Forfremma sjøvotter

Deilige votter i perfekt motiv, både for meg og området jeg bor i! De største funn av vikingskip er gjort et steinkast borte (vel, ikke mitt steinkast, da, kast med liten ball var ikke akkurat min største styrke i friidrett...), og fugl og fisk (og bjørn...) står mitt hjerte nært. Når jeg i tillegg fikk muligheten til å bruke 2 av mine favorittgarn sammen, var jeg solgt. Eller kjøpt. Disse vottene beholder jeg selv! Men jeg er helt helt sikker på at jeg kommer til å strikke flere etterhvert!

Både Malabrigo Sock garnet (brunt) og tULLibaLL Kos garnet (støvturkis) er semisolid, men små delikate variasjoner i fargeintensiteten. Jeg syns det gjør et allerede morsomt  tofarget mønster enda mer spennende uten at det blir for rotete. Med garn av fiberkombinasjon ull, kashmer og silke er resultatet sikra mykhet som smør og forhåpentligvis slitestyrke som stål.

Siden de to norske tULLibaLL-jentene håndfarger garnet sitt i svært små kvanta, er det litt tilfeldig hvilke farger de selger til enhver tid. Men det gjør garnet desto mer eksklusivt, og det er helt tydelig at garnet er populært! Kort tid etter at de oppdaterer bloggen sin med nye garn, er de solgt ut. Med god grunn, det er fantastiske garnkvaliteter i deilige farger! Jeg sitter parat, med pekefingeren på museknappen, for å kaste meg over nye funn fra "laboratoriet" deres. Heia innovative jenter som tørr! Også i Norge, da gitt! (o:

Oppskrift: Freya av Judy Furlong, The Knitter Issue 27
Garn: Malabrigo Sock, farge Chocolate Amargo 812 + tULLibaLLs Kos, farge Antikkgrå (200 m pr 50 g på begge)
Pinner: 2,5 på bølgemanskjettene, 3,5 på resten.
Forbruk: 52 g tilsammen.

Jeg har plukket opp noen triks rundtomkring i årenes løp, for hvordan få tofarget strikk pent og jevt, særlig på omganger med få masker (typisk votter). Deler, og håper det kan være til hjelp for noen. Dere som allrede er utlært, har kanskje noen flere tips til meg i innbytte?

1. Vær konsekvent med hvilke av fargene som "ligger øverst og nederst" på baksia av strikketøyet. For min del holder jeg styr på dette ved å ha et nøste på hver side av meg, og for enkelhets skyld og fordi jeg VEIT hvor ekstremt distre jeg er, har jeg alltid det lyseste garnet på min høyre side. Dette gjør at de mørkeste maskene kommer best fram. Om det alltid er hensiktsmessig, kan nok diskuteres, men det blir i alle fall jevnt!
2. Jeg vrenger votten før jeg begynner på tofarga mønster. Jeg strikker fortsatt mønsteret rett, men på de maskene som er lengst fra meg. På denne måten går alle trådene bak mønsteret rundt en større omkrets enn mønsterets forside, og jeg unngår stramme tråder inni votten.
3. Fordi jeg veit at jeg strikker tofarge mønster mye strammere enn strikk med 1 farge, går jeg alltid opp en halv pinnestørrelse ifht hva jeg trenger på ensfarga glattstrikk
4. På tommel og i tuppen av votten tillater jeg ikke lenger trådspenn på vranga enn 2-3 masker. På den måten unngår jeg at fingrene plutselig drar ut en maske eller tråd.

Og: underveis i disse vottene, kom jeg over noe genialt! Jeg har hørt på diverse podcaster om magnet-oppskriftsholdere hvor en skyver en slags linjal oppover for hver fullført linje, men har hittil ikke sett det i noen tilgjengelig butikk. Inntil jeg kom over denne hos nettbutikken To Damer på Askøy! De selger oppskriftsholder i 2 størrelser, A4 og A5. Foreløpig klarer jeg meg med en A5, oppskriftarket kan jo brettes for å passe til, dessuten er det greit at holderen får plass i strikkeposen. Jeg har i et par titalls år klart meg med klissete post-it lapper som stadig rømmer fra diagrammet, og i grunnen vært tålelig fornøyd med det. Men dette er 1000 ganger bedre! Særlig med tanke på at jeg skal strikke maange av disse vottene.  Håper jeg. Flaks at jeg har sikra meg enda et tULLibaLL-nøste, da!

