Hjertelig

Vil med disse hjertene ungene har laget ønske alle venner og familie, kjente og ukjente lesere en riktig god jul. Vi sees i den spennende romjula, da vi endelig kan vise fram gavene vi har laget på bloggene våre!

Og om noen lurer, er hjertene og pynten laget av Fimo-leire, kjevlet ut på en gammel brodert duk for struktur på baksida, trykket med stempler og knapper på forsida, for å så å bli presset ut med vindskeive pepperkakeformer og likørglass før et halvtimes langt oppholdt i ovnen. Hvem skulle trodd at de fineste formene danner seg mellom de godt planlagte hjertene? Skjønnhet kun en ivrig og uvøren 4,5-åring kan frambringe. Sånn! Der fikk dere et siste raskt gavetips fra gutta boys. Med mammas itredde røde silkebånd, merket med guttas navn og årstall. Det blir nok flere kolleksjoner de kommende år.

God jul fra oss i den Bedårske familie, som har ambisjoner om å være den beDårske familie i en drøy uke framover... (o:

Gavetips i siste lita... Gratis igjen! (Ikke kikke, besteforeldre!)

Det blir mange gaver i jula. Og følger man det kommersielle kjøpepresset i ukene (eller månedene) før jul, kan man ende med å kjøpe kjøpe seg helt kvalm på både egne og andres vegne. Ifølge en artikkel i Aftenposten bruker vi nordmenn i gjennomsnitt 9900,- på jul. Gaver, mat, alt vi skal unne oss ekstra fordi det er jul, kun en gang i året. Det er helt sykt! Om den Bedårske families 4 medlemmer skulle svi av 39600,- i desember, måtte nok mors hobby vært en god del mer innbringende enn strikking... Montro hvor vanskelig det er å lage en pengepresse?

Fra alvor til spøk og tilbake igjen; ingen skal skjemmes over å kose seg til jul. Klart vi skal spise god mat, pynte, brenne masse lys og ha en fin høytid midt i mørke vinteren! Og klart vi skal gi hverandre gaver, om vi vil altså, eller vise de vi er glad i at vi bryr oss på en annen måte! Men det går vel an å utvise en viss edruelighet hva gavers omfang angår? Og ikke kjøpe for å kjøpe!

Jeg ser at mange unnlater å gi gaver til de voksne, og kun gir til barna. Jeg syns faktisk det blir litt feil. Ok, jeg er kanskje inhabil siden jeg på ingen måte inngår i kategorien barn lenger (og dessuten er veldig glad i gaver...), men hvem er det som får pakker i overflod på julaften? I alle fall ikke gamle tante Agda! (som jeg ikke kjenner, hun er like fiktiv som snekker Andersen og Julenissen, men dere skjønner hvem jeg mener). Kan man ikke heller redusere litt på det totale antallet, på prisen, gi en gave som er felles til en hel familie?

Her i huset prøver vi å formidle gleden ved å GI gaver overfor ungene, noe som har resultert i overraskende stort fokus og kreativitet på hva vi kan lage og gi bort i år (og veldig lite snakk om hva vi skal få. Hurra! Seier i oppdragelsen!) Og vi har snakka mye om hvor fint det er å både gi og få hjemmelagde gaver. Det er to stolte smågutter som har skrevet gavelapper og pakka inn de siste dagene, for makan til fine ting de har å gi bort!

Som disse. Supertennbrikettene. Som er laget 100 % av ting vi ellers kaster, som brenner som rakkern, og som  jeg tror alle vi kjenner med vedovn kommer til å bli glade for! Og ikke minst, som vi hadde to koselige kvelder med å lage, hele familien sammen, hvor alle bidro med viktige oppgaver. Hva skulle vi gjort uten en klippesjef på 4 (og et halvt, veldig viktig!). Huker av på "formidle kunnskap om gjenbruk også".

