Mot normalt

Kjønnsfordelinga i nærområdet der mannen min vokste opp er ganske spesiell. Han og de andre gutta som vokste opp i nærheten i samme generasjon har tilsammen et tosifret antall barn, kun gutter. Deribland mine egne to. En av de inngifte konene mener det må være noe i drikkevannet som gjør at disse nå voksne mennene kun får sønner, noen har prøvd å "gå av seg" fenomenet med å bo lenge andre steder. Uten hell.

Da en av disse gutta gledelig venta barn nr 2 (han har selvfølgelig en gutt fra før), så jeg ingen grunn til å strikke rosa. Jeg gikk for støvturkis. Og tenkte med meg selv at rødt er fint sammen med turkis. I wish. Som om det skulle bli aktuelt å ta fram de røde knappene, liksom. Neppe.

Så da meldinga tikka inn 1. april om at jenta, J E N T A (!!!), var født, turte jeg ikke helt å tro at dette ikke bare var en datorelatert spøk. Men neida, ei nydelig lita jente, 10 fingre, 10 tær, og altså to X kromosom. Fantastisk! Gratulerer, familien M, godt jobba!

Om denne kjønnstrenden har kommet for å bli, er svært usikkert, men jeg ser ikke bort ifra at noen av naboene vil gjenoppta produksjonen i et forsøk på å jevne ut biaset. Heldigvis for de oppvoksende smågutter finnes det tilflyttere med døtre. Slekter skal følge slekters gang. Og kanskje ikke måtte importere kjærester fra nabobygda.

Fakta Jakke:
Oppskrift: Korrigan
Garn: Quince & Co Tern , 25% silke, 75% ull. Deilig, mykt og litt luksusblankt. Jeg liker firmaets egen beskrivelse av garnet: Thoughtfully conceived yarns...
Farge: Back bay 148
Forbruk: 98 g. (nesten 2 hesper)
Str: 6 mndr
Pinner: 3 mm
Endringer: Strikket både ermer og bol litt lengre, syns de virka små ifht størrelsen.

Fakta Lue:
Oppskrift: Dåpslue fra Drops.
Garn: Hverdags fra DSA.
Forbruk: 27 g
Str: Minste, ble tilsvarende 6 mndr ca pga tykkere garn og pinner
Pinner: 3
Endringer: Lua hadde egentlig bise i bakkant, det så fint men ikke så praktisk ut. Felte derfor av etter lua i denne oppskrifta, også fra Drops.

Manet-kose-rangle-leka hekla jeg førsteutgaven av da min eldste var helt ny. Det tok en evighet å amme han, og siden han simulerte nakkesleng med ujevne mellomrom, turte jeg ikke å ha spisse strikkepinner i fanget samtidig med han. Derfor gjenopptok jeg en latent virksomhet; hekling. Jeg fikk etterhvert litt dilla på i hekle fargerike marine dyr, Mari Manet som jeg beskjedent kalte denne, var en av de første. Den har kapselen fra et kinderegg inni seg, fylt med perler eller noe annet fint som lager dus og behagelig lyd.

I et par tre år hadde vi tørrlagte sjødyr over alt. Hengende i bilseter, i vogner, over senger, stellebord, over alt. Mer og mindre skakktygde og fulle av sikkel. Da jeg tilfeldigvis hadde en husflidskonsulent på besøk for en god stund siden, kom plutselig disse velbrukte dyra fram igjen. Og VIPS fikk jeg en forespørsel om å selge oppskrifta på noen av dem til Ung Husflid! Det har jeg nå gjort, og snart vil du kunne finne disse oppskriftene gratis på nettsidene til Norges Husflidslag under Ung Husflid. Jeg skal legge ut link når oppskriftene er publisert. Så håper jeg at mange barn vil få oppleve gleden ved å skape noe selv, og kanskje også gleden ved å glede noen andre med det de lager? Heia Husflidslagene!!

Kvinner & (strikka-)Klær

Det er ikke ofte jeg kjøper KK. Ikke fordi jeg er ufeilbarlig velkledd, jeg kunne absolutt ha plukka opp noen tips både angående klær og sminke. Men jeg syns rett og slett det er for lite essens i bladet, for få interessante artikler om mennesker og livet. Jeg lever en tilværelse hvor klær, sminke og trening ikke er sentralt. På godt og vondt.

