en sy- og strikkeblogg

søndag 5. oktober 2014

Bevis at du ikke er en robot!

Altså, dette er ikke en utfordring jeg har ofte, sånn i dagliglivet. Ikke piper jeg, har blinkende lamper, ikke kan jeg danse robotdans (og jeg har saktens aldri savnet det!). Jeg er svært menneskelig. Men på blogger, etter å ha avlagt tildels lange kommentarer fordi noen har inspirert og gledet meg eller fått meg til å tenke, da blir jeg avkrevd beviset. Beviset for at jeg ikke er en robot.


Det er overraskende vanskelig å bevise. Jeg kan si: se her, jeg kan synge (falskt) nasjonalsangen, jeg kan bite meg selv i stortåa, jeg kan smile, le, gråte! Det kan vel ikke en robot? Men kommentarfeltet lar seg ikke overbevise. 


Men jeg kan strikke, sykle, sy, tenke, tulle, tegne! Nope, sier kommentarfeltet. Holder ikke. Beviser ingen ting.

Så jeg skyver brillene lenger inn på nesa. Myser. Legger hodet på skakke. For hva i huleste står det her? Burde jeg vært litt mer robot for å tolke dette?


En ting er dechiffrering av - vel - siffer, man kommer langt meg gjetting og litt flaks. Det er jo bare 9 å velge mellom. Men BOKSTAVER? Oh, himmel! Burde jeg tatt det 5 vektallskurset i kodeknekking på matematisk institutt allikevel?

Fakta:
Oppskrift: More KnitWits av Katie Boyette
Garn: En rest pt4, ca 50 g.
Tilbehør: Fyllvatt, filt og litt sytråd. Ivrige unger som kommer med konstruktive innspill.
Pinner: 3,5 mm
Resultat: Dilla! Små morsomme personligheter som triller av pinnene på et par kvelder. Gøy! Fortsettelse følger.

torsdag 2. oktober 2014

Isolasjon

Høstferie. Forventning, fri, tid sammen. You wish. I alle fall jeg. Høstferie og alle ferier er for mange dager med for mange mennesker, for mye aktivitet, for mye krangling, for mye glede. Hva slags partypooper er jeg som knekkes av for mye glede? Barnlige lyst (som vi vel skal ønske velkommen om 2,5 mndr, alle hjerter gleder seg, ny ferie...) og glede er så inderlig intenst at kunne man fange opp overskuddsenergien, burde det holde til å drive en middels stor sjokoladefabrikk. Som igjen kunne drevet barnas glede. Som igjen... For et fantastisk konsept for en evighetsmaskin! Hvor er arbeidstegningene, Willy Wonka?


Skal vi dra på fjellet, til kysten, til utlandet, ta oss fri, ha sfo? Vi er ikke der. Sommerens debatt om de stakkars barna som ikke får reise til hverken syden eller New York og blødende mammahjerter er bare latterlig. Begge sider av den. For kvalitetstid og opplevelser med de nærmeste er like uoppnåelig (om enn mye høyere på ønskelista) som utenlandsreiser. Jeg kan ikke tilby noen av delene. Hos oss er de mikroskopiske symbolene på ferie og anderledestid at det står Honni Corn på benken og Nugatti i skapet. Og det er lov å spise det. DET er hva jeg kan tilby av feriekos. Og en ny strikkagenser.

God ferie!

(Og om noen syns dette er sutrete, så syns i vei! Det er en realitet, men det er trist. Foreløbig mest for meg, som har dårlig samvittighet for at jeg ikke kan være sammen med mine egne unger en hel dag. De har heldigvis en pappa og besteforeldre som gir dem fantastiske opplevelser. Selv om de i stadig større grad ønsker at vi skal gjøre og reise og oppleve, sammen alle sammen...)



Fakta:
Oppskrift: Mønsterbord fra Drops "Winter Fantasy" brukt nederst på bol og ermer, ellers egne beregninger. Strikka ovenfra og ned.
Str: 7 år
Forbruk: 181 g tilsammen
Pinner: 3 mm og strikkemaskin
Resultat: En litt smal modell, men myk, tynn og delikat (jeg snakker ikke om bøllefrøet med grønske på knærne). Og et herlig øyeblikk på lekeplassen, med kusinene fra vest, boller som superMormor og kusina på 3 hadde bakt, sol, høst, bikkjer, barnelatter, barneskrik, krangel og glede. Livet, altså. Jeg er jo heldig, tross alt!

