"Uglen svarte ikke først. Så hørte Maren at han åpnet det lille ullnebbet på vidt gap og gjespet, temmelig overlegent, syntes Maren.
- Uhu, nikket han.
- Helt sikkert?
- Uhu
- Helt?
- Uhu."
Marens lille ugle av Finn Havrevold var en av mange barndomsfavoritter, og faktisk en av få fra denne kategorien som var med på alle flyttelass på vei mot voksentilværelsen, via folkehøyskole, studentkollektiv, egen leilighet, og til slutt familieliv. Nå gleder jeg meg til å snart kunne lese den for ungene.
I mens lever fasinasjonen for ugler videre, også på strikkefronten. Ugler har tilsynelatende vært litt på moten de siste par årene, både på barneklær og i strikkeoppskrifter. Jeg gleder meg, og suger til meg av alle ugle-impulser der ute. Uglelua
Who? er en gjennganger her i Blogglandia, men like søt allikevel, og morsom og rask å strikke.
Og det går som det ofte går i det Bedårske hjem, jeg strikker et eksemplar og rekker såvidt å annse meg ferdig med det, før en Lillebror eller en Storebror, eller en Mann, eller noen andre ytrer et sterkt ønske om at de også vil ha en sånn! Og Mor leverer. Det ble foreløbig 3 ugleluer, den siste er med på bilde, men på fotografens hode!
Halsen er etter egen modell og produsert i diverse størrelser og garn, og jeg er i grunnen veldig fornøyd med fassongen, kilen på skuldra gjør at den ikke vrir seg rundt, og "smekkene" forann og bak varmer brystet godt. Om jeg bare får susa meg til det, skal jeg skrive ned oppskrifta og legge den ut her. Det er bare så mye morsommere å strikke noe nytt isteden! (o:
Garn: Blått: Schachenmayr nomotta Alpaka (føres av Idena), gråbeige: Drops Merino ekstra fine
Forbruk: litt over et nøste pr plagg
Pinner: 4
Og sparken, den har jeg fått av en venn som reddet den fra gjennbruksstasjonen! Hurra!