en sy- og strikkeblogg

tirsdag 31. desember 2013

Bare LJUG!

Det har vært dørgende stille her i ett år. Jeg har på en måte gått litt i dvale. Har dormet, tenkt, skammet meg en smule og selvfølgelig strikka. Litt.

Jeg skulle gjerne fortalt om alt det spennende jeg har gjort i "friåret" mitt, at jeg har lært meg spansk og reist Sør-Amerika rundt, lært meg argentinsk tango (ja særlig, de som kjenner meg vet at det hadde tatt meg mye lengre enn ett år å lære noe mer avansert enn fugledansen...). Eller at jeg har vært hjelpearbeider i et fattig land i Afrika og reddet livet til en haug med magre små takknemlige barn. Eller at jeg har oppsøkt Nordpolen, Sydpolen, verdens høyeste fjell, dypeste dyp, frodigste skog. Det er jo bare ljug. I likhet med at jeg er 35 år (er det sååå lenge siden jeg oppdaterte profilinfoen min på bloggen?). Like usant som bildet jeg skaper av meg selv og familien på denne bloggen. Jeg, som hele tiden har ristet litt overbærende på hodet over rosabloggernes store fokus på verdensproblemer som lip-gloss og outfits, jeg blogger like overfladisk og grunt selv.

Jeg er en feig blogger.

For over et år siden oppdaget jeg en blogg som rørte meg dypt. Melivetpåslep er skrevet av en knivskarp med-ME'er, som tør å skrive svart på hvitt om følelser og realiteter rundt det å være på sia av livet, en ikke tilstedeværende mor, en latsabb på sofaen. Hun beskriver hvordan jeg har det, med presise vendinger jeg ikke engang har klart å tenke helt for meg selv. Hun skriver alt dette høyt og tydelig, for alle og enhver som vil lese, en fantastisk representant i en debatt som går altfor mye over hodene på oss det gjelder. Uten å hverken sutre eller påkalle medynk i bloggen sin. En blogg som i stor grad handler om også mitt liv, det livet jeg bevisst ikke viser dere, det livet jeg skjuler for omverdenen. For istedenfor å fortelle om alle de dårlige dagene (de vanlige), passer jeg på å ta bilder av nystrikkede plagg så fort det er et glimt av blå himmel på mitt ellers mørke rom, jeg knipser vilt på årets eneste (2-dagers-)tur til fjells, fargerike bilder av glade unger og frisk natur og tilsynelatende normalt travelt småbarnsfamilieliv.

Men det er ikke sant. Joda, det er jeg som er bak kameraet og observerer objektene som jeg seinere viser dere, og det er meg som smiler (eller geiper) på de elendige selvportrettene av utallige luer. Det er bare at disse bildene representerer unntakene i den tåka jeg lever i. Hvor ungenes og venners liv suser forbi mens jeg sitter igjen på perrongen med utdatert månedskort og ikke kommer med.

Da jeg begynte å blogge, tok jeg et bevisst valg om at bloggen skulle være sykdoms- og sutrefri. Hvem vil vel lese om andres elendighet? Personlig skydde jeg "sykdomsblogger" som pesten! Men da jeg ble "kjent" med Anne-Helene gjennom hennes blogg, ble jeg bare flau. Flau over min egen overfladiske blogging, flau over å ikke gi en usynlig sykdom et ansikt. Nå har jeg vært flau i et år, og har kommet til dette: Jeg er ingen sykdomsblogger. Bloggen er for meg et fristed, hvor jeg deltar på lik linje med alle andre, de dagene jeg kan. Jeg skal ikke skamme meg over å skrive lett underholdning, trenger vi ikke spennet mellom "Naiv. Super" og Raskolnikov? Dette mediet og tilbakemeldingene rundt det gir meg MYE, og jeg har virkelig savna det! Jeg er tilbake. Om enn litt sporadisk. Så overlater jeg til Anne-Helene å ta seg av Forbrytelse og straff. Og til dere å lese henne. OK?

Så har dere sannheten. Og forklaringen. Så sier vi ikke mer om det.

Godt nytt år, da dere! Jeg har ingen strikkestatistikk eller annen info å imponere med. Jeg har slutta å veie, nesten slutta å ta bilde av, helt mista kontrollen på det jeg har strikka. Jeg setter en rask strek over 2013 og begynner på ny dyst. Med farjestifter tel.

