Stripestash

Striper er avhengighetsskapende, det veit vi jo alle. Legg til restegarnstrikk og rask fullførelse, mulighet for fine gaver og stor fargevariasjon, og vips; du har en suksessoppskrift for avhengighet. Strikkeavhengighet. Going to rehab? No - no - no!

Halsen A million stripes loop kan sees i utallige fine fargekombinasjoner på blogger og på Ravelry, og er du allerede lei den, bør du skygge unna bloggen en stund framover høsten. For med min kjære gamle strikkemaskins hjelp kan det fort ende med A million cowl med A billion stripes and A gazzilion loops! 

Langt ifra all strikk er egna for strikkemaskin, men easy peasy stripestrikk som dette uten fellinger og økninger er som smågodt. Man strikker unna en hals på en liten kveldsstund, samtidig som man klekker ut fargekombinasjoner for en serie nye. Og glemmer at maskinstrikk = uhorvelig mye mer montering enn ved pinnestrikk... Har visst noen lange kvelder med tråd, saks (og papir?) og godt lys foran meg! Godt TVhøsten er i gang!

Perfekt å strikke tilbehør med restegarn fra flere plagg jeg har strikka til meg selv, denne halsen passer jo til nesten alt jeg har fra før!

Fakta:
Oppskrift: A million stripes loop. (gjerrigknarken meg kikka bare på bilder og plukket opp noen tips her og der om fargebokker etc. Jeg lover å kjøpe en oppskrift av deg en annen gang, Brenda Burrell!)
Garn: Geilsk uld i 4 forskjellige blåfarger, New Zealand lammeuld i farge Sand, Askeladden Merino Lammeuld 2 ply, naturfarge. 20 g av hver = 120 g totalt.
Spenning: 8
Maskeantall etc.: 100 m, 8 omg per stripe, 6 blokker bestående av 10 striper.
Størrelse: 125 cm langt. Perfekt for 2 runder rundt halsen, tight nok til å varme, utight nok til å ikke gi kvelingsfornemmelser.

Bare kom, høst!

(og JA, det er høyfjellsbilder igjen... Ferie er fotoapparat og tid på samme sted! Når det atpåtil er mulighet for kaldt vær, sikrer tilstedeværelsen av ullklær mulighet for bloggoppdatering. Bear with me!)

Strikker på min hals. Og andres.

Jeg er en pasjonert strikker, jovisst! Allikevel gir halser av ull fortsatt noen ublide minner fra barndommen, med litt for trange halser viss kløevne korrelerte med aktivitetsnivået. Jeg var et aktivt barn, med ski, skøyter, aking, basing, ufrivillig snødøping fra storebror på timeplanen. Det sier seg selv at det ble mye kløe rundt halsen. Det har tatt meg noen år som voksen (og med egne barn) å modnes med tanken på at hals faktisk er et veldig praktisk plagg som til og med kan se bra ut! Med gjennomtenkte garnvalg og spennende oppskrifter er hals på vei opp som et nytt favorittplagg!

Disse var blant gavene jeg ga bort til jul:

Hermione hearts Ron, som egentlig er en lueoppskrift etter lua den stadig mer forelska Hermine har på seg i filmen Harry Potter og halvblodsprinsen. Siden jeg var på restegarnstrikk på tidspunktet, holdt ikke garnet til å felle av lua, og ble heller en hals. God løsning, siden den antagelig hadde vært for vid som lue uansett. Med et lite rødt duBedåre merke på ble det gråe Sterkgarnet fra DSA friska litt opp også.
Pinne 3
44 g
Restegarnsforbannelsen løst uten altfor mye banning.

Halsen med bølgemønster er fra Drops, og ble strikket til ei lita prinsesse på 7 år. Garnfargevalg rosa var en selvfølge, Drops Merino Extra Fine likeså, finnes ikke noe garn som er mykere og mindre kløete rundt små barnehalser. Det er ikke verdens best holdbare garn, det nupper ganske raskt og siger etter vask, men til halser egner det seg utmerket! Begrensa hvor slitt en hals blir, eller hva? La opp til to rapporter færre enn oppskrifta sier, fortsatt er nok halsen stor nok til å varme skuldrene til mottageren også. Kjekt!
Pinne 4,5
108 g

Prinsessas storebror kronprinsen fikk denne halsen, også med oppskrift fra Drops, og fortsatt i Drops Merino Extra Fine. Syns det blei en enkel og fin hals med litt mer maskulin stil. Denne kunne godt en voksen mann ha hatt også, eller hva? La opp litt færre masker enn i oppskrifta, men hadde vel høye tanker om egen hukommelse og aner ikke hvor mange...
Pinne 4
77 g

Til slutt fikk svigermor denne halsen til å matche vottene. Elendig oppskrift med en haug av feil, fantastisk delikat garn som gjør seg utmerket i de ulike strukturene i halsen. Oppskrifta fulgte med bladet Simply Knitting i sommer, mer fakta har jeg ikke, og savner det ikke heller, siden jeg ikke oppfordrer noen til å følge den. Garnet derimot! For å bruke Mettes fantastiske beskrivelse: som to mjuke barnehender kring halsen... Verdens mest deskriptive bilde!
Bouton d'Or Perenne, ull og lin.
Pinne 3,5 tror jeg
1 nøste (50 g)

Om noen lurer på om jeg er selvhøytidelig, avkrefter vel dette blogginnlegget et evt rykte til gangs. Det er et helt håpløst fotoprosjekt med betingelsene dårlig lys, vinterbleik "modell", ta bilde av egen hals. En nøtt enhver fotoutdannelse verdig!

