppstarta bloggen din! Men, du slipper ikke unna med heder og ære, mail meg adressen din og kanskje yndlingsfargen din, så dumper noe ned i postkassa di! dubedaare@gmail.com

Visste du forresten at enghumleblom på svensk heter Mormors natthuva? (= mormors nattlue, svensk rettskriving er ikke blandt mine sterke sider gitt, vi fikk "svenskeantenne" omtrent da jeg hadde nådd en tenåringsalder med interesse for annet enn tv-titting). Fint navn?

(Bildet har jeg lånt her)

ThunderCats - HO!

2011-08-10T12:03:00.001+02:00

7 års bryllupsdag er visstnok ULL-bryllupsdagen, og derfor en ypperlig anledning til mannestrikk. Da jeg kom over dette diagrammet til Tordenkattenes symbol, og jeg tilfeldigvis akkurat hadde testa ut dobbeltstrikkteknikken på en gryteklut, var kombinasjonen gitt: ThunderCatslue!

For de av dere som ikke var 8-9 år i 1984 da ThunderCats kom, kan jeg fortelle at disse menneskelignende kattene var helter i en tegnefilmserie (og tegneserie) som Mannen var lidenskaplig opptatt av i sin barndom. Og det rare er at, til tross for enorme framskritt i animasjonsteknikk de siste 20 åra og et utrolig utvalg av gode nye animerte barnefilmer, så fenger disse filmene på nytt de to minste gutta i huset også! Trenger jeg å fortelle at det har kommet inn to bestillinger til på denne lua? I henholdsvis str 4 og 6 år? (o:

Facts:
Oppskrift: 120 m (i hver farge), dobbelstrikk og ThunderCatsdiagram
Garn: Pt5 Sport, 1 nøste rød, 1 nøste svart (det holdt AKKURAT! Satt igjen med kun noen ørsmå meter med garn i hver farge)
Pinner: 2,5 (ja, virkelig, maskene blir mye løsere i dobbelstrikk siden det ligger en maske i mellom hver maske man strikker av hver farge) på diagramdelen, 3,5 på krona.
Str: Fornøyd mann

Flaks at vi tilbragte noen av sommerens varmeste dager ( i alle fall her hjemme ved kysten) på Hardangervidda så lua kunne innvies umiddelbart! Lykken er ei 116 år gammel KALD steinbu på fjellet!

Hva dobbelstrikk angår: Digger det! Gøy å lære en ny teknikk, som gir rom for nye flerfarga muligheter uten begrensninger som lange tråder på baksida etc. Men Aller Anfang Ist Schwer (som pianolæreren min prøvde å innprente i meg, noe jeg egenhendig erfarte og aldri kom forbi på pianoet...), resultater er ikke helt smooth enda, jeg har en tendens til å strikke innsida (vrangmaskene) løsere enn utsida... Rom for forbedring er en utfordring jeg gjerne tar! Foreløbig går teknikken ganske sakte også, man strikker jo tross alt 2 luer på en gang!

Vel, sånn ser det ut når familien biolog finner et lemenskjelett som ikke kom seg gjennom vinteren... Beinstrukturer studeres, plausible forklaringer på hvorfor denne lemenen ikke fikk være med på årets smågnagerår-festival i fjellet og hvor den er nå kreeres, 4 åringen synger trist i empati mens 6 åringen maser om å få ta med skjelettet hjem til skjelettsamlinga... " Væææær så sniiiiil, Mamma?" Engasjerende!

Og om du trodde den hatteformede fjellformasjonen i bakgrunnen er Hårteigen så tok du feil! Det er nemlig "Indiana Jones"-fjellet... Så det så...

Eller hva med en leksjon i hvordan noen kjøttetende blomster spiser seg mette? Ny entusiasmen og spørsmål om å ta med hjem... Stakkars hjernevaska nerdebarn.

Og for ordens skyld: De lille blomstene på bildet er kjøttetere, men bruker ikke den teknikken mannen gestikulerer.

Vi var heldige og kom midt i blomstringa, kort og intenst! Og fikk friska opp fjellflorakunnskapene.

Så hvor mange av disse kan du? Den som klarer å navngi flest, får en strikkerelatert overraskelse i posten!
Jeg kan minne om at vi befant oss på 1300 m.o.h., så begynner du med fjell- , har du kommet langt... (o:

En 6-åring i fri dresur

2011-08-05T13:20:00.001+02:00

Storebror i huset er skoleklar i høst. I anledning barnehageavslutningen før sommerferien, ville han gi to av tantene i barnehagen en liten gave. Disse to har fulgt han ekstra nært, og de er nok blant hans første store kjærligheter.

Og før alle pedagoger der ute hisser seg opp over at jeg kaller dem tanter, kan jeg opplyse om at jeg er fullstendig klar over at dette er svært ukorrekt politisk og kulturelt, men ærlig talt, damer, hvem tror vel at jeg mener GAMLE tanter, grått hår, briller og strikketøy? (kremt, bortsett fra det gråe håret, passer jeg selv godt inn i denne gamle tante beskrivelsen...) Jeg mener tanter i sin beste form, nære og kjære familiemedlemmer. Er det ikke en tillitserklæring å kalle barnehagepersonell for tante?

Nok om det. 6-åringen har forlengst fått prøve seg på mammas strikkemaskin, og etter ville fabuleringer om at han ville strikke jakker eller gensere til damene, ble vi enige om at luer kanskje var et litt mer passe prosjekt.

Stolt og fornøyd valgte han selv ut garn i strikkebutikken, og som alle kan se ble han forført av de gnistrende fargene i to nøster Fabel fra Drops. Heldigvis er mottagerne fargerike damer på flere måter, så vi får håpe disse falt i smak?

Klart mamma måtte hjelpe til med opplegg på maskinen og treing av garn, og klart jeg måtte assistere overgangen fra ribb til glattstrikk. Men ellers er dette sønnens verk, både form, farge og utførelse.

Etter mangeåring indoktrinering i barnehagehverdagens organisering, var sønnen fast bestemt på at det måtte stå navn på luene. Med tekstiltusj og nyervervede stavekunnskaper ble sjarmerende og tildels speilvendte bokstaver festa til fleecehjerter han allerede hadde klippet ut. De som tror maskinstrikking gjør seg selv, kan tro om igjen og spørre 6-åringen. Etter denne strikke-, klippe- og skriveinnsatsen var han utslitt og leggetid forlengst passert. Mamma måtte derfor vikariere på kveldskiftet med påsying av hjerter og sidesøm.

Dere kan tro det var en stolt gutt utkledd som astronaut som overleverte egenproduserte gaver på avslutningsfesten! Etter å ha lest dikt høyt! For bl.a. en stolt og rørt mor. (o:

Forøvrig har oppdagelsen av strikkemaskinens tross alt relative hurtighet gjort at strikkepinnene hans ligger ganske på stedet hvil med et lite antall gule masker på. Hans pågående prosjekt er nemlig et vognteppe til kusina! Ikke dårlig av en 6-åring, eller hva?

Facts:
Garn: Fabel fra Drops, 1 nøste per lue
Pinner: Nope, strikkemaskin
Oppskrift: Tegnet opp på stort hvitt ark av sønn og omformulert til maskeantall og omganger av mor med kalkulator og lue-erfaring

Menneskets verd

2011-07-24T19:22:00.003+02:00

Til ungdommen

(og alle oss andre, virkelig)

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må, men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløst ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen

- Nordahl Grieg, 1936 -

Dette er en av favorittsangene til 6-åringen min, han kan hele teksten utenat. Det blir lenge til jeg klarer å synge den sammen med han. Hans uskyld og klare stemme minner meg om utallige andre barn og unge som aldri mer skal synge. All medfølelse til deres egne.

Dette skal vi (og verden) aldri glemme!

Padlehals?

2011-07-22T14:37:00.001+02:00

Det er viktig med god bekledning på sjøen! Men. Det spørs om denne überluksushalsen i 100% cashmere noen gang får være med ut på padletur... Den passer kanskje best til den lekre vinterkåpa jeg ikke har, eller til den tidløse Elemental Pullover som jeg engang skal strikke...

Matching eller ikke, det var blomstrete 50-tallskjole og kajakk som var tilgjengelig da bildene ble tatt. Det hender man kan gå tom for spennende fotoideer i en ellers ikke altfor velstelt hage med 1000 uferdige prosjekter...

Facts:

Oppskrift: Ptarmigan av Jared Flood

Garn: Lotus Cashmere (tror jeg, banderen er long gone...), 100 % luksus!

Pinner: 4,5 mm

Forbruk: Florlette 23 g! Dvs. det fantastiske cashmerehespet på opprinnelige 55 g holder til enda et herlig prosjekt! Projo gav meg faktisk dette hespet, som en vel mottatt (og akseptert, så absolutt, hvem smelter vel ikke av 100 % cashmere?) unnskyldning for å ha rota til en bestilling jeg hadde hos dem. Og da mener jeg virkelig rota til, altså. Men all grunn til å fortsette å handle hos dem, de har fabelaktige varer og god service.

Jeg har litt dilla på Jared Flood for tia, han har så utrolig fine detaljer i oppskriftene sine! Det kommer snart mer her...

Babysteps

2011-07-17T12:49:00.001+02:00

Småsko til ei småfrøken. Kanskje mer søte enn praktiske, mulig at selv stramt knytta tvinnasnor ikke kan hindre disse å bli sparka av temmelig raskt. Superenkel oppskrift, om enn med veldig rar hel! Gjør man som oppskrifta sier, ender man med en spiss nesten høyhela hel! Vel oppdager småfrøkner fort gleden med å pynte seg, altså, men høyhelte strikka booties til en nyfødt er vel å gå litt langt? Endte med å brette helen opp bak og sy den fast. Ikke superlekkert, men den nedbretta "kragen" dekken det værste.

Matchende trolldomlue er vel obligatorisk (ok, Gros djevellue, all ære til Gro, men navnet er vel litt voldsomt til ei lita tulle med blonde lokker?)

Facts:

Sko:

Oppskrift: Babystøvler

Garn: Lanett babyull, 20 g

Pinner: 3

Lue:

Oppskrift: Gro's Djevellue

Garn: Lanett babyull, 22 g

Pinner: 2,5 og 3

...så mye gav jeg bort, så mye hadde jeg igjen!

2011-07-10T14:55:00.000+02:00

Fingervanter er perfekt restegarnstrikk, særlig til barn! Disse ganske små BabySilk-restene var for deilige til å bli liggende på bunnen av strikkekurven, men perfekte til å ha der myk barnehud kan smeikes av dem under bruk.

Anne på Landets geniale og enkle oppskrift, samme maskeantall, bare tynnere garn og pinner ble passe barnestørrelse. Økte litt raskere til tommel, og felte tilsvarende raskt etter tommel, eller er det same same. Og fulgte selvfølgelig ikke lengdemålene til voksen hånd, Storebror lånte villig ut en hånd hver gang mor trengte å måle og tilpasse.

Så mye hadde jeg,
så mye gav jeg bort,
så mye hadde jeg igjen...

= NADA! Ok, kremt, det er ikke akkurat skrapa bånn i strikkekista, men det grønne garnet holdt knapt til å felle av maskene, og fingrene ble litt kortere enn oppskrifta, men fine nok? De havner i gi-bort-kurven, jeg tror jeg ligger litt etter på Samstrikk2011-planen? (en liten sjekk avslører at jeg kun har 4 innlegg merket med Samstrikk-etiketten, og vi er da vitterlig i årets 7. måned? Hm!)

"Mas, mas, mas! -over hele linja..." Ikke bare greit å motta mors modellkoreografi!

Facts:
Oppskrift: Annepålandet Mitts
Garn: BabySilk fra Du Store Alpakka, 28g av hovedfargen, 4g av kontrastfargen
Pinner: 3
Størrelse: 4-6 år

I prøvesjauet kom disse fingervantene også fram, "spiderman-vantene" som 6-åringen kaller dem! Bestilt av gutten selv utifra Ysoldas bok Whimsical little knits. Oppskriften Cairn er i størrelse voksen, men også her fungerer trikset med tynnere garn og pinner utmerket! Selvfølgelig, det er litt lotteri hvilken størrelse resultatet blir, men det står ikke så mye hverken garn eller strikketid på spill for et par fingervanter. Dessuten kjenner man da hender i alle størrelser som trenger noe varmt til vinteren?

Facts:
Oppskrift: Cairn
Garn: Drops tynn alpakka, 18g tilsammen av to gråfarger
Pinner: 3 tror jeg? Muligens 2,5? Hvor ble det av det gjentatte forsettet om å notere sånne detaljer ned med en gang?

Takk for alle tantegratulasjonene! Joda, jeg tar gjerne imot flere tantebarn, men først og fremst fra de to svigerinnene mine... Nice try, Merete! (o:

Tantefant!

2011-07-09T20:57:00.001+02:00

Hurra, jeg har blitt TANTE! (o:

Facts:
3485 g
49 cm
Nydelig!

Hva da, strikking? Hvem bryr seg vel om det?

Ok, da. Strikkefacts:
Oppskrift: Egen
Garn: Alpakka, det meste fra DSA, noe Drops
Forbruk: 350 g
Størrelse: 85 x 65 cm
Pinner: Nope, strikkemaskin. + heklenål 3.
Fòr: Bomullsjersey fra S&S

Trenger jeg å si at jeg gleder meg til å tulle lillemor inn i dette? (o:

Èn elefant kom marsjerende...

Høyt henger de, og SØTE er de!

2011-06-29T21:28:00.001+02:00

Søte bløte småplagg til ei venta lita jente. Termindagen er i dag, men flyttelassdagen er i morgen, så hvem som kommer først og hvordan de to evt skal kombineres blir spennende å se! Den blivende tante (=meg, hurra!) tripper, mimrer med sine egne små, og venter i spenning.

Undertøy i silke og alpakka som forhåpentligvis kan både varme og svale sart nyfødthud i sommer. Bleiebukse er kanskje jåleri for papirbleiebrukere, men den kan vel brukes for syns skyld også, ikke bare som sperrelag?

Facts:
Garn: Drops Baby Alpaka Silk
Pinner: 3mm

Vest/trøje:
Forbruk: 33g
Oppskrift: Blei til underveis. Enkel 2x2 ribb, påhekla picotkant i felleåpningene, to fine små perlemorsknapper på den ene skuldra til pynt og lettere påkledning. Funksjonelt og fint, hånd i hånd, det liker jeg!