Nå skal jeg ta av hørselvernene, helle eplejuice i det høyeste stetteglasset mitt og feire dette årets avslutning med å se klisjeen Love Actually. Og kanskje gråte litt, over Harrys svik og Joannas sang til Sam. I alle fall ikke over at dette er enda en av de dagene i året jeg aldri er sammen med den fine familien min. Fordi jeg ikke klarer.

Nok sannhet for i år!

Og bildet? Bare en påminnelse til oss selv om at de pedagogiske målene for 2014 her i huset bør fokusere på evnen til å skille virkelighet, fiksjon og religion. 


63 kommentarer:

  1. Jeg rekker opp hånda - jeg har savna deg! Med de glitrende skriveriene og fiberkreativiteten din, den er også en stor del av deg, det er ikke ljug å fortelle om de dagene, det er jo de dagene som holder en oppe når alt er mørkt.

    Fristed er godt, og det kreative fellesskapet har savnet deg. Og mørke tråder hører også med i strikketøyet, pasteller er for babyer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode ord som traff meg rett i hjertet, Merete! Og "Pasteller er for babyer", haha, den kommer jeg til å sitere deg på!

      Slett
  2. Godt du har lagt skammen bort. For hvorfor skulle du skamme deg? Vi tar alle valg om hva og hvordan vi ønsker å presentere oss i Bloggland. Noen er brutalt ærlige, takk til dem. For de fleste av oss er imidlertid blogg noe som gir oss påfyll, noe hyggelig. Noe som kan minne oss på det vi setter pris på i livet. Tro meg, å lese 20-30 sykdomsblogger i uken hadde ikke gjort meg mer takknemlig for livet. Bare sliten. Jeg bruker selv bloggen for å fokusere på det jeg synes er bra i livet mitt, det som leder meg på riktig vei. Synes det er en god avgjørelse du har tatt, å la bloggen være en del av solskinnsdagene dine.

    Godt nytt år.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gode ord om et bevisst og viktig valg, takk!

      Du har helt rett, vi velger selv om vi vil vise solskinnsdagene, eller om vi tør, eller vil, framstå med den usminkede ærlige siden av oss. Begge deler er jo oss!

      Slett
  3. Står også fram som en solskinnsblogger med ME. Jeg har valgt å fokusere på det jeg får til, og det jeg klarer og en av de tingene er å strikke. Ønsker deg et friskere 2014 også håper jeg du finner tilbake bloggelysten. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, du også! Et friskt og kreativt 2014, det er hva vi trenger!

      Slett
  4. Så fint med et innlegg fra deg igjen, har savnet deg i bloggland :)
    Bloggen din er bare din, og jeg tenker her kan du skrive om akurat det du vil, uansett hvordan formen er.
    Håper å få se mer av dine fine strikkerier i 2014,
    (for du strikker så masse fint :)

    God bedring og godt nytt år,
    klem Fredrikke

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Fredrikke, det er rart at det føles så godt å være savnet! (o:

      Slett
  5. Svar
    1. Tusen takk, føles godt og riktig! Så får vi se om jeg klarer å følge opp, nå da. Det skal jeg uansett gjøre i eget tempo, men nå er jeg her!

      Slett
  6. Jeg har vært trofast leser av bloggen din lenge, og har kikket innom for å se om du har skrevet noe fra tid til annen - du har vært savnet, som en strikkeblogger som ikke bare strikker masse flott, men som også skriver godt og underholdende. Du velger selv hva du vil bruke bloggen din til, og du skriver jo fortsatt om din virkelighet, ikke sant? Så ikke skam deg, men fortsett å la bloggen vise hvem du er og hvem du gjerne ville vært hele tiden. Jeg tipper jeg bare er en av svært mange som gleder seg over å lese det du skriver og som finner masse inspirasjon her, så jeg vil bare si velkommen tilbake!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk du også! Joda, strikkingen og det kreative er jo i aller høyeste grad meg, så jeg er glad det kan underholde flere enn meg selv! Og inspirasjonen går jo begge veier, det er det aller beste med denne bloggverdenen! Jeg gleder meg voldsomt til å komme ordentlig i gang med å besøke alle de fine bloggene deres igjen, jeg har liksom meldt meg mer og mer ut dette året. Nå skal jeg ut og sanke inspirasjon igjen! I morgen begynner den vanlige hverdagen igjen, og jeg gleder meg!