Jeg prøver å bli ajour med årets strikking innen nyttår, men innser at jeg kommer til kort med kun en dag igjen. Dere får tåle litt julegavestrikk på nyåret også! Og statistikken litt uti januar. Jeg har planer, etter å ha latt meg imponere av Meretes Monsterstrikk systematisk presentert i tall og farger gjennom flere år nå. Et av januars høydepunkter!

Nå skal pinnekjøttet på bordet! En av godene med å ha bodd litt rundtomkring i vidstrakte Norge er at man plukker opp noen gode juletradisjoner både hist og pist. Slikt blir det mye god mat av! Forøvrig er pinnekjøtt perfekt bloggemat: Sett på kjelen og la det klare seg selv, hold deg i nærheten med en pc for å passe på at kjelen ikke damper tørr. Kos deg i minst et par timers tid. Genialt!

Tornerose remake

Tornerose sov som kjent i 100 år. I alle fall nesten sov. Og mens hun murmlet på sofaen og ventet på å virkelig våkne, strikket hun sjal.

Først et Hawthorne i gråmelert Smart mix, som klør bitte blitte litt, men som får mønsteret til å tre nydelig fram. Og som ble gitt bort til ei venninne som er tøffere enn toget og som ikke lar seg kile av små ullfibre om halsen.

Facts:
Oppskrift: Hawthorne fra Twist Collective
Garn: Sandnes garn Smart Mix, farge grå mix
Forbruk: To alen og et halvt snes, nærmere bestemt 191 g
Pinner: 5,5

Og mens hekken vokste kjempehøy (kjempehøy, kjempehøy) og Tornerose ventet (u)tålmodig på den kjekke prins (fortrinnsvis en med hekkesaks), strikket hun et tornesjal til. Denne gangen i luksus garnet Silkeroad DK Tweed fra Jo Sharp, med både kashmere og silke på innholdsfortegnelsen. Uuuuh, drømmesjal!

Facts:
Oppskrift: Hawthorne fra Twist Collective
Garn: Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge Treasure
Forbruk: Ei kvart kjeppe eller 150 g
Pinner: 5,5


Siden prinsen ikke dukket opp, og både hekkesaks og befriende kyss uteble, strikket Tornerose like godt et par matchende votter til det siste sjalet, Flood-favoritten Grove.

Facts:
Oppskrift: Grove av Jared Flood
Garn: Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge Treasure
Forbruk: 3 merker og 87 g
Pinner: 4


De levde lykkelige og varme alle sine dager, og har de ikke øyne som tinntallerkener enda, så har vel nød lært dem å spinne og trille pannekaker fortsatt. Vestenfor sol og østenfor måne. Eller deromkring.

Skal vi danse?

Vel, det er nok best for alle parter om jeg holder meg unna dansegulvet, det er mildt sagt ikke der jeg har en av mine styrker. Men gjennomført antrekk skal i alle fall ingen ta fra meg!

The Orchid Thief Shawlette var i og for seg et enkelt sjal å strikke. Hadde det ikke vært for at noen gniende forlagsfolk underveis ville spare plass i boktrykkinga, og bestemte seg for at det var en strålende idé å dele opp diagrammet til akkurat dette sjalet. På et veldig ulogisk sted. Og i tillegg gjøre det feil...

Etter hodevridning som burde imponert enhver ugle over oppskriftsbokas tekst og diagram, oppdaget jeg takket være orakelet i Ravelry at det forelå errata. Rettelser. Uten at noen hadde tatt seg bryet med å rette originalen med rødpenn. Hrmft. Hva driver de egentlig med på trykkeriene rundt forbi? Lettelsen var uansett stor over at jeg endelig skulle klare overgangen fra diagram 3 til 4. Men nei da. Ingen blir klok av skade, som ikke var klok fra før. Rettelsene virket ikke mer logiske enn tidligere, jeg fikk det uansett ikke til å gå opp. Frustrert, etter å ha tatt opp omgangen x-antall ganger, prøvde jeg en siste gang, uten diagrammer, bare med en ganske klar idé om hvordan resultatet skulle se ut. Og VOILA! Det virka! O lykke. Og litt stolthet. Og veldig oppbrukt tålmodighet.

Facts:
Oppskrift: The Orchid Thief Shawlette av Ysolda, fra boka Brave New Knits. Jommen sa jeg brave!
Pinner: 4 mm
Garn: Malabrigo Sock, farge Tiziano. Like deilig garn som alltid...
Forbruk: 93 g

Hva jeg skal med sjal og matchende sko denne helga? Ligge på sofaen og se på finalen for de som virkelig kan danse, kanskje? Alltid beredt!

Sjalsommer

Det gikk med noen km tynt garn i sommerens løp. Sjalstrikk er i grunnen perfekt sommerstrikk, lite og lett, ikke så varmt å ha i fanget en solskinnsdag. Og med litt planlegging (og simultanstrikking) er det glattstrikkpartiene sin tur akkurat den dagen man skal reise langt på ferie, eller bare sitte der en er og nyte utsikten uforstyrret.