Man tager:

• Noen gamle aviser
• Stearinlysrester (som man forhåpentligvis har spart på en liten stund...)
• Hyssing

1. Fyll stearinrestene i f.eks et syltetøyglass nedsenket i vannbad i en kjele på komfyren. La stearinen smelte ved å holde vannet litt under kokepunktet (koker det, blir det damp, og du får vann i stearinen = mulighet for sprut. Har du god tid, kan stearinen smelte sakte og helt trygt i vann godt under kokepunktet)
2. Fjern stiftene midt i avisa, klipp langs ryggen (hvor stiftene satt) og del dermed avisa i 2. Klipp deretter hver avisside i 4 striper (i skriftretningen). Klipp så mange ark saksa/sjefsklipperen klarer samtidig.
3. Ta 3 av de ferdigklipte bladremsene og rull sammen til en pølse, ca str wiener eller litt tynnere.
4. Knyt sammen med en hyssing midt på.
5. Dupp rullene i glasset med smelta stearin, først den ene enden, la de halvferdige rullene ligge til kjøling på et bakepapir, før du dupper den andre enden. La rullene ligge til de er helt kalde. En voksen bør ta seg av selve dyppingen, smelta stearin er varmt!
6. Pakk i passende beholdere. Har du tatt vare på f.eks. Pringles-esker, kakebokser etc, blir disse kjempefine om du klipper til ark i passe størrelse til å dekke hele og lar ungene tegne, male, skrive på dem til pynt. Noen av eskene våre fikk rødmalte ark bestrødd med glitter og stjerner på, kjempelekkert! (så lekkert at mamma'n blei starstruck og glemte å ta bilde...)

Jeg kan melde om at Dagens Næringsliv er knusktørr (surprise...), og at enkelte børsnoteringer fortsatt kan beskues på vei inn i ovnen.

Og for alle de som sitter og tenker " lett for henne å si at hjemmelagde gaver er de beste, som elsker å strikke, sy og lage duppeditter". Javel. Men hva elsker du? Kanskje du kan gi bort noe du liker å gjøre? Bake et glass med deilige småkaker, plukke sopp og tørke for å fylle på et stort glass, klippe hekken, eller gå på ski med naboens unger? Selv kunne jeg godt tenke meg gavekort på barnepass, hjelp til å bygge den lille bokhylla jeg har tenkt på til kjøkkenet i en evighet, transport til tannlege og shopping, rådyrkjøtt,  spillekveld, hjemmebakst, i det hele tatt! Hvor mye koster det, tro? Ikke 9900,- i alle fall!

Se f.eks Framtiden i våre hender for gode gratis gavetips. Og husk å gi noe til de som ingenting har. Gjerne penger gjennom hjelpeorganisasjoner. Eller gaver og hjemmelagde ting til aksjoner som Lys i Mørket i regi av Kirkens Bymisjon. Det finnes helt sikkert noen der du bor. Og gi hele året, ikke bare til jul! Så skal jeg love ikke å bli kvalm om du bruker din tildelte rasjon på 9900,- til formålet.

En 6-åring i fri dresur

Storebror i huset er skoleklar i høst. I anledning barnehageavslutningen før sommerferien, ville han gi to av tantene i barnehagen en liten gave. Disse to har fulgt han ekstra nært, og de er nok blant hans første store kjærligheter.

Og før alle pedagoger der ute hisser seg opp over at jeg kaller dem tanter, kan jeg opplyse om at jeg er fullstendig klar over at dette er svært ukorrekt politisk og kulturelt, men ærlig talt, damer, hvem tror vel at jeg mener GAMLE tanter, grått hår, briller og strikketøy? (kremt, bortsett fra det gråe håret, passer jeg selv godt inn i denne gamle tante beskrivelsen...) Jeg mener tanter i sin beste form, nære og kjære familiemedlemmer. Er det ikke en tillitserklæring å kalle barnehagepersonell for tante?

Nok om det. 6-åringen har forlengst fått prøve seg på mammas strikkemaskin, og etter ville fabuleringer om at han ville strikke jakker eller gensere til damene, ble vi enige om at luer kanskje var et litt mer passe prosjekt.

Stolt og fornøyd valgte han selv ut garn i strikkebutikken, og som alle kan se ble han forført av de gnistrende fargene i to nøster Fabel fra Drops. Heldigvis er mottagerne fargerike damer på flere måter, så vi får håpe disse falt i smak?

Klart mamma måtte hjelpe til med opplegg på maskinen og treing av garn, og klart jeg måtte assistere overgangen fra ribb til glattstrikk. Men ellers er dette sønnens verk, både form, farge og utførelse.

Etter mangeåring indoktrinering i barnehagehverdagens organisering, var sønnen fast bestemt på at det måtte stå navn på luene. Med tekstiltusj og nyervervede stavekunnskaper ble sjarmerende og tildels speilvendte bokstaver festa til fleecehjerter han allerede hadde klippet ut. De som tror maskinstrikking gjør seg selv, kan tro om igjen og spørre 6-åringen. Etter denne strikke-, klippe- og skriveinnsatsen var han utslitt og leggetid forlengst passert. Mamma måtte derfor vikariere på kveldskiftet med påsying av hjerter og sidesøm.