      Slett
  7. Å så godt å lese noe fra deg her igjen! Jeg har også savnet dine innlegg og dine fantastisk avanserte strikkeprosjekter som gir meg noe å strekke meg etter! Velkommen tilbake! Livet er mangfoldig, strikkingen er noe av det, sykdom og kipe dager er noe annet. En blogg behøver ikke å dekke alt :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du store, "noe å strekke seg etter"! Jeg er beæret!

      Du har helt rett, både livet og strikking er mangfoldig. Og det skal vi vel i bunn og grunn være takknemlige for?

      Slett
  8. Velkommen tilbake :)) Skriver som over: en blogg trenger ikke dekke alt. :)) godt nyttår! Siv

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Siv! Jeg roper godt nytt år tilbake til deg, med innestemme så klart, eneste som er tillatt i mitt stille hus... (0;

      Slett
  9. Velkommen tilbake! Vi har alle lov til å velge vårt fokus på vårt fristed. Mørke tråder eller ei; jeg liker dine skriverier og kreativiteter:) godt nytt år!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, nå som jeg har gitt dere en sniktitt inn i virkeligheten min, kanskje jeg setter dessto større pris på fristedet mitt?

      Slett
  10. Velkommen tilbake, og alt godt for 2014! Det er din blogg som du fyller med akkurat hva du vil.

    SvarSlett
    Svar
    1. "Min blogg er lastet med.... Ull og tull?" Knis, og takk for bevilgningen! Jeg skal bruke den!

      Slett
  11. Moro at du har lyst til å blogge litt igjen! Hva er vel et år i et langt (blogg)liv? Dette går bra! Godt nytt år!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, nå som dere har tålt en så uendelig lang pause fra min side, stoler jeg fullt og helt på at det ikke er krise om det av og til kanskje går noen uker uten blogging! Det presset skal jeg ikke legge på meg selv igjen. Takk!

      Slett
  12. Velkommen tilbake. Ønsker deg et godt nytt år :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Gleder meg til å titte innom bloggen din også igjen, herlighet, dere har jo alle sammen strikka tonnevis siden sist jeg var bloggaktiv! Kommer til å sitte i dagesvis å scrolle meg nedover og tilbake i tid hos hver og en av dere.

      Slett
  13. Kjekt å ha deg tilbake :-) Har hils innom og henta inspirasjon også i 2013 ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Så flott! At jeg har kunnet inspirere, selv i mitt fravær! Føles fint.

      Slett
  14. Nå ble jeg helt satt ut! Du skriver så fint at jeg mister nesten mine egne ord. Heldigvis er det noen få igjen.

    Melivetpaaslep gjør at det vonde som presser på kommer ut. Å snakke om det blir annerledes enn å skrive om det. Jeg trenger et sted for dette grumset, et sted for verbal kreativitet, kan du si. Når jeg har blogget på melivet, kan jeg skrive et annet sted om det som fremmer ressursene i meg. Det er en slags renselsesprosess.

    Jeg synes ikke det er dårlig å blogge om strikking. Jeg synes ikke alle skulle skrive om livets skyggesider og tabubelagte temaer. Blogg er mangfold og det er opp til hver enkelt av oss å velge ut den miksen som passer oss best, både som leser og blogger. "Sykdomsblogger" er sterkt kritisert, men de er mye mer enn sykdomsdyrking, i min blogg vektlegger jeg å fortelle hvordan det er, men jeg løfter også blikket og ser mitt liv i forhold til "normaltfungerendes" liv. Det gir mening for meg. Men, jeg leser ikke mange sykdomsblogger selv. Jeg leser en del om livet bak fasaden, men jeg trenger også lette, luftige ting. Derfor fyller jeg på slik at jeg får den miksen jeg trenger.

    Derfor: Skriv om det som gir mening for deg! Å blogge om lette ting er ikke å lyve, synes jeg. En blogg trenger ikke romme hele livet.

    Igjen: Takk for så fine ord! Og for at du geleider andre inn til meg.

    Ønsker deg et riktig godt år!

    SvarSlett
    Svar
    1. Åhå nei du, å målbinde denne prinsessa (= deg, kjære deg!) trengs det nok mektigere Askeladdener til enn meg!

