Ikke akkurat håndarbeid?

Det begynner å bli lenge siden forrige innlegg her på bloggen... Bloggfrekvensen er derimot ikke representativ for håndarbeidsfrekvensen, jeg strikker og syr for fullt! Tia rekker bare ikke til å få blogget det ferdige! For de tålmodige og trofaste betyr dette mye i vente... En av grunnene til at våren er en travel tid, er at det er bursdagsrush i familien. 10 bursdager i den nærmeste familien i løpet av 1,5 mndr!! Noen som tror jeg er lei kake??

Denne helga er det min lille store (snart) 5-åring som avslutter bursdagstafetten for denne gang. For en Star Wars fantast sier det seg selv hvilket tema som skal prege kaker og pynt denne gang. MagFly gav meg ideen til en ekte Yodakake for en stund siden, dette er en sjokoladekakevariant, Yodas kappe er av marsipan, det grønne er smørkrem med grønn fargegele. Lyssverdet skal bestå av grønn eplegele. Tror gutta kommer til å like denne! (o:

Dette er noe av det andre jeg har laget i begynnelsen av mai, men ikke rukket å vise enda. Gutta vokser stadig, og selv om klærne går i arv fra den ene til den andre, trengs det stadig noe nytt! I år var behovet for en ny strikkajakke og to par bunadstrømper prekært. Jeg ser først nå på bildet at jeg tok litt vel godt i på lengden på jakka til eldstemann, men da holder den forhåpentligvis noen år til! Guttas vester har jeg sydd av restestoff fra vesten til pappan, men nå er siste rest brukt opp, så gode råd er dyre før neste bunadstørrelse! Tror ikke Husfliden selger denne silkebrokaden uten at man går på bunadsykurs hos dem... Kjekke gutter er det i alle fall! De 3 med Vestfoldbunad og lookalike er mine, den blideste er svigerfar. Ser ut som om han er like stolt som meg! (o:

Something fishy

Jeg burde forstått at noe var galt. Jeg strikket og strikket, men det ble liksom så få rapporter med fisker! Jeg har jo brukt dette fiskemønsteret mange ganger før, på tepper, kjole, jakke osv. Og jeg trodde jeg og strikkemaskinen min var gamle gode venner som  hadde fortalt hverandre de hemmelighetene vi har. Så altså dette. Det viser seg at veteranstrikkemaskinen min har en knapp som gjør at hver omgang i mønsteret strikkes to ganger! Dermed blir jo hele mønsterrapporten dobbelt så lang! Man lærer stadig!

Ingen krise for teppet, altså, selv om fiskene blei lange og litt rare flyndrer, istedenfor de eplerunde små yngelen de pleier å være. Jeg tror ikke lille fine Gustav som har fått dette bryr seg nevneverdig. Om hverken fisk eller strikkemønstre foreløbig. Men kanskje han bryr seg om det deilige varme og myke garnet? Og kanskje mamman hans bryr seg om den nesten uanseelige røde omgangen med fastmasker som matcher vogna hans?

Dette teppet er ikke fora med bomullsjersey, rett og slett fordi jeg ikke klarte å finne noe som matchet disse støvblå nyansene som jeg liker så godt. Tilgangen på jersey er rett og slett for snever! Funkjsjonalisten og estetikeren i meg hadde en kamp, men for en gangs skyld vant estetikeren. Jeg klarte ikke å ødelegge de fine fargene med noe som skar helt. Så får heller Gustav tvinne sine tomler i hverandre istedenfor garntrådene. Eller mamman hans vaske teppet litt hardt så det tover seg litt... Om hun tør.

Jeg har enda ikke fått presentert min gode gamle strikkemaskin, som jeg har arva av Bestemor, og som er omtrent samme årgang som meg selv, med detaljer i knall orange (på strikkemaskinen, altså, ikke meg!). Det er en Norsy260, en manuell strikkemaskin med hullkort for 2farga mønsterstrikk. Den har en god del begrensninger, og trenger mye tålmodihet og omsorg, men den er super til strikking av enkle rette prosjekter, som tepper. Selve strikkinga går ganske raskt og greit, men monteringsjobben er desto større. Så jeg strikker det aller aller meste "på gamlemåten", det er liksom litt mere kos å sitte i sofakroken med pinnene. Men moro, det er det! Tusen takk, Bestemor! For strikkemaskinen, men først og fremst for kreativiteten og de gode ideene!