en sy- og strikkeblogg

onsdag 21. september 2011

Sjalsommer

Det gikk med noen km tynt garn i sommerens løp. Sjalstrikk er i grunnen perfekt sommerstrikk, lite og lett, ikke så varmt å ha i fanget en solskinnsdag. Og med litt planlegging (og simultanstrikking) er det glattstrikkpartiene sin tur akkurat den dagen man skal reise langt på ferie, eller bare sitte der en er og nyte utsikten uforstyrret.
Jeg liker aller best sjal av denne typen, med involvert hullstrikk i et område og glattstrikk (evt. riller) på selve hovedfeltet. Tidligere har sjalene mine begynt med færrest mulig masker, dvs midt i nakken, etterfulgt av glattstrikk inntil et relativt høyt antall masker. Akkurat når jeg begynner å bli litt lei masse masker og lite som skjer, kommer hullstrikken som en reddende engel, ny og spennende. Passer meg perfekt!

Dette sjalet fulgte en annerledes modell, her er den ytterste hullete raden strikka fram og tilbake i det uendelige, før maange masker er plukka opp for selve lace-feltet. Deretter plankekjøring og glattstrikk. Ikke helt min smak. For det første holdt jeg på å gå på veggen av den ensformige kanten i begynnelsen, 111 repetisjoner er da ganske mye? Særlig etter at jeg akkurat hadde slitt meg gjennom kantingen av Bridgewater,  jeg burde kanskje ha valgt et prosjekt med større adspredelse først? Dessuten var ikke motivasjonen på topp, siden jeg ikke hadde et snart ferdig lekkert sjal mellom hendene, bare en tynn reim av ugjenkjennelig lace. Hullstrikkområdet deretter var interessant nok, men også på glattstrikkfeltet gikk jeg litt lei, trass i at omgangene ble kortere og kortere. Joda, sjalet blei bra nok, elsker garnet og fargene! Men prosessen kommer jeg ikke til å gjenta for ofte. Smak og behag. Eller Usmak og Ubehag?

Facts:
Oppskrift: Andrea's Shawl av Kirsten Kapur.
Garn: 61 g Malabrigo Sock i deiligbrune Choco Amargo + 16 g tuLLiBaLL Klem i dype rolige FORTREFFELIGE Olivenlund-farge. Enn at jeg har 84 g igjen av skatten! Ser det ikke litt ut som gull?
Pinner: 4 (har jeg sagt at jeg digger mine nye Addi Lace pinner i utvalgte størrelser? Nesten så jeg velger lace-prosjekter utifra hvilke pinnestørrelser jeg har liggende!)
Str: M (angrer på at jeg ikke valgte L, siden jeg har brukt tynnere garn enn oppskrifta, blei sjalet litt mindre enn jeg hadde tenkt meg. Det frista bare ikke med ytterligere repetisjoner av den tidligere nevnte kanten... Noen som kan se at jeg ikke liker for mye gjentagelse? (o: )

Har ikke helt bestemt meg om jeg skal beholde dette selv, men Andrea sitt blir det nok i alle fall ikke. Den eneste Andrea jeg kjenner er 6-åringens jevngamle kjæreste (joda, de begynner jammen tidlig for tida!), som nok er litt ung for et sånt sjal. Dessuten har hun stolt fortalt at hun kan strikke! Og at hun holder på med et teppe! Ikke småtteri av en 6-åring, gitt!


Og Igi hadde helt rett, i likhet med Bridgewater-bildene, er disse bildene tatt på vakre Mølen en vindfull sommerdag. Ikke bare lett å ta bilder av florlette plagg i stiv kuling! Rullesteinsraet sør i Vestfold er etterlatenskaper fra siste istid, og foruten et vell av ulike steinsorter, finner man flust av store og små gravhauger, yrende fugleliv og flotte blomster. Kultur, natur og historikk i storslått kombinasjon. En kan miste pusten, selv under labrere vindforhold. Har du ikke muligheten til å ta en tur, kan du se og lese mer her. God tur!

fredag 16. september 2011

Opp i trærne, av med klærne?