onsdag 24. september 2014

Mannebein

Vi vet alle hvor underrepresentert menn og strikk til menn er på strikkeblogger. Og vi, damene og strikkerne deres, vet selvfølgelig at dette er vår feil. Det er jo rett og slett matematikk, norske menn er i gjennomsnitt 179,5 cm høye (gutta i Vest-Agder er faktisk 181,1 cm, greit å vite for den som ser etter en høy, mørk (?) mann!), dette utgjør 2,4 cm mer enn kvinner med sine gjennomsnittlige 167,1 cm (omkrets skal jeg ikke uttale meg om i fare for å støte noen, det eneste jeg veit er hvem som faller dårligst ut her i huset... Kremt.). Avhengig av strikkefasthet, utgjør jo dette flere omganger ekstra å strikke. I denne genserens tilfelle 9 omganger av 280 m, det er 2520 m ekstra, det jenter! Så gutta får jammen skylde seg selv og sine lange rygger! (en skulle kanskje tro at jeg ikke likte å strikke, siden 2520 m virker avskrekkende? Tja? Nevnte jeg at jeg tydeligvis er lavere enn gjennomsnittet, og at forskjellen er tilsvarende større på egostrikk og mannestrikk?)


Så da jeg forleden kommenterte på en blogg som omtalte et pågående strikkeprosjekt til mann (ikke avbildet, men Fru Monstermønster er såpass produktiv at jeg ikke har grunn til å tvile!), og jeg samtidig kom på at jeg faktisk har strikket en genser til Mannen i år, til og med avbildet og veid den (og funnet dem begge akkurat passe tunge og verdige strikking), tenkte jeg at dette må jo vises. Jeg er ubetinget mest fornøyd med bragden å ha fått fotografert genseren på, i aksjon, uten sure miner eller tvang. Jeg veit ikke med deres menn, men her i huset oppfattes det ikke som et godt tilbud med inntrengende forespørsel av typen "ta på deg denne, gå ut og poser lett og ledig mot en bjørkestamme, mens du smiler uanstrengt og blåser lepper med en opplyst mine, så skal jeg bare ta 10 000 bilder av deg mens naboen kikker over hekken og himler med øynene..." (Dette scenarioet er selvfølgelig heeelt fiktivt, vi har ikke engang noe som ligner bjørk i hagen, knapt nok naboer i hekkeavstand!)


Så får vi heller tåle en liten forsinkelse, genseren ble overbragt og bildene tatt en av de varmeste og beste juli-dagene, vår 10-års bryllupsdag! (Og at dette kun er genser nr 3 Mannen har mottatt på de selvsamme 10 år/15 år vi har vært kjærester, syns jeg ikke vi skal fokusere på...)

Forhandler av garnet (Superblød lambswool fra Garnudsalg.dk) opplyser at det er 80 % lammeull, men ikke hva resten består i. Noe mykt er det. Min erfaring, siden vi fikk røytende hund i vår, er at det meste av mine strikketøy inneholder en uant mengde hundehår for tiden, litt avhengig av hvor i huset jeg har strikket. Godt og mykt er det, og isolerer sikkert nesten like godt som ull. Kanskje rett og slett spinneriet som lager denne superbløde ulla har en god del hunder gående? Jeg lurer.

Og, som dere kanskje har observert på blogger, i media, på facebook, så har det vært en liten debatt om påkleddheten og mangelen på dette, selv i framvising av strikkaplagg. Til og med gode, ærverdige Sandnesgarn viser gjerne fram mye fin hud, som fraskriver seg ansvaret for nakne ben som tilbehør til tykke strikkaplagg med "Styling på kampanjebildene er bevisst gjort for å la strikkeplaggene stå i fokus i vakker norsk natur for ikke å bli preget av tidsånden vi nå er i..." Les gjerne mer om dette hos Monstermønster. Dessverre er jeg altfor preget av tidsånden (Vestfoldsvaberg, robåt og badesveis er sååå 2014!), men litt mannebein kan jeg da by på, takket være badeshorts.



Fakta:
Oppskrift: Redford av Julie Hoover
Garn: Superblød lambswool fra garnudsalg.dk (dessverre virker visst ikke nettsiden akkurat nå, så jeg får ikke linka)
Forbruk: 300 g (nøyaktig!)
Str: M
Pinner: 3mm, men mest strikkemaskin. Noe mange synes er juks, men denne oppskrifta med all sin enkelhet innbød til maskinstrikk. Dessuten: i fler og fler oppskrifter, kanskje særlig fra Brooklyn Tweed, som jeg digger, har de detaljer og finish som gjør at plaggene ser mer maskinstrikka og kommersielle ut, selv om oppskriftene er håndstrikkeoppskrifter. F.eks er teknikker for oppleggskant, felling, opplukking av masker og montering valgt som ligner det resultat man lett får på maskin. Hva skal vi syns om dette? Skal våre hjemmestrikka (maskin eller ei) gensere plutselig se butikk-kjøpt ut?


Fornøyd genser mann, og en deilig dag tilbragt med snorkel og primus på en egen holme. Du veit du har valgt rett mann (om 10 skulle få deg til å tvile) når du spør svigerfar om å være barnevakt et par timer, og han stiller en egen øy til disposisjon OG tar seg av barna!

fredag 4. juli 2014

The land of the free

Ok, så pleier jeg ikke å blogge halvferdige prosjekter. Når rett skal være rett (og ikke vrangt, kast eller to rett sammen) pleier jeg ikke engang å blogge lenger. Men når jeg tilfeldigvis strikker på et par rød-hvite-blå sokker jeg har tenkt på lenge, og når det plutselig, helt på begynnelsen av den 13. stripa, ca midt nede i Louisiana, viser seg å være selveste 4. juli, er det duket for fravik fra de fleste prinsipper. Da tar man sokkene fatt, med pinner og navlestreng tilknyttet, og lokker med seg hund og fotoapparat ut i kløverenga. Du ska' ikkje søva bort sumarnatta, veit je.

De 13 stripene er ivaretatt, de 9 linjene med "stjerner" likeså. Selv om det av mønstertekniske årsaker ble 14 stjerner i hver linje. Javel. Så har vi tatt høyde for eventualiteter. Det burde være rom for flere i de modiges hjem.

Og visste dere at USA ikke er alene om stars and stripes i rødt, hvitt og blått i flagget? I celebert selskap finner vi Liberia (med én stjerne) og Malaysia (med måne og sol, men det er så himmelsk nært, at det må vi kunne godta). Interiørtips nr. 1 (jeg lover at det ikke skal komme et nr. 2, interiørblogging overlater jeg til noen som er mer glad i å rydde enn meg): Verdenskart med flagg på doveggen! Mannen har full kontroll på mellom- og sør-Amerikas stater nå, 9-åringen har registrert at både Italia og New Zealand har form som en damesko, og svigerfar har reflekter over at Grønland pga Lamberts flatetro asimutprojekson ikke er så stort som det ser ut som på kartet. Men hva er vel det her i livet?


Fakta:
Oppskrift: Improvisert, 56 m, kilehel osv.
Garn: Sildre (rødt og blått) fra Gjestal, PT5 i hvitt, 30 g av hver ifølge stipulert forbruk (takk for det begrepet, Ustekveikja!)
Pinner: 3,5 mm på skaft og overside fot, 3 mm på hel og under fot for større slitestyrke
Størrelse: 39 og venninne gjennom nesten like mange år


fredag 28. februar 2014

Høl i hue!

Regnbue-protester på Russlands (og andre lands) homofobiske politikk har vi (heldigvis) sett mye av i media den siste tiden. Jeg syns det er en flott og bokstavelig talt fargerik måte å vise et standpunkt på, pasifistisk og mykt, men samtidig rungende i all sin fargeprakt og stillhet. Det er nok av blogger og kommentarer som har tatt seg av den brennhete debatten, jeg nøyer meg med å stille meg i den støttende køen. Det burde være en menneskerett å elske hvem man vil, uansett hvor i verden man lever og på hvilken måte. Min politiske brodd sparer jeg til et bitte lite poeng: Vi her i verdens navle Norge har lett for å dømme andre stater på en litt nedlatende og arrogant måte, uten å huske at vi kun kort tid tilbake (og i noen miljøer fortsatt!!) fordømte homofili både sosialt og juridisk. Å støtte enkeltindivider og grupper er beundringsverdig, å fordømme (og også boikotte, f.eks. via bistandskutt) hele stater tror jeg er naivt. Har vi ikke kommet lengre med politiske virkemidler?
Vi var litt for tjukke i hue alle her i den bedårske
familie til å være representative
luemodeller...

(Ok, jeg klarte ikke å sitte duknakket bakerst i klasserommet denne gangen heller, jeg måtte ytre noen politiske standpunkt i all stillhet.)

Uansett: Pinneguris Regnbuefebruar2014 er et nydelig samstrikkprosjekt som jeg måtte kaste meg på umiddelbart da jeg leste om det. Strikk i regnbuens 6/7 farger i februar. Antall farger i ROGGBIF kan muligens diskuteres, men siden raushet stod i sentrum for denne stille aksjonen, tror jeg alle antall av nyanser i regnbuen godkjennes. Jeg klarte å skvise inn hele 13 farger!

Aspargeslua til Annette Danielsen har stått på ønskelista lenge, men etter min formidable smell i møte med tysk strikk for 2 år siden, har jeg feiga litt ut. Helt til hele regnbuen gav meg et velfortjent dytt i baken. Dette er jo det perfekte prosjekt for å bruke opp bitte små rester av deilig garn i allverdens farger! Tror det gikk med ca 1 g av hver kontrastfarge. Og heldigvis var bildene så detaljerte og intuitive at oppskriftstolkningen gikk greit denne gangen, trass i at jeg fortsatt har boka på tysk. Tall skrevet som siffer er tydeligvis fortsatt det samme på norsk og tysk, så jeg slapp billig unna kasusbøying og andre forverrende eller forvirrende problemer.

(Siden vi nå er under parolen av all men are created equal osv, visste dere at Tyskland er verdens første stat som innfører et kjønnsnøytralt personnummer?

Nå som februar tar med seg Regnbuefebruar i dragsuget å nærmer seg slutten, ser jeg ikke bort i fra at denne lua skal gjentas flere ganger. Kanskje ikke med hele regnbuespekteret, men med en rekke rød-gul-orange-toner kanskje? Kanskje i voksenutgave til meg selv? Da blir det jo enda flere biser og flere farger også! Bonus for å være tjukk i hue! Unødvendig å si: dette var vanedannende strikk!

Takk, Pinneguri, for fremragende KAL! (Jeg har et bidrag til, men det må blogges når mottageren har fått det... En liten avsløring: Det er spekka med sau!)

Og vil dere se verdens fineste regnbuestrikk, ever? Besøk Marits Elle-Melle og se hennes magiske jakke! Første gang jeg tilfeldigvis møtte Marit i en heis (uten å vite at det var henne, så klart), hadde hun på seg denne. Og jeg MÅTTE jo kommentere den, og sørge for at jeg ble bedre kjent med denne flotte dama. Det ble jeg, heldigvis, og fikk masse inspirasjon og strikketips med på kjøpet (som det å felle av og kante med i-cord! Det var revolusjonerende for meg den gangen!)

Fakta:
Oppskrift: Asparges fra boka Hønseføtter og Gulerøtter (eller Freche Mache, om du vil gjøre den gniene genistreken jeg gjorde med å kjøpe boka billig på tysk! Rykter sier at boka siden den tid har utkommet på nytt på dansk, i to deler.)
Garn: ca 18 g grå Geilsk 3 tråds bomull/ull, ca 1 gram av hver kontrastfarge (Shetland soft, New Zealand lammeuld, Holst Supersoft og Noble, Geilsk Uld, Næstebarn 2 tråds merinoull), totalt 31 g
Pinner: 3 mm
Str.: 4 år
Endringer: Ich weis nicht!

Og apropos høl i hue: Det er ikke bare ull som stikker ut på toppen av lue her, nei. Noe av minstemanns skamklipte sveis tar seg også den frihet. Lua er nemlig åpen i toppen! En lett vår/høstlue som dette i bomull og ull kan vel ta seg den frihet å lufte litt på toppen?

fredag 14. februar 2014

Ny start

Tilbake, du liksom! Det er jo ikke bare å si at en er tilbake i bloggverdenen, for så forsvinne i en dyp brønn (les Trekkoppfuglen av Haruki Murakami), stum som en okkupant-stillehavsøsters! Det er jo nesten som å si at du skal spare penger, for så å nettshoppe for 4000,-! Eller at du skal slanke deg, for så å fylle godteskapet med 4 poser potetgull og 2 kg (=2000 g!!!) sjokolade! (Ja, jeg bekrefter herved at vi HAR et godteskap i huset, et helt vanlig faktum kjøkkenskap fra Ikea, vel å merke "bare" en hylle tildelt godteri, men allikevel... Skapet er sikkert 100 cm bredt! Jeg innser nå at de 199,- jeg brukte på badevekt var helt bortkastet, og heller burde vært brukt på godteri. Evt nettshopping.) Disse analogiene er selvfølgelig HELT fiktive, og over hodet ikke selvopplevde. Nope.

Når det er sagt (og innrømmet, ser dere hvor sanndruelig jeg har blitt?), HERLIGHET for en velkomst dere gav meg på min påståtte tilbakekomst! Dere er verdens beste support-team! Når jeg bare blir frisk og skal gå til Sydpolen, da skal jeg ha dere deponert utover langs løypa, med heiarop, norske flagg og nystrikka votter. Ok, jeg tar kanskje bittelitt av nå, men virkelig: dere er fantastiske!


Jeg er rørt. Jeg tar det til meg alt sammen, bloggen er min (my precious...), og jeg bruker den som jeg vil. Til det som gir meg glede. Men det gleder meg å se at bloggen gleder dere også (for å gjenta en god ting for ofte)! Og Ali Farfallas kommentar om hun digger bloggen min (du skriver "deg"=meg, men for å unngå å bli høy på pæra, tolker jeg det som bloggen min...) enda mer nå som jeg fortalte om min stygge bakside, får meg til å tenke at jeg skal være tøffere og dryppe litt sannhet på dere av og til. Som at denne månedens (+forrige? Jeg mister litt tidsbegrepet her) fravær ikke skyldes oppladning til OL. Og at jeg lover bot og bedring ang gjenbesøk på deres blogger som jeg savner dypt, men når er mer uvisst...


Før jeg blir for emosjonell og ender med en hel del dyptfølte (og totalt uinteressante) betraktninger av eget liv: la meg presentere: Ta-ta! Ny start, ny baby. Ja, denne har jeg ikke laget selv, altså! Jeg har bare bidratt med litt fiber-rekvisitta for å holde den lille frøkna varm! Det evinnelige elefantteppet mitt har dere jo sett i all verdens fargekombinasjoner før, det er like gøy hver gang å sette sammen farger og se hva som skjer. Bare Tynn Alpakka fra DSA, er det mulig at de har ekstra mange farger å velge i akkurat nå ifbm omlegging av produksjonen? 

Den litt romslige kjolen (som jeg tror oppskrifta beskriver som trøye...) er Clara, også den en repetisjon av en repetisjon. Denne gangen prøvde jeg meg uten ermene, og innser at det er med på å gjøre den enda mer til et "vokse-med-barnet"-plagg! Morsomt lite strikk, søte detaljer. Aberet er at så vidt jeg veit kan mønsteret bare kjøpes med garn fra Danmark eller Pinnsvindesign, og kan derfor bli en litt dyr affære (særlig med mine nettshopping-svakheter... Det er PLASS til så mye i de handlekurvene på nettet...). Fint da at man har oppskrifta fra før, og at man derfor kan legitimere et ekstravagant garnkjøp! Enkel strikkeøkonomi, burde helt klart undervises som fag ved kreative skoler. 

Fakta:
Teppe:
Oppskrift: Baby Elephant Walk (ja, en vakker dag, men energi over pari, når pc'en min på mirakuløst vis ikke bråker som en Kitchen Aid, SKAL jeg skrive ned en oppskrift. Med beskrivelse av heklet montering av bakstykke og det hele. For både håndstrikk og maskin. En dag...)
Garn: Tynn Alpakka fra DSA, 435 g inkl bakstykket (ca 350 g + garn)
Bakstykket: Bommulsjersey fra Stoff og Stil (har dere sett den nye katalogen? OMG, det jersey fiskestoffet!! Må ha, må ha! Har jeg fortalt noen at jeg har kjøpestopp, eller kan jeg klare å snike meg til en liten handlerunde på S&S?)
Str: ca 70x95 cm, lite nok til å kunne være med overalt, stort nok til å kunne brukes så lenge barn sover i vogn (eller trenger noe mykt å kose med)
Pinner: Bestemors gamle traver av en strikkemaskin. Heklenålen 1 mm og 3 mm.

Kjole:
Oppskrift: Clara av Karin Vestergaard Mathiesen
Garn: Shilasdair, en luksusblanding av angora, merino, kashmere og kamel (!). Jeg misstenker at de litt strie mørke hårene som dukker opp innimellom er kamelens bidrag. Om ikke mannen i huset har begynt å røyte?
Str: 6 mndr, men med lavere strikkefasthet enn det oppgitte, sikta jeg på ca 3 mndr.
Vekt: 41 g
Pinner: 2,5 og 3 mm
Endringer: Ved å legge opp 1 m mer (eller mindre), blir perlestrikken sømløs. Dvs foran blir bak, bak blir foran. Ingen rar overgang eller brudd i perlestrukturen. Bare husk å rette maskeantallet før mønsteret på bærestykket.


(og det fine dynetrekket snuppa ligger på, har samme produsent som snuppa selv. Med stoff fra Stoff og Stil. Nydelig, ikke sant? Nåde baby og dyne? Godt jobba, kjære dere!)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...