Dere kan tro det var en stolt gutt utkledd som astronaut som overleverte egenproduserte gaver på avslutningsfesten! Etter å ha lest dikt høyt! For bl.a. en stolt og rørt mor. (o:

Forøvrig har oppdagelsen av strikkemaskinens tross alt relative hurtighet gjort at strikkepinnene hans ligger ganske på stedet hvil med et lite antall gule masker på.  Hans pågående prosjekt er nemlig et vognteppe til kusina! Ikke dårlig av en 6-åring, eller hva?

Facts:
Garn: Fabel fra Drops, 1 nøste per lue
Pinner: Nope, strikkemaskin
Oppskrift: Tegnet opp på stort hvitt ark av sønn og omformulert til maskeantall og omganger av mor med kalkulator og lue-erfaring

Menneskets verd

Til ungdommen   

(og alle oss andre, virkelig) 

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må, men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløst ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen

- Nordahl Grieg, 1936 -

Dette er en av favorittsangene til 6-åringen min, han kan hele teksten utenat. Det blir lenge til jeg klarer å synge den sammen med han. Hans uskyld og klare stemme minner meg om utallige andre barn og unge som aldri mer skal synge. All medfølelse til deres egne.

Dette skal vi (og verden) aldri glemme!

Hell i spill og hell i kjærlighet. Og finaleplass i Håndlaga 2011!

De siste ukene har vært svært innbringende på give-away-fronten for min del. Jeg syns gi-borter er gøy for deltagerne og en fin måte å bli kjent med nye bloggere for arrangøren. Kanksje jeg må ha en selv snart? I alle fall, jeg tar stagig et lodd her og der fra de ulike loddbøkene, krysser fingre og strikkepinner og venter i spenning med loddene krølla i lomma. Og av og til kommer det inn en hyggelig melding: "du vant!"

Dette herlige garnet vant jeg hos Anne på Landet med bloggen A's almanakk. Det fantastiske Impulse of Delight-garnet falt perfekt i min smak, summit sock håndfarget garn i turkise-aqua-grønn-blåtoner, AH! Forelskelse ved første blikk. Garnet gikk rett på pinnene, ja de krøllete 2 mm metallpinnene jeg har vist før. Rillestrikk med vridde masker på hel og tåfell var drepen for mine stakkars skjøre småpinner. Jeg strikker vanligvis ikke så hardt, men vridde masker kjenner både mine hender og pinner at jeg har et anstrengt forhold til. I alle fall i sånne konsentrasjoner.

Sokkene er Lacy Kable Socks fra boka Knitting 24/7, nok et must av en bok. Herlig tilbehør, jeg har lyst til å strikke nesten ALT i hele boka, og har bare såvidt begynt. Denne linken kommer dere til å se igjen! (o:

Anne på Landets blogg er forresten en av mine favoritter, og vel verdt et besøk. Hun skriver godt og morsomt, har fine bilder og ikke minst fantastiske strikkerier. Masse inspirasjon der!

Noen uker etter kom dette luksusgarnet dumpende ned i postkassa mi (det er da mye bedre å ha ull en skjegg i postkassa?). Angora Fino fra BC garn i sart rosa farge. Garnet har enda ikke fortalt meg hva det skal bli, men jeg har hørt visking om noe ekstraordinært mykt og delikat til ei lita jente. Jeg venter i spenning. Garnet og den deilige teen var en premie fra snille Torunn, som bland annet har strikka verdens råeste marius/moods genser. Fantastisk!

Da jeg gjorde min forsiktige inntreden i bloggverden for 1,5 år siden, raste det pay-it-forward-runder på mange av bloggene jeg besøkte. Jeg kom meg liksom aldri helt med. Men denne gangen var jeg rask og heldig nok hos Marit og hennes frydefulle Tusenfryd! Gaven jeg fikk var en super strikketøypose (med enkel og svært effektiv lukkemekanisme, Marit!), en liten mappe til alt strikketilbehøret, og et par lekre pulsvanter i en av mine mest brukte farger. Alt laget med flid og nøyaktighet, herlig! Min temmelig saktevoksende hullkrus i kauni og finnull har flytta inn i strikkeposen, matcher den ikke bra?