Jeg liker aller best sjal av denne typen, med involvert hullstrikk i et område og glattstrikk (evt. riller) på selve hovedfeltet. Tidligere har sjalene mine begynt med færrest mulig masker, dvs midt i nakken, etterfulgt av glattstrikk inntil et relativt høyt antall masker. Akkurat når jeg begynner å bli litt lei masse masker og lite som skjer, kommer hullstrikken som en reddende engel, ny og spennende. Passer meg perfekt!

Dette sjalet fulgte en annerledes modell, her er den ytterste hullete raden strikka fram og tilbake i det uendelige, før maange masker er plukka opp for selve lace-feltet. Deretter plankekjøring og glattstrikk. Ikke helt min smak. For det første holdt jeg på å gå på veggen av den ensformige kanten i begynnelsen, 111 repetisjoner er da ganske mye? Særlig etter at jeg akkurat hadde slitt meg gjennom kantingen av Bridgewater,  jeg burde kanskje ha valgt et prosjekt med større adspredelse først? Dessuten var ikke motivasjonen på topp, siden jeg ikke hadde et snart ferdig lekkert sjal mellom hendene, bare en tynn reim av ugjenkjennelig lace. Hullstrikkområdet deretter var interessant nok, men også på glattstrikkfeltet gikk jeg litt lei, trass i at omgangene ble kortere og kortere. Joda, sjalet blei bra nok, elsker garnet og fargene! Men prosessen kommer jeg ikke til å gjenta for ofte. Smak og behag. Eller Usmak og Ubehag?

Facts:
Oppskrift: Andrea's Shawl av Kirsten Kapur.
Garn: 61 g Malabrigo Sock i deiligbrune Choco Amargo + 16 g tuLLiBaLL Klem i dype rolige FORTREFFELIGE Olivenlund-farge. Enn at jeg har 84 g igjen av skatten! Ser det ikke litt ut som gull?
Pinner: 4 (har jeg sagt at jeg digger mine nye Addi Lace pinner i utvalgte størrelser? Nesten så jeg velger lace-prosjekter utifra hvilke pinnestørrelser jeg har liggende!)
Str: M (angrer på at jeg ikke valgte L, siden jeg har brukt tynnere garn enn oppskrifta, blei sjalet litt mindre enn jeg hadde tenkt meg. Det frista bare ikke med ytterligere repetisjoner av den tidligere nevnte kanten... Noen som kan se at jeg ikke liker for mye gjentagelse? (o: )

Har ikke helt bestemt meg om jeg skal beholde dette selv, men Andrea sitt blir det nok i alle fall ikke. Den eneste Andrea jeg kjenner er 6-åringens jevngamle kjæreste (joda, de begynner jammen tidlig for tida!), som nok er litt ung for et sånt sjal. Dessuten har hun stolt fortalt at hun kan strikke! Og at hun holder på med et teppe! Ikke småtteri av en 6-åring, gitt!

Og Igi hadde helt rett, i likhet med Bridgewater-bildene, er disse bildene tatt på vakre Mølen en vindfull sommerdag. Ikke bare lett å ta bilder av florlette plagg i stiv kuling! Rullesteinsraet sør i Vestfold er etterlatenskaper fra siste istid, og foruten et vell av ulike steinsorter, finner man flust av store og små gravhauger, yrende fugleliv og flotte blomster. Kultur, natur og historikk i storslått kombinasjon. En kan miste pusten, selv under labrere vindforhold. Har du ikke muligheten til å ta en tur, kan du se og lese mer her. God tur!

1674 m tålmodighet

Jeg er litt på en Floodbølge for tiden. Jared Flood har så vanvittig mange flotte design, og jeg forelsker meg i den ene etter den andre. Det er langt mellom gode mannlige designere. Det er forsåvidt det samme for meg hvilket kjønn en designer er, men akkurat denne ser ut til å ha en litt annerledes tilnærming til plaggene sine, både de feminine og de mer kjønnsnøytrale.

Heftet Made in Brooklyn fikk jeg til bursdagen min (å nei, nå kom jeg på at jeg absolutt ikke har oppdatert min egen alders-angivelse i profilbeskrivelsen min, og overgangen til et nytt tall fant sted i mai! Ai -ai -ai. Boff.) Jeg måtte bestille garn til dette sjalet umiddelbart, det var noe av det flotteste jeg noengang har sett! Siden jeg ikke fant noen gode garnalternativer i lace-tykkelse (800 m per 100 g) i nettbutikker som kunne levere meg garnet i løpet av kort tid (av og til har man ikke en dag å miste, og å vente på utenlandske butikker, diverse lands postsystem, muligens tollopphold etc var virkelig ikke et alternativ!), og siden jeg ville ha en mørkere farge (ikke en av Drops lace pasteller), falt garnvalget på Rheuma Thermal Wool fra Schachenmayr. Dette garnet er litt tykkere enn det oppgitte garnet (620 m per 100 g), men det bekymret meg lite. Da.

Bridgewater, som sjalet heter, er definitivt det største sjalprosjektet jeg har strikket hittil, men det var utrolig variert og spennende underveis! Midtstykke tok en halv evighet, og nådde akkurat kjedsomheten av rillestrikk da det var ferdig. Hesteskolace-delen gikk relativt fort, det var GØY å strikke hullstrikk etter så mye riller. 

