Bevis at du ikke er en robot!

Altså, dette er ikke en utfordring jeg har ofte, sånn i dagliglivet. Ikke piper jeg, har blinkende lamper, ikke kan jeg danse robotdans (og jeg har saktens aldri savnet det!). Jeg er svært menneskelig. Men på blogger, etter å ha avlagt tildels lange kommentarer fordi noen har inspirert og gledet meg eller fått meg til å tenke, da blir jeg avkrevd beviset. Beviset for at jeg ikke er en robot.

Det er overraskende vanskelig å bevise. Jeg kan si: se her, jeg kan synge (falskt) nasjonalsangen, jeg kan bite meg selv i stortåa, jeg kan smile, le, gråte! Det kan vel ikke en robot? Men kommentarfeltet lar seg ikke overbevise. 

Men jeg kan strikke, sykle, sy, tenke, tulle, tegne! Nope, sier kommentarfeltet. Holder ikke. Beviser ingen ting.

Så jeg skyver brillene lenger inn på nesa. Myser. Legger hodet på skakke. For hva i huleste står det her? Burde jeg vært litt mer robot for å tolke dette?

En ting er dechiffrering av - vel - siffer, man kommer langt meg gjetting og litt flaks. Det er jo bare 9 å velge mellom. Men BOKSTAVER? Oh, himmel! Burde jeg tatt det 5 vektallskurset i kodeknekking på matematisk institutt allikevel?

Fakta:

Oppskrift: More KnitWits av Katie Boyette

Garn: En rest pt4, ca 50 g.
Tilbehør: Fyllvatt, filt og litt sytråd. Ivrige unger som kommer med konstruktive innspill.

Pinner: 3,5 mm

Resultat: Dilla! Små morsomme personligheter som triller av pinnene på et par kvelder. Gøy! Fortsettelse følger.

Isolasjon

Høstferie. Forventning, fri, tid sammen. You wish. I alle fall jeg. Høstferie og alle ferier er for mange dager med for mange mennesker, for mye aktivitet, for mye krangling, for mye glede. Hva slags partypooper er jeg som knekkes av for mye glede? Barnlige lyst (som vi vel skal ønske velkommen om 2,5 mndr, alle hjerter gleder seg, ny ferie...) og glede er så inderlig intenst at kunne man fange opp overskuddsenergien, burde det holde til å drive en middels stor sjokoladefabrikk. Som igjen kunne drevet barnas glede. Som igjen... For et fantastisk konsept for en evighetsmaskin! Hvor er arbeidstegningene, Willy Wonka?

Skal vi dra på fjellet, til kysten, til utlandet, ta oss fri, ha sfo? Vi er ikke der. Sommerens debatt om de stakkars barna som ikke får reise til hverken syden eller New York og blødende mammahjerter er bare latterlig. Begge sider av den. For kvalitetstid og opplevelser med de nærmeste er like uoppnåelig (om enn mye høyere på ønskelista) som utenlandsreiser. Jeg kan ikke tilby noen av delene. Hos oss er de mikroskopiske symbolene på ferie og anderledestid at det står Honni Corn på benken og Nugatti i skapet. Og det er lov å spise det. DET er hva jeg kan tilby av feriekos. Og en ny strikkagenser.

God ferie!

(Og om noen syns dette er sutrete, så syns i vei! Det er en realitet, men det er trist. Foreløbig mest for meg, som har dårlig samvittighet for at jeg ikke kan være sammen med mine egne unger en hel dag. De har heldigvis en pappa og besteforeldre som gir dem fantastiske opplevelser. Selv om de i stadig større grad ønsker at vi skal gjøre og reise og oppleve, sammen alle sammen...)

Fakta:

Oppskrift: Mønsterbord fra Drops "Winter Fantasy" brukt nederst på bol og ermer, ellers egne beregninger. Strikka ovenfra og ned.

Garn: Superblød lambswool fra garnudsalg.dk igjen

Str: 7 år

Forbruk: 181 g tilsammen

Pinner: 3 mm og strikkemaskin

Resultat: En litt smal modell, men myk, tynn og delikat (jeg snakker ikke om bøllefrøet med grønske på knærne). Og et herlig øyeblikk på lekeplassen, med kusinene fra vest, boller som superMormor og kusina på 3 hadde bakt, sol, høst, bikkjer, barnelatter, barneskrik, krangel og glede. Livet, altså. Jeg er jo heldig, tross alt!