Bleiebukse:
Forbruk:36g
Oppskrift: Fra Du store Alpakka, egentlig tiltenkt BabySilk. Fant den i et gammelt ukeblad hjemme hos mormor, Hjemmet nr 32/04. Søt, ikke sant?

Edit, 30. juni:

Takk for skryt og godord, dere, jeg gleder meg såå til å se lilletulla sprelle i disse klærne!
Etter litt grundigere undersøkelse fant jeg originalopphavet på nett til oppskrifta på bleiebuksa: Bok/hefte nr 0 (er ikke det en litt rar nummerering?) Strikk til Baby fra Du Store Alpakka. Tipper de har den hos DSA forhandlere. Flere søte plagg der, bl.a. en übergossin flettajakke som plutselig kom på to-do-"ønskelista" mi. Kanskje jeg må kjøpe boka jeg også? Så til dere som sikler etter oppskrift: løp og kjøp! Jeg forholder meg til copyrights og kan dessverre ikke kopiere til dere. Men jeg er glad jeg kunne inspirere! DET er ikke åndsverkslovbeskytta! (o:

220 par fingervanter og Reidar Hjermann

2011-06-18T15:52:00.000+02:00

Jeg liker å ta tog. Mye bedre enn både egen bil og buss. Egen bil må jeg styre selv og følge med, og buss svinger og humper, og jeg blir bilsyk. Tog er mye stillere en fly, om enn ikke like raskt. Ferje er kanskje på samme trivselsnivå som tog, men etter avslutningen på mitt 5-årige eksil på Vestlandet er det sjelden ferje er et aktuelt transportmiddel.

Forrige uke skulle jeg en rask liten tur til Lillestrøm, noe som vanligvis innebærer en togtur på ganske nøyaktig 2 timer hver vei. Klart man pakker med strikketøy uansett! Glad og fornøyd nappet jeg med meg 2 rundpinner og 2 nøster Lima, og tenkte at dette holder da i massevis!

Joda. Det holdt. Såvidt. Etter over 7 (sju/syv!!!) timer med NSB, tog for buss, buss for tog, Gud veit hva og X antall kontrabeskjeder og bytte av transportmiddel, hadde jeg rekkt en tur-retur sentrale Vestfold-Lillestrøm OG et helt fiks ferdig fingervantepar! For mens frustrasjonen steg blant mine medpassasjerer, kakofonien av mobiltelefoner kokte, møter og avtaler ble utsatt og avlyst, bannord og misnøye tok overtaket ("jeg lover deg, NSB suuuuger, SERR!"), satt jeg nokså fornøyd med et stadig voksende strikketøy. Og var sum a sumarum ganske glad for å få ferdig en julegave på en dags togtur!

Og så slo det meg. Hvor mange som dagpendler. Som hver dag tilbringer noen timer med f.eks. NSB. Som Reidar Hjermann. Jeg ser han nesten hver gang jeg er innom Tønsberg stasjon, så med mindre han har bytta jobb fra Barneombud til ekstrahjelp på Narvesen, antar jeg at han pendler mye med toget. Det er vel noe sånt som 220 arbeidsdager i et år. Hva om Reidar Hjermann strikka et par fingervanter hver dag til og fra jobben? 220 par fiks ferdige innen jul. Det hadde vært noe, det!

Reidar Hjermann, om du som alle oss andre av og til Googler navnet ditt og er overaska over å komme opp sammen med strikking og fingervanter, så si ifra! Jeg kan godt lære deg å strikke! Jeg lover deg, SERR! Eller du kan få et par fingervanter av meg, jeg skal nemlig snart reise med NSB igjen...

Facts:
Oppskrift: Annepaalandets mitts. Geniale enkle utkrengbare fingervanter om det skulle bli kaldt både på fingre og underarmer! Takk, Anne! Disse blir det flere av.
Garn: 72 g Lima fra Drops, farge grå.
Pinner: 4
Størrelse: ca medium mann? Så er spørsmålet om en mann vil bruke dem. Eller er fingervanter en feminin greie?

Det gråblå strikketøyet i bakgrunnen på bildene går enn så lenge under navnet "den stygge andungen"... Enormt lace-sjal som forhåpentligvis springer ut som en vakker svane etter blokking! Er i gang med en svært tidkrevende edging-avfelling, og for å være helt ærlig der det ikke noe særlig ut enda... Jeg setter min lit til blokkingens magi nok engang! (o:

"Jeg er'ke venner med deg mer!"

2011-06-17T11:47:00.000+02:00

Mange bloggere sliter med å få lagt igjen kommentarer hos hverandre for tia, og det er nesten som lotteri de få gangene kommentaren går igjennom og blir godkjent, uten ufrivillig utlogging fra Blogger og tenners gnissel.

Jeg har hatt samme problemet, og det kan virke som om det er noe tull i mellom nettleseren Internet Explorer 9 og Google Blogger. For meg startet i alle fall problemet etter at jeg oppdaterte nettleseren. Jeg blir stadig logget ut av Blogger, og får ikke lagt igjen kommentar hos de som har passordbekreftelse.

En løsning er selvfølgelig at alle bloggere fjerner passordbekreftelsen og pop-up vindu, men vil vi virkelig ha allverdens russisk spam i kommentarfeltet? Dere som har prøvd en tid uten passord vet hva jeg snakker om...

Så jeg har et bedre forslag: Nå har jeg begynt å bruke Google sin egen nettleder Crome, og da går alt så meget bedre. Beklager Explorer, dere mista minst en trofast bruker på dette tullet. Jeg slår opp. Kanskje et tips til flere av dere?

Lykke til!

(En snerten bieffekt med Crome er at de kjører automatisk stavekontroll på alt man skriver, så her fikk jeg en oppvekker! Hva gjør alle de små røde krøllmarkene i teksten min? Hmmm...)

Sopp er topp!

2011-05-28T22:20:00.002+02:00

Som småbarnsmor har man mange bekymringer. Da eldstemann var noen få måneder kom en skrekk snikende, menlig at han ikke skulle like lego og ull! Iiiik, hva skulle man evt gjøre med en sånn unge? "Få legoen i hus snarest" lød rådet fra en barnevant pedagogvenninne. Hva ull angikk, hadde ikke poden noe valg, garderoben var allerede gjennomsyra av hjemmestrikka småplagg. At vi passerte utallige sauebeiter med stirrende smale på vår daglige trillerunde, gjorde vel sitt til å øke interessen for ull, i alle fall dens opphav.

Da lillebror kom, hadde han ikke annet valg enn å følge i storebrors store fotspor, som småbrødre flest. Mor fryder seg over smågutter som henger over strikketøyet og lurer på hva det skal bli, "Er det til meg? Skal det bli romskip? Eller dinosaurskjelett?" Og ikke blir de skuffa når svarer SVÆRT skjelden er romskip eller dinosaurrelatert (selv om jeg faktisk HAR strikka førstnevnte...), en tynn ullgenser er faktisk verdt å mase litt på å få ferdig! Som denne. Soppegenseren som Lillebror kaller den. Vårgenseren, som antakelig vil være enda merhøstgenser, farger og knappemotiv tatt i betraktning. Den er helt topp, syns 4 åringen. Er det noen sak?

Enkel topp-ned raglangenser med effektfull 1 vridd rett, 1 vrang vrangbord på brystet + kanter. Siden oppskrifta er til litt tykkere garn og pinner, økte jeg noen ganger ekstra til bryststykket var passe langt og armene passe vide. Topp-ned er jo helt supert når man har modellen lett tilgjengelig!

Facts:
Oppskrift: Kinsale
Garn: tuLLiBaLLs Twiid, farge Kamel. 135 g
Pinner: 4 mm
Str: 4-5 år
Knapper: Aimoobaroo på Etsy (jo, jeg hadde 4 brune, men den røde bad så pent om å få være med)

Også garnet da. Sukk. Det er ikke første gang jeg skamroser tuLLiBaLL-jentene, og det blir ikke siste! Utrolig mykt og jevnt å strikke med, fine fargesjateringer i varme toner av brunt. Var spent på å se hvordan garnet tålte å strikkes på såpass tykke pinner (200 m på 50 g tilsvarer vel mer p 2-3), men etter noen uker i barnehage, skog og sandkasse holder genseren stand og form. Eneste jeg ser er at jeg burde ha strikket noen få omganger på halsen strammere, den har blitt litt vid. Mulig jeg endrer på dette når kulda en gang kommer tilbake, ellers er vi fornøyde med resultatet, både genserinnehaveren og jeg. Siden jeg har klart å få kloa i noen flere Twiid-hesper, er det mulig det blir en Kinsale på Storebror etterhvert også.

I bakgrunnen på bildene kan dere se mannens håndarbeid... Fiber det også. Og jeps, sandkassa er en havarert jolle. Da ideen om båt som sandkasse kom opp, så jeg mer for meg en liten søt værbitt trepram. Men siden båter av det kaliberet enten var i god stand og dyre, eller så råtne at de i alle fall ikke tålte å flyttes, får gode gamle pioner gjøre jobben godt!

Hvordan det gikk med lego-interessen? Vel, huset er fullt av dette:

Dessverre glemte vi å legge en slagplan for å få ungene til å like grønnsaker...

Om å vente på ei jente

2011-05-24T09:51:00.000+02:00

Det fødes faktisk 4-5% flere gutter enn jenter i Norge. Familien min (gode venner inkludert) følger ikke denne moderate skjevheten i statistikken. Her er det FLUST av gutter, store og små, mine egne to inkludert. Jentebarn er definitivt unntaket. Jovisst er det gøy å strikke gutteklær, og jovisst er det en fordel (?) at klærne slites ut fortløpende så nye må strikkes, men allikevel... Jeg forelsker meg stadig i kjoleoppskrifter, rosa små topper, røde kåper i størrelse "akkurat lært å gå" osv. Gutta mine vokser selvfølgelig opp med dukker, strikking og symaskin, man er da tidsmessig politisk korrekt! Men grensa går et godt stykke før rosa strikkekjoler på gutter, selv for meg.

Så da Brodern kunne melde om familieforøkelse, attpåtil ei JENTE (!), blei det jubel i den blivende tantes strikkekurv, ENDELIG kunne jeg finne fram det rosa garnet og de nusselige oppskriftene. Stakkars unge. Fødes rett inn i en sky av rosa loddenhet. For tantegarderoben er snart komplett. I alle nyanser av rosa.

Tenk om ultralyden viste feil! Da håper jeg den lille gutten som evt snart kommer har sansen for rosa... Og kjoler...

Facts:
Oppskrift: Magda av Tora Frøseth
Garn: Baby ull Lanett, Sandnes garn, 96 g
Pinner: 2,5 og 3
Str: 6 mndr
Knapp: Snella og Petronella
(Flink Pike-kleshenger fra loppis. Er den ikke herlig?)

Søt liten kjole, rask å strikke. Syns de små puffermene er supersøte. Men jeg er fortsatt ikke helt enig i at maskemarkøren ikke skal sitte midt under ermet... Har spurt Tora, men det skal visst være sånn. Synes man ser overgangen mellom front og bak for godt på denne, og tror det hadde sett penere ut med 4 maskers forskyvning. Note to me: prøv dette neste gang.

Den ferdige kjolen, som har vært ferdig ganske lenge (derav brettemerkene på bildet...) og lå på vent på syrommet, ble utsatt for et oljeutslipp rett før fotografering. Krise! Jeg hadde klart å legge noen av de mest grisete maskinoljebesudla delen av strikkemaskinen min OPPÅ kjolen! Vel jobber begge foreldrene til det kommende nurket innen olje, men jeg tror ikke de hadde satt pris på en oljekjole allikevel. Olje(u)hyre i ny variant? Oljeflekkene var så ille at jeg tenkte det var vinn eller forsvinn for kjolen sin del, så flekkene blei fjerna med kraftig lut, nemlig margarin og Zalo. Etterfulgt av en ullvask med Milo var kjolen god som ny! Utrolig! Det er bevist: Babyull tåler alt!

Stopp - in the name of love?

2011-05-08T16:16:00.002+02:00

Vedlikehold og stopping av vinterens slitasje er hyggelig vårhåndarbeid. Det er noe med kjærligheten til plaggene, til eierne, til materialene og teknikken, men først og fremst en slags respekt for den som engang har laget det. Som med like stor glede som meg har valgt ut farger og mønster, og som med tanke på mottageren har tilbrakt mange timer med strikkepinner og garn før et ferdig resultat. En følelse av kontinuitet kanskje?

Disse vottene tilhører Mannen, med motiv fra ski-VM i Trondheim 1997. Jeg aner ikke hvem som har strikka dem, det var lenge før min tid. Ikke som strikker selvsagt, men som påtroppende kone. Kan hende er de masseprodusert i Langtvekkistan av små underbetalte nensomme hender? Desto større grunn til respekt og reinkarnasjon!

Teknikken veit jeg ikke helt om håndarbeidslæreren min ville godkjent, den er som det meste av mitt håndarbeid etter innfalsmetoden. Med en kombinasjon av stoppenål, strikkepinner og garn blir det i alle fall tett og slitesterkt en god stund til! Kanskje jeg burde skaffe meg en stoppesopp og lære be mormor lære meg den egentlige måten å gjøre dette på?

Om ikke alle mine hensikter for reparasjon er like edle, må jeg vel innrømme at jeg utsetter prosjekt nye votter til Mannen med å prøve å få disse gamle til å holde en sesong til. Jeg er liksom ikke i vottemodus, det er vår, og jeg har florlette lace-garn på handlelista... Om bare kroppen vil lystre litt. Den trenger litt vedlikehold selv, og er ikke helt med på mine forslag. Det beste med sofatid er i alle fall at det er strikketid! Så får garnhandling og bloggen få sin oppmerksomhet etterhvert.

God vår, dere! (o:

May the 4th be with you!

2011-04-14T14:56:00.001+02:00

Kjenner du denne karen? R2-D2 og resten av Star Wars gjengen er det tøffeste minstemannen i huset veit. Kanskje en litt uvanlig interesse for en 3, nei vent 4-åring, men med sterk påvirkning fra storebror (for ikke å snakke om fra pappa'n) er det vel uunngåelig.