Edit: Det kom inn et tips fra Syserine, om hvordan man lager sin egen mønsterholder. Billig og enkelt! Lykke til! Og tusen takk for tips. (o:

Innprikking av VM-formen

Der satt'n! VM formen i rett tid. Den ble rund denne gangen, formen, litt ekstra lang siden det er så bitende kaldt i distriktet for tia.

Så er det bare å krysse fingre og strikkepinner for at Bjørgen, Moan, Northug, Sagen og resten av de håpefulle har forberedt seg like godt som jeg. Jeg er i alle fall klar. Med tv-vennlig strikketøy og velkledd mann som kan bære ved for meg.
Heia Norge!

Garn: Dale Falk, 1 nøste offwhite, 1 nøste orange, 2 nøster svart (oppskrifta ba om 3 svarte, men dusk er ingen favoritt hos hettegutta mine, så da ble garnforbruket litt mindre.)
Oppskrift: Dale garn, VM genser til Norges skiforbund 2011
Pinner: 3 og 3,5.

Nå så jeg jammen ei lus som hadde rømt fra den store stjerna forann på lua! Hm, store bilder har sine for- og bakdeler... Finn én feil! (minst, kanskje det er flere jeg ikke har oppdaga?)

Morsdags og hverdags

Poser til strikketøyet kan alltid komme godt med, og da jeg fant disse strikkerelaterte gamle reklameplakatene, fikk jeg lyst til å lage noen selv. Oppfordringen fra det amerikanske røde kors om å strikke sokker til unge landsmenn som hadde verdet seg til 2. verdenskrig, eller Boing 707 sin forsikring om at en flytur med dem er så rask at det er "hardly time to start a sweater" ble printa ut på tekstilark, sydd på, og vips! Tre poser på rad. Snurpesnor ble snurpa i rekordfart og med uendelig anntal omdreininger ifht håndkraft ved hjelp av miksmaster! Genialt! Et tips jeg har lest her i bloggverden et sted, dessverre husker jeg ikke hvor så jeg kan takke rette informant. men takk uannsett! (o:

En ble sendt til Gnist som takk for at hun ble min følger nr 200, og rett og slett gav meg gnisten tilbake til å blogge igjen etter en litt lang pause. Oppi la jeg to sokkeoppskrifter og 2 nøster garn, og på bloggen hennes kunne jeg se at posen allerede er i bruk!

Mamma fikk "flyposen" i morsdagspresent, hun har alltid flotte strikkeprosjekter på gang, og like obligatorisk som kaffe på termos i bilen, er et medbragt strikketøy. Jeg vokste opp med en bestemor med lakrisbåter i askebegeret (som selvfølgelig aldri hadde vært brukt til røyk), mamma har fylt en av VW Tourans utallige rom og skuffer med teposer og tilbehør. Alltid beredt! Så selvfølgelig er strikketøy med på tur!

Rødekorsposen beholdt jeg selv, den rommer nå to spennende prosjekter som kommer hit snart...

Min egen morsdagsfeiring inneholdt frokost på sengen som seg hør og bør, nydelige struttende blomster og en liten prinsessekrone 5-åringen hadde laget helt selv. Klart mamma er en prinsesse! Dagen ble avslutta med 2 unger med omgangssyke, i dag er de voksne groggy. Man skal jammen kjenne at man er mor, på godt og vondt!

Luelangs

Det kom et lueskred over meg tidligere i vinter. Jeg fikk rett og slett dilla! Raske små prosjekter, alle verdens farger og garnkvaliteter passer, kun 2 nøster går med, perfekte gaver?

