en sy- og strikkeblogg

lørdag 28. mai 2011

Sopp er topp!

Som småbarnsmor har man mange bekymringer. Da eldstemann var noen få måneder kom en skrekk snikende, menlig at han ikke skulle like lego og ull! Iiiik, hva skulle man evt gjøre med en sånn unge? "Få legoen i hus snarest" lød rådet fra en barnevant pedagogvenninne. Hva ull angikk, hadde ikke poden noe valg, garderoben var allerede gjennomsyra av hjemmestrikka småplagg. At vi passerte utallige sauebeiter med stirrende smale på vår daglige trillerunde, gjorde vel sitt til å øke interessen for ull, i alle fall dens opphav.

Da lillebror kom, hadde han ikke annet valg enn å følge i storebrors store fotspor, som småbrødre flest. Mor fryder seg over smågutter som henger over strikketøyet og lurer på hva det skal bli, "Er det til meg? Skal det bli romskip? Eller dinosaurskjelett?" Og ikke blir de skuffa når svarer SVÆRT skjelden er romskip eller dinosaurrelatert (selv om jeg faktisk HAR strikka førstnevnte...), en tynn ullgenser er faktisk verdt å mase litt på å få ferdig! Som denne. Soppegenseren som Lillebror kaller den. Vårgenseren, som antakelig vil være enda merhøstgenser, farger og knappemotiv tatt i betraktning. Den er helt topp, syns 4 åringen. Er det noen sak?

Enkel topp-ned raglangenser med effektfull 1 vridd rett, 1 vrang vrangbord på brystet + kanter. Siden oppskrifta er til litt tykkere garn og pinner, økte jeg noen ganger ekstra til bryststykket var passe langt og armene passe vide. Topp-ned er jo helt supert når man har modellen lett tilgjengelig!


Facts:
Oppskrift: Kinsale
Garn: tuLLiBaLLs Twiid, farge Kamel. 135 g
Pinner: 4 mm
Str: 4-5 år
Knapper: Aimoobaroo på Etsy (jo, jeg hadde 4 brune, men den røde bad så pent om å få være med)

Også garnet da. Sukk. Det er ikke første gang jeg skamroser tuLLiBaLL-jentene, og det blir ikke siste! Utrolig mykt og jevnt å strikke med, fine fargesjateringer i varme toner av brunt. Var spent på å se hvordan garnet tålte å strikkes på såpass tykke pinner (200 m på 50 g tilsvarer vel mer p 2-3), men etter noen uker i barnehage, skog og sandkasse holder genseren stand og form. Eneste jeg ser er at jeg burde ha strikket noen få omganger på halsen strammere, den har blitt litt vid. Mulig jeg endrer på dette når kulda en gang kommer tilbake, ellers er vi fornøyde med resultatet, både genserinnehaveren og jeg. Siden jeg har klart å få kloa i noen flere Twiid-hesper, er det mulig det blir en Kinsale på Storebror etterhvert også.

I bakgrunnen på bildene kan dere se mannens håndarbeid... Fiber det også. Og jeps, sandkassa er en havarert jolle. Da ideen om båt som sandkasse kom opp, så jeg mer for meg en liten søt værbitt trepram. Men siden båter av det kaliberet enten var i god stand og dyre, eller så råtne at de i alle fall ikke tålte å flyttes,  får gode gamle pioner gjøre jobben godt!

Hvordan det gikk med lego-interessen? Vel, huset er fullt av dette:

Dessverre glemte vi å legge en slagplan for å få ungene til å like grønnsaker...

tirsdag 24. mai 2011

Om å vente på ei jente

Det fødes faktisk 4-5% flere gutter enn jenter i Norge. Familien min (gode venner inkludert) følger ikke denne moderate skjevheten i statistikken. Her er det FLUST av gutter, store og små, mine egne to inkludert. Jentebarn er definitivt unntaket. Jovisst er det gøy å strikke gutteklær, og jovisst er det en fordel (?) at klærne slites ut fortløpende så nye må strikkes, men allikevel... Jeg forelsker meg stadig i kjoleoppskrifter, rosa små topper, røde kåper i størrelse "akkurat lært å gå" osv. Gutta mine vokser selvfølgelig opp med dukker, strikking og symaskin, man er da tidsmessig politisk korrekt! Men grensa går et godt stykke før rosa strikkekjoler på gutter, selv for meg.