I anledning overgangen fra 3 til 4 år, som fant sted i går, skulle kaker bakes og fortæres. Som vanlig fikk jeg hovedansvaret for førstnevnte. Merkelig at det alltid er så mange flere frivillige til etegildet? Ved et tilfeldig besøk hos den lokale Jernia butikken (for å kjøpe termos til bursdagsbarnet, enhver 4-åring må da forlengst ha egen termos til kakao på tur!), lærte jeg å lage marsmellowsfondant! Jeg digger små lokalsamfunn, hvor damene bak disken hos jernvaren ikke bare kan gi råd om husmaling, fortøyning eller doble fustasjopphengsforkoblinger, de lærer villig vekk kaketriks også! Og himmel, denne isingen åpner jo en ny verden av kakepynt! Utrolig lett å lage (marsmellows, vann, litt Flott matfett, melis og en mikrobølgeovn), og fantastisk å jobbe med. Nesten som plastelina. Med tyggegummismak! (o: Trenger du en litt mer nøyaktig oppskrift, se på Cacas sin oppskrift. Eller hent en oppskrifts- og idebrosjyre hos din lokale forhandler. Jeg tror det blir lenge til kake med marsipanlokk kommer på bordet her igjen...

R2 blei litt vel breiskuldra, utgangspunktet var en vanlig rund sjokoladekake som jeg skar 2 små halvmåner av og flytta litt nedover. Men gutta rundt bursdagsbordet brydde seg ikke nevneverdig om det... Jeg tror ikke de søte jentene på festen kjente Star Wars enda, men en pappa gjorde i alle fall det! Bare vent jenter, vi fortsetter nok propagandaen noen år til herifra!

Gratulerer lille store minstemann! (o:

Japansk lønn

2011-04-12T11:13:00.002+02:00

I'm in love! With tULLiBaLL... Bare se på det deilige garnet, da! Kom over det nydelige Twiid garnet deres nylig, og rakk å kare til meg både flere og mange hesper. Dette heter Japansk Lønn, er det ikke flotte farger? Monokromatiske skift i ulike nyanser av plomme. Syns fargespillet kommer ekstra fint fram i rillestrikk-feltet nederst på sjalet, som egentlig iflg oppskrifta skulle vært dobbelt så lang... Som vanlig satser jeg høyt og litt hasardiøst på hvor langt garnet skal holde, og som nesten vanlig må jeg gjøre endringer og små innskrenkninger mot slutten for å nå i mål... Men pytt, det blei vel ok med en rapport mindre også?

Sjalet er Kirsten Kapurs Hamamelis Shawl. Mønsteret er tilsynelatende enkelt og repetivt, men det krevde faktisk en viss grad av konsentrasjon. Forsida gikk enkelt og greit, man komme raskt inn i mønsteret og kan lese strikketøyet ganske lett og se hvor man er. Men baksia, som bare bestod av rette og vrange masker i ymse kombinasjoner, medførte litt mer hodebry. Alle sjal jeg har strikka hittil har hatt baksider bestående av kun vrangmasker, kanskje bortsett fra kant- og midtmaskene. Men siden rillene går igjen mellom hullstrikkmønsteret i dette sjalet, og siden strukturen ikke kom så godt fram på baksia, endte jeg med å telle meg gjennom hver eneste vrangomgang. Litt kjedelig, vranga pleier liksom å være hvileomgangene hvor man kan få med seg litt mer enn lyden av tv'n som står på i bakgrunnen. Men ikke såå kjedelig at jeg ikke kommer til å strikke dette sjalet igjen! Har et Twiid nøste i en deilig støv-grønn-turkis farge liggende som jeg tror skal bli en repetisjon. Dette sjalet er nemlig en gave. Moan fortalte meg at man bare skal gi bort det man har mest lyst til å beholde selv... Akk ja. Det er et hardt bud å følge!

Takk for gode sommerstrikketips, jenter! Sjal er jo flott sommerstrikk, ikke så stort og varmt å sitte med i fanget, og kan tas i bruk med en gang. Jeg er vel en litt her-og-nå strikker, og vil gjerne ta ibruk plaggene så fort trådene er festa. Og skal jeg ta vårrengjøring i samvittigheten min, har jeg nok noen tynne uferdige plagg på ørsmå pinner liggende i bunnen av lageret mitt, som nok vil passe til beskrivelsen av tynn ull til sommerbruk. Var det ikke en Mille på gang her montro, for et par vårer siden? Florlett Duo fra Design Club DK? Hvorfor i all verden ble den forlagt? Pga pinnetykkelse 2,5 og størrelse voksen? Kremt.

Facts:

Oppskrift: Hamamelis Shawl

Garn: tULLiBaLLs Twiid, farge Japansk Lønn

Forbruk: 93 g

Ferdig størrelse: 140 x 57 cm, stort nok til å bruke både som et klassisk sjal og som tørkle rundt halsen.

Pinner: 4 mm (første test av Addi Lace, spesielt spisse og gode pinner til hullstrikk. Likte de ikke så godt mens jeg hadde få masker på pinnene, syns de var litt tråe i hendene. Men når maskeantallet økte og jeg til enhver tid hold i garn på pinnene, var de helt supre!)

Siste sjans for å stemme i Håndlaga 2011 konkurransen i dag, dere! (o:

Hvalgets kvaler

2011-04-10T09:12:00.001+02:00

Det våres virkelig! Det er deilig, men på strikkefronten er jeg bekymra. Sesongen for tykke ullklær er definitivt på sikasen (= på hell, er det bare heromkring det uttrykket eksisterer?). Så hva skal jeg strikke nå?

Jeg er en ullfantast, når jeg skal strikke er det implisitt at det er med ULL! Så klart, jeg nyter gjerne en dasj alpakka, kashmere eller angora om jeg får kloa i det, sågar en moderat mengde silke innblanda. Men sommerfrisk og florlett bomull eller lin? Nei takk. Om det er aldri så mye naturfiber som jeg liker, hendene og pinnene mine vil bare ikke samarbeide med bomull og lin. Det går trått, det blir stramt og skuldre og håndledd klager. Jeg har prøvd utallige ganger, garnlageret mitt bevitner det ettertrykkelig. Det er jo ikke tvil om at plagg av bomull og lin kan være fantastiske, særlig i den årstia som nærmer seg m stormskritt. Men de kommer ikke fra mine pinner. Nope. Så hva strikker jeg da? Skal jeg allerede begynne å fylle opp ull-lageret til vinteren, med nye ullbukser til ungene og luer til en hel arme/alle jeg kjenner? Eller kan jeg strikke så tynne ullplagg at de får brukstid året rundt? Råd mottas med takk.

Lua:
Oppskrift: Whale Watch Hat fra boka New England Knits. Hva sa jeg, denne boka får dere se igjen her på bloggen... Er det noe å lure på? Kjøp den!
Garn: Ymse tynn alpakka fra Drops, Rauma og DSA
Pinner: 3, burde vært 3,5 får å få den litt mer baggy

Fiiin og god, og som flere har spurt om: Nei, den er IKKE sponsa av Hval Sjokoladefabrikk! Vi er bare flere her i hvalfangerbyen som liker hvaler...

Tante grønn

2011-04-08T13:38:00.000+02:00

Jeg innrømmer det. All snøen på bildene avslører det. Jeg er treg. Denne jakka ble ferdig for ca 1 måned siden, og da bildene ble tatt for 2 uker siden, lå det fortsatt rikelig med snø. Forrige helgs fantastisk tette tåke formelig spiste opp resten av snøen, nå ligger bare en liten haug igjen i gårdsplassen og minner om vinterens måkeinnsats. Hurra!

Denne nye favorittjakka er Hampton Cardigan, igjen fra favorittboka New England Knits. Om ikke det var nok, elsker jeg dette garnet. Babysilk fra Du Store Alpakka. AH! Utrolig mykt og solid garn, drøyt som pokker, som å strikke med vann. Om det skulle gå ann. Kun 336 g garn gikk med til en jakke i størrelse godt voksen, det sier vel sitt om hvor drøyt garnet er?

Konstruksjonen av jakka er igrunnen latterlig enkel, Strikk opp bakstykket til ermhulene, legg opp masker til ermer på samme bit, fell av nakke, fell av ermmaskene, strikk til forstykkene er like lange som bakstykket. Voila! Ingen økninger eller fellinger å telle seg fram til, ingen innsving etc. Allikevel, siden garnet faller relativt tungt, former jakka seg fint etter formene, eller kurvene, eller hva man sier (linjene finner man ikke her i alle fall...).

Eneste klage jeg skal innvende er at det ikke står noe sted i oppskrifta at jakka har 3/4 lange ermer. Modellen på bildene er høy og slank, og selv på henne rekker jakka godt ned til håndleddene. Ok, jeg burde kunne lese ut ifra blokkediagrammet i boka at 28 cm arm ikke akkurat er rikelig (før mansjett), jeg er da heldigvis ikke et stakkars thalidomid-barn heller. Men med litt ekstra damping og strekking er armlengden ok. Skal jeg strikke denne jakka om igjen, noe som er svært sannsynlig, skal jeg legge opp et par rapporter til på hver arm.

Facts:
Oppskrift: Hampton Cardigan
Garn: Babysilk
Forbruk: 7 nøster
Str: 42ish
Pinner: 4

Og dere, TUSEN (ca 1000) takk for masse gode ord og stemmer på Beste Håndarbeidsblogg 2011! <3

Hell i spill og hell i kjærlighet. Og finaleplass i Håndlaga 2011!

2011-04-04T10:46:00.001+02:00

De siste ukene har vært svært innbringende på give-away-fronten for min del. Jeg syns gi-borter er gøy for deltagerne og en fin måte å bli kjent med nye bloggere for arrangøren. Kanksje jeg må ha en selv snart? I alle fall, jeg tar stagig et lodd her og der fra de ulike loddbøkene, krysser fingre og strikkepinner og venter i spenning med loddene krølla i lomma. Og av og til kommer det inn en hyggelig melding: "du vant!"

Dette herlige garnet vant jeg hos Anne på Landet med bloggen A's almanakk. Det fantastiske Impulse of Delight-garnet falt perfekt i min smak, summit sock håndfarget garn i turkise-aqua-grønn-blåtoner, AH! Forelskelse ved første blikk. Garnet gikk rett på pinnene, ja de krøllete 2 mm metallpinnene jeg har vist før. Rillestrikk med vridde masker på hel og tåfell var drepen for mine stakkars skjøre småpinner. Jeg strikker vanligvis ikke så hardt, men vridde masker kjenner både mine hender og pinner at jeg har et anstrengt forhold til. I alle fall i sånne konsentrasjoner.

Sokkene er Lacy Kable Socks fra boka Knitting 24/7, nok et must av en bok. Herlig tilbehør, jeg har lyst til å strikke nesten ALT i hele boka, og har bare såvidt begynt. Denne linken kommer dere til å se igjen! (o:

Anne på Landets blogg er forresten en av mine favoritter, og vel verdt et besøk. Hun skriver godt og morsomt, har fine bilder og ikke minst fantastiske strikkerier. Masse inspirasjon der!

Noen uker etter kom dette luksusgarnet dumpende ned i postkassa mi (det er da mye bedre å ha ull en skjegg i postkassa?). Angora Fino fra BC garn i sart rosa farge. Garnet har enda ikke fortalt meg hva det skal bli, men jeg har hørt visking om noe ekstraordinært mykt og delikat til ei lita jente. Jeg venter i spenning. Garnet og den deilige teen var en premie fra snille Torunn, som bland annet har strikka verdens råeste marius/moods genser. Fantastisk!

Da jeg gjorde min forsiktige inntreden i bloggverden for 1,5 år siden, raste det pay-it-forward-runder på mange av bloggene jeg besøkte. Jeg kom meg liksom aldri helt med. Men denne gangen var jeg rask og heldig nok hos Marit og hennes frydefulle Tusenfryd! Gaven jeg fikk var en super strikketøypose (med enkel og svært effektiv lukkemekanisme, Marit!), en liten mappe til alt strikketilbehøret, og et par lekre pulsvanter i en av mine mest brukte farger. Alt laget med flid og nøyaktighet, herlig! Min temmelig saktevoksende hullkrus i kauni og finnull har flytta inn i strikkeposen, matcher den ikke bra?

Pay-it-forward er jo et slags altruistisk motsatt pyramidespill, så om en liten stund kan dere være med på min videreføring og vinne gaver herifra. Følg med!

Tusen takk for flotte gaver, alle tre! (o:

Om ikke all denne vinnerlykken allerede har gått til hodet på meg, fikk jeg regelrett sjokk da jeg oppdaga at ikke bare har flere av dere nominert meg i ulike kategorier i Håndlaga 2011, jeg er dessuten valgt ut som finalist i kategorien Beste Håndarbeidsblogg 2011!! Oh my! I beinhard konkurranse med 9 andre flotte blogger, hvorav dem min absolutte favorittblogg, er jeg beæret, stolt, stum (jammen godt jeg kan skrive ganske lydløst!), ydmyk og bitte litt nærvøs. Virkelig? Dere er herlige, bloggmennesker og andre besøkende, jeg setter utrolig pris på at dere tydeligvis setter pris på meg også? (o:

Om du har lyst til å stemme (på meg eller noen andre, selv i strikkeposisjon er ikke mine albuer spesielt spisse...), besøk Håndlaga 2011 og stem! Du trenger hverken gyldig legitimasjon eller oppnåd myndighetsalder ved dette valget, og valglokalene er faktisk åpne hele døgnet fram til 12. april! Snakk om valgvake!

Så var det dette med spill og kjærlighet, da, og hell i de respektive. Om alle denne strikkemedgangen skulle resultere i høye pærer (godt baggy luer er på moten!) og dårlig strikkekarma, er det kanskje best jeg investerer litt på hjemmbane også, og endelig begynner på de vottene Mannen har bedt om i et halvt år?

I siste lita

2011-03-31T17:38:00.000+02:00

Det høres kanskje overilt ut å kalle julegaver ferdigstilt på denne årstia for i siste lita, men ifølge Anne på landet sin julegavealong 2011 skal jeg jo legge bort minst én ferdiglaget gave hver måned. Her er februar- og mars-gavene mine:

Superduperdeilig myk hals! For giraffer om skulle man tro, lengden tatt i betraktning! Liggende flatt måler halsen ca 18 x 140 cm. Altså rikelig nok til et par runder rundt halsen i ymse arrangementer. Garnet er et testbekjentskap, Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge ambrosia som akkurat nå selges litt billigere på 123knit.dk. Ah, for et deilig garn! Med kun 135 m på 50 g har det allikevel nok substans til å tåle fint pinne 4, og med hullstrikk som her syns jeg det ble luftig og fint, uten å være slapt. Kokosknappene lå på vent på syrommet, akkurat passe antall og størrelse til dette prosjektet. Kjenner det holder hardt å gi bort denne, likte den godt selv, og se som den matcher brillene mine, da gitt! Men nå er det offisielt, julegave 2011. Hvilke ofre man tar...