Trefrosk eller ei, det er deilig å sitte på en grein og dingle med beina, lukte på kvae, se maure pile laaangt der nede og bare være litt, eller hva? Høsten er fiiin! Natta bragte 3,5 minusgrader, så årstida er definitivt her. Skogen er full av sopp. 6 kg av den kom i hus forrige dagen, ny ladning skal forhåpentligvis hentes denne helga.

Hva har det med trefrosker å gjøre? Kanskje ingenting? Bortsett fra at det er litt svevende det hele?

Frosken Fredrik var et forsøk på å bruke opp litt restegarn, og et behov for umiddelbar tilfredsstillelse på strikkefronten. Kjapp og liten. Så liten at det neppe gikk med store garnmengden, men siden Fredrik har hodet fullt av vatt (i likhet med sitt opphav) og magen full av en tennisball, sier vekta svært lite om garnforbruk. Han ble derfor spart for ydmykelsen.

Tennisballen Fredrik har svelget gjør at han er ganske så spretten, på ekte froskevis, trass i sine labre froskelår. Ullkroppen gjør allikevel at ballen spretter akkurat passe moderat til at han godt kan få sprette litt inne uten å måtte tegne utvida skadeforsikring på knusbare gjenstander.

Bortsett fra 12 tær som liksom skulle strikkes separat for så å festet med 12x2=24 trådender (!!!), var oppskrifta enkel, morsom, rask, billig osv. Fant ut at tærne heller kunne strikkes som bobler underveis, og så maskes litt fast. = 1 trådende per ekstremitet. Det får da være grenser. Hadde stoppenål og tykk ulltråd vært min favorittkombinasjon, hadde jeg holdt meg til korssting på strie som jeg tilbakela noen m² med i 4. klasse.


Oppskrift: Ribbit av Susan B Anderson, gratis.
Garn: Freestyle fra Dale
Forbruk: Uvisst
Pinner: 3,5.

torsdag 8. september 2011

Skapstrikker

Jeg innrømmer det. Jeg er en skapstrikker. Joda, jeg strikker gjerne i offentlighet, og er absolutt ikke flau over  min iver etter ull og intrikate mønstre. Hvorfor skulle jeg være det? 

Men når det kommer til ANTALL prosjekter på pinnene på en gang, er selvransakelsen mer pinlig. Jeg har liksom et strikketøy stukket bort i hver en krok. Om jeg oppdager at jeg ikke har et liggende i veska, blir jeg STRESSA, selv om jeg ikke får muligheten til å strikke uansett... Jeg liker jo en viss variasjon i prosjektene jeg har på gang, så jeg alltid kan sette meg ned med noe jeg virkelig har lyst til å strikke. Ok, noen ganger premierer jeg meg selv med at om jeg bare fullfører så så mye på et litt tregt prosjekt, kan jeg få kose meg med det spennende nye etterpå! Eller kanskje til og med legge opp noe nytt?

Men det kan gå litt over styr... Når jeg en sjelden gang har en ærlig opptelling, og tallet kremt nærmer seg 10 ehe, må jeg sparke meg selv bak. Det er GØY å ha 4 prosjekter å velge mellom, men det er fullføringsvegring å ha 9!

Vestfoldvotter som bursdagsgave til ei god venninne som endelig er blitt vestfolding! Hurra og velkommen! Er det flere som vil flytte hitover? Jeg kan strikke flere par, jeg!





Facts:
Oppskrift: Freya av Judy Furlong, fra strikkebladet The Knitter, Issue 27.
Garn: New Zealand lammeuld fra 123knit.com.
Forbruk: ca 30 g støvet blå og 20 g isblå? Veldig lite i alle fall!
Pinner: 2,5 og 3.
Str: Nett damehånd.

Siden New Zealand lammeuldgarnet er litt "sprøtt", våget jeg meg på å tove vottene bitte litt for at trådene skulle få satt seg litt og forhåpentligvis minimere sjansen for at enkeltråder drar seg ut og potensielt sett ryker. 20 minutter på hurtigprogram sammen med ei olabukse og 30 gr vann var akkurat passe. Heldigvis. Lett toving-toving-katastrofe er en hårfin balanse!