Pay-it-forward er jo et slags altruistisk motsatt pyramidespill, så om en liten stund kan dere være med på min videreføring og vinne gaver herifra. Følg med!

Tusen takk for flotte gaver, alle tre! (o:

Om ikke all denne vinnerlykken allerede har gått til hodet på meg, fikk jeg regelrett sjokk da jeg oppdaga at ikke bare har flere av dere nominert meg i ulike kategorier i Håndlaga 2011, jeg er dessuten valgt ut som finalist i kategorien Beste Håndarbeidsblogg 2011!! Oh my! I beinhard konkurranse med 9 andre flotte blogger, hvorav dem min absolutte favorittblogg, er jeg beæret, stolt, stum (jammen godt jeg kan skrive ganske lydløst!), ydmyk og bitte litt nærvøs. Virkelig? Dere er herlige, bloggmennesker og andre besøkende, jeg setter utrolig pris på at dere tydeligvis setter pris på meg også? (o:

Om du har lyst til å stemme (på meg eller noen andre, selv i strikkeposisjon er ikke mine albuer spesielt spisse...), besøk Håndlaga 2011 og stem! Du trenger hverken gyldig legitimasjon eller oppnåd myndighetsalder ved dette valget, og valglokalene er faktisk åpne hele døgnet fram til 12. april! Snakk om valgvake!

Så var det dette med spill og kjærlighet, da, og hell i de respektive. Om alle denne strikkemedgangen skulle resultere i høye pærer (godt baggy luer er på moten!) og dårlig strikkekarma, er det kanskje best jeg investerer litt på hjemmbane også, og endelig begynner på de vottene Mannen har bedt om i et halvt år?

Solskinn og brød og ånd eies av alle

Del det du kan. Av hjelp, medfølelse og kunnskap. Eller engler om du har tilgang på denslags. Vi andre kan bidra til Japan via f.eks Røde Kors.

Jeg begynte dagen litt bråkete, men nå har roen senka seg. Bloggers Day of Silence.

Vinnerlykke?

Ta-ta! Endelig trekning i lotteriet mitt, og for et loddsalg! 187 personer kommenterte giveawayen min, og med mulighet for maksimalt 4 lodd hver, delte jeg til slutt ut 392 lodd! Hipp hurra! Litt av en tombola! Og litt av en loddtrekning. Hadde egentlig tenkt å skrive små lapper og la ungene være med på trekningen, men med utsikter til null strikketid i kveld, lot jeg random.org ta seg av trekningen. Ooooooooog:

Vinnern eeeeeeeer:




.....(spent, nå?)....


.....lodd nr 176.....



Lise Kathrine!!!! Lise er innehaveren av bloggen Lises scrap og påfunn, og har ei lite tulle og en tass på vei, så dette passa vel bra? Håper dere får glede av teppet alle sammen!

Med et så enormt oppmøte, syns jeg at jeg burde trekke en trøstepremie også, såååå:

2 nøster New Zealand lammeuld i herlige isblå og petrol farger går til:

.....lodd nr 75....


Tidsoptimisten!!!! Så får jeg håpe hun har tid til å bruke garnet, da.... (o:
(og takk for Rowantipset forresten, det blir ikke det jeg strikker til Mannen denne gangen, men jeg har forelska meg helt i noe til meg selv....)

Dere var superflinke til å gi meg masse gode tips til gensere til Mannen, jeg har vært på nippet til å legge opp til bl.a. Cobblestone og Tora Frøseths Adonis. Men, det skulle være fletter, og Moans tips om vesten Laredo førte meg til designgjengen Twist Collective, og DER fant jeg akkurat det jeg lette etter: Gwendolyn!

Mannen har ydmykt bedt om at det ikke skal være så mye pupper i hans genser, ellers følger han nøye med på de voksende cm. Ja, jeg har allerede begynt. Ja, jeg strikka til og med prøvelapp!!!

Så Moan med bloggen Meg & Mitt: Tusen takk for inndirekte oppskriftstips! (likte vesten veldig godt også, men mannen er ingen vestmann... Kanskje jeg kan strikke den til pappa en gang?) Siden du er så glad i å strikke sokker, tenkte jeg kanskje litt sokkegarn kunne passe? Dette kommer snart i postkassa di:

Gratulerer alle tre, og tusen takk for deltagelsen! sender dere meg en mail med adressene deres? duBedaare@gmail.com

Nå har jeg mange nye flotte blogger som jeg er i ferd med å gjøre meg kjent med, HERLIG! (o:

Ha en fin dag, alle sammen!