Facts:

Oppskrift: Winsor Warmer fra boka New England Knits: Timeless Knitwear with a Modern Twist

av Cecily Glowik MacDonald og Melissa LaBarre.
Et must av en bok om en liker plagg hvor tekstur og form er i fokus. Har allerede strikka 3 ting fra denne boka faktisk, kjøpt inn garn til et fjerde, og akkurat nå er boka på utlån til ei venninne som strikker sin andre genser derifra. Mest jakker og gensere, litt luer og annet tilbehør. Verdt sin vekt i gull. Kanskje ikke med dagens gullpriser, men definitivt verdt dagens dollarkurs! Takk, snille SuperMann for en svært verdsatt julegave!

Garn: 2 nøster Jo Sharp Silkroad DK Tweed, 85 % ull, 10 % silke, 5 % kasjmir (what is there not to like??), farge Ambrosia.

Pinner: 4

Disse vottene og jeg var svært gode venner gjennom mansjetter og det søte husmønsteret. Perlestrikken med to farger på mansjetten er dekorativ og ikke minst praktisk, passe stramme rundt håndleddet så vottene sitter godt på. Men stripedelen av vottene ble jeg aldri helt venner med, trass endringer og tilpasninger. For det første ga maskeantallet oppskrifta ba om noen svømmefot-breie hender. Masketall endret og mindre pinner satt inn, men allikevel. Felling på hver omgang gav litt "stive" fingertupper også. Notat til meg selv: Skal jeg strikke disse igjen, skal jeg gå over til en velkjent og utprøvd oppskrift etter at byen er grunnlagt. Kirsten Kapur har flotte og lettfattelige oppskrifter, men akkurat denne passa ikke helt med meg og mine hender. Likte i alle fall Heilogarnet i duse fine farger.

Men Kirsten, jeg har ikke gitt opp troen på deg enda! Faktisk har jeg to printervarme oppskrifter liggende klare til nye erobringer...

Facts:

Oppskrift: Kirsten Kapurs Reykjavik

Garn: Dale Heilo, 1 nøste i hver blåfarge

Pinne: 3,5. Endra til p 3 på stripene for å begrense skadeomfanget av for mange masker...

Burkabror

2011-03-25T08:26:00.000+01:00

Denne hadde jeg nesten glemt!

Bror er en ivrig jeger og friluftsmann, og har vel erfart hvor kalde kalde ører kan bli på en forblåst fjelltopp eller stillesittende på post under rådyrjakta. For en stund siden kom det inn en bestilling:

Finlandshette i tova ull
Ansiktsåpning som på en dykketørrdrakt
Krave helt ut til skulderspissene og brystbeinet.

Siden de største finlandshetteoppskriftene jeg fant var til smårollinger, og ikke tok høyde for hverken toving eller godt-voksen-høy-mann, lagde jeg først en toveprøvelapp (pt2 krympa ned til 70% etter en 40 graders leng vask, på MIN MASKIN!, i fargen svart. Seinere oppdaga jeg at forskjellige farger av samme garn tover ulikt, men det er en annen historie.) Så målte jeg opp mitt eget hode, regna og tegna, før strikkinga begynte. Jeg bestemte meg for å strikke delen flate, dvs to sidestykker og en hanekam til selve hetta, krave og hals for seg. For at hodet skulle komme gjennom halsåpningen, strikka jeg halsen (bortsett fra et breit felt i nakken) i pt5 superwash, 2 r 2 vr, sånn at denne delen ikke skulle tove seg, men være elastisk og fleksibel. Kragen strikka jeg rundt med forkorta rekker.

Neste trinn var å sy sammen, vente spent på vaskemaskin, blir det kompakthette til en av ungene eller str elefant? Toving er alltid spennende, litt risikosport, men med så mange timers strikkeinnsats blir det litt vel spennende for min del. Heldigvis, hetta kom ut, våt og miloluktende, rett på hode for forming i våt tilstand, VOILÀ! Sitter som et skudd ifølge brodern! Om det er en heldig beskrivelse for noe beregnet å bruke på jakt, kan vel diskuteres...

Så var det utseende. Debatten om hijab er stadig oppe i ulike sammenhenger, men jeg har aldri sett en hijab variant tilpasset norske vintre og sprengkulde. Det slår meg at jeg er ganske nære en kandidat her? Så om bror skulle ønske å bytte kjønn og religion skal han i alle fall ikke si at lillesøster står i veien for han! Ellers så jeg da jeg sydde delene sammen at med en hvit pannebrask hadde dette vært en god nonnedrakt. Hadde god lyst til å lage hetta sånn, men kom til at kritt hvit panne neppe gjør seg spesielt godt på jakt. Men på toppen av Falketind i Jotunheimen hadde det vært spektakulært!

I fare for at bror skulle føle seg fristet til å bruke finlandshetta til mer lyssky aktivitet nå utenfor jaktsesongen, vurderte jeg å sy på et lyseblått duBedåre-merke i panna. Men kom til at det neppe ville være god publisitet om hetta og eier ble fanget opp av overvåkningskameraer i en rana bank eller noe og vist på dagsrevyen med overskriften "hvem er den ukjente duBedåre-mannen?" (o:

Purl Jam

2011-03-19T14:02:00.000+01:00

Eplet faller som kjent ikke langt fra stammen, og av og til lander det oppi strikkekurven min. Da ullklærne kom fram i høst, syntes 5-åringen plutselig at alle ullgenserne fra forrige vinter klødde i halsen. DET KLØR! En ullfri vinter kommer aldri til å finne sted i dette hjem, så umiddelbare tiltak som myke løse halser inni etc ble iverksatt. Men 5-åringens stahet er nesten like iherdig som mors, så etter noen måneder med daglig krangling om påkledning og panikk for at de framlagte klærne skulle klø, begynte jeg å se etter nye løsninger. Kamuflert i podens behov for ny ullgenser pga stort vokserykk, gav jeg opp kampen. Puh.

Siden pappans flettegenser Glen Dylan avstedkom med både restegarn og god erfaring om Drops Merino Extra Softs usedvanlige mykhet (se det, what's in a name?), strikka jeg en testhals i første omgang. Krysse fingre, spent på reaksjon, klør den? "Det klør ikke mamma, jeg vil ha sånn genser som pappa!" Som familiens konfeksjonsansvarlige skred jeg til verket.

Jeg beholdt hovedfletta på bolen fra Glen Dylan (og Gwendolyn, da, men den maskuline varianten ble omdøpt her i huset), ellers beregnet jeg maskeantall etc selv ut ifra podens egne mål. Jeg hadde lyst til å prøve meg på salskuldre med flette som møttes bak, et prosjekt som krevde en del mer regning og tankearbeid enn forventet for å få flettemønsteret til å passe inn. Men jeg lyktes da ganske bra til slutt? Videreførte detaljen fra Gwendolyn med at flettene fortsetter opp i vrangborden også, gir en illusjon av at ermet går helt fra håndleddet til øreflippen!

Storebror er fornøyd eier av ny genser, og far og sønn har fått noen blide kommentarer av strikkeinteresserte fremmede damer rundt omkring i butikker og i gata. Foreløpig har lillebror ikke ytra ønske om maken genser, men er den lykkelige eier av en liten stabel av hjemmestrikka fravokste plagg etter storebror.

Er ikke fiskelua utrolig tøff? Ei god venninne har strikka slike til begge gutta, etter eget hode. Herlig! Synes særlig fiskestimdusken er utrolig sjarmerende. Takk, snille søte!

Hvem hadde vel trodd at det var en dansegenser jeg strikket? Må nok være swing dette, med så mye slalomfletter og tvinn!

Genserens navn, Purl Jam, kom mens jeg holdt på med økningene under armen. Siden jeg hadde valgt at feltet på undersiden av ermene skulle være vrangstrikk mellom flettene på sidene, fikk jeg utfordringen med å øke PENT på vranga. Hvordan gjør man det?? Prøvde varianter med å strikke foran og bak i samme maske, plukke opp tråden fra forrige omgang mellom maskene osv. Det ble uansett ikke pent! Noen som har ekselente tips for pen økning på vranga? Petimetermor innså at disse armene ikke kommer til å stå mye i ro, og at storebror uansett ikke legger merke til øketeknikken, så jeg lot pent være utopi og gikk for praktisk.

Men jeg må innrømme at det irriterer meg litt, det rotete økefeltet!

Facts:
Oppskrift: Egen og underveis
Garn: Drops Merino Extra Fine
Pinne: 4
Forbruk: 326 g. 6 nøster lys grå, 1 nøste mellomgrå.
Str: 5-6 år

Tusen takk til dere for utrolig hyggelige tilbakemeldinger på mitt sinne over oppskriftstyveri og snyltere. Det innspirerer meg utrolig å høre at dere setter sånn pris på oppskrifter og tips herifra. Jeg skal ikke la snikerne ta lysten fra meg, men skrive ned oppskrift på noen flere ting jeg har laget selv. Takk! Dere gjør det verdt jobben! (o:

Solskinn og brød og ånd eies av alle

2011-03-18T20:25:00.001+01:00

Del det du kan. Av hjelp, medfølelse og kunnskap. Eller engler om du har tilgang på denslags. Vi andre kan bidra til Japan via f.eks Røde Kors.

Jeg begynte dagen litt bråkete, men nå har roen senka seg. Bloggers Day of Silence.

Apebiff og om å tåle steiken.

2011-03-18T10:42:00.000+01:00

SMS'er som "lille nevø har vokst fra favorittsokkene sine, kan du strikke nye?" går rett hjem hos tante. Så rett hjem at alle andre prosjekter blir lagt på hvil, og nye sokker blir ferdigstilt noen timer seinere.

Men jeg var liksom ikke helt tilfredstilt av tanteytelser, og siden jeg for en god stund siden oppdaget Kaptein Biffs fabelaktige rangler som var godt kompatibel med mitt ubrukelige bomullsgarnrestelager, fant jeg fram heklenåla. Jeg skal innrømme at heklekunnskapene mine står ganske mye tilbake for strikkinga. Strikke har jeg på en måte alltid gjort, kan ikke huske når jeg egentlig lærte det, og det betyr vel at det var tidlig? Hekle derimot ville ikke mamma lære meg, fordi hun mente hun hadde så dårlig teknikk at man bare fikk vondt i hendene av den. Hekle-evnen var vel egentlig ikke noe savn, men da ei nyerverdet studievenninne hekla de mest fantastiske ting, våknet lysten til å lære. Så i en alder av snaut passert 20 lærte jeg. Men jeg får liksom ikke samme dreisen på det som strikking. Jeg syns der er vanskelig å telle masker, omganger, se hvor jeg strartet, følge mønster osv. Å hekle selv etter eget hode og innfall går fint. Denne oppskrifta til Kaptein Biff er god og enkel nok for selv meg. men stakkars apefar blei litt lekk i bakhode, hvordan hekler man masker sammen (feller) uten å få store hull? For å ikke utesette lille nevø for potensiell fyllvattforstoppelse, hekla jeg opp masker rundt issen til apefar og gav han dobbelt bakhode. Kan hunder ha dobbel pannebrask, kan vel aper ha forsterka bakhode?

Ranglelyden bidrar en kinderegg ball med perler til.

Ørene og alle løse deler og tråder er festa 20x bedre enn vanlig, kuter og stikksømmer. Her skal ingen ting løsne før Dovre faller!

Sjekk det gitargrepet lillemann har, da! Og Elvisleppa! Kjekken, du har 15 år og 2 måneder på å øve til du skal underholde i 50-årslaget mitt! (o:

Dessverre har Kaptein Biff måttet fjerne oppskrifta hun la ut nett til oss. Noen slasker og sleipinger finnes alltid, og noen hadde begynt å lage hennes rangler og solgte dem i Danmark, selv om hun spesifiserte at oppskrifta kun var til privat bruk. Sånt gjør meg sint! Bør vi ikke være takknemlige for at noen gidder å lage en oppskrift til oss (veit folk hvor lang tid det tar?) og klare å følge retningslinjene de setter opp for bruk? Monsterbukseoppskrifta jeg har her på bloggen har jeg funnet igjen på flere andre nettsider og forum, hvor folk gjenngir teksten som om den skulle være deres egen, uten en eneste referanse til meg eller denne bloggen. Egentlig burde jeg linke til missbrukerene her for å henge dem litt ut, men jeg vil ikke gi dem gleden av økt publisitet. Det triste er at jeg har monsterbuksene langt oppi halsen nå, og dessuten totalt har mista lysten til å skrive ned oppskrifter og dele her på nett. Så til dere oppskriftstyver og kreativitetsdrepere: SKAM DERE! )o:

Åja, sokkene, ja.

Babyullrester, pinne 2,5, strikka opp etter en eksisterende sokk, ingen oppskrift.

Med denne fotvekstraten skal han stå stødig når han begynner med denslags!

Og Ja, jeg har faktisk egenhendig bøyd de stakkars strikkepinnene i innlegget under. Pinne 2mm og sokkestrikk. Litt for knotete for mine store hender. Pinne 2,5 er egentlig min komfortsones nedre grense. Stakkars metallpinner. Men er ikke garnet jeg har fått av Anne på Landet nydelig? Kommer mer når pinnene har fått seg en tur i skrustikka og ikke ser ut som utforstaver og sokkene blir ferdigstilt. Snart.

Hvem trur du at du er?

2011-03-17T15:39:00.000+01:00

Uri Geller?

Boys don't cry

2011-03-11T10:42:00.000+01:00

Det finnes utallige fordommer hva angår kjønn og aksepterte aktiviteter for disse. Det morsomme er at noe som majoriteten av en folkegruppe vil si er en kvinnesyssel (her tilfeldig valgt: strikking), vil i andre tider, eller også samtidige kulturer, være ansett som en ærbar mannsoppgave. Var det noen som kritiserte Hans Nielsen hauge for at han strikket strømper mens han trålte landet med salmebok under armen? Jeg kjenner en diger branne av en mann, med skjegg og tatoveringer, skinnjakke og mc, som, jada, STRIKKER! Er det ikke fantastisk?

Anyway. Dette bildet trenger bare én kommentar. STOLT! 5-åringen lærer å strikke! Det går sakte, konsentrasjonen er på topp, det samme med motivasjonen. Hva det skal bli? En eggeklut, vel, til å legge de kokte eggene på så de ikke triller ned fra frokostbordet! Uunnværlig i ethvert hjem. Så får vi se om han blir ferdig til påske, da...

Lillebror er ikke spesielt fokusert. Men det var spennende å se på storebrors nye triks!