Forrige uke ble allikevel KK med hjem fra butikken. Jeg hadde fått tips om at ei ungdomsvenninne og hennes smykker og styling opptok en helside i bladet. Fin artikkel om ei flott jente. Jeg bladde på måfå gjennom bladet, og var liksom litt ferdig med det. Før jeg plutselig, litt tilfeldig så "navnet mitt"! Ja, ikke mitt, men bloggen sitt! Jeg kan ikke akkurat skryte på meg at det sto om meg eller bloggen i KK, men bloggen duBedåre (med feil fordeling av store og små bokstaver, men hvem bryr seg vel om det?) sto lista opp i en av lesernes bloggtips! Litt star struck tenkte jeg at det måtte finnes en moteblogg eller noe med samme navn, men google gir meg svar. Det er meg! Og plutselig kjente jeg at mine kjølige følelser overfor bladet ble litt varmere. I alle fall overfor bladets lesere! Tusen takk, Marit fra Hof! Knis. (o:

For å kamuflere dette ganske egosentriske innlegget, skal jeg vise dere to kvinner som virkelig kan sine klær! Og mine. I alle fall det som er i ferd med å bli mine. De to danske designerne Annette Danielsen og Helga Isager har nylig utgitt hver sin nye bok/hefte: Helga sin Bird Collection med plagg både til kvinner og barn, Annette en sommerkolleksjon for kvinner ved navn Sommerstrik. IIIIIIIiiih! Så mye flott! Et raskt søk på Ravelry avslørte at jeg var nødt til å skaffe meg disse bøkene, umiddelbart. Fuglekolleksjonen hadde bl.a. fristelser som den übersøte barnevesten Lark, dessverre bare opp til str 3 år, men det skal man da klare å endre. For mor finnes det tilbehørsnødvendigheter som fingervantene Peacock, eller hva med en florlett enkel genser ved navn Starling? Jeg jubler høyt i sky, og har knappene klare...

Geniale Annettes design er jeg allerede godt i gang med. Den korterma toppen Solar plexus (navn etter hvor man starter plagget) er både ingeniørkunst og lekker. Man starter altså for- og bakstykket midt i, strikker utover i en 8 kant, strikker delene sammen samtidig som ermene strikkes, nyter hele prosessen. Jeg måtte legge opp til toppen samme kveld boka ankom, litt tilfeldig i et garn jeg hadde stående. Nå underveis veit jeg ikke helt om jeg kler rødfargen, ei heller om størrelsen jeg har valgt vil passe. Og til min store overraskelse merker jeg at det gjør ingen ting! Jeg strikker og koser meg, det skjer noe hele tia, så prosjektet rekker ikke å bli kjedelig og nærmest flyr av pinnene. Jeg som vanligvis pleier å tenke mer på mitt neste prosjekt så fort jeg har kommet i gang med et strikketøy, finner meg selv helt til stede i dette. Her og nå. Go mindfullness, oppmerksomhetstrening, you name it! Jeg kaller det bare genial dansk strikkedesign. Takk!

Har jeg med dette gått fra å være en produkt- til å bli en prosess-strikker?

The Bird Collection fant jeg ikke fra noen leverandør som sende portofritt, og endte med å bestille fra Pinnsvindesign i Bergen. De har ganske høy porto- og ekspedisjonsgebyr, men trikset er å handle nok garn ved siden av! Da utgjør gebyret prosentvis en mindre andel av totalbeløpet, og synes mye mer betimelig. Jepp, det funker til å lure min samvittighet! (Visakortutskriften derimot avslører svart på hvitt at deilig garn er dyrt. Men hvem leser vel denslags?)

Sommerstrik kunne adlibris.com sende meg raskt og effektivt. Siden de sender portofritt om ordren er over 195,-, var det vel ingen grunn til å ikke bestille Annettes I min mosters hus samtidig? Joda, jeg er nokså god på selvbedrag! Nå har jeg så mange prosjekter in spe at jeg nesten ikka har tid til å blogge! Eller jo, jeg gleder meg til en rolig helg med besøk på mange av deres blogger. Og strikking. På min runde rare røde. O lykke!

Allergitest 1

Min lille nevø har iløpet av sine 1,5 år utvikla en sterkere og sterkere reaksjon mot ull. Det er jo helt K R I S E! Jeg veit ikke hvem som er mest bekymra, den strikkeglade tante eller mor som tross alt skal holde en liten pjokk varm gjennom kalde norske vintre. Tante ser i alle fall for seg knuste drømmer om deilige småbarnsplagg. Det er jo noe av det morsomste jeg veit å strikke, småttisting med gode muligheter for fargesprell og raskt fullførte prosjekter.

Løsningsorientert som man er, prøver man så klart ut alternativene. Hva med alpakka, vil han tåle det? Eller kashmere? Jeg har en liten rest av et 100 % kashmere nøste liggende til neste test, men med et vagt minne om at et bittelite (suuuperdeilig) hespe på 50 g sytrådtynn kashmere kosta nærmere 200 kroner, ser jeg for meg luksusgensere som ikke er så egna for barnehagebruk.