Men så kom kantingen... Da jeg trodde at jeg nesten er ferdig, skulle jo bare strikke den bitte lille kanten med 13 masker vinkelrett på arbeidet og felle av samtidig! Vel... Den "bitte lille kanten" over 13 m med en rapport på 8 omg. skulle gjentas 200 ganger!! Puh. Med hullstrikk på både rett- og vrangomgangene, innså jeg at jeg ikke før litt utpå 3. langside (dvs etter over 100 repetisjoner!) kunne mønsteret utenat! Er det mulig? 

Heldigvis tok strikkehastigheten seg betraktelig opp da jeg ikke lenger behøvde å kikke på diagrammet lenger, men dette var virkelig en av de store tålmodighetsprøvene. Hadde jeg ikke på forhånd strikka en prøvelapp og sett hvor fint mønsteret ble, hadde jeg nok gitt opp og felt av på en litt enklere måte. Men tålmodighet betaler seg, eller hva? For ikke ble dette bare 1674 m tålmodighet, det ble også noe i nærheten av 1674 m stolthet. Jeg gjennomførte, og syns sjalet ble deilig!

Men. Det er gedigent. Dels fordi jeg valgte litt tykkere garn, og dels fordi det bare er stort. Jeg hadde en visjon om at jeg bare kunne tulle det rundt halsen, men det er så stort at jeg nesten forsvinner og ser ut som om jeg går med whiplashkrage! Det krever mer dandering, og blir rett og slett litt vel damete for meg akkurat nå. Så enn så lenge er sjalet på "fòr" hos mamma. Hun kler det godt, og kommer nok til å bruke det mer enn meg. Akkurat nå. Så får jeg heller hente det tilbake den dagen jeg oppdager at jeg har blitt en dame. Ikke bare en jentunge på 35 år...

Facts:

Oppskrift: Bridgewater

Garn: Rheuma Thermal Wool

Forbruk: 270 g (= 1674 m)

Pinner: 4

Størrelse: ca 120 x 120 cm ferdig blokka

Fornøyd: På en skala fra 1 til π: 3,14!

Padlehals?

Det er viktig med god bekledning på sjøen! Men. Det spørs om denne überluksushalsen i 100% cashmere noen gang får være med ut på padletur... Den passer kanskje best til den lekre vinterkåpa jeg ikke har, eller til den tidløse Elemental Pullover som jeg engang skal strikke...

Matching eller ikke, det var blomstrete 50-tallskjole og kajakk som var tilgjengelig da bildene ble tatt. Det hender man kan gå tom for spennende fotoideer i en ellers ikke altfor velstelt hage med 1000 uferdige prosjekter...

Facts:

Oppskrift: Ptarmigan av Jared Flood

Garn: Lotus Cashmere (tror jeg, banderen er long gone...), 100 % luksus!

Pinner: 4,5 mm

Forbruk: Florlette 23 g! Dvs. det fantastiske cashmerehespet på opprinnelige 55 g holder til enda et herlig prosjekt! Projo gav meg faktisk dette hespet, som en vel mottatt (og akseptert, så absolutt, hvem smelter vel ikke av 100 % cashmere?) unnskyldning for å ha rota til en bestilling jeg hadde hos dem. Og da mener jeg virkelig rota til, altså. Men all grunn til å fortsette å handle hos dem, de har fabelaktige varer og god service. 

Jeg har litt dilla på Jared Flood for tia, han har så utrolig fine detaljer i oppskriftene sine! Det kommer snart mer her...

Japansk lønn

I'm in love! With tULLiBaLL... Bare se på det deilige garnet, da! Kom over det nydelige Twiid garnet deres nylig, og rakk å kare til meg både flere og mange hesper. Dette heter Japansk Lønn, er det ikke flotte farger? Monokromatiske skift i ulike nyanser av plomme. Syns fargespillet kommer ekstra fint fram i rillestrikk-feltet nederst på sjalet, som egentlig iflg oppskrifta skulle vært dobbelt så lang... Som vanlig satser jeg høyt og litt hasardiøst på hvor langt garnet skal holde, og som nesten vanlig må jeg gjøre endringer og små innskrenkninger mot slutten for å nå i mål... Men pytt, det blei vel ok med en rapport mindre også?

Sjalet er Kirsten Kapurs Hamamelis Shawl. Mønsteret er tilsynelatende enkelt og repetivt, men det krevde faktisk en viss grad av konsentrasjon. Forsida gikk enkelt og greit, man komme raskt inn i mønsteret og kan lese strikketøyet ganske lett og se hvor man er. Men baksia, som bare bestod av rette og vrange masker i ymse kombinasjoner, medførte litt mer hodebry. Alle sjal jeg har strikka hittil har hatt baksider bestående av kun vrangmasker, kanskje bortsett fra kant- og midtmaskene. Men siden rillene går igjen mellom hullstrikkmønsteret i dette sjalet, og siden strukturen ikke kom så godt fram på baksia, endte jeg med å telle meg gjennom hver eneste vrangomgang. Litt kjedelig, vranga pleier liksom å være hvileomgangene hvor man kan få med seg litt mer enn lyden av tv'n som står på i bakgrunnen. Men ikke såå kjedelig at jeg ikke kommer til å strikke dette sjalet igjen! Har et Twiid nøste i en deilig støv-grønn-turkis farge liggende som jeg tror skal bli en repetisjon. Dette sjalet er nemlig en gave. Moan fortalte meg at man bare skal gi bort det man har mest lyst til å beholde selv... Akk ja. Det er et hardt bud å følge!

