en sy- og strikkeblogg

tirsdag 28. februar 2012

Omkamp lykken vs. forstanden

Det ble en ufrivillig lang pause her ifra, men nå er jeg forhåpentligvis tilbake. Både på min og deres blogger!

Jeg strikker med litt høy kortføring. Legger hassardiøst i vei, ofte uten en helt uttenkt plan eller mål på om pinner passer eller garnmengder vil holde. Av og til havarerer jeg, men både titt og ofte klarer jeg å redde stumpene og dra meg i land. Jeg misstenker at lykken er større enn forstanden... Takk, lykke! I det minste bringer uforstanden litt spenning inn i strikkinga, vil jeg rekke i mål denne gangen?

Viften lå lenge i skjæringspunktet mellom vinn og forsvinn, og jeg hadde ikke klart for meg hvilken det skulle bli før etter montering, bløtlegging og grundig utvasking av spinnolje. Siden jeg som så ofte la i vei uten helt å ha lest detaljene i oppskrifta, hadde jeg strikka nesten et frontstykke før jeg innså at garnet jeg fornøyd nok hadde erstattet anbefalingen med jovisst ligna orginalen, bortsett fra at det skulle vært holdt sammen med et annet garn samtidig... Svelg.

Full av bange anelser, med spenning snudd fra "vil garnmengden holde" til "vil jakka bli tynn som spindelvev og totalt uten hold" og med en djevel og en engel sittende på hver sin strikkepinne, henholdsvis formanende om å rekke opp og å fortsette, klarte jeg ikke å gi meg. Siden konstruksjonen av jakka ikke fullt gikk opp for meg før bakstykket var fullført, var størrelsestilpasninger underveis uaktuelt. Bortsett fra garnvalget, fulgte jeg oppskrifta til punkt og prikke.

Og hva skal jeg si? Jeg er strålende fornøyd! Jakka er delikat lett og tynn, feminin, konstruksjonen og strålene i mønsteret er subtile men tilstede i garn og farge. Og jakka passer til så godt som alt; olabukse, skjørt og kjole.

Så fikk jeg meg altså ikke en lærepenge. Denne gangen. Ifølge deLillos blir ingen klok av skade som ikke var klok fra før. Jeg fortsetter nok mitt improviserte strikkevis uten risikovurderinger eller sikkerhetsnett. Man kan da alltids rekke opp om det skulle bli for ille (Ja, særlig! Hvem er det jeg prøver å lure?)

Fakta:
Oppskrift: Viften/The Fan av Marianne Isager fra hennes Japan bok
Garn: Holst Supersoft 100 % uld, farge Ebony
Forbruk: 258 g (jeg sa superlett og tynn, gjorde jeg ikke?)
Pinner: 3 mm

torsdag 16. februar 2012

Yndlingsfarge: I hvert fall ikke gult!

Man tror man kjenner seg selv etter 35 års uavbrutt samvær. Og man vet at man ikke kler gult, ikke liker gult engang! Inntil man plutselig en dag oppdager følgende scenario foran seg på toget. Og innser at alt sammen er ens eget. Og at man digger, muligens også elsker, alt sammen!

Det er lov å forandre mening, er det ikke?

Lommebok/portemone fra nettopp Portemone, flinke Julie syr de herligste små vesker og feminine nødvendigheter.
Skinnveske fra Lycke, O lykke, januarsalgfunn og glad detalj.
Ullkåpe, arvet etter ei venninne som i sin tid arvet den etter mamma'n sin, varm og god, fin fassong.
Strikketøy: Barselgave til en fargerik familie som vokser nå i februar.

Sol ute, sol inne... Ha en strålende dag!

lørdag 4. februar 2012

Sure føtter

Æsj, nå er jeg irritert! Jeg som virkelig koste meg med de nye sokkene mine. God progresjon, interessant konstruksjon og deilig garn fra lageret er fartspådrivere, og det gikk virkelig unna! Inntil jeg etter fullført kile og hæl oppdaga at sokkene er for store! Både for vide og for lange. Æsj.

Tå-opp sokker fra Ysoldas nyeste bok Whimsical Little Knits 3, som ankommer en postkasse nær meg snart, men som landa på iPad'en umiddelbart etter kjøp som e-bok. E-bøker og oppskrifter passer er utålmodig sjel som meg utmerket, og ofte koster de bare et par dollar mer når man først bestiller papirutgaver av bøker. Ingen grunn til å nøle da, bare å kaste seg igang med oppskriftene!