Første test er ikke snauere enn at den består av alpakka og silke. Nydeligdeilig garn, mykt som et barnekinn (et uten eksem etter møte med allergi-ull, i alle fall). Jeg krysser fingre og håper. Og er klar for å strikke opp en kolleksjon for neste vinter, fra topp til tå og innerst til ytterst. Håpe håpe!

Om noen har erfaring med ullallergi, gi meg gjerne noen tips! Om det er selve lanolinen (sauefettet) i ulla han reagerer på, burde vi nok ikke vaske klærne i milo heller. Er det noen som kjenner til alternative ullvaskemidler som ikke er tilsatt lanolin? Hvordan er det f.eks med Soak? Innspill og erfaring mottas med takk.

Om alpakka ikke funker, står jeg litt rådløs. Silke har vel visse varme egenskaper, men plagg i 100 % silke blir fort stive og uegna for en liten aktiv tass. Akryl og andre helsyntetiske "garn" byr meg sterkt imot, men jeg er villig til å svelge noen lodne syntetiske kameler om det kan holde nevøen varm. Men selges denslags makkverk av garn lenger? Og gir det egentlig noen varme? Som dere ser; jeg er totalt uvitende og trenger svar og hjelp fra dere!

Lua er en morsom konstruksjon hvor slip stitches gjør at man får et slags flettemønster som trer fram i bare en av de to garnfargene. Selve krona på verket er virkelig krona på verket: Fellinga i toppen. Fellingene implementeres i flettene slik at de ikke synes, og gir et spennende mønster som bukter og snor seg inn mot midten. Gøy! Etter avfelling utgjorde toppen et slags lite tårn pga felling over mange omganger mot slutten. Lett damping av lua tredd over et syltetøyglass løste problemet. Lett avrundet og jevn krone, perfekt for et rundt barnehode. Jepp.

Fakta:
Oppskrift: Oxidize fra Ysoldas nyeste lille bok Whimsical Little Knits 3
Garn: BabySilk fra DSA
Forbruk: 20 g gråblå 336, 17 g nestenlittturkisblå 318.
Pinner: 3,5 mm
Størrelse: 98 m, forhåpentligvis ca 2-3 år.
Endringer: Strikka ca 3 cm med vrangbord 1x1 før jeg begynte på mønsteret. Gjør lua litt høyere, men foretrekker det framfor ei lue som ruller seg i underkant. Barneplagg må sitte! Strikka ribben med 2.hver omgang i de to garnfargene, ga et litt rotete uttrykk. Note to me: strikk hele vrangborden i hovedfargen (her: grå) neste gang.

"Modellen" er sjokoladegutten min igjen. Takk, furtegutt!

Minstemann og Darth er klare!

5-års feiring i dag, tradisjon tro med Star Wars kake! Storinnrykk av småtroll forventes om kort tid. May the force be with me...

Fanteri

Dette er bare juks. Og litt fanteri. Jeg kan ikke skryte på meg hverken snø eller høyfjells påske. Jovisst er snøen ekte, bevare meg vel, vi har ingen snøkanon i hagen! Tiden, derimot, er ikke ekte (jeg hadde igrunnen en misstanke om det, sånn generelt!). Her har det ikke ligget snø på mange mange uker, men jeg var tydeligvis heldig og fikk festet litt av den til kamrearullen da den var her!

Med fotoapparatet på reparasjon og store bloggabstinenser må jeg ty til noen "gamle" bilder. Godt at jeg ikke alltid rekker å blogge alt jeg strikker i sanntid, da!

BFF sokker fra den fantastiske Knit. Sock. Love. -boka til Coocie A. En sånn strikkebok en ekte strikkenerd som meg kan bla i i timevis og ønske å alltid gå med hjemmestrikka delikate sokker. Dream on. Vel ble disse sokkene både fine og deilige, men de er jo altfor vide! Jeg har rett og slett et problem med noen av disse lekre smekre sokkene i tynt garn, de sitter ikke så godt på foten! Må jeg gå tilbake til den klassiske ribbestrikka sokken for å bli helt fornøyd igjen?

Nuvel, vidden merkes dårlig om man sitter stille med beina høyt hevet. Jeg tror jeg forblir i den stillingen i påvente av kamerahjemkomst og påskeharebesøk. Montro om han har noe til påskeegget mitt?

Fakta:
Oppskrift: BFF socks av Cookie A
Garn: Araucania Ranco Solid, farge 115 blå. Ikke helt "solid" farge etter mitt skjønn, men akkurat som jeg liker den. Bitte bitte litt nyansert.
Forbruk: 81 g
Pinner: 2,5
Str: S (og jeg har ikke typisk smale føtter, altså, men selv det ble for vidt!)