Takk for gode sommerstrikketips, jenter! Sjal er jo flott sommerstrikk, ikke så stort og varmt å sitte med i fanget, og kan tas i bruk med en gang. Jeg er vel en litt her-og-nå strikker, og vil gjerne ta ibruk plaggene så fort trådene er festa. Og skal jeg ta vårrengjøring i samvittigheten min, har jeg nok noen tynne uferdige plagg på ørsmå pinner liggende i bunnen av lageret mitt, som nok vil passe til beskrivelsen av tynn ull til sommerbruk. Var det ikke en Mille på gang her montro, for et par vårer siden? Florlett Duo fra Design Club DK? Hvorfor i all verden ble den forlagt? Pga pinnetykkelse 2,5 og størrelse voksen? Kremt.

Facts:

Oppskrift: Hamamelis Shawl

Garn: tULLiBaLLs Twiid, farge Japansk Lønn

Forbruk: 93 g

Ferdig størrelse: 140 x 57 cm, stort nok til å bruke både som et klassisk sjal og som tørkle rundt halsen.

Pinner: 4 mm (første test av Addi Lace, spesielt spisse og gode pinner til hullstrikk. Likte de ikke så godt mens jeg hadde få masker på pinnene, syns de var litt tråe i hendene. Men når maskeantallet økte og jeg til enhver tid hold i garn på pinnene, var de helt supre!)

Siste sjans for å stemme i Håndlaga 2011 konkurransen i dag, dere! (o:

I siste lita

Det høres kanskje overilt ut å kalle julegaver ferdigstilt på denne årstia for i siste lita, men ifølge Anne på landet sin julegavealong 2011 skal jeg jo legge bort minst én ferdiglaget gave hver måned. Her er februar- og mars-gavene mine:

Superduperdeilig myk hals! For giraffer om skulle man tro, lengden tatt i betraktning! Liggende flatt måler halsen ca 18 x 140 cm. Altså rikelig nok til et par runder rundt halsen i ymse arrangementer. Garnet er et testbekjentskap, Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge ambrosia som akkurat nå selges litt billigere på 123knit.dk. Ah, for et deilig garn! Med kun 135 m på 50 g har det allikevel nok substans til å tåle fint pinne 4, og med hullstrikk som her syns jeg det ble luftig og fint, uten å være slapt. Kokosknappene lå på vent på syrommet, akkurat passe antall og størrelse til dette prosjektet. Kjenner det holder hardt å gi bort denne, likte den godt selv, og se som den matcher brillene mine, da gitt! Men nå er det offisielt, julegave 2011. Hvilke ofre man tar...

Facts:

Oppskrift: Winsor Warmer fra boka New England Knits: Timeless Knitwear with a Modern Twist

av Cecily Glowik MacDonald og Melissa LaBarre.
Et must av en bok om en liker plagg hvor tekstur og form er i fokus. Har allerede strikka 3 ting fra denne boka faktisk, kjøpt inn garn til et fjerde, og akkurat nå er boka på utlån til ei venninne som strikker sin andre genser derifra. Mest jakker og gensere, litt luer og annet tilbehør. Verdt sin vekt i gull. Kanskje ikke med dagens gullpriser, men definitivt verdt dagens dollarkurs! Takk, snille SuperMann for en svært verdsatt julegave!

Garn: 2 nøster Jo Sharp Silkroad DK Tweed, 85 % ull, 10 % silke, 5 % kasjmir (what is there not to like??), farge Ambrosia.

Pinner: 4

Disse vottene og jeg var svært gode venner gjennom mansjetter og det søte husmønsteret. Perlestrikken med to farger på mansjetten er dekorativ og ikke minst praktisk, passe stramme rundt håndleddet så vottene sitter godt på. Men stripedelen av vottene ble jeg aldri helt venner med, trass endringer og tilpasninger. For det første ga maskeantallet oppskrifta ba om noen svømmefot-breie hender. Masketall endret og mindre pinner satt inn, men allikevel. Felling på hver omgang gav litt "stive" fingertupper også.  Notat til meg selv: Skal jeg strikke disse igjen, skal jeg gå over til en velkjent og utprøvd oppskrift etter at byen er grunnlagt. Kirsten Kapur har flotte og lettfattelige oppskrifter, men akkurat denne passa ikke helt med meg og mine hender. Likte i alle fall Heilogarnet i duse fine farger.

Men Kirsten, jeg har ikke gitt opp troen på deg enda! Faktisk har jeg to printervarme oppskrifter liggende klare til nye erobringer...

Facts:

Oppskrift: Kirsten Kapurs Reykjavik

Garn: Dale Heilo, 1 nøste i hver blåfarge

Pinne: 3,5. Endra til p 3 på stripene for å begrense skadeomfanget av for mange masker...

Strikkethriller (nei, ikke riller...)

Etter en utrolig hyggelig og hjertelig velkomst på min redebu her i går er det bare å holde effektiviteten oppe! Tusen takk, dere flotte medbloggere! (o:

Sjalet Haruni (som betyr Bestemor på Tolkiens alve-språk!) er en het klassiker blandt sjal og lace strikkere. Personlig syns jeg de litt forenkla variantene av sjalet er finest, de hvor hullstrikken på hovedfeltet er utelatt. På besøk i Frk Badegakks spennende blogg oppdaget jeg sjalet for første gang, og etter å ha printa ut gratisoppskrifen, tegna og beregna litt, var planen klar: Kun hullstrikkekanten ytterst, kun selve bladene, hekla felling og triangel økning alá Ysoldas Ishbel... Dvs. øke HVER omgang i sidene, og kun på retta midt på. Dette gir et "grunnere" sjal enn orginalen, dvs man beholder bredden (hypotenusen i triangelet), men minsker høyden. For alle oss som kanskje ikke bruker sjal helt på den tradisjonelle måten, men mere som skjerf eller tørkle syns jeg denne fasongen passer mye bedre.

Vel, planleggingen stod det ikke på! Glad og fornøyd dro jeg avsted på hyttetur til Ål med ei venninne, god proviant og nytt strikketøy i sekken. Garnet, Indigo Moon i fargen Pumpkin i fingering weight (341 m per 100 g), hadde jeg bestilt fra Projo for en stund siden, det hadde bare ventet på rette oppskriftskompanjong. Etter et par late dager isofaen med iherdig vedfyring og konkurransetent TP-spilling, begynte nøstet å minske faretruende... Vel å merke nærmet jeg meg slutten av hullmønsteret, men ville garnet holde? Settingen  med hytte på fjellet, gult garn og mørke kvelder inviterte til reine påskekrimmen, og i beste radioteaterånd ble forbryteren avslørt siste kvelden. Garnnøstet gikk tomt! Kun tre omganger og avfelling gjennsto, men hva hjalp vel det? God vin i glasset og susende seier i TP var ikke store trøsten det heller. )o:

Vel hjemme igjen viste det seg at Projo ikke hadde denne fargen lenger, og etter å ha funnet fram til den canadiske dama som farger dette garnet, Trish, oppdaget jeg at ikke hun kun hadde en mørkere utgave i vareutvalget sitt, Burned Pumpkin. ÅNEI!! Etter mange timers strikking og nensom telling frista det IKKE å rekke opp alle hullstrikkomgangene og noen til for å strikke en mindre variant. Jeg kan vel nevne at NRK forlengst hadde begynt å sende Månetoppen, og at jeg hadde intensjoner om å gi bort sjalet til jul. Jeg som trodde strikking var avslappende, ikke stress og kapløp med klokka! Søte Trish i Indigo Moon kom med støttende forslag, og etter litt undersøking fant hun en forhandler i USA som hadde garnet! På nettsidene til Twisted sto det at de ikke sendte varer utenfor USA og Canada, men etter noen mail fram og tilbake viste det seg at de hadde 1 (ETT!) hespe igjen, og gjerne ville sende det til meg, med ekspresspost, til vanlig portopris. JUHU!!! Under en uke før jul ankom endelig det forgjettede garnet, og jeg rakk både å strikke ferdig, blokke og pakke inn før nissen dro på sin siste gavehenterunde. Neste år skal jeg begynne julegaveplanleggingen rundt st.Hans! (o:

Facts:
Oppskrift: en litt endret Haruni
Garn: Indigo Moon, farge Pumkin, 102 g? Nydelig håndfarga garn!
Pinner: 3,5

Om jeg bare finner det perfekte garnet nå, og nok av det, skal jeg strikke meg et bestemorsjal selv også...

Som en liten gylden kantarell?

Åh, for en deilig tid! Høst og høsting, frisk klar luft og mørke stjernekvelder. Og innekos. Nye strikkeprosjekter forann brennende peis. Wiiiiii! (ikke fra Nintendo, altså)

Jeg har fått 4-bent selskap på skogsturene mine, og soppsankinga har virkelig vært innbringende. Nå siger frosten på, men traktkantarellen holder fortsatt stand med sine kuldetilpasninger. Jeg likeså. Det er jo bare å kle seg! Ull, ull, masser av ull. Og litt Alpakka...

Sjalet Flower Basket Shawl, som jeg har strikka før i plomme, kom på pinnene igjen. Denne gangen i det deiligste Isager garn, Isager Alpaca 2, 50-50 ull og alpakka, som jeg hadde spart til et spesielt prosjekt. Med en ekstra mønsterrapport ble 50 g hespet litt i minste laget, så jeg fikk ikke felt av helt etter oppskrifta. Dessverre. Kantene bretter seg litt inn, og er ikke så distinkte som på sjalet jeg strikka av New Zealand lammeuld. Men godt tulla rundt halsen, som jeg helst liker å ha sånne sjal, synes ikke det nevneverdig. Jeg lærte vel allikevel en lekse, sørg for nok garn!

Oppskrift: Flower Basket Shawl
Garn: Isager Alpaca, farge petrol. 50 g (og litt for lite)
Pinner: 4,5
Størrelse: 130 cm x 45 cm

"...nå føler jeg meg helt eksepsjonell,
som en liten gylden kantarell.
For jeg er så stolt av meg selv..."  Eller noe sånt?

Avblomstring og påkledning

Det begynner å høstes for alvor. Bare rosene holder stand i hagen, og blomstrer fortsatt som besatt. Denne tia er så flott! Deilig frisk luft, store variasjoner hver dag, sopp og jakt og høsting av naturens overflod. Og behov for ullklær igjen. Endelig! Går gjennom vårens bortpakka ullkolleksjon og konstatere at ungene kanskje trenger nye litt større votter denne høsten, at mannens gamle ullsokker må stoppes, at jeg kanskje trenger et nytt sjal?

Flower Basket Shawl av New Zealand lammeuld var et veldig morsomt sjal å strikke, mønsteret er så lite repetivt at det ikke blir kjedelig, men så intuitivt at etter et par repetisjoner trenger en bare raske blikk bort på oppskrifta innimellom. Avfellinga er litt spesiell, og gir en distinkt kant som ikke krøller seg inn. Supert!

Jeg har allikevel litt second thoughts. Ser at mange av dere bruker dette garnet til sjal, men er det egentlig mykt nok? Syns det er litt stivt og kløete foreløpig... Dessuten er jo ikke dette helt min farge! Jeg tenker stadig at jeg må våge å gå litt utenfor min blåe sfære, men er usikker på om jeg trives med det denne gangen. Det spørs om dette blir en gave. Til noen som er superfin i denne fargen. Hihi, vent og se!

Oppskrift: Flower Basket Shawl, 2 rapporter ekstra av hovedmønsteret

Garn: New Zealand lammeuld, farge Blomme. 53g

Pinne: 4

Størrelse: 140 x 50 cm

Bubo bubo (bubo)

"Uglen svarte ikke først. Så hørte Maren at han åpnet det lille ullnebbet på vidt gap og gjespet, temmelig overlegent, syntes Maren.
- Uhu, nikket han.
- Helt sikkert?
- Uhu
- Helt?
- Uhu."

Marens lille ugle av Finn Havrevold var en av mange barndomsfavoritter, og faktisk en av få fra denne kategorien som var med på alle flyttelass på vei mot voksentilværelsen, via folkehøyskole, studentkollektiv, egen leilighet, og til slutt familieliv. Nå gleder jeg meg til å snart kunne lese den for ungene.

I mens lever fasinasjonen for ugler videre, også på strikkefronten. Ugler har tilsynelatende vært litt på moten de siste par årene, både på barneklær og i strikkeoppskrifter. Jeg gleder meg, og suger til meg av alle ugle-impulser der ute. Uglelua Who? er en gjennganger her i Blogglandia, men like søt allikevel, og morsom og rask å strikke.

Og det går som det ofte går i det Bedårske hjem, jeg strikker et eksemplar og rekker såvidt å annse meg ferdig med det, før en Lillebror eller en Storebror, eller en Mann, eller noen andre ytrer et sterkt ønske om at de også vil ha en sånn! Og Mor leverer. Det ble foreløbig 3 ugleluer, den siste er med på bilde, men på fotografens hode!

Halsen er etter egen modell og produsert i diverse størrelser og garn, og jeg er i grunnen veldig fornøyd med fassongen, kilen på skuldra gjør at den ikke vrir seg rundt, og "smekkene" forann og bak varmer brystet godt. Om jeg bare får susa meg til det, skal jeg skrive ned oppskrifta og legge den ut her. Det er bare så mye morsommere å strikke noe nytt isteden! (o:


Garn: Blått: Schachenmayr nomotta Alpaka (føres av Idena), gråbeige: Drops Merino ekstra fine
Forbruk: litt over et nøste pr plagg
Pinner: 4

Og sparken, den har jeg fått av en venn som reddet den fra gjennbruksstasjonen! Hurra!

Hi lux

Ysolda igjen, nok en gang fra Whimsical Little Knits 2. "Hetteskjerfet" Peaks Island Hood synes å være en genial krysning mellom skjerf og hette, som er like fint og praktisk med hetta både oppe nede.

Men garnet som er brukt i orginalen var ikke allment tilgjengelig, i alle fall ikke lett og hurtig (jeg er en utolmodig strikker, og har ikke alltid/sjelden tid til å vente på postforsendelser fra utlandet). Orginalen var en blanding av ull og mohair, pinnetykkelse 6. For å oppnå omtrent samme tykkelse, brukte jeg én tråd Sandnes Alpakka og én tråd Drops Kid-Silk. En behagelig bivirkning av garnvalget ble en lukseriøs kombinasjon av alpakka, mohair og silke. Utrolig mykt og deilig!

Svindyre perlemorsknapper fra Husfliden satte prikken over i'en. Luksus!

Det er Norge i RØDT, kanskje snart HVITT og BLÅTT!

Nok en favoritt fra Ysolda! Scroll Lace Scarf fra Whimsical Little Knits 2 tiltalte meg umiddelbart da jeg ikke veldig tilfeldig kom over oppskrifta (er en fan, så er en...). Nok en gang var det Ysoldas sans for feminine detaljer og praktiske teknikker (som minimerer monteringsjobben, jiha!!) jeg falt for.

Men garn med strikkefasthet 16 m x 20 omg på pinne 5,5 hørtes ikke helt ut som en vinner for en som skjelden tar fram pinner over tykkelse 3,5... Dessuten, de garnalternativene jeg kjenner med noe i nærheten av denne strikkefastheten, f.eks. Eskimo og Alfa, gir et mye tykkere uttrykk enn jeg var ute etter. Etter nøye vurdering (les: etter å ha kun funnet ett, 1, garn med tilfredstillende strikkefasthet i den lokale garnbutikken der jeg oppholdt meg da det akutte behovet for å strikke Scroll Lace traff meg), falt valget på rødt Faerytale fra Du Store Alpakka. Nydelig garn å strikke av, med et lett og delikat resultat. (om enn forferdelig å rekke opp, men jeg velger å glemme at det måtte til underveis...). Gikk med bare noen meter over 1 nøste garn! Altså et svaært lett, men varmt, skjerf. Som jeg allerede har sett mottakeren gå med flere ganger... En givers største glede!