For ordens skyld: Bache Gabrielsen flaska som fikk være med som vottetilbehør er så lite i bruk at jeg hver jul må teste om den fortsatt er holdbar og grei nok til å inngå i julemarsipanen min. Hvor mange år kan en Cognac holde egentlig? Såpass dårlig omsetning er det på denslags her i huset. Så har jeg i alle fall ikke det problemet! Selv om jeg begynner å forstå avhengighetsproblematikken. Garn er sterke greier!

torsdag 1. september 2011

1674 m tålmodighet



Jeg er litt på en Floodbølge for tiden. Jared Flood har så vanvittig mange flotte design, og jeg forelsker meg i den ene etter den andre. Det er langt mellom gode mannlige designere. Det er forsåvidt det samme for meg hvilket kjønn en designer er, men akkurat denne ser ut til å ha en litt annerledes tilnærming til plaggene sine, både de feminine og de mer kjønnsnøytrale.

Heftet Made in Brooklyn fikk jeg til bursdagen min (å nei, nå kom jeg på at jeg absolutt ikke har oppdatert min egen alders-angivelse i profilbeskrivelsen min, og overgangen til et nytt tall fant sted i mai! Ai -ai -ai. Boff.) Jeg måtte bestille garn til dette sjalet umiddelbart, det var noe av det flotteste jeg noengang har sett! Siden jeg ikke fant noen gode garnalternativer i lace-tykkelse (800 m per 100 g) i nettbutikker som kunne levere meg garnet i løpet av kort tid (av og til har man ikke en dag å miste, og å vente på utenlandske butikker, diverse lands postsystem, muligens tollopphold etc var virkelig ikke et alternativ!), og siden jeg ville ha en mørkere farge (ikke en av Drops lace pasteller), falt garnvalget på Rheuma Thermal Wool fra Schachenmayr. Dette garnet er litt tykkere enn det oppgitte garnet (620 m per 100 g), men det bekymret meg lite. Da.

Bridgewater, som sjalet heter, er definitivt det største sjalprosjektet jeg har strikket hittil, men det var utrolig variert og spennende underveis! Midtstykke tok en halv evighet, og nådde akkurat kjedsomheten av rillestrikk da det var ferdig. Hesteskolace-delen gikk relativt fort, det var GØY å strikke hullstrikk etter så mye riller. 

Men så kom kantingen... Da jeg trodde at jeg nesten er ferdig, skulle jo bare strikke den bitte lille kanten med 13 masker vinkelrett på arbeidet og felle av samtidig! Vel... Den "bitte lille kanten" over 13 m med en rapport på 8 omg. skulle gjentas 200 ganger!! Puh. Med hullstrikk på både rett- og vrangomgangene, innså jeg at jeg ikke før litt utpå 3. langside (dvs etter over 100 repetisjoner!) kunne mønsteret utenat! Er det mulig? 

Heldigvis tok strikkehastigheten seg betraktelig opp da jeg ikke lenger behøvde å kikke på diagrammet lenger, men dette var virkelig en av de store tålmodighetsprøvene. Hadde jeg ikke på forhånd strikka en prøvelapp og sett hvor fint mønsteret ble, hadde jeg nok gitt opp og felt av på en litt enklere måte. Men tålmodighet betaler seg, eller hva? For ikke ble dette bare 1674 m tålmodighet, det ble også noe i nærheten av 1674 m stolthet. Jeg gjennomførte, og syns sjalet ble deilig!

Men. Det er gedigent. Dels fordi jeg valgte litt tykkere garn, og dels fordi det bare er stort. Jeg hadde en visjon om at jeg bare kunne tulle det rundt halsen, men det er så stort at jeg nesten forsvinner og ser ut som om jeg går med whiplashkrage! Det krever mer dandering, og blir rett og slett litt vel damete for meg akkurat nå. Så enn så lenge er sjalet på "fòr" hos mamma. Hun kler det godt, og kommer nok til å bruke det mer enn meg. Akkurat nå. Så får jeg heller hente det tilbake den dagen jeg oppdager at jeg har blitt en dame. Ikke bare en jentunge på 35 år...



Facts:
Oppskrift: Bridgewater
Forbruk: 270 g (= 1674 m)
Pinner: 4
Størrelse: ca 120 x 120 cm ferdig blokka
Fornøyd: På en skala fra 1 til π: 3,14!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...