Giveaway og en liten konkurranse

På tide med litt action igjen! Sommeren har vært litt for lang og litt for slitsom, og en av de nedprioriterte prosjektene har vært bloggen. Awarder og utfordringer har kommet og blitt hjertelig mottatt, men videresendingen har uteblitt. Derfor tenkte jeg at en giveaway kunne vise dere blogglesere at jeg virkelig setter pris på dere! På bloggene deres, på tilbakemeldingene og tipsene dere gir meg, på den enorme mengden inspirasjon dere gir meg! TUSEN TAKK! (o:

Dette deilige babyteppet (ca 65x85cm) i babyull med bakstykke av bomullsjersey kan bli ditt, loddreglene er som vanlig:

1 lodd for kommentar på dette innlegget
2 lodd for kommentar og følger av bloggen (følger fra før = lodd!)
3 lodd for kommentar, følger og link med bilde på bloggen din.

Skriv hvor mange lodd du tar!

I tillegg kan du sikre deg et 4. lodd og dessuten muligheten til en ekstra liten premie ved å gi meg et godt tips. Tidligere i år bestemte jeg meg nemlig for at Mannen var en underprioritert mottager av mine strikkerier, men foreløpig har løftet om flere prosjekter tiltenkt han mest resultert i dårlig samvittighet (og et par ganske tøffe sokker som jeg ikke har blogget enda...). Han fortjener noe stort. Noe fint. Noe som passer perfekt for han! Jeg tenker genser. Fletter. Litt sånn vikingstil. eller kanskje keltisk? Men jeg finner ikke den ideelle oppskrifta! Kan du hjelpe meg? Gir du meg et tips med link til en fin flettegenser, får du altså et ekstra lodd. Og bruker jeg tipset ditt, får du en ekstra premie! Om linken er til en gratis oppskrift, hefte, bok, Ravelry spiller ingen rolle, så lenge det finnes et bilde av genseren der.Og det er mulig å laste ned eller kjøpe oppskrifta. Kanskje din favoritt blir min?

Jeg trekker en vinner eller to 20. september.

Forøvrig er kurven full av ferdige prosjekter. Kommer snart til en blogg nær deg! (o:

Putekrig i fredstid

Jeg må være verdens heldigste venninne. Plutselig, helt uten anledning, og med perfekt timing for litt trøst og motivasjon, dumper denne overraskelsen ned i postkassa mi. 3 herlige nøster i perfekte farger for meg og min stue, i en spennende blanding av lin og bomull! Har aldri vært borti garnet, men har 1000 ideer og tanker om bruken. Det spørs hvor langt 3 nøster holder... (o:

Sammen med garnet kom noe så skjeldent som et lang og hyggelig kort, med fine ord og info om barn og håndarbeid. Rart hvor eksklusivt det kjennes i disse SMS og mail tider! Tusen tusen takk, snille A!

Mens jeg tok bilde av herligheten, kom jeg på at vårens kolleksjon av nysydde puter i sofa og sengebenk jo ikke var bønnhørlig dokumentert, så her kommer de:

Stoff: Ymse gamle rester spart til et passende prosjekt, noe nytt fra S&S og Marihøna i Larvik. Strikkaputa med fisker bak garngaven er et gjennoppstått babyteppe en velvillig barnehage vaska litt for hardt. Godt det kan brukes til noe annet!

Fototrykk via transferark av to kjekke sommerhelter som har blitt et år eldre siden i fjor, som da var herlig små med henholdsvis bleie på brygga og naken på trehjulssykkel i vannsprederen. I år er de belevne verdenskjennere (føles det som når jeg ser på disse bildene, men heldigvis røper alderen at de fortsatt er ganske små. En god stund til. (o:  )

Jeg prøver meg med litt bakgrunnstøy på bloggen her. Hva syns dere egentlig? Fargerikt eller rotete? Får ikke helt bestemt meg...

Heldiggrisen meg!

