Kvikk tidsoptimisme

Skjelettstudier

Kan jeg prøve meg med bortforklaringen at påsken falt ekstra seint i Vestfold i år? Eller at vi valgte å feire kinesisk påske istedenfor tradisjonell, og at den (som nyttår) er et par måneder forsinket? Eller må jeg rett og slett innrømme at tiden går fra meg, men at jeg allikevel ville dele dette ubetimelige påskeegget med dere...?

Man ligger som man reder, og for å være sikker på å ligge godt, sørget jeg for å bestille innhold til mitt eget påske-egg i år. Vi er nok en kjedelig ukonvensjonell familie, hvor mor ordner påske-egg til barn og mann (til og med hund!), mens det er ytterst skjelden at påskemorgen opprinner med egg tiltenkt mor selv. Heldigvis har jeg generøse gutter som gjerne deler (og man er da taktisk nok til å putte noen av sine egne godtefavoritter i eggene, særlig dem ungene ikke liker for å høyne oddsen for tildeling av trøstepremier til mor?)

Tilfeldigvis kom jeg over garnbutikken To damer på Askøy ved Bergen sin garnpakke på kvikklunsj-luer uka før påske. Hva kunne vel passe bedre? Rask service og god timing: dette ble årets påskestrikk. Og gutt etter gutt (etter mann) kom med entusiastiske tilrop og ønske om egen lue. Men tofargestrikk med lange trådspenn og mye surring av garn på pinne 3 går hverken fort eller lar seg kombinere med tv (så takk Jørn Lier Horst og Radioteateret for god gammeldags påskekrim på radio!), så utsiktene til å strikke 3 like luer var litt urovekkende. HELDIGVIS (og dette er en førstegangsuttalelse jeg neppe vil gjenta) erklærte luemottager nummer to at "lua kløøøøør", og donerte umiddelbart sin nystrikka lue videre til far i huset. O lykke å ha minst ett barn som er litt kresen på ulla (vi andre tre syns forøvrig garnet er deilig, mykt, men med litt hold. Vi er for gamle til babyull uansett). Jeg slapp unna med 2 luer, påsken var over, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Fakta:

Og jeg innser at det ikke eksisterer fotografisk dokumentasjon
av begge luene på en gang... Jeg lover, det ER to!

Oppskrift: Kvikk lunsj-lue av Berit Løkken/ Hillesvåg Ullvarefabrikk (hæ, er kvikk lunsj to ord? Det finnes da ikke en person i Norge som uttaler dette med snev av pause mellom kvikk og lunsj? Jeg skjønner poenget, i betydning "raskt mellommåltid" må selvfølgelig kvikk lunsj være to ord. Men denne sjokoladen er jo så mye mer, den er et fenomen, selve tursjokoladen, symbolet på fjell, ski, tur og kos. Fenomenet skrives som et ord. Kvikklunsj. Jeg er overbevist!)

Garn: Hifa Hjerte Superwash

Forbruk: (tilsammen på to luer) 
Rødt 32 g

Grønt 34 g 

Hvitt 10 g

Gult 16 g
Så i prinsippet, om jeg kniper litt på den grønne vrangborden, har jeg garn nok til enda en lue... Neste påske?
Str: Dame (54-56 cm omkrets)

Pinne: 2,5 og 3

Endringer: Lue nummer to ble felt over flere omg, syns den første ble vel snurpete i toppen. Smakssak.

Mannebein

Vi vet alle hvor underrepresentert menn og strikk til menn er på strikkeblogger. Og vi, damene og strikkerne deres, vet selvfølgelig at dette er vår feil. Det er jo rett og slett matematikk, norske menn er i gjennomsnitt 179,5 cm høye (gutta i Vest-Agder er faktisk 181,1 cm, greit å vite for den som ser etter en høy, mørk (?) mann!), dette utgjør 2,4 cm mer enn kvinner med sine gjennomsnittlige 167,1 cm (omkrets skal jeg ikke uttale meg om i fare for å støte noen, det eneste jeg veit er hvem som faller dårligst ut her i huset... Kremt.). Avhengig av strikkefasthet, utgjør jo dette flere omganger ekstra å strikke. I denne genserens tilfelle 9 omganger av 280 m, det er 2520 m ekstra, det jenter! Så gutta får jammen skylde seg selv og sine lange rygger! (en skulle kanskje tro at jeg ikke likte å strikke, siden 2520 m virker avskrekkende? Tja? Nevnte jeg at jeg tydeligvis er lavere enn gjennomsnittet, og at forskjellen er tilsvarende større på egostrikk og mannestrikk?)