Vi oppdaga fort at rundpinner ikke var det letteste å begynne strikkekarrieren med, de bukta seg rundt garn og små guttearmer. Jeg så det som en gylden anledning til å bestille noen søte, litt barnslige kvalitetspinner fra Art Viva i Australia. Tasmansk Eik, fint skal det være! Deilige pinner, harde og passe glatte, men kjennes myke og varme i hendene. Ja, mor har tjuvlånt de litt... Det viset seg litt seinere at Tjorven Garn på Majorstua fører disse pinnene. Her i huset var pakke fra Australia toppen av lykke, men kortreist ble det jo ikke akkurat...

Er det forresten noen som kjenner til noen "lær å strikke"-vers på norsk? På engelsk er det en rekke, og jeg prøvde å oversette et til norsk ("inn i hula, fang slangen" osv), men det ble verken rim eller svung over det.

Kommentar fra 5-åringen: "når jeg blir flink til å strikke, kanskje vi kan strikke sammen da, mamma? Kanskje jeg kan strikke en genser til deg?" (o:

I pose og sekk

2011-03-06T17:17:00.001+01:00

Etter overveldende positiv respons på strikketøyposene jeg sydde til eget bruk og gaver, bestemte jeg meg for å sy noen til Epla-butikken min også. Så her er de! Om noen er interessert i sin egen praktiske pose for organisering av strikketøy og annet utstyr, besøk butikken min, da vel!

De middels store posene passer til mindre strikkeprosjekter som sokker, luer, barneplagg etc. Rommer også litt ekstrautstyr, noen garnnøster og oppskriftshefte sammen med strikketøyet.

De store posene har god plass til større strikketøy som gensere og jakker, bøker etc.

Lukkes med bomullsbånd med snorstopper i løpegang.

Søm tvers over i bunnen som gir volum i posen.
Foret med matchende tøy som synes i toppen. Alle stoffer 100% bomull.

Stoffene er en herlig miks av litt nytt og litt gammelt. Jeg digger stoffer med historie, om den er min egen, andres eller oppdiktet.

Posene har ulike påsydde vintage bilder med strikketema, bl.a. oppfordringer fra Det Amerikanske Røde Kors om at "our boys need socks; knit your bit!", en stor kampanje de lanserte for å holde kalde soldatføtter varme under 2. verdenskrig. Røde kors lover deg til og med å lære deg å strikke!

"Will You Knit Some?"

Twisted little star

2011-03-04T10:08:00.001+01:00

Proudly presenting Gwendolyn! Eller Glen Dylan som jeg har omdøpt den etter små maskuliniseringstrekk for å tilpasse den til Mannens ønsker. Ca et TONN med garn, estimert 10.000 flettesnurringer, nok svimmelhet til å bli fritatt fra et tiårs besøk på tivoli. Men så morsom å strikke! Og så fort det gikk!

Begynte på denne genseren i høst, og innså raskt at om jeg skulle holde planen med å ha den ferdig til jul, måtte jeg sette på håndbrekket og legge inn et par forsinkelses strategier. Og strikke i smug. Ikke snakk om at Mannen ville overse hvor raskt HANS genser vokste og ikke kreve å få den utlevert ved siste tråds montering! November og desember bestod av kontinuerlige påminnelser om hvor usedvanlig kaldt det var, og hvor varmt og deilig det ville bli med den nye genseren NÅR den ble ferdig! Jeg skyldte på monteringskvaler (som ikke er en helt fiktiv problemstilling i det Bedårske hjem), og på oppløpsia inntraff faktisk en reel og helt uplanlagt forsinkelse. Da skuldercap (flau over et så dårlig norsk ord, men hva heter det??) nr 2 skulle felles, kunne jeg ikke for mitt bare liv få den til å bli lik som skuldercap (grem, det ordet der igjen?) nr 1! Flettene ville ikke ende på samme sted i siste felling. Jeg telte, tegnet, beregnet, og rakk opp 5, FEM!!!, ganger! Etter 4. forsøk bestemte jeg meg for at om det enda ikke blei riktig, skulle jeg rekke opp BEGGE skuldercap'ene (nå begynner jeg å bli lei, altså!) og strikke de simultant. Jeg slapp det. Men skal huske det til en annen gang. Makan til surr!

Og Mannen BLEI faktisk overraska da han åpnet genseren på julaften. Og den satt som et skudd, og har sittet siden. Perfekt! Alle hjerter gleder seg. (o:

Oppskrifta er genial, jeg digger Twist Collective. Masse små gjennomtenkte detaljer. Som at flettene på bolen videreføres og går over i ribbene på hetta! Yes! Akkurat sånne detaljer jeg elsker.

Garnet, Drops Merino Extra Fine, er et deilig flettegarn, gir definerte fine masker og fletter. Utrolig mykt, men kanskje litt nuppete? Etter drøye 2 mndrs bruk har det samla seg en liten gjeng med rebellnupper på genseren, jeg er ikke blid, men heldigvis kamuflerer farge og fletter de ganske godt. En ting jeg er VELDIG misfornøyd med ang garnet, er alle knutene! Enkelte nøster inneholdt sikkert 10 knuter! Greit at det er et ganske billig garn, men en viss kvalitet forventer jeg uansett. Jeg greier ikke knuter i strkkeplagg (skrekk for at de skal gå opp), og hvem liker vel å feste tråder, såååå mange unødvendig ekstra? Sur! )o:~

Facts:
Oppskrift: Gwendolyn
Garn: Merino Extra Fine
Forbruk: 824 g, 1 nøste lys grå, 16 nøster mørk
Pinner: 4

YO! Legg merke til den dekorative fletta på armen! Stilig, ikke sant? Og legg merke til de ekstra lange ermene Mannen insisterte på... Gjett hvem som kommer til å slepe ermer nedpå knærne til påske? Og gjett hvem som må rekke opp og fikse problemet?

"Hæ, ba ikke jeg om genser uten pupper??"

Forfremma sjøvotter

2011-02-24T16:08:00.001+01:00

Deilige votter i perfekt motiv, både for meg og området jeg bor i! De største funn av vikingskip er gjort et steinkast borte (vel, ikke mitt steinkast, da, kast med liten ball var ikke akkurat min største styrke i friidrett...), og fugl og fisk (og bjørn...) står mitt hjerte nært. Når jeg i tillegg fikk muligheten til å bruke 2 av mine favorittgarn sammen, var jeg solgt. Eller kjøpt. Disse vottene beholder jeg selv! Men jeg er helt helt sikker på at jeg kommer til å strikke flere etterhvert!

Både Malabrigo Sock garnet (brunt) og tULLibaLL Kos garnet (støvturkis) er semisolid, men små delikate variasjoner i fargeintensiteten. Jeg syns det gjør et allerede morsomt tofarget mønster enda mer spennende uten at det blir for rotete. Med garn av fiberkombinasjon ull, kashmer og silke er resultatet sikra mykhet som smør og forhåpentligvis slitestyrke som stål.

Siden de to norske tULLibaLL-jentene håndfarger garnet sitt i svært små kvanta, er det litt tilfeldig hvilke farger de selger til enhver tid. Men det gjør garnet desto mer eksklusivt, og det er helt tydelig at garnet er populært! Kort tid etter at de oppdaterer bloggen sin med nye garn, er de solgt ut. Med god grunn, det er fantastiske garnkvaliteter i deilige farger! Jeg sitter parat, med pekefingeren på museknappen, for å kaste meg over nye funn fra "laboratoriet" deres. Heia innovative jenter som tørr! Også i Norge, da gitt! (o:

Oppskrift: Freya av Judy Furlong, The Knitter Issue 27
Garn: Malabrigo Sock, farge Chocolate Amargo 812 + tULLibaLLs Kos, farge Antikkgrå (200 m pr 50 g på begge)
Pinner: 2,5 på bølgemanskjettene, 3,5 på resten.
Forbruk: 52 g tilsammen.

Jeg har plukket opp noen triks rundtomkring i årenes løp, for hvordan få tofarget strikk pent og jevt, særlig på omganger med få masker (typisk votter). Deler, og håper det kan være til hjelp for noen. Dere som allrede er utlært, har kanskje noen flere tips til meg i innbytte?

Vær konsekvent med hvilke av fargene som "ligger øverst og nederst" på baksia av strikketøyet. For min del holder jeg styr på dette ved å ha et nøste på hver side av meg, og for enkelhets skyld og fordi jeg VEIT hvor ekstremt distre jeg er, har jeg alltid det lyseste garnet på min høyre side. Dette gjør at de mørkeste maskene kommer best fram. Om det alltid er hensiktsmessig, kan nok diskuteres, men det blir i alle fall jevnt!
Jeg vrenger votten før jeg begynner på tofarga mønster. Jeg strikker fortsatt mønsteret rett, men på de maskene som er lengst fra meg. På denne måten går alle trådene bak mønsteret rundt en større omkrets enn mønsterets forside, og jeg unngår stramme tråder inni votten.
Fordi jeg veit at jeg strikker tofarge mønster mye strammere enn strikk med 1 farge, går jeg alltid opp en halv pinnestørrelse ifht hva jeg trenger på ensfarga glattstrikk
På tommel og i tuppen av votten tillater jeg ikke lenger trådspenn på vranga enn 2-3 masker. På den måten unngår jeg at fingrene plutselig drar ut en maske eller tråd.

Og: underveis i disse vottene, kom jeg over noe genialt! Jeg har hørt på diverse podcaster om magnet-oppskriftsholdere hvor en skyver en slags linjal oppover for hver fullført linje, men har hittil ikke sett det i noen tilgjengelig butikk. Inntil jeg kom over denne hos nettbutikken To Damer på Askøy! De selger oppskriftsholder i 2 størrelser, A4 og A5. Foreløpig klarer jeg meg med en A5, oppskriftarket kan jo brettes for å passe til, dessuten er det greit at holderen får plass i strikkeposen. Jeg har i et par titalls år klart meg med klissete post-it lapper som stadig rømmer fra diagrammet, og i grunnen vært tålelig fornøyd med det. Men dette er 1000 ganger bedre! Særlig med tanke på at jeg skal strikke maange av disse vottene. Håper jeg. Flaks at jeg har sikra meg enda et tULLibaLL-nøste, da!

Edit: Det kom inn et tips fra Syserine, om hvordan man lager sin egen mønsterholder. Billig og enkelt! Lykke til! Og tusen takk for tips. (o:

Innprikking av VM-formen

2011-02-23T15:17:00.000+01:00

Der satt'n! VM formen i rett tid. Den ble rund denne gangen, formen, litt ekstra lang siden det er så bitende kaldt i distriktet for tia.

Så er det bare å krysse fingre og strikkepinner for at Bjørgen, Moan, Northug, Sagen og resten av de håpefulle har forberedt seg like godt som jeg. Jeg er i alle fall klar. Med tv-vennlig strikketøy og velkledd mann som kan bære ved for meg.
Heia Norge!

Garn: Dale Falk, 1 nøste offwhite, 1 nøste orange, 2 nøster svart (oppskrifta ba om 3 svarte, men dusk er ingen favoritt hos hettegutta mine, så da ble garnforbruket litt mindre.)
Oppskrift: Dale garn, VM genser til Norges skiforbund 2011
Pinner: 3 og 3,5.

Nå så jeg jammen ei lus som hadde rømt fra den store stjerna forann på lua! Hm, store bilder har sine for- og bakdeler... Finn én feil! (minst, kanskje det er flere jeg ikke har oppdaga?)

Morsdags og hverdags

2011-02-14T16:22:00.000+01:00

Poser til strikketøyet kan alltid komme godt med, og da jeg fant disse strikkerelaterte gamle reklameplakatene, fikk jeg lyst til å lage noen selv. Oppfordringen fra det amerikanske røde kors om å strikke sokker til unge landsmenn som hadde verdet seg til 2. verdenskrig, eller Boing 707 sin forsikring om at en flytur med dem er så rask at det er "hardly time to start a sweater" ble printa ut på tekstilark, sydd på, og vips! Tre poser på rad. Snurpesnor ble snurpa i rekordfart og med uendelig anntal omdreininger ifht håndkraft ved hjelp av miksmaster! Genialt! Et tips jeg har lest her i bloggverden et sted, dessverre husker jeg ikke hvor så jeg kan takke rette informant. men takk uannsett! (o:

En ble sendt til Gnist som takk for at hun ble min følger nr 200, og rett og slett gav meg gnisten tilbake til å blogge igjen etter en litt lang pause. Oppi la jeg to sokkeoppskrifter og 2 nøster garn, og på bloggen hennes kunne jeg se at posen allerede er i bruk!

Mamma fikk "flyposen" i morsdagspresent, hun har alltid flotte strikkeprosjekter på gang, og like obligatorisk som kaffe på termos i bilen, er et medbragt strikketøy. Jeg vokste opp med en bestemor med lakrisbåter i askebegeret (som selvfølgelig aldri hadde vært brukt til røyk), mamma har fylt en av VW Tourans utallige rom og skuffer med teposer og tilbehør. Alltid beredt! Så selvfølgelig er strikketøy med på tur!

Rødekorsposen beholdt jeg selv, den rommer nå to spennende prosjekter som kommer hit snart...

Min egen morsdagsfeiring inneholdt frokost på sengen som seg hør og bør, nydelige struttende blomster og en liten prinsessekrone 5-åringen hadde laget helt selv. Klart mamma er en prinsesse! Dagen ble avslutta med 2 unger med omgangssyke, i dag er de voksne groggy. Man skal jammen kjenne at man er mor, på godt og vondt!

Luelangs

2011-02-11T14:51:00.003+01:00

Det kom et lueskred over meg tidligere i vinter. Jeg fikk rett og slett dilla! Raske små prosjekter, alle verdens farger og garnkvaliteter passer, kun 2 nøster går med, perfekte gaver?

Vernalis, designet av Wolly Wormhead, har et flette/hullmønster som er mer komplisert enn det ser ut som. Derfor var jeg ikke helt fornøyd da fargevariasjonene i Zen Yarn (farge Rustic Red) rota mønsteret til. Selv om garnet bare er semisolid, ikke varigated, var det noen felter hvor garnet nesten ikke hadde tatt farge og var tilnærme hvitt. Løsningen ble et fargebad med Jaquard Acid Dye, en dæsj rødt, et snev rosa og et fnugg med gult for varmes skyld. Litt mer ukontrollert enn jeg foretrekker, særlig siden jeg skulle farge en allerede ferdig strikka lua, og dessuten av et ganske dyrt og fint garn. Men resultatet ble slett ikke verst! Bildene derimot... Dere får i alle fall en ide av lua...

