Inn for landing

Utpå det frodige Hurumlandet gror en liten spire, den første tantebarnavleggeren! Den blivende tante fryder seg, og finner fram de nusseligste babytøy-oppskriftene igjen. Etter noen uker med helgardering, strikking i grønt, og noenlunde jevn fordeling mellom småplagg i rosa og blått, er det avklart. It's a boy! Vel er han ikke ventet inn for landing før i oktober, men ulltante tar oppgaven seriøst og skal jammen sørge for at det lille nurket får en varm første vinter! (og påfølgende vintre, helt til han akker og stønner og prøver å vri seg unna milevis med hjemmestrikket kjiiiipt tøy, og bare ønsker seg moped, båt, verktøy, eller noe annet utenfor tantes kompetansefelt. Jeg satser på at det blir lenge til...)

Lua/flygerhjelmen er Aviatrix (Ravelry link, se her om du ikke er på Ravelry, og tenk nøye gjennom hvorfor i all verden du ikke vil ha tilgang på så fantastisk masse oppskrifter, garninfo etc!)

Jakka er Lilla Koftan, som etter samme oppskrift kan strikkes i alt fra størrelse nyfødt til kanskje 3-4-5år (?) avhengig av hvilket garn en bruker. Oppskriften er veldig enkel, strikket ovenfra og ned, og en kan lett gjøre justeringer undreveis om en ser at størrelsen blir anderledes enn forventet. Denne kommer jeg til å strikke igjen! Har veldig lyst til å teste den med tykkere garn, kanskje Silke Alpaca?

Knappene har jeg fått av en hemmelig venn på Hobbyforum, de har venta på en passende anledning, og her var den! Den blivende mor er nemlig den mest hundeinteresserte jeg kjenner, og lillemann blir nok en del av flokken. Jeg syns det ble vel mange knapper på ei så lita jakke, kan hende hverken foreldre eller nyfødtling er tålmodig nok til å bruke dem alle...

Armavslutningen er inspirert av et av bildene i oppskrifta, hvor armen liksom poser seg litt med en overlappende mansjett med knepping. Oppskrifta beskriver ikke hvordan, men ved å felle noen masker mist oppå armen på siste omgang med glattstrikk, for deretter å legge opp ca 8 nye på første omgang med rillestrikk, fikk jeg noe lignende. Syns det ble ganske søtt, fornøyd!

Jeg tipper dette langtfra blir de siste poteavtrykk den lille pjokken kommer til å ha på seg... (o:

Kron(e)debatt og brudekrone

Jeg skal ikke la dette bli et politisk innlegg angående den pågående debatten om hvorvidt det er korrekt i en likestilt verden at en brud lar sin far følge seg til alters og "gis bort", men HERLIGHET kirke og politikere, hva med å ha litt respekt for moderne kvinners valg hva angår en stor dag i deres liv og ikke strider med hverken religion eller kultur. Er det ikke en fin ting å involvere far (eller en annen viktig person som noen velger) i en sentral rolle i en vielse? Dette begynner nesten å ligne på Hijabdebatten, hvor man liksom misstror kvinner at de faktisk selv velger å bære hodeplagg. Er DET likestilling, å tvile på kvinners selvstendighet og integritet? (sånn, nå fikk jeg sagt det. Puh. Nå kan jeg gå tilbake til å være en politisk ufarlig strikkeblogg. (o: )

Men, dette handler selvsagt ikke om den vordende brud, tronarving Victoria, eller hvorvidt Konungen skal gi henne bort eller ikke. Hodeplagg derimot, og en annen gammel fin tradisjon, BRUDEKRONE, er sentralt. Tidligere i år arrangerte Husfliden i Vestfold en konkurranse hvor man skulle strikke et hodeplagg (etter eget hode), og vinneren skulle tildeles en Vestfoldbunad!! Fantastisk konkurranse og flott initiativ. Jeg må si med en gang at bunaden nok ikke ble min, men jeg ble en av 4 andre premierte deltagere, og fikk en pose med PT3 garn! Stolt og lykkelig vinner (o:

Brudekrona er strikka av Rauma finull, et av kriteriene var at hodeplagget skulle strikkes av et garn som føres av Husfliden. Jeg hadde nok primært valgt et bomullsgarn med tilsvarende tykkelse, men siden Husfliden i Tønsberg bare hadde tynt heklegarn i bomull, "tager man hva man haver"...

Jeg er en tilhenger av tradisjon og kulturell arv, og har prøvd å strikke inn en del symboler forbundet med ekteskap og kjærlighet. Tro, håp og kjærlighet er selvfølgelig representert med kors, anker og hjerter, men størst av dem er kjærligheten, så det ble flest hjerter... Flettene mellom disse feltene er utforma som livshjul, eller evighetstegn/uendelighetstegn, en liten påminnelse om "til evigheten og forbi", resten av livet og forever yours.

Stiving av krona var et kapittel for seg, jeg måtte eksperimentere med prøvelapper og gode husmortips. Stiff strykespray og Bio Tex Krøllfri svikta totalt, decopachelim tynna ut i litt vann stiva ok, men maskene og garnet ble ugjenkjennelig og ikke fint. Løsningen ble sukkerlake, supersupersøt sukkerlake! Løste opp så mye sukker jeg klarte i varmt vann, duppa krona i, vrei opp (litt for lite egentlig), og spente opp til tørk over bakebollen min. Kanskje ikke et hodeplagg egna for nedbør eller fuktig fest, men man har i alle fall noe søtt for hånden om søtsuget skulle komme på...

Og om noen lurer, pappa fulgte meg selvfølgelig opp kirkegulvet da jeg gifta meg, og jeg hadde faktisk brudekrone på etter vielsen! En liten søt en som forloveren hadde sydd, med påbroderte symboler for mannen min og meg og våre interesser. Utrolig romantisk, syns jeg. (o:

Forresten: TUUUSEN takk for alle awardene som har strømmet på fra mange kanter, det er jo enda bedre en premier fra Husfliden! Veldig glad, skal se om jeg får gjort noe med saken etterhvert... (o: