Det gikk med noen km tynt garn i sommerens løp. Sjalstrikk er i grunnen perfekt sommerstrikk, lite og lett, ikke så varmt å ha i fanget en solskinnsdag. Og med litt planlegging (og simultanstrikking) er det glattstrikkpartiene sin tur akkurat den dagen man skal reise langt på ferie, eller bare sitte der en er og nyte utsikten uforstyrret.
Jeg liker aller best sjal av denne typen, med involvert hullstrikk i et område og glattstrikk (evt. riller) på selve hovedfeltet. Tidligere har sjalene mine begynt med færrest mulig masker, dvs midt i nakken, etterfulgt av glattstrikk inntil et relativt høyt antall masker. Akkurat når jeg begynner å bli litt lei masse masker og lite som skjer, kommer hullstrikken som en reddende engel, ny og spennende. Passer meg perfekt!
Dette sjalet fulgte en annerledes modell, her er den ytterste hullete raden strikka fram og tilbake i det uendelige, før maange masker er plukka opp for selve lace-feltet. Deretter plankekjøring og glattstrikk. Ikke helt min smak. For det første holdt jeg på å gå på veggen av den ensformige kanten i begynnelsen, 111 repetisjoner er da ganske mye? Særlig etter at jeg akkurat hadde slitt meg gjennom kantingen av Bridgewater, jeg burde kanskje ha valgt et prosjekt med større adspredelse først? Dessuten var ikke motivasjonen på topp, siden jeg ikke hadde et snart ferdig lekkert sjal mellom hendene, bare en tynn reim av ugjenkjennelig lace. Hullstrikkområdet deretter var interessant nok, men også på glattstrikkfeltet gikk jeg litt lei, trass i at omgangene ble kortere og kortere. Joda, sjalet blei bra nok, elsker garnet og fargene! Men prosessen kommer jeg ikke til å gjenta for ofte. Smak og behag. Eller Usmak og Ubehag?
Facts:
Oppskrift: Andrea's Shawl av Kirsten Kapur.
Garn: 61 g Malabrigo Sock i deiligbrune Choco Amargo + 16 g tuLLiBaLL Klem i dype rolige FORTREFFELIGE Olivenlund-farge. Enn at jeg har 84 g igjen av skatten! Ser det ikke litt ut som gull?
Pinner: 4 (har jeg sagt at jeg digger mine nye Addi Lace pinner i utvalgte størrelser? Nesten så jeg velger lace-prosjekter utifra hvilke pinnestørrelser jeg har liggende!)
Str: M (angrer på at jeg ikke valgte L, siden jeg har brukt tynnere garn enn oppskrifta, blei sjalet litt mindre enn jeg hadde tenkt meg. Det frista bare ikke med ytterligere repetisjoner av den tidligere nevnte kanten... Noen som kan se at jeg ikke liker for mye gjentagelse? (o: )
Har ikke helt bestemt meg om jeg skal beholde dette selv, men Andrea sitt blir det nok i alle fall ikke. Den eneste Andrea jeg kjenner er 6-åringens jevngamle kjæreste (joda, de begynner jammen tidlig for tida!), som nok er litt ung for et sånt sjal. Dessuten har hun stolt fortalt at hun kan strikke! Og at hun holder på med et teppe! Ikke småtteri av en 6-åring, gitt!
Og Igi hadde helt rett, i likhet med Bridgewater-bildene, er disse bildene tatt på vakre Mølen en vindfull sommerdag. Ikke bare lett å ta bilder av florlette plagg i stiv kuling! Rullesteinsraet sør i Vestfold er etterlatenskaper fra siste istid, og foruten et vell av ulike steinsorter, finner man flust av store og små gravhauger, yrende fugleliv og flotte blomster. Kultur, natur og historikk i storslått kombinasjon. En kan miste pusten, selv under labrere vindforhold. Har du ikke muligheten til å ta en tur, kan du se og lese mer her. God tur!