      Jeg håper inderlig ikke at du oppfatter at jeg kritiserer din blogg som en sykdomsblogg (jeg tror ikke det), for det mener jeg jo absolutt ikke! Tvert i mot så opplever jeg jo bloggen din som et sted som gir MEG et fristed også, fordi du formulerer en del av vanskelighetene med en tilværelse som denne så godt. Av og til brutalt ærlig, som både rører og og treffer noe av det såreste i meg. Samtidig forenkler det på en måte noen følelsesprosesser i meg, fordi jeg ikke selv mestrer å tå de vonde følelsene så nært meg selv at jeg kan analysere meg fram til klarhet og akseptere at "sånn er det bare". Jeg skyver heller det vanskelige unna, og strikker isteden... (0;

      Mest sannsynlig er du bare helt genial. Og jeg er fans. Litt rart og creepy nå som jeg også kjenner deg in persona, men takk! For at du setter så gode ord på alvoret. Men også de morsomme litt skeive perspektivene på livet. Jeg skal linke til den andre bloggen din også, i et annet innlegg.

      Jeg skal fortsette å blogge om meningsfylte ting, for meg. Noen fjærlette, noen muligens litt mer lubne. Vi får se. Det er jo uansett meg. Mine ord er meg!

      Takk!

      Slett
  15. Å, som jeg har savnet deg! Livet er ikke svart eller hvitt - alle trenger et fristed. La dette være ditt. Godt nytt år! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hjertelig takk, det der føltes som en klem fra noen jeg ikke har sett på lenge!

      Du har helt rett, livet er ikke svart-hvitt, og det er sjelden strikkingen min heller! På tide med et par tradisjonelle Selbu-votter med noen fargerike detaljer for å illustrere akkurat det?

      Slett
  16. Velkommen tilbake og godt nytt år!

    SvarSlett
  17. Hei! Så fint å se et innlegg fra deg igjen! Har savnet deg og lurt på hvor du forsvant! Men det får man gjøre. Sosiale medier er ikke livet, bare en del, det man selv velger å dele. Alle vet at livet ser helt annerledes ut. Jeg har aldri tenkt når jeg har lest dine innlegg at de ikke er ekte eller ærlige, snarere tvert om. De har gledet meg med sin humor og spissfindigheter. Og vakre strikkerier! Men hele livet får ikke og skal ikke ta plass der. Skam er som gift, håper den kan blir noe annet, jeg gleder meg hvertfall over at du fortsatt er her! Krya på deg som man sier her borte!

    SvarSlett
    Svar
    1. Dere er så fine og gir meg så mange fine ord og støtte, at jeg begynner å bli ganske kry selv også! (o: Med fare for at jeg plutselig blir en sånn "høy på pæra - arogant" -blogg, det føles så fint å være tilbake! På tide å skrive et ordentelig blogginnlegg nå!

      Slett
  18. Hei!

    Så hyggelig å lese bloggen din igjen. Har titt og ofte vært innom for å sjekke om det har vært noe nytt, og for å hente inspirasjon til diverse strikkerier :)

    Ønsker deg alt godt for det nye året :)

    Monica

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, anonyme Monica! Jeg skal prøve å gi deg noe nytt å lese snart! Takk for at du har holdt ut og fortsatt å titte innom!

      Slett
  19. Så fint å lese et blogginnlegg hos deg igjen! Det var et modig og annerledes blogginnlegg - så fint at du deler. Jeg sier, som andre over; man velger selv hva man vil fylle bloggen med. Bloggen er ditt fristed. Ingen blogg kan romme alt. Bruk den slik som du vil:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, det skal jeg! Bruke den akkurat som jeg vil. Ikke rydde eller vaske, bare rote og tulle som jeg selv vil.

      Og modig eller ei, det føltes faktisk overraskende godt å være helt ærlig og vise dere litt av hvem jeg er, bak alt strikketøyet!

      Slett
  20. Så flott at du har et fristed der du kan presentere det som gir deg overskudd. Håper du føler deg fri til å kose deg med bloggingen og la kreativiteten flyte fritt. Det er jeg helt sikker på at vi unner deg alle sammen.

    Har hatt stor glede av bloggen din i flere år. Nå gleder jeg meg til det kommer mer :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Friflytende kreativitet høres jo helt ideellt ut for en iland-drevet marinbiolog! Det skal jeg jammen sette meg som mål.

      Koselig å høre at du har hatt glede av bloggen i flere år, det har jo i grunnen jeg også! Kjenner at den gleden virkelig er tilbake nå!

      Om du har en blogg eller noe selv, Idama, gi meg et hint! Vil jo gjerne bli kjent med deg også! Takk for støtten uansett, det varmer virkelig at fremmede og nesten-fremmede rekker ut hånda!