Så da jeg forleden kommenterte på en blogg som omtalte et pågående strikkeprosjekt til mann (ikke avbildet, men Fru Monstermønster er såpass produktiv at jeg ikke har grunn til å tvile!), og jeg samtidig kom på at jeg faktisk har strikket en genser til Mannen i år, til og med avbildet og veid den (og funnet dem begge akkurat passe tunge og verdige strikking), tenkte jeg at dette må jo vises. Jeg er ubetinget mest fornøyd med bragden å ha fått fotografert genseren på, i aksjon, uten sure miner eller tvang. Jeg veit ikke med deres menn, men her i huset oppfattes det ikke som et godt tilbud med inntrengende forespørsel av typen "ta på deg denne, gå ut og poser lett og ledig mot en bjørkestamme, mens du smiler uanstrengt og blåser lepper med en opplyst mine, så skal jeg bare ta 10 000 bilder av deg mens naboen kikker over hekken og himler med øynene..." (Dette scenarioet er selvfølgelig heeelt fiktivt, vi har ikke engang noe som ligner bjørk i hagen, knapt nok naboer i hekkeavstand!)

Så får vi heller tåle en liten forsinkelse, genseren ble overbragt og bildene tatt en av de varmeste og beste juli-dagene, vår 10-års bryllupsdag! (Og at dette kun er genser nr 3 Mannen har mottatt på de selvsamme 10 år/15 år vi har vært kjærester, syns jeg ikke vi skal fokusere på...)

Forhandler av garnet (Superblød lambswool fra Garnudsalg.dk) opplyser at det er 80 % lammeull, men ikke hva resten består i. Noe mykt er det. Min erfaring, siden vi fikk røytende hund i vår, er at det meste av mine strikketøy inneholder en uant mengde hundehår for tiden, litt avhengig av hvor i huset jeg har strikket. Godt og mykt er det, og isolerer sikkert nesten like godt som ull. Kanskje rett og slett spinneriet som lager denne superbløde ulla har en god del hunder gående? Jeg lurer.

Og, som dere kanskje har observert på blogger, i media, på facebook, så har det vært en liten debatt om påkleddheten og mangelen på dette, selv i framvising av strikkaplagg. Til og med gode, ærverdige Sandnesgarn viser gjerne fram mye fin hud, som fraskriver seg ansvaret for nakne ben som tilbehør til tykke strikkaplagg med "Styling på kampanjebildene er bevisst gjort for å la strikkeplaggene stå i fokus i vakker norsk natur for ikke å bli preget av tidsånden vi nå er i..." Les gjerne mer om dette hos Monstermønster. Dessverre er jeg altfor preget av tidsånden (Vestfoldsvaberg, robåt og badesveis er sååå 2014!), men litt mannebein kan jeg da by på, takket være badeshorts.

Fakta:
Oppskrift: Redford av Julie Hoover
Garn: Superblød lambswool fra garnudsalg.dk (dessverre virker visst ikke nettsiden akkurat nå, så jeg får ikke linka)
Forbruk: 300 g (nøyaktig!)
Str: M
Pinner: 3mm, men mest strikkemaskin. Noe mange synes er juks, men denne oppskrifta med all sin enkelhet innbød til maskinstrikk. Dessuten: i fler og fler oppskrifter, kanskje særlig fra Brooklyn Tweed, som jeg digger, har de detaljer og finish som gjør at plaggene ser mer maskinstrikka og kommersielle ut, selv om oppskriftene er håndstrikkeoppskrifter. F.eks er teknikker for oppleggskant, felling, opplukking av masker og montering valgt som ligner det resultat man lett får på maskin. Hva skal vi syns om dette? Skal våre hjemmestrikka (maskin eller ei) gensere plutselig se butikk-kjøpt ut?


Fornøyd genser mann, og en deilig dag tilbragt med snorkel og primus på en egen holme. Du veit du har valgt rett mann (om 10 skulle få deg til å tvile) når du spør svigerfar om å være barnevakt et par timer, og han stiller en egen øy til disposisjon OG tar seg av barna!