Vernalis, designet av Wolly Wormhead, har et flette/hullmønster som er mer komplisert enn det ser ut som. Derfor var jeg ikke helt fornøyd da fargevariasjonene i Zen Yarn (farge Rustic Red) rota mønsteret til. Selv om garnet bare er semisolid, ikke varigated, var det noen felter hvor garnet nesten ikke hadde tatt farge og var tilnærme hvitt. Løsningen ble et fargebad med Jaquard Acid Dye, en dæsj rødt, et snev rosa og et fnugg med gult for varmes skyld. Litt mer ukontrollert enn jeg foretrekker, særlig siden jeg skulle farge en allerede ferdig strikka lua, og dessuten av et ganske dyrt og fint garn. Men resultatet ble slett ikke verst! Bildene derimot... Dere får i alle fall en ide av lua...

Det ble en hel serie med MirreVirres Stafflue. Enkel og rask lue, og jeg hadde noen oppsparte SilkeAlpakka nøster fra Drops som passa perfekt! Litt under 2 nøster pr lue. Støvturkis til meg, grå til svigerinne, matchende rosa til venninne og hennes datter. Pinne 5, heklenål 5.

Så oppdaget jeg Intuitive (gratis oppskrift på Ravelry), som kan brukes på begge sider, med oppbrett eller som baggy lue. Deilig! Selv om oppskrifta lover at dette er gjort på en kveld, tok det meg en del mer tid, altså. Dale Duett, ikke akkurat favoritt å strikke med, men deilig lueresultat!

BabySilk fra Du Store Alpakka som denne Intuitive'n er strikka i, er et helt fantastisk garn! Mykt som smør, drøyt og dyrt. Men 1,5 nøster på en lue kan man vel spandere? En ny favoritt, dette garnet kommer igjen her på bloggen og i strikkekurven min!

Jacques Cousteau klinger som jul i mine marinbiologiske ører (dvs øra fulle av saltvann?), han var en innovativ mann som gav marinbiologien et stort løft. Kanskje ikke først og fremst som vitenskap, men som allment interessefelt. Hans fantastiske uvdervannsfilmer fikk bokstavelig talt øynene og interessen opp for havet og livet der hos en hel verden fra 40-tallet og videre inn i vår tid. I alle fall min tid, dvs 70-80-tallet, da filmene hans fortsatte å inspirere og imponere.  Den karakteristiske spisse lua han bar til enhver tid har inspirert designeren til å lage denne oppskrifta, og jeg syns ikke lua vannærer (Haaaah) Jacques gode navn i Classic Alpakka fra Drops på min egen svært ufrivillige modellmann.

Lua langøre/los, eller Master Charles Cabled Ear Flap Cap som den så jålete egentlig heter ble litt av en utfordring. Ikke reint strikkemessig, det gikk easy peasy, men å få lov til å laste ned oppskriften derimot bød på endel motstand. KnitPicks som selger oppskrifta sender kun til kunder med adresse US/Canada. Greit for meg, jeg ville bare laste ned en pdf-fil. Problemet var bare at for å få kjøpt fila, måtte jeg registrere meg som kunde, og for å kunne registrere meg, måtte jeg ha en gyldig adresse i USA! Idioti. Så jeg diktet opp en fiktiv adresse, staten Alabama kom opp først på lista så jeg valgte den. Jeg kan noen byer i Belgia, men ingen i Alabama, takket være Google fant jeg både en by og tilhørende zip-kode. Gatenavn: Lighthous road? Alle byer har vel en gate med noe lignende? Det slo meg litt seint at Alabama vel ikke engang har kyst, men pytt pytt. Nå virrer vel et stakkars postbud rundt i Alabama med reklamepost fra KnitPicks til en viss duBedåre, uten å finne hverken person eller gate... KnitPicks, dere bad om å få post i retur med det systemet deres!

Lua? Drops Nepal, 2 nøster, pinne 5. Kan imitere allverdens hunderaser med både oppover- og henge-ører. Kan komme godt med i hjemmet der den havnet, med ca 30 (?) hunder av ymse slag og størrelser!

Det skulle iflg oppskrifta plukkes opp og strikkes vrangbord