      Slett
  21. Så flott at du skriver om det du trenger å skrive om! Det er derfor vi blogger, er det ikke? Selv skriver jeg litt om begge deler, for meg er det riktig. Det er flott at det er rom for å være personlig på akkurat det nivået og om akkurat de tingene man vil! Men jeg må innrømme at jeg leser mange flere strikkeblogger enn ME-blogger :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du har fummet en ballanse som funker for deg! Viktig og riktig! Gleder meg til å "besøke deg" og lese mere om din kreativitet og deg selv.

      Det kan hende jeg skal være mer personlig i framtia jeg også. Uten å vippe over i ME-blogger-kategorien- For det er jo egentlig totalt uinteressant for verden å lese om vår elendighet! Men det kan av og til lette litt å vite at en ikke er aleine! Uansett hvilke utfordringer en har.

      Takk for ærlighetsbevilgningen, Linda!

      Slett
  22. Hurra, velkommen tilbake! Det er godt å ha et fristed hvor man kobler av. Gleder meg til å lese innleggene dine igjen :)

    SvarSlett
  23. Tenk å få sitt eget hurra-rop, da gitt, sånn helt i begynnelsen av et nytt blankt år! Føler meg nesten som verdens beste skiløpere (de norske, så klart!) som blir heia fram! Takk, igjen og igjen.

    SvarSlett
  24. Den siste kommentaren skulle være svar til by Vero, men jeg er visst litt rusten på dette bloggkonseptet, og trykket litt feil...

    Dere er virkelig verdens beste støtte- og heiagjeng! Føler meg utrolig velkommen tilbake her, og skal prøve å leve opp til forventningene! Samtidig som jeg skal senke forventningene til meg selv, om hvor ofte, hvor mye etc jeg skal blogge. Jeg skal bli flinkere til å la bilder tale for seg (om jeg er en god nok fotograf, da!), men jeg er egentlig veldig glad i ord, annekdoter, parenteser og finurligheter. Og etter hva jeg kan se setter dere også pris på det!

    Jeg skal ikke la det bli en vane at majoriteten av kommentarene i kommentarfeltet er mine egne, altså ("Se, jeg hjar fått over 40 kommentarer, se så poppis jeg er!" ja, særlig!), men akkurat denne ene gangen kjente jeg at jeg gjerne ville takke hver enkelt av dere for støtten og ikke minst gleden dere gir meg! Jeg innrømmer at jeg vurderte å slette hele innlegget en liten stund etter publisering, at jeg plutselig så det som medlidenhetsfisking de lux, men så rakk Monster-Merete opp handa, og så fulgte alle dere andre på, og ALLE dere forstod at det absolutt ikke var medlidenhet jeg var ute etter. TAKK!

    Nå må jeg bare få strikka litt, så det blir noe å skrive om her!

    På gjensyn! Gleder meg virkelig til å besøke alle bloggene deres igjen, jeg har jo nesten holdt meg helt unna nå altfor lenge! Kjenner jeg dere rett, har dere masser av inspirasjon til meg, så jeg får vel bare finne fram pinnene og klargjøre meg for en drøss av nye strikkeprosjekter! Oh, lykke, jeg gleder meg! (o:

    Mari

    SvarSlett
  25. Velkommen tilbake - gleder meg til å følge deg videre og ønsker deg et godt år på alle fronter!

    SvarSlett
  26. Kjære Mari!

    Endelig! Jeg er så glad for at du valgte som du gjorde:)
    Jeg har selv vært "nedpå" en stund nå og har ikke fått med meg din tilbakekomst før nå,
    Blogginnlegg som er ærlige - hva er det? eller kanskje det er bedre å spørre om hva en ærlig blogg er for noe. Livet har så mange sider og alle (sider)er de like ærlige og man velger selv hvilken side man presenterer seg med, - det er uansett ikke mulig å få med seg alle. Nå roter jeg for hodet mitt henger ikke helt med og ordene kommer litt stakkato, men jeg håper du forstår meningen bak dem.
    Uansett velkommen tilbake og jeg håper du får mange gleder i det nye året selv om du ikke danser argentinsk tango eller drar til verdens bortgjemte steder, men bare koser deg med med farger, garn og pinner.

    Klem fra Marit

    SvarSlett
  27. Det er lov å ha et fristed, og egentlig er det veldig deilig at ikke alle er dønn ærlige hele tiden. Det vet jeg som jobber ned å løse folks problemet hver dag. Det et mange sykdomsblogger, man kan velge å la sykdom være sykdom og strikking være strikking. det et lov å bare vise solskinnshistoriene! . Har savnet bloggen din det siste året, og gleder meg over at du er i gang igjen. Godt nytt år!

    SvarSlett
  28. Ønsker deg et godt nytt år! Bloggingen din har vært savnet i 2013 (med eller uten ljug), det er lov å ha et fristed, og alle har man vel ulike mål med bloggingen. Godt å se at du er tilbake igjen, ønsker deg alt godt for det nye året:-)

    SvarSlett
  29. Velkommen tilbake og godt nyttår!

    Ikke noe prestasjonsangst nå, bare koseblogging som gir deg påfyll av det du behøver :-)

    SvarSlett
  30. Wow! Så utrolig tøff du er nå. I tillegg til flink :) Har hentet insiprasjon fra deg siden 2009. De beste ønsker for året som kommer. Gleder meg til å høre fra deg igjen.

    SvarSlett
  31. Hei kjære deg :-) såååå godt at du er tilbake på bloggen !! Skjønner at du sliter, og det har du lov til når du har ME. Prøv å ha fokus på alt det du mestrer, og det er ikke lite når jeg leser bloggen din :-) !! Prøv å ikke ha fokus på alt du skulle ha gjort, tenk heller på alt det du har utført :-) !! Vet at dette ikke er lett. Vi som har ME skal liksom gjøre 70% av det vi orker på en god dag (de dagene vi kjenner at vi har overskudd til å gjøre noe) - det er de dagene jeg går på tryne så det synger !! Jeg har ikke lært dette med å gjøre bare "litt" når jeg kjenner at jeg har overskudd. Da skal alt gjøres av det som trigger min dårlige samvittighet. Selv fikk jeg ME for 9 år siden, og skal nå skrive søknad om uføretrygd !! Synes dette er blodig urettferdig - skulle så gjerne ha vært i jobb !!!! Ønsker deg lykke til med bloggen din !!!! Ikke gi deg over - ikke la ME'en få bestemme. Vær deg selv og den du er, og vi som er følgere av bloggen din gleder oss over det du deler med oss :-D Du gir oss masse inspirasjon, og du trigger vår kreativitet !! Varm klem fra en søster med Me ( og som ikke får sove i natt pga kribling i kroppen)

    SvarSlett
  32. <3
    Kjekt å ha deg tilbake!

    SvarSlett
  33. Hipp hurra!! You´re back! Jeg setter stor pris på å lese bloggen din, og digger MASSE av det du har strikket. Nå digger jeg deg enda mer :-)
    Takk for at du deler med oss begge sider av deg, og husk at bloggen er det DU som bestemmer over.
    Klem

    SvarSlett
  34. Så utrolig kjekt at du tør komme tilbake til oss. Ett år er lenge uten deg...
    Jeg digger det du strikker og skriver, og har savnet bloggen din.
    Takk for at du deler enda en side av deg selv med oss. Nå digger jeg deg enda mer!
    Husk at bloggen er det DU som bestemmer over.

    SvarSlett
  35. Hei!
    Fant bloggen din i dag via Face-book, la meg til som følger, såå mange kreative prosjekter!!!
    Og så leste jeg det siste innlegget ditt og ble mektig imponert over alt du får til på tross av ME en......Klart det er viktig å kunne bruke bloggen som et frirom, vi som følgere skjønner jo nå at det ligger myye bak.....
    Ønsker deg all mulig lykke til!!!
    Klem fra Signe.

    SvarSlett
  36. Vil starte med å gi deg en god virtuell klem jeg. Og velkommen tilbake!

    Synes bloggen din skal få være akkurat det DU ønsker. Er et et pustehull og et fristed du ønsker deg så la den være det. Det gjør ikke det du skriver mindre sant. Og det er viktig å ta vare på de gode tingene og øyeblikkene også.

    SvarSlett
  37. Det gleder meg at du er tilbake.
    Har savnet deg!

    SvarSlett
  38. Gleder meg til å følge deg videre - uansett.
    I tykt og tynt - og strikkeglede!

    SvarSlett
  39. Det har tatt meg altfor lang tid å skjønne at du er tilbake i bloggverden. Ble utrolig glad når jeg skjønte at du er tilbake :-) Har savnet de fine skriveriene dine.

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar så jeg ser at du har vært her. Kommentarer er bensin til kreativiteten!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...