Jeg deltar stadig på giveaways som stadig arrangeres her i bloggverden, stadig like optimistisk og full av håp. Og gjett hva! Foe en liten stund siden vant jeg!!! Mari med bloggen Chattèm gav bort en valgfri liten veske til iPod'en, og da den søte lille smaken av sommer annkom min postkasse, hadde den selskap av fargeglade knappenåler og sikkerhetsnåler fra Søstrene Greene, trådsneller, et koslig kort og en stoffrest av samme stoff som iPod veska er sydd i, som kommer til å få bein å gå på! Jeg holder på med en veske til meg selv akkurat nå, og detaljer som matcher iPod veska blir jo perfekt! Tusen tusen takk, Mari! Både iPoden min og jeg er storfornøyde! (o:

Denne solstrålen av en kjøkkenklut fikk jeg av Banglemarie, tynn og delikat, nydelig strikka. Den er en ny favoritt! Tusen takk! Med to små gutter som stamgjester ved kjøkkenbordet blir det mye tørking av fingre, truter og matsøl, og disse hjemmestrikka kjøkkenklutene er perfekte! Blandingen av rette og vrange masker gir en fin struktur som hjelper godt når gjenstridige melkebarter skal skrubbes bort. Med et forbruk på ca 2 kluter hver dag, sier det seg selv at jeg trenger en del i skuffen. Når småtrollene dessuten finner seg klare favoritter, i enten farge eller struktur, gleder det et strikkehjerte. Barnehagebarn som kan gjennkjenner forskjell på flettestrikk, rillestrikk, perlestrikk osv. er vel et minimum av hva en kan forvente? (o:

Jeg fikk forresten et stempel av Marie, som jeg tror hun har designet selv? Gleder meg til å ta det i bruk!

Avgang Peru via Jaren

5 par votter, 2 par sokker og 2 luer er på vei. Første etappe startet igår med Posten fra Stokke, og 4. mars drar Kari fra Du Store Alpakka videre til Mallkini i Andesfjellene. Jeg håper mange av dere har vært med å bidra så hun har kofferten stappende full av deilige strikkeplagg til barna på skolen som de er med på å bygge og drive!

Vottene er blogget tidligere. De grønne stripesokkene er i Alpakka-rester. Kanskje ikke verdens mest slitesterke sokker, men fargene lå sammen i resteskuffen min og ropte om gruppeoppgave. Utrolig deilige og myke. 45 g, pinne 3,5, str 8 år?

Multifargegarn er for å være helt ærlig ikke helt min greie, men disse ble ikke så værst, ungene syns de var supre, så kanskje de faller i smak hos noen andre unger også? 67 g Onlinegarn, pinne 3, str 10 år.

En liten skuffelse, Meedom &Meedom har helt geniale sømbøker med mønstre for barn, så etter å ha sjekket strikkefastheten i denne oppskrifta derifra, durte jeg ukritisk i vei uten å sette noen spørsmålstegn ved maskeantall eller fellingsinterval. Resultat en gedigen lue for høye pærer! Jeg har mine tvil, men kan jo håpe at luemoten i Peru også bærer preg av baggy luer. Tanken på at den tross alt kan varme noen kalde ører i vinter, gjorde at jeg ikke rakk den opp, men sender den. 103 g Dale Falk gikk med, DET er vel nok bevis på at denne lua er tykk og varm! Str. 10 år du liksom!!! Nå har jeg uansett forstått prinsippet med forkorta pinner og luestrikk, så kanskje jeg prøver meg igjen seinere, uten oppskrift og med egne kalkulasjoner (les: prøv og feil...)

Flettelua Nottingham derimot ble en favoritt. Et tilsynelatende intrikat flettemønster som faktisk lar seg gjøre å strikke uten hjelpepinne! 55 g Dale Freestyle, pinne 5, str barn... Denne blir det flere av!

Det var det jeg rakk denne gang, det fine er at Kari reiser til Peru en gang i året, så sjansen til å gi barna noe kommer igjen. Litt deilig å ha noen sånne småprosjekter innimellom, og så godt å vite at det gagner noen som virkelig trenger det!

Vondt å vante votter om vettern...

Ordtak er ikke helt min sterke side. Jeg trodde dette ordtaket om votter gikk noe sånt som "Det er vondt å vante votter om vettern, men vondere å vante vete om vettern". Som den empatistrikkeren jeg er var det like før jeg begynte å strikke vannhentere til bergenserene som ifølge nyhetene lider under akutt vannmangel. Jeg vet i midlertid av erfaring etter 4 år i bergenseksil at er det noen som alltid lander med beina først, er det bergensere. De klarer seg nok denne gangen også. Et raskt Googlesøk viste dessuten at ordtaket ikke handlet om VETE i det hele tatt, men VETT! Hm, treffende? En fattig trøst for meg er det i alle fall at votter altså er mer ettertraktet enn vett. Det heter nemlig: "Det er vondt når vettet vanter, men vondere å vante votter om vetteren."