Det ble en hel serie med MirreVirres Stafflue. Enkel og rask lue, og jeg hadde noen oppsparte SilkeAlpakka nøster fra Drops som passa perfekt! Litt under 2 nøster pr lue. Støvturkis til meg, grå til svigerinne, matchende rosa til venninne og hennes datter. Pinne 5, heklenål 5.

Så oppdaget jeg Intuitive (gratis oppskrift på Ravelry), som kan brukes på begge sider, med oppbrett eller som baggy lue. Deilig! Selv om oppskrifta lover at dette er gjort på en kveld, tok det meg en del mer tid, altså. Dale Duett, ikke akkurat favoritt å strikke med, men deilig lueresultat!

BabySilk fra Du Store Alpakka som denne Intuitive'n er strikka i, er et helt fantastisk garn! Mykt som smør, drøyt og dyrt. Men 1,5 nøster på en lue kan man vel spandere? En ny favoritt, dette garnet kommer igjen her på bloggen og i strikkekurven min!

Jacques Cousteau klinger som jul i mine marinbiologiske ører (dvs øra fulle av saltvann?), han var en innovativ mann som gav marinbiologien et stort løft. Kanskje ikke først og fremst som vitenskap, men som allment interessefelt. Hans fantastiske uvdervannsfilmer fikk bokstavelig talt øynene og interessen opp for havet og livet der hos en hel verden fra 40-tallet og videre inn i vår tid. I alle fall min tid, dvs 70-80-tallet, da filmene hans fortsatte å inspirere og imponere. Den karakteristiske spisse lua han bar til enhver tid har inspirert designeren til å lage denne oppskrifta, og jeg syns ikke lua vannærer (Haaaah) Jacques gode navn i Classic Alpakka fra Drops på min egen svært ufrivillige modellmann.

Lua langøre/los, eller Master Charles Cabled Ear Flap Cap som den så jålete egentlig heter ble litt av en utfordring. Ikke reint strikkemessig, det gikk easy peasy, men å få lov til å laste ned oppskriften derimot bød på endel motstand. KnitPicks som selger oppskrifta sender kun til kunder med adresse US/Canada. Greit for meg, jeg ville bare laste ned en pdf-fil. Problemet var bare at for å få kjøpt fila, måtte jeg registrere meg som kunde, og for å kunne registrere meg, måtte jeg ha en gyldig adresse i USA! Idioti. Så jeg diktet opp en fiktiv adresse, staten Alabama kom opp først på lista så jeg valgte den. Jeg kan noen byer i Belgia, men ingen i Alabama, takket være Google fant jeg både en by og tilhørende zip-kode. Gatenavn: Lighthous road? Alle byer har vel en gate med noe lignende? Det slo meg litt seint at Alabama vel ikke engang har kyst, men pytt pytt. Nå virrer vel et stakkars postbud rundt i Alabama med reklamepost fra KnitPicks til en viss duBedåre, uten å finne hverken person eller gate... KnitPicks, dere bad om å få post i retur med det systemet deres!

Lua? Drops Nepal, 2 nøster, pinne 5. Kan imitere allverdens hunderaser med både oppover- og henge-ører. Kan komme godt med i hjemmet der den havnet, med ca 30 (?) hunder av ymse slag og størrelser!

Det skulle iflg oppskrifta plukkes opp og strikkes vrangbord langs kanten til slutt. Isteden plukket jeg opp masker og felte av med hestetømmer/i-cord. Nett avslutning!

Mayrose er nok en lue designet av Wolly Wormhead. Morsomt bølgemønster og fin felling, får litt pigghudfølelse! Dale Royal Alpakka, 1,5 nøster. Strikka vrangbord istedenfor rillestrikk i kanten, pinne 3, resten av lua på pinne 3,5.

Nottingham er en enkel flettelue jeg har strikka til barn tidligere. Denne gangen til voksen i Drops Merino Extra Fine, pinne 3,5.

Jeg begynner å bli lei av å ta luebilder av meg selv, og de utskremte og motvillige modellene jeg av og til klarer å kapre i et svakt øyeblikk (dvs fordypet i en bok for mannen sin del) er nok minst like lei... Enten må jeg krype til korset og skaffe meg ett av disse ekle luehodene i plast eller isopor, ellers må jeg spore over på noe annet enn luer. Jeg har kanskje dekket luebehovet i min nærmeste omgivelse for en god stund allikevel? (o:

Adventsfarge og julegave, i februar??

2011-02-08T20:35:00.001+01:00

På tide å begynne å tenke på julegaver? Ikke fjorårets (som jeg ikke er ferdig med å blogge enda, kremt) men årets! 2011! Som jeg ifølge Anne På Landets geniale plan skal avslutte hvilende i sofaen med gløgg og marsipan, i trygg forvisning om at julegavene er unnagjort for lengst. Eller pø om pø. Uansett. Holder jeg tritt med skjemaet på minst en strikket/laget gaver hver måned ut året, kan jeg kanskje unngå 2010s maratonstrikk i desember?

Januars samstrikk-gave ble faktisk strikka i januar, tråder festa og alt. Men å ta spennende bloggbilder av sokker er ikke lett. I alle fall ikke på egenhånd. Som jeg var nå, når ånden og samvittigheten kom over meg og befalte at det var på høy tid å vise januargaven. Så her er'n:

Oppskrift: Kiila av Yarnissima. Fin oppskrift, beskrevet ned til hver minste detalj, bombesikker! Liker detaljen med at kilen utgjør en stadig breiere flette veldig godt. Men etter å ha knota gjennom vridde rette og minifletter syns jeg godt fletta og den nedlagte jobben kunne synes litt bedre i de smale flettene også. Neste gang kommer jeg til å strikke en vrang maske lang flettene helt fra tåa. Tå-opp.
Garn: Shadow purpel sock yarn fra Projo. Finner ikke garnet igjen på siden deres, men det er spennende monokromatisk, 80/20 merinoull/nylon. Perfekt til sokker.
Pinne: 2,5. Strikka begge sokkene på likt på to strømpepinner, sparer en for masse telling.

En fordel med å blogge julegavene i god tid før jul er at kanskje mottakerne som titter innom bloggen glemmer hva de har sett innen desember? Dessuten kan det jo gi dem en anledning til å ønske seg! Nå er det bare å kikke gjennom de andre samstrikkernes januargaver og hente inspirasjon til februars kreasjon. Takk for selskapet, jenter! (o:

Ti tusen tommeltotta, MINST!

2011-01-28T17:49:00.000+01:00

Min gamle snille Mormor, som har forsynt hele familien med KILOMETERVIS av strikketøy gjennom en mannsalder (som definitivt burde kalles KVINNEalder, for makan til strikkeforbilde!) hadde plutselig noen stusselige hullete vanter. De hadde antakelig i utgangspunktet vært stusselig, butikk-kjøpte og masseproduserte. Pføy! Som en ydmyk takk for strikkearven jeg bærer, syntes jeg hun absolutt fortjente nye. Forseggjorte, hjemmestrikke (selvfølgelig) i et deilig garn. Lykken står den tapre bi. En stund.

Siden gamle velkledde damer ikke bruker skrikende farger, og siden vantene skulle kunne brukes i alle anledninger, valgte jeg motvillig grått garn. Koksgrått. Men litt usynlig luksus må man da unne en mormor, så 2 nøster Sterk fra Du Store Alpakka ble med hjem fra strikkebutikken. Fine fletter og oppskrift fant jeg hos Drops.

Jada! Jeg har jo strikka mange vottepar, og har trivdes med det. 1 tommel er da ingen sak, noen økninger og opplukka masker. Men 5 fingre da gitt! På HVER hånd! For det første oppfordra ikke oppskrifta til samme antall masker på hver finger, ikke engang på slikkepott, langemann og gullebrann! Dessuten skulle det jo legges opp og plukkes opp masker der det knapt var noen struktur å plukke opp i! På et tidspunkt ligna vantene på en hybrid av, ja nettopp, vanter og nettingstrømper... Neppe særlig varmt. Eller behagelig. Men i alle fall ikke i nylon!

Etter en innsats som burde gi svennebrev i vev og maskesting fikk jeg tettet det værste, men beholdt plassen til fingrene. Selv følte jeg meg alt annet enn fingernem. Strikkearv du liksom. Eplekjekke faller ikke langt fra stammen. Eller var det Hovmot står for fall? Neste gang går jeg på HM og finner noen lekre lammeullsvanter til 100,-, masseprodusert og feilfrie. Av noen med litt færre tommeltotter enn meg...

Mormor skal i alle fall slippe neglesprett i vinter! Hva angår stillongs med strekk, veit jeg sannelig ikke.

Min minste Marius

2011-01-26T10:35:00.000+01:00

En liten nevø på Hurumlandet skal i alle fall ikke oppleve sin første vinter som kald! Med ull fra innerst til ytterst er han godt sikra.

Oppskrifta til denne mini Mariusen stod i en av julebladene 2010, og fint skal det være nær tantes yndlingsnevø (ok, eneste da, foreløpig...) skal kles opp. Derfor ble vanlig kjedelig babyull bytta ut med det deiligste myke Malabrigo sock yarn. Og for ordens skyld: Sock henspeiler garntykkelsen, så dette er ikke noe raggegarn, altså! Den vibrante blåfargen Impressionist sky var en rest etter en lue jeg strikke til meg selv (som har vært i bruk siden, men jammen ikke har fått opptrå her på bloggen enda!), marine blå Cote D Azure ble kjøpt inn ens ærend til lille nevø. Det røde Malabrogo garnet jeg hadde på vent, Boticelli, viste seg å være for burgunder, det var så mørkt at det forsvant litt sammen med de blåe istedenfor å utgjøre en kontrast. Helt nederst i strikkekurven fant jeg et microskopisk nøste nydelig rustrødt Isager Alpaca 2 fra et en liten Clara jeg strikket som barselgave en gang. Perfekt! De semisolide fargene i Malabrigogarnet gir akkurat passe med liv og dybde til mønsteret uten å bli rotete, Isagergarnet er et spennende innslag med en helt annen struktur, mye med håretete og 3dimensjonalt. Var litt spent på de temmelig ulike garntypene trivdes sammen også etter vask, og joda, det så bra ut etter en skånsom runde med AEGs ullprogram.

Bodyen skal egentlig ha stor halsåpning og syes igjen i skrittet. Akkurat det må jo være den dårligste bodykonstruksjonen en kan tenke seg! Skal man da liksom ta av hele bodyen bare for å få skiftet bleie? Pøh! Tror ikke man gidder å bruke bodyen da. Så istedenfor å sy sammen for og bakstykket i skrittet, la jeg opp masker rundt hele nederkanten og strikket vrang bord over dem alle. 2 knappehull på "halen" og tilsvarende knapper på fronten (fra lilleguttens oldemors knappelager! Jeg tenker kanskje det er oldefars skjorteknapper som har kommet i bruk igjen?) utgjør lukking. Skulderåpningen sydde jeg delvis igjen, og suplerte med 1 knapp på hver side. Trange halsåpninger er vel ethvert lite barns skrekk! Jeg glemte visst å ta bilde av knappeløsningene, det var så innmari kaldt da jeg våget meg ut for å ta bilder! (o:

"Marius, du bedåre...." (o:

Oppskrift: Alt om julen 2010, Norsk Ukeblad. Finnes også i et Sandnes hefte...
Garn: Malabrigo Sock og Isager Alpaca 2
Pinner: 2,5, bytta til p 3 på mønsterstrikken
Str: 6 mndr

Votter, vennskapskommuner og lampeskjermer

2011-01-20T00:09:00.000+01:00

En av mine favorittbloggere EllenSand og jeg inngikk en avtale for en stund siden om å bytte noe til de små gutta vår. Ellen hadde sett vottene jeg hadde strikket til min 5-åring, og ønsket seg like til sine gutter. Det var et morsomt prosjekt, og småtassene mine blei svært interessert i hvem jeg strikket til, noen de ikke kjente?? Vi måtte inn på Ellens blogg, se på bilder og snakke om disse kjekke gutta, som nesten var akkurat like store som mine! Syns nesten vi blei litt kjent med hele familien mens jeg strikket! Nesten som å ha en vennskapskommune i Finland, eller hva det var som var så populært da jeg gikk på barneskolen.. (o:

Gutta mine engasjerte seg veldig, og fikk være med å velge ut knapper. Ingvar fikk den litt paranoide varianten med øyne på, full score på barnebarometeret i heimen, litt skepsis fra meg... Dale Heilo, Pinne 3 og 3,5. Str 5-6år.

Eimund fikk knallgule knapper, disse likte jeg godt, gladvotter! Dale Heilo, pinne 2,5 og 3,5, str 3 år? Knapper fra Oldemors lager.

Og gutta mine; de fikk nye FAVORITTGENSERE! Finnes det noe tøffere en monstertrucker i kule farger? Jeg var LITT uheldig med tidspunktet for fotografering, modellene var en del mer opptatt av en av de siste gavene på adventskalenderen enn av å posere... That's life.

Og ja, det stemmer, stålampa i bakgrunnen (ikke Mannen altså, eh) har strikka lampeskjerm. Det som engang startet som en Mary Jane lue, gikk ikke helt som planlagt... Den ble aaalt for stor. I mangel av et såå stort hode, tredde jeg den på lampa for å ta bilde av den for å dokumentere hvor misslykka den var, men vips, der satt den jo fint! Etter litt felling og en ekstra vrangbord var den på plass, og har sittet der siden. Men hva husets lamper skal med deilig myk Sandnes Alpakka kan en jo lure på...

Og så gikk det som det ofte gjør mens jeg holder på med noe: Det kom inn flere ønsker... Hva passa vel bedre sånn like før jul? Siden jeg var så godt i gang og allerede kunne oppskrifta nesten utenatt, ble det tre par til:

Min egen 3-åring ville ha røde votter, og fant selv fint håndfarget garn i mors velfylte lager. Kremt. God og ganske dyr smak har han: Araucania Ranco, farge 105. Pinne 3, str 4 år.

En liten venn som deler min interesse for marint liv fikk disse med fiskeknapper på. garnet er av ukjent opprinnelse, det hadde vridd av seg magebeltet sitt et sted på sin ferd, men lignet misstenkelig på Falk eller noe i nærheten.