Jeg hater å rekke opp. Virkelig hater. Tanken på å fullføre den sokken jeg tross alt bare er litt over halvveis på og deretter strikke enda en er mye mer forlokkende enn å rekke opp og starte på nytt. Selv om resultatet blir et par sokker som ikke passer. Det er jo ikke rasjonelt! Jeg har prøvd den misslykka sokken på mannen, og den passer, men vi er egentlig begge enige om at den er for feminin. Kombinasjonen mønster og farge.

Må jeg kapitulere? Og evt til fordel for hvilken strategi? Nytt forsøk med samme garn på tynnere pinner? PT5 og pinne 2,5 høres "falskt" ut, selv i mine umusikalske ører! Må jeg bytte til tynnere garn? Selv for en som har begynt å like prøvelapper, synes det unødvendig å strikke en for et par sokker. Sokker er prøvelapper i seg selv.

Æsj igjen. Foreløbig løsning er å slenge strikketøyet inn i en mørk krok. Så kan det tenke på hva det har gjort. Mens jeg prøver å opparbeide ny strikkemojo for å fortsette på et annet prosjekt.

Bill. merk.: Sur strikker med kalde føtter. )o:

torsdag 2. februar 2012

Elskling og andre ting

At heldress i ull er en nyttig ting, kan ingen komme fra. Det er nesten et must for ethvert lite nordisk oppvoksende barn. Så også niesa, så klart!

Vestlandsvariant i litt tynnere ull enn f.eks de populære Nøstebarndressene. Oppskrifta til dressen laget jeg da min minste var helt fersk, inspirert av Katvigs fargerike og glade bomullsdresser. Den gang var det sommer, strikk i bomull, vide slengbein og to fine venner på henholdsvis noen få måneder og 1 år i like dresser. Siden har jeg glemt dressen litt. Men med en liten strikkeprøve, regning og måling ble oppskrifta oppjustert og tilpassa tynt ullgarn og str 6-12 måneder (og kanskje enda lenger, noen som har lagt merke til at jeg digger lange mansjetter som vokser med barna?).

Tulliballs (jeg har gitt opp å prøve å få de store og små bokstavene på riktig plass, beklager flinke jenter!) fantastiske Twiid garn er egentlig for luksuriøst til å "kaste bort" på maskinstrikk, men av og til er tidsnød mer avgjørende enn feinsmecker nykkene mine. Dessuten blir det ekstra mye montering av maskinstrikk, noe jeg vanligvis ikke kan fordra, men denne gangen bestemte jeg meg rett og slett at montering = kvalitetstid for meg og mitt elskede Twiid garn. Funka som flesk, har neppe hatt mer lystbetong montering noen gang!

Raglan i halsen med knappeåpning på begge sider for mulighet for stor hals og enklere påkledning. Knappestolpe mellom beina til bleieskift. Det er ikke alltid bleie-bytte-behovet kommer beleilig, så det kan være greit å måtte kle av minst mulig.

I mangel av live modell, stiller min stivbeinte magre rokk opp. Ikke akkurat lubben barnekropp, men den får duge.



Fakta:
Oppskrift: Min egen "(stars) & stripes
Garn: Tulliballs Twiid
Forbruk: 120 g Skrå (koksbrun, om det er en farge?) og 76 g 3 liter (råsa)
Pinner: Strikkemaskin, pinne 3 på mansjetter etc.
Str: 6-12 mndr?


Hettelue er en annen slæger, utrolig deilig å kunne ta på en liten et plagg som sitter godt og i tillegg garanterer null hull i nakken. Gratisoppskrifta Elskelig/Beloved av Galadriel er som PinneGuri tidligere har nevn en litt oversett oppskrift, den er morsom å strikke og kan tilpasses et utall størrelser og mønstre. Dette er min første, men blir ikke min siste! Så er dere advart, småttiser i hjelmlue-alderen!


Fakta:
Oppskrift: Elskelig
Garn: Tulliballs Twiid, farge 3 liter.
Forbruk: 44 g
Pinner: 2,5 mm
Str: 6-12 mndr?
Modell: Sjokoladegutten min, som jeg lagde i keramikk for ca 100 år siden. Navnet fikk han mens jeg satt og modulerte munnen hans, han så litt furten ut som bare små barn kan. Det jeg ikke var forberedt på, var at den hvite raku-leira han var laget av blei sotfarga da avispapiret hodet hans var bygget rundt brant opp i ovnen! Så etter noen timer i varmen, kom han ut, minst like furten som før, men mørk og bruk som en sjokoladeplate selv. Herlig uforutsett forandring!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...