Så da Brodern kunne melde om familieforøkelse, attpåtil ei JENTE (!), blei det jubel i den blivende tantes strikkekurv, ENDELIG kunne jeg finne fram det rosa garnet og de nusselige oppskriftene. Stakkars unge. Fødes rett inn i en sky av rosa loddenhet. For tantegarderoben er snart komplett. I alle nyanser av rosa.

Tenk om ultralyden viste feil! Da håper jeg den lille gutten som evt snart kommer har sansen for rosa... Og kjoler...


Facts:
Oppskrift: Magda av Tora Frøseth
Garn: Baby ull Lanett, Sandnes garn, 96 g
Pinner: 2,5 og 3
Str: 6 mndr
Knapp: Snella og Petronella
(Flink Pike-kleshenger fra loppis. Er den ikke herlig?)

Søt liten kjole, rask å strikke. Syns de små puffermene er supersøte. Men jeg er fortsatt ikke helt enig i at maskemarkøren ikke skal sitte midt under ermet... Har spurt Tora, men det skal visst være sånn. Synes man ser overgangen mellom front og bak for godt på denne, og tror det hadde sett penere ut med 4 maskers forskyvning. Note to me: prøv dette neste gang.

Den ferdige kjolen, som har vært ferdig ganske lenge (derav brettemerkene på bildet...) og lå på vent på syrommet, ble utsatt for et oljeutslipp rett før fotografering. Krise! Jeg hadde klart å legge noen av de mest grisete maskinoljebesudla delen av strikkemaskinen min OPPÅ kjolen! Vel jobber begge foreldrene til det kommende nurket innen olje, men jeg tror ikke de hadde satt pris på en oljekjole allikevel. Olje(u)hyre i ny variant? Oljeflekkene var så ille at jeg tenkte det var vinn eller forsvinn for kjolen sin del, så flekkene blei fjerna med kraftig lut, nemlig margarin og Zalo. Etterfulgt av en ullvask med Milo var kjolen god som ny! Utrolig! Det er bevist: Babyull tåler alt!

søndag 8. mai 2011

Stopp - in the name of love?

Vedlikehold og stopping av vinterens slitasje er hyggelig vårhåndarbeid. Det er noe med kjærligheten til plaggene, til eierne, til materialene og teknikken, men først og fremst en slags respekt for den som engang har laget det. Som med like stor glede som meg har valgt ut farger og mønster, og som med tanke på mottageren har tilbrakt mange timer med strikkepinner og garn før et ferdig resultat. En følelse av kontinuitet kanskje?

Disse vottene tilhører Mannen, med motiv fra ski-VM i Trondheim 1997. Jeg aner ikke hvem som har strikka dem, det var lenge før min tid. Ikke som strikker selvsagt, men som påtroppende kone. Kan hende er de masseprodusert i Langtvekkistan av små underbetalte nensomme hender? Desto større grunn til respekt og reinkarnasjon!

Teknikken veit jeg ikke helt om håndarbeidslæreren min ville godkjent, den er som det meste av mitt håndarbeid etter innfalsmetoden. Med en kombinasjon av stoppenål, strikkepinner og garn blir det i alle fall tett og slitesterkt en god stund til! Kanskje jeg burde skaffe meg en stoppesopp og lære be mormor lære meg den egentlige måten å gjøre dette på?

Om ikke alle mine hensikter for reparasjon er like edle, må jeg vel innrømme at jeg utsetter prosjekt nye votter til Mannen med å prøve å få disse gamle til å holde en sesong til. Jeg er liksom ikke i vottemodus, det er vår, og jeg har florlette lace-garn på handlelista... Om bare kroppen vil lystre litt. Den trenger litt vedlikehold selv, og er ikke helt med på mine forslag. Det beste med sofatid er i alle fall at det er strikketid! Så får garnhandling og bloggen få sin oppmerksomhet etterhvert.

God vår, dere! (o:
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...