Så måtte jo morfar få sine egne jaktvotter, som 5-åringen påpekte at dette egentlig er. Nevnte noen at det er håpløst å ta bilde av noe mørkt koksgrått, inne, uten dagslys? Som den garnsnobben jeg må innrømme jeg er i ferd med å bli, sitter det langt inne å innrømme at dette er MorÅse garn. Jada, fra Rema1000. Rett vis a vis Lano dusjsåperefil, ved siden av Scotch teip og Kong Haakon på halv pris. Alt til sitt bruk...
Alle etter oppskriften Jack-In-The-Box fra Knitting New Mittens & Gloves av Robin Melason (link til play.com, som sender gratis også til Norge!). Boka fikk jeg faktisk til jul i fjor av Mannen, den sto ikke på noen ønskeliste eller var blitt nevnt annet sted, men ble desto mer satt pris på! Fulltreff!

Da disse 5 votteparene var ferdige, kom det en forespørsel fra barnehagen om jeg ville strikke sånne til hele skolestartergruppa, for den eneste med varme fingre under nistematen på tur var min lille hjemmestrikka ulltass! Veldig hyggelig å bli spurt, men nok er nok. Jeg tror jeg skal holde meg unna akkurat denne oppskrifta en goood stund. Bortsett fra at jeg har oppdaget at jeg selv mangler votter, og det KUNNE jo vært kjekt med sånne til å vifte med fingrene i...

Strikkethriller (nei, ikke riller...)

2011-01-16T11:42:00.001+01:00

Etter en utrolig hyggelig og hjertelig velkomst på min redebu her i går er det bare å holde effektiviteten oppe! Tusen takk, dere flotte medbloggere! (o:

Sjalet Haruni (som betyr Bestemor på Tolkiens alve-språk!) er en het klassiker blandt sjal og lace strikkere. Personlig syns jeg de litt forenkla variantene av sjalet er finest, de hvor hullstrikken på hovedfeltet er utelatt. På besøk i Frk Badegakks spennende blogg oppdaget jeg sjalet for første gang, og etter å ha printa ut gratisoppskrifen, tegna og beregna litt, var planen klar: Kun hullstrikkekanten ytterst, kun selve bladene, hekla felling og triangel økning alá Ysoldas Ishbel... Dvs. øke HVER omgang i sidene, og kun på retta midt på. Dette gir et "grunnere" sjal enn orginalen, dvs man beholder bredden (hypotenusen i triangelet), men minsker høyden. For alle oss som kanskje ikke bruker sjal helt på den tradisjonelle måten, men mere som skjerf eller tørkle syns jeg denne fasongen passer mye bedre.

Vel, planleggingen stod det ikke på! Glad og fornøyd dro jeg avsted på hyttetur til Ål med ei venninne, god proviant og nytt strikketøy i sekken. Garnet, Indigo Moon i fargen Pumpkin i fingering weight (341 m per 100 g), hadde jeg bestilt fra Projo for en stund siden, det hadde bare ventet på rette oppskriftskompanjong. Etter et par late dager isofaen med iherdig vedfyring og konkurransetent TP-spilling, begynte nøstet å minske faretruende... Vel å merke nærmet jeg meg slutten av hullmønsteret, men ville garnet holde? Settingen med hytte på fjellet, gult garn og mørke kvelder inviterte til reine påskekrimmen, og i beste radioteaterånd ble forbryteren avslørt siste kvelden. Garnnøstet gikk tomt! Kun tre omganger og avfelling gjennsto, men hva hjalp vel det? God vin i glasset og susende seier i TP var ikke store trøsten det heller. )o:

Vel hjemme igjen viste det seg at Projo ikke hadde denne fargen lenger, og etter å ha funnet fram til den canadiske dama som farger dette garnet, Trish, oppdaget jeg at ikke hun kun hadde en mørkere utgave i vareutvalget sitt, Burned Pumpkin. ÅNEI!! Etter mange timers strikking og nensom telling frista det IKKE å rekke opp alle hullstrikkomgangene og noen til for å strikke en mindre variant. Jeg kan vel nevne at NRK forlengst hadde begynt å sende Månetoppen, og at jeg hadde intensjoner om å gi bort sjalet til jul. Jeg som trodde strikking var avslappende, ikke stress og kapløp med klokka! Søte Trish i Indigo Moon kom med støttende forslag, og etter litt undersøking fant hun en forhandler i USA som hadde garnet! På nettsidene til Twisted sto det at de ikke sendte varer utenfor USA og Canada, men etter noen mail fram og tilbake viste det seg at de hadde 1 (ETT!) hespe igjen, og gjerne ville sende det til meg, med ekspresspost, til vanlig portopris. JUHU!!! Under en uke før jul ankom endelig det forgjettede garnet, og jeg rakk både å strikke ferdig, blokke og pakke inn før nissen dro på sin siste gavehenterunde. Neste år skal jeg begynne julegaveplanleggingen rundt st.Hans! (o:

Facts:
Oppskrift: en litt endret Haruni
Garn: Indigo Moon, farge Pumkin, 102 g? Nydelig håndfarga garn!
Pinner: 3,5

Om jeg bare finner det perfekte garnet nå, og nok av det, skal jeg strikke meg et bestemorsjal selv også...

Dvale

2011-01-15T12:47:00.001+01:00

Det er deilig hvit vinter, snøen ligger tykk og beroligende over alt, og jeg har gått i dvale. Tilsynelatende. Det har vært en lang og ufrivillig bloggpause, men nå er det virkelig på tide å komme opp i salen igjen! En ting er at jeg er fraværende her på bloggen min, verre er det at jeg ikke har fått fulgt opp DERES spennende blogger. På tide å besøke dere og hente ny inspirasjon!

I løpet av dvalen min tikket det inn en hyggelig melding om at Gnist hadde meldt seg som følger nr 200!! Tenk det, 200 som følger meg og som sikkert venter på oppdateringer? Det forplikter jo litt, i alle fall inspirerer det! Og gir meg gnisten tilbake (haaaaah!). Gnist: gi meg adressen din, så skal jeg sende deg en liten takk. dubedaare(at)gmail.com

Såh; her er en liten teaser av hva jeg fant bildearkivet mitt som jeg har laget, men ikke blogget om enda. Comming soon, to a blog near you...

Riksmål

2010-11-01T13:28:00.000+01:00

Gress er definitivt ikke endel av vokabularet i min dialekt. Gresskar derimot har en obligatorisk riksmålsuttalelse, litt i likhet med Fremtiden i våre hender (mulig de forlengst har modernisert seg til Framtiden?) Grasskar høres liksom mest ut som grønske. Heldigvis er riksmål vs. dialekt diskusjonen død for lengst, dialekter er både akseptert og FLOTT, både muntlig og skriftlig. Og det er lov å bruke erkebokmål av og til. Puh.

Så konservativ som jeg enn kan virke, lar jeg meg påvirke av Halloween-trenden. Med to småtasser i huset er det vel ikke mulig å la være. Men jeg prøver å strekke grensa litt før godteritigging. Gresskarlykter derimot er en hyggelig ting å lage sammen med ungene. Og en motvekt til den litt mer uhyggelige utkledningen. UHU! Jeg glemte faktisk helt å ta bilde av det lille skjellettet som rasla rundt meg i går, og hans lillebror supermann/dinosaur (=superdinosaur!).

Åja, var dette en strikkeblogg? Eh.
Vottene: Bursdagsgave til mamma
Oppskrift: Maskepi av Tine Solheim
Garn: 2 nøster + ca 4 m Drops Merino Extra Soft
Pinner: 3,5

Og en ting til: Tusen takk for alle gratulasjonene ifbm den nye nettbutikken min! Glad og stolt! Og gjett hva: Jeg solgte to smekker like etter at jeg åpna! (o:

Jeg lovet å dele litt med dere, så Fru Tuss og Bente: Smekker er på vei til en postkasse nær dere! Kan dere sende meg en adresse på dubedaare(at)gmail.com? Gratulerer!

Og jeg er definitivt enig i at boller og brus var en mer passende meny på butikkåpningen min. Kanskje sammen med hatter og smellbonbon'er. (o:

Champagne og snitter?

2010-10-28T12:38:00.001+02:00

Det er vel sjelden smekkebrukere nyter champagne og snitter. Heldigvis! Så hva er sammenhengen? På galleriåpninger er det vanlig kutyme med servering av noe sprudlende i glasset og matchende snacks. Jeg har i grunnen aldri vært på en butikkåpning og aner ikke hvordan det vanligvis feires, men det slår meg at gode tilbud kanskje er en slager?

Jeg har altså åpnet. Endelig. Jammen på tide! Sybordet mitt holdt jo på å forsvinne i ferdigsydde smekker! Eplabutikken min er herved igang, og foreløbig er det smekker som fyller hyllene. ta en titt, da vel!

Jeg trekker ut to av dere som kommenterer dette innlegget innen mandag. Premien er selvfølgelig en smekke, husk å skriv hvilken du ønsker deg. Jeg lover å ikke fylle smekka med champagne og snitter...
God helg, dere! (o:

Som en liten gylden kantarell?

2010-10-21T09:59:00.000+02:00

Åh, for en deilig tid! Høst og høsting, frisk klar luft og mørke stjernekvelder. Og innekos. Nye strikkeprosjekter forann brennende peis. Wiiiiii! (ikke fra Nintendo, altså)

Jeg har fått 4-bent selskap på skogsturene mine, og soppsankinga har virkelig vært innbringende. Nå siger frosten på, men traktkantarellen holder fortsatt stand med sine kuldetilpasninger. Jeg likeså. Det er jo bare å kle seg! Ull, ull, masser av ull. Og litt Alpakka...

Sjalet Flower Basket Shawl, som jeg har strikka før i plomme, kom på pinnene igjen. Denne gangen i det deiligste Isager garn, Isager Alpaca 2, 50-50 ull og alpakka, som jeg hadde spart til et spesielt prosjekt. Med en ekstra mønsterrapport ble 50 g hespet litt i minste laget, så jeg fikk ikke felt av helt etter oppskrifta. Dessverre. Kantene bretter seg litt inn, og er ikke så distinkte som på sjalet jeg strikka av New Zealand lammeuld. Men godt tulla rundt halsen, som jeg helst liker å ha sånne sjal, synes ikke det nevneverdig. Jeg lærte vel allikevel en lekse, sørg for nok garn!

Oppskrift: Flower Basket Shawl
Garn: Isager Alpaca, farge petrol. 50 g (og litt for lite)
Pinner: 4,5
Størrelse: 130 cm x 45 cm

"...nå føler jeg meg helt eksepsjonell,
som en liten gylden kantarell.
For jeg er så stolt av meg selv..." Eller noe sånt?

Men at work

2010-10-12T10:02:00.001+02:00

Alle vi strikkere er vel enige om at godt verktøy er halve jobben. En solid og stødig jekk og skrudings med godt grep (trenger jeg å nevne at dette er et godt stykke utenfor mitt fagfelt? Eh...) sørger Far for når det er dags for vinterdekk. Mor derimot sørger for varme ører og fingre, myk ull og god passform. Og varm, velfortjent kakao. For makan til arbeidskarer jeg har!

Lue:
Oppskrift: Bubbles fra Wolly Wormhead
Garn: Dobbel tråd Arwetta classic, farge Petrol. 39 g
Pinner: 4

Votter:
Oppskrift: Egen improvisert, men med flettene fra sokkene Tern. Syns det funka bra på votter, er ganske fornøyd med avslutninga mot tuppen av vottene!

Garn: Arwetta classic, 1 tråd, 26 g

Pinner: 2,5

Men å pille buser med votter, det er jammen ikke så greit!

Hottenvott

2010-10-05T10:05:00.000+02:00

Det begynner å nærme seg vottetid igjen, og lite er så gøy å strikke som barnevotter! Det går fort, man kan bruke opp restegarn, og man kan eksperimentere uhemmet med mønstre og farger. Eller bare følge oppskrifta...

Oppskrift: Jack-In-The-Box fra Knitting New Mittens & Gloves av Robin Melason (link til play.com, som sender gratis også til Norge!)

Garn: Dale Falk, endel mindre enn ett nøste...

Str: Barn i oppskrifta, passer ca 4-6 år

Pinner: 3,5

Knapper: Beinknapper fra Oldemors skattekiste

Storebror syns det er morsomt med flip-top, "akkurat sånn som morfar har på jakt, jo!" Er det ikke en up-comming farsdag (og morfarsdag) snart, så morfar kan få sine egne?

Lyng

2010-09-30T10:38:00.000+02:00

Før den lille nevøen (som har tenkt å komme neste uke, hurra!!) hadde avslørt at han var en gutt, kasta jeg meg over muligheten til å strikke noe jentete og søtt (etter to egne gutter med masser av strikk i blått og sabeltann, traktor, star wars etc. frista det virkelig med søte rosa kjoler og blondekanter...). Denne jakka fra Dale Garn hadde jeg sett rundtomkring i bloggverden og falt for umiddelbart, men det skulle vise seg å ikke være så enkelt å få tak i oppskrifta! Det kan virke som om Dale ikke har en oversikt over gamle hefter som forhandlere kan bestille fra? De hyggelige og alltid like hjelpsomme damene i min lokale garnbutikk var på pletten som alltid, og etter iherdig graving, en ansatts fotografiske hukommelse og masse forventning fra min side, klarte de å oppdrive dette heftet. 1 eksemplar. Som jeg har lovet å ta med tilbake til butikken, jeg må bare strikke litt mere først... Puh! Jippi! Og full av overmot valgte jeg altså denne nydelige lyngfargen, istedenfor noe mer kjønnsnøytralt. Nå kan jeg angre! Ung pike søkes... (o:

Garn: 3 nøster Lanett baby ull
Oppskrift: Dale Rosett (temahefte)
Pinner: 2,5

Petimillimeter

2010-09-25T12:52:00.000+02:00

2 prøvelapper (mine 2 første, ever?) på en uke, OMG, hvor skal dette ende?

Men fint blir det tror jeg, og jeg kan liksom ikke få strikka fort nok! Og heller ikke bestemt meg for hvilket av de to prosjektene jeg skal jobbe med... For en bortskjemt heldiggris jeg er!

Stjerneterner

2010-09-23T11:27:00.001+02:00

Flettemodus for tia. Veldig. Jeg elsker den flotte strukturen, 3dimensjonaliteten og skyggene som danner seg, helt ordinært ensfarga garn får plutselig liv!

Det begynner å bli kaldt. Særlig på føttene. De er jo liksom der helt ute i periferien til enhver tid. Det er godt å skjemme dem bort av og til. I dag skal jeg ta dem med (eller de ta med meg?) og se på vintersko, definitivt iført disse!

Dette er jo egentlig to par sokker etter samme oppskrift, Plommeparet er i Gjestal Sildre på pinne 3,5 (som er ganske nært opp mot det oppskriften ber om, med strikkefastheten ble en hent annen, så 3,5 repitisjoner av mønsteret holdt oppå foten.). Grønnskollingene er Arwetta classic, pinne 2,5, oppskrift fulgt til punkt og prikke, skaftet strikka godt og langt. Plommene ble tykke og litt tøffelaktige, grønningene tynne og delikate strømper nærmest. De vil nok passe oppi pumps også, om det behovet skulle oppstå. Jeg velger grønnkledd i dag.

Garn: 2 nøster Gjestal Sildre, p 3,5/
75 g Arwetta classic, p 2,5
Oppskrift: Tern (gratis)
Toe-up
Short row heal
Strikka begge sokkene til og med helen på to rundpinner. At jeg ikke har begynt med dette før! Går jo så mye fortere, begge sokkene blir like (bortsett fra at mønsteret er speilvendt her) og en slipper å telle så mye. OG: second sock-syndrom er ikke en opsjon. (det var da veldig så engelsk det blei her da! Er jeg forurensa av strikkepodcaster?)

Vinnerlykke?

2010-09-20T14:46:00.000+02:00

Ta-ta! Endelig trekning i lotteriet mitt, og for et loddsalg! 187 personer kommenterte giveawayen min, og med mulighet for maksimalt 4 lodd hver, delte jeg til slutt ut 392 lodd! Hipp hurra! Litt av en tombola! Og litt av en loddtrekning. Hadde egentlig tenkt å skrive små lapper og la ungene være med på trekningen, men med utsikter til null strikketid i kveld, lot jeg random.org ta seg av trekningen. Ooooooooog:

Vinnern eeeeeeeer:

.....(spent, nå?)....

.....lodd nr 176.....

Lise Kathrine!!!! Lise er innehaveren av bloggen Lises scrap og påfunn, og har ei lite tulle og en tass på vei, så dette passa vel bra? Håper dere får glede av teppet alle sammen!

Med et så enormt oppmøte, syns jeg at jeg burde trekke en trøstepremie også, såååå:

2 nøster New Zealand lammeuld i herlige isblå og petrol farger går til:

.....lodd nr 75....

Tidsoptimisten!!!! Så får jeg håpe hun har tid til å bruke garnet, da.... (o:
(og takk for Rowantipset forresten, det blir ikke det jeg strikker til Mannen denne gangen, men jeg har forelska meg helt i noe til meg selv....)

Dere var superflinke til å gi meg masse gode tips til gensere til Mannen, jeg har vært på nippet til å legge opp til bl.a. Cobblestone og Tora Frøseths Adonis. Men, det skulle være fletter, og Moans tips om vesten Laredo førte meg til designgjengen Twist Collective, og DER fant jeg akkurat det jeg lette etter: Gwendolyn!

Mannen har ydmykt bedt om at det ikke skal være så mye pupper i hans genser, ellers følger han nøye med på de voksende cm. Ja, jeg har allerede begynt. Ja, jeg strikka til og med prøvelapp!!!

Så Moan med bloggen Meg & Mitt: Tusen takk for inndirekte oppskriftstips! (likte vesten veldig godt også, men mannen er ingen vestmann... Kanskje jeg kan strikke den til pappa en gang?) Siden du er så glad i å strikke sokker, tenkte jeg kanskje litt sokkegarn kunne passe? Dette kommer snart i postkassa di:

Gratulerer alle tre, og tusen takk for deltagelsen! sender dere meg en mail med adressene deres? duBedaare@gmail.com

Nå har jeg mange nye flotte blogger som jeg er i ferd med å gjøre meg kjent med, HERLIG! (o:

Ha en fin dag, alle sammen!

I've looked at clouds from both sides now

2010-09-16T11:51:00.002+02:00

Ja, jeg har begynt å leke med dukker igjen!

For en stund siden spurte en av de søte damene i barnehagen hvor ungene går om jeg kunne sy to dukker for dem. De måtte ha et ansikt forann og et bak. En blid side og en lei. Dukkene, Truls og Trine, skulle brukes i samtaler og være med å sette ord på følelser.

For en herlig oppgave! Dette satte jeg virkelig pris på! Dukkekroppene ble sydd etter det velkjente prøv-og-feil-mønsteret, hodene ble for små maaange ganger før de falt på plass, og makan til pinglete armer førsteutgaven fikk! Det litt makabre er at jeg har en hel liten haug med forkastede kroppsdeler liggende på sybordet nå. Huff, hvilket press dette kroppsideal-samfunnet utøver! (o:

Klærne var pure plankekjøring, de strikka er etter boka Brukt på nytt av Katrine Gregersen. Gøy å bruke litt spreke farger som ikke helt matcher, og en superduper måte å bli kvitt litt babyullrester! Med to små gutter i hus er det begrensa hvor mye dukkeklærstrikk det blir, men dette var veldig gøy, så det spørs om det ikke skal strikkes litt bursdagsgaver til små dukkemødre framover. De sydde er laget etter kritt-rundt-kropp-prinsippet, og funker bra på sånne små hvor passformen ikke er så farlig. Alle har strikk og er lette å kle av og på.

Ansiktene tegnet jeg rett og slett på med spritetusj, usikker på hvor godt det holder, men vi får prøve. Truls og Trine er velkommen tilbake for en liten ansiktsbehandling om de skulle trenge det etterhvert!

Takk for inspirerende og morsomt oppdrag! (o:

Avblomstring og påkledning

2010-09-11T09:31:00.000+02:00

Det begynner å høstes for alvor. Bare rosene holder stand i hagen, og blomstrer fortsatt som besatt. Denne tia er så flott! Deilig frisk luft, store variasjoner hver dag, sopp og jakt og høsting av naturens overflod. Og behov for ullklær igjen. Endelig! Går gjennom vårens bortpakka ullkolleksjon og konstatere at ungene kanskje trenger nye litt større votter denne høsten, at mannens gamle ullsokker må stoppes, at jeg kanskje trenger et nytt sjal?

Flower Basket Shawl av New Zealand lammeuld var et veldig morsomt sjal å strikke, mønsteret er så lite repetivt at det ikke blir kjedelig, men så intuitivt at etter et par repetisjoner trenger en bare raske blikk bort på oppskrifta innimellom. Avfellinga er litt spesiell, og gir en distinkt kant som ikke krøller seg inn. Supert!

Jeg har allikevel litt second thoughts. Ser at mange av dere bruker dette garnet til sjal, men er det egentlig mykt nok? Syns det er litt stivt og kløete foreløpig... Dessuten er jo ikke dette helt min farge! Jeg tenker stadig at jeg må våge å gå litt utenfor min blåe sfære, men er usikker på om jeg trives med det denne gangen. Det spørs om dette blir en gave. Til noen som er superfin i denne fargen. Hihi, vent og se!

Oppskrift: Flower Basket Shawl, 2 rapporter ekstra av hovedmønsteret

Garn: New Zealand lammeuld, farge Blomme. 53g

Pinne: 4

Størrelse: 140 x 50 cm

Dressed for success

2010-09-10T14:16:00.000+02:00

Det er høysesong for nøstebarndresser, foreløbig på pinner og blogger, snart ute i bruk. Denne var det første jeg strikka til lille nevø da jeg fikk vite om hans eksistens rundt påsketider, og før jeg visste noe om hans fargepreferanser. Hadde jeg ikke feiga ut og helgardert, hadde jeg nok valgt andre farger. Disse grønnfargene av New Zealand lammeuld fra 123Knit er vel egentlig litt for skog for meg. Jeg har etterhvert smertelig erfart at grønn er en vanskelig farge å handle på nett. Men kjenner jeg guttens herkomst rett, er det stor sjans for at han blir en skogens konge, i alle fall prins, så et tidlig møte med kamofarger er kanskje like greit?

Dressen har ligget klar i mange måneder allerede, men endelig fikk den påsydd perlemorsknapper. Og fikk være med på tur i skogen i dag. Jeg gleder meg til lille nevø også skal få være med! Gamle kong Trerot får snart en ny venn!

Oppskrift: "Heil dress i dobbelt 2-tråds garn" fra Strikk til nøstebarn-boka
Garn: New Zealand lammeuld, dobbelt tråd
Forbruk: Lys grønn (Bambus) 72 g
Mørk grønn (Oliven) 67 g
Brun (Ja, Brun...) 28 g
Størrelse: 0-6 mdr (med litt ekstra lengde i bein og armer)
Pinner: 3,5 og 4,5.

Space, the final frontier?

2010-09-08T15:07:00.001+02:00

Den 6. bryllupsdagen passerte i sommer, og jeg foregrep begivenhetene litt med å gi Mannen disse ullsokkene. 6. bryllupsdag er visstnok "sukkerbryllupsdag", mens det først er den 7. som er "ULLbryllupsdagen". Jeg tror imidlertid behovet for nye ullsokker var langt større enn for sukker (og jeg sørget dessuten for å få dekket dagens sukkerkvote til gangs med is til dessert).

Det er ingen overdrivelse å si at Mannen elsker disse sokkene. Som spillfantast og nostalgiker var dette motivet fra det tidlige arkadespillet Space Invaders perfekt for hans (og kameratenes) obligatoriske spillekveldere i en av og til kjølig kjellerstue, hvor de "lar tiden gå til spille"... (o:

Jeg skal nok finne på noe mer av ull til neste års bryllupsdag. Men det spørs om det blir SÅ nerdete!

Garn: PT5, 2 nøster svart, 1 hvitt, rest av rødt og grønt

Oppskrift: Space Invaders fra Knitty, dvs jeg måtte justere maskeantall etc pga tykkere garn.

Something old, something new...

2010-09-05T14:51:00.000+02:00

Ei lita frøken som i likhet med sin fine mor har et hav av kjoler og småfrøkenpynt, som allikevel og akkurat derfor blir hoppende glad for en ny, hjemmesydd kjole, så glad at hun helst vil gå i denne kjolen, bare denne, resten av ferien! Sånt gjør en hobbysyer glad!

Kjolen er etter oppskrift fra Sikksakk-boka nok en gang (trenger jeg å si at dette har vært en favoritt i sommer?). Det skal mye godvilje til for å kalle det redesign, selv om stoffet (splitter nytt) har ligget til modning i hylla i ganske mange måneder... Garnet brukt i bærestykket og selene er etterlatenskaper etter en pompøs bomullsgenser mamma strikka på 80-tallet (med store nydelig broderte maskestingsroser og enda større skulderputer!). Knappene er for en sjelden gangs skyld også nye (tydelig at rødt aldri har vært en favoritt i min familie, det er langt mellom de røde knappene i generasjons-samlingen av knapper jeg sitter på). Men det småblomstrede stoffet, som opptrer som for på bærestykket og i den litt Shamu-innspirerte blomsten på skjørtet, DET er i det minste gammelt, slitt og deilig utvaska. Et litt tynt redesignalibi?

Ballongbuksa derimot (jeg syns haremsbukse liksom ikke passer helt på et barneplagg) er en gjennoppstandelse av en av mine favorittbluser. Mønster helt tilfeldig og etter eget hode, som jeg ydmykt vil si blei helt genialt! Om enda en passende bluse dukker opp i gjennbrukshaugen min, skal jeg lage en tutorial på en slik bukse, enn så lenge får en rask beskrivele duge:

1. Man tager en tynn og florlett dametopp/bluse, klipper av armene.
2. Man bestemmer seg for hva som skal være forann og bak på buksa, og klipper over bryststykket på blusen lik at buksa blir litt høyere bak. (jeg valgte at leggene og knappene fra blusens front skulle være bakpå rumpa på buksa)
3. Klipp opp midt forann og bak på blusen slik at det dannes to bein.
4. Lag en kile av en av armene, formet som et parallellogram slik at den lengste diagonalen er ca like lang som beinet x 2, og den korte diaginalen er ca 10-15 cm. Denne kilen sys fast mellom beina med de spisse hjørnene ned mot anklene.
5. Klipp til passe lange manskjetter og linning av ribb stoff (stretch), tre i strikk, lag evt hull midt forann i linninga og tre i et bånd for stramming.
6. Voila! Ny deilig (kort-)bukse, superdeilig å ha under en kjole.

Var dette kun til frustrasjon og forvirring? Jeg skal se om jeg ikke kan få tatt noen bilder av et evt nytt prosjekt og lagt ut det etter hvert.

Når det gjelder ribblengder på bukse-og skjørtlinninger ender jeg alltid men en masse prøving og feilig. Meedom og Meedoms Børnetøy 4-7 år er en genial bok som også oppgir ribblengder til alt mulig, bare ikke linninger... Noen som har et tips til hvor noe sånt er lista opp?

Det supre med Sikksakk boka er ikke bare at mønstrene den inneholder gir masse gode ideer, men den genererer dessuten masse ny inspirasjon og ønske om å lage noe fint av gamle favoritter. Selv syns jeg det er fantastisk å se favorittblusen min klatre i epletreet igjen...

Forøvrig er jeg helt himmelfallen og aldri så lite stolt over det enorme oppmøtet på Giveaway'en min! Jeg er så vidt igang med å utforske mange nye spennende "bekjentskap" og blogger, det er en jo en av de flotte bieffektene av giveaways, men får kontakt med mange nye foreløbig ukjente blogger! Hurra! (o:

Har jeg fått meg en smekk?

2010-08-31T19:27:00.000+02:00

smekk

smekke

smekker

smekklås?

Så absolutt. Jeg har fått dilla! Så utrolig morsomt å sy søte smekker! Å kombinere farger og stoffer, og lage glade praktiske "plagg" for småtasser som prøver seg på matlivets gleder, med spytting og sikling, med skje i egen hånd som ikke bestandig treffer munnen på første forsøk... Nesten godt jeg ikke begynte å sy disse mens mine egne to små brukte smekke, da hadde jeg hatt kjøkkenet fult! (selv om 3 åringen insisterte på at han ABSOLUTT ikke hadde slutta med smekke, og godt kunne tenke seg både en rød og brun og turkis en ved middagsbordet!). Disse er gaver til små venner, og en stor stabel ligger for salg på Galleri Flood i Sandefjord.

Om ikke denne dilla snart går over, tror jeg kanskje jeg må åpne en liten Epla butikk?

Stoff: Voksbelagt bomull, fra Ålens, S&S, Kid, Aspegren og den lokale interiørbutikken, bommulskantebånd.
Mønster: eget og godt utprøvd på egne og andres barn. Oppsamlingslomma står litt ut slik at overflødig mat stopper opp der - praktisk!