2 nye par på vei til Mirasolbarna i Peru (snart).

Bondesjakkvottene, som var et resultat av et flette-eksperiment, likte jeg enda bedre da en liten fugl fortalte meg at XOXO jo betyr Hugs and Kisses! Det ble derfor strikket et par til, og de er herved omdøpt til Kyss O Klem. Jeg håper et lite barn i Peru kjenner at det ligger litt ekstra varme og kjærlighet i dem.

Perus alpine flora er ukjent terreng for meg, men barns (og de fleste andres også) glede over fine farger, blomster og knapper kjenner jeg godt. Syns disse ble veldig søte, Farmors knappearv er en skattekiste!


Garn: PT5/ Dale Falk/Silja
Pinner: 3 -3,5
Oppskrifter: Etter eget hode (jeg har strikket noen par nå, så det går litt av seg selv heldigvis).
Str: ca 8-10 år kanskje?
Forbruk: 87 g tilsammen

Publisitet

Sandefjords Blad har skrevet en artikkel om bloggen min! Litt rart, men utrolig gøy også. Og jeg som ikke har hverken navn eller nummer her inne, hvordan fant de meg? Det ryktes at en lokal husflidskonsulent tipset dem. Takk Annie!

Men. Stolt som jeg enn er for denne publisiteten, så veit jeg noen som trenger den så mye mye mere enn meg. På en liten skole i Peru sitter nemlig 68 kalde barn, med 68 kalde hoder, 136 kalde ører, 680 kalde fingre og like mange kalde tær. Takket være Per og Kari i Du Store Alpakka har de fått bygget en skole, hvor de har mulighet til å lære. Klimaet høyt oppe i Andesfjellene derimot, kan ikke Per og Kari og det fantastiske Mirasol prosjektet de er en del av, hjelpe med. Ikke direkte. Men det kan vi! Bli med og strikk luer, votter og sokker til disse barna! Kari reiser over til skolen 4. mars, så her gjelder det å få fart på pinnene! (og for de som ikke er så raske på avtrekkeren, kommer nye kalde perioder... Tipper Du Store Alpakka gjerne mottar noen plagg etter denne datoen også!)

Barna er mellom 6 og 12 år gamle, og det er omtrent like mange gutter og jenter.

Plaggene kan sendes til:
Du Store Alpakka AS
Mohagasvingen 4
2770 Jaren


De gamle inkaene har en leveregel: Ayni. Gi og ta. Del av ditt overskudd. Lær av de som kan mer enn deg. Vi får fantastisk Alpakka ull fra Peru, kunnskap om gamle kulturer og andre levesett. På tide å gi litt!! Tar du oppfordringen?

Jeg har vært dypt nede i restegarnkurven min nå en stund, det er vel et nyårs-fenomen. Har fyllt opp mine egne ungers skuffer med votter og tilbehør for lengst. Jeg er heldig som kan være sikker på at ungene mine har det godt og varmt, på vei til barnehagen eller ute i snøen! Og enda er det masse garn til flere småplagg igjen! Spent på å se hvor langt det rekker!

Dette er så langt jeg har kommet med votter som skal til barna i Peru:

"Bondesjakkvotter" - Eksperimentering med fletter, og så ikke før votten var ferdig at det ble X'er og O'er! Smale speilvendte juksefletter på sidene. Etter at tråene var festet og klippet, satt jeg igjen med nøyaktig 17,5 cm av garnnøstet! Det kaller jeg effektiv bruk av restegarn!

"Teenage Mutant Ninja Turtle?" Jeg husker ikke helt hvordan disse så ut, men assosiasjonen er uansett klar. For meg. Min første test av denne strikketeknikken, som jeg tror heter noe med barde? Kan noen hjelpe meg med nomenklaturet?

"Norske votter" Enkle tofarga, men veldig norske, votter. Gode og tykke med to tråder i mønsterdelen.

Garn: Sandes Smart/ PT5/ Dale Falk
Pinner: 3 -3,5
Oppskrifter: Etter eget hode (ideelt å teste ut nye mønstre eller teknikker på sånne småplagg!)
Str: ca 6 år? Må strikke litt større nå!
Forbruk: 112 g tilsammen