Jeg klarte motvillig å strekke meg til pinne nr 5... Det kommer ikke til å gjennta seg, i alle fall ikke så ofte...

Takket være Marit med Marits Maskerader oppdaget jeg alpakkagarnet Mirasol underveis. Nok en stor forelskelse! Så et nytt skjerf ble påbegynt, i nydelig dueblått som passer min gamle Mormor perfekt, pinne 3,5 (I like!). For at skjerfet skulle bli langt nok, strikket jeg 40 rapporter av blonden langs kanten motfor 28 i oppskrifta, og plukket opp tilsvarende flere masker til halvmånen med glattstrikk.

Som den perfekte avslutningen i overkanten lærte Marit meg noe helt nytt; hestetømmeavfelling!! Syns det blei en enkel og delikat avslutning, dessuten mer praktisk enn den oppskrifta gir; avfelling med picotstrikk blir ikke stram, og resultatet er at kanten lett ruller seg ned.

Resultat: To skjerf jeg ble veldig fornøyd med, og jeg skal ikke la meg forundres av om det blir flere om en stund. Marit strikket bl.a. et nyselig grønt et i tynn alpakka, og et hvitt i Mirasol tror jeg? De dukker sikkert opp på bloggen hennes snart...

Lenge leve inspirasjon og ideutveksling! (o:

Sveve over byen

Bloggfrekvensen er nedadgående for tia. Det har to forklaringer:

1: Jeg har en hel haug med halvferdige prosjekter på pinnene, symaskinen, i planene

2: Det er julegavesessong.

Mange syns det er ALTFOR tidlig å tenke på julegaver, men skal man ha endel hjemmelagde gaver, nytter det jo ikke å starte når juletrelysene tennes på torget! Siden flere av de som står på gavelista mi er innom bloggen av og til, tør jeg ikke ta sjansen. Gaveblogging er riskikable greier! Så får det heller bli litt skjeldne oppdateringer i et par måneder framover. For så å toppe all statistikk i januar med rekordmange innlegg. Joda, ambisjonene er på plass!

Midt i all gaveproduseringa blir det alikevel tid til noe som tåler offentlighetens lys. For dette tørkle er til meg selv. Bare meg. Hadde jeg hatt mere stoff, hadde det nok blitt noen gi-bort-tørkler også, men restene er altfor små til denslags. 2 skjorter til gutta og tørkle til meg utav 2 m stoff, fornøyd med det! Og endatil endel smårester som kan bli til noe morsomt!

Framgangsmåte:

Klipp en passe stor trekant av stoffet, mitt er ca 150 cm langt (stoffets bredde) og 40 cm høyt i spissen. Brett overkanten (den lengste sia) dobbelt inn, sy over (for å hindre rakning).

Hekle opp fm langs de to kortsidene ved å stikke en liten spiss heklenål gjennom stoffet ca 0,5 cm fra kanten.

Hekle så en fin bord man liker i disse fm. Jeg har valgt en kronebord (eller "Ut i Naturen med 4-hodet troll"-bord) som jeg digger og har brukt som kanting på masse strikketøy. Står beskrevet i f.eks Maskeball-boka til Tine Solheim, eller i "Hekling - abc for hekleentusiaster".

Og Voila!

Tørklet ble med på utsiktstur i går, rykende ferskt, rett etter at trådene var festet. Tror det likte godt å sveve fritt over Tønsbergfjorden, og å nyte utsikten fra en benk, med dampende te på termos. Sammen med meg. (o:

Stoff: Tynn vevd bomull fra Stoff og Stil, ca 40cm

Garn: Drops Alpaca farge 302, ca 1/2 nøste

UFO blir FO i en fei!

En pakkehentelapp i postkassa på nytt strikketøy fra Pinnsvindesign.no satte igang et enormt gjøre-helt-ferdig-heat. Og hvilket resultat! En hel stabbel med NESTEN ferdige strikkeprosjekter ble rydda/rota fram i går, tråder festa, merkelapper sydd på, presset og nå til slutt, tatt bilde av. PUH! Jeg ante ikke at jeg hadde lagd så vanvittig mye i sommer! Blir litt oppdateringsblogging nå de nærmeste dagene! Og en avsløring av hva pakka fra Pinnsvindesign inneholdt... For nå senker strikkeroen seg over det Bedårske hjem. Ingen flere halve strikkeprosjekter full av tugger på nøster og dårlig samvittighet i kurven, bare en liten stabel skinnende nye hesper, i deilig myk kvalitet og høstfarger. Hmmmm....

Resultat:
3 babytepper
2 trollmannluer
1 par minimini babytøfler
1 par ammeinnlegg
1 hals
4 monsterbukser
2 par ullsokker
1 babydress
1 babyjakke
1 par pulsvanter

Noe blir liggende i gi-bort-eller-ta-i-bruk-siden-boksen (den er stor...), det meste pakkes for å gis bort snart. Denne babyboom høsten! (o: