Min egen lille fadderbarn-engel ønsket seg sengeteppe. Det ble et morsomt, men akk så tidkrevende prosjekt. Ruter ble applikert, brodert, transferbilder av engelen selv og familien ble påført, alt sydd sammen. Puh.Heldigvis kom mamma og en av hennes snille sy-venninner meg til unnsetning og forbarmet seg over monterings-skrekken min (jeg har da aldri quiltet sammen noe som helst!!) Resultatet ble et nydelig montert og HÅNDquiltet sengeteppe som jeg håper skal få vokse med den lille frøken i mange år.
Jeg syns forøvrig det var på tide å bevise at jeg faktisk har en symaskin, det står da vitterlig i headinga på bloggen at det er en SY- og strikkeblogg. Søm har foreløpig vært kraftig underrepresentert. Jeg seiler på en lodden strikkebølge full av spennende prosjekter for tia, så den skjeve fordelinga kan nok fortsette en stund. Det har jo også noe med årstia å gjøre. Høsten er kommet, og kulda puster svakt på oss for å si at snart er den her for fullt. For meg appellerer det til ull ull ull, seine kvelder med strikketøy, dampende te og fyr på peisen. Hmmmm. Deilig. Sa jeg at jeg liker høsten? JAH!Tusen tusen takk, snille mamma og Nina! Dette teppet hadde nok ikke sett nattbordlampens lys uten deres monteringsinnsats. (o:
Stoffer er fra litt her og der, alt i rosatoner som selvfølgelig er den lille prinsessas store favoritt... (o:
Jeg vil også offisielt erklære at dette blogger programmet er helt elendig når det kommer til plassering av bilder!! Kan de ikke bare holde seg der jeg setter dem?? Litt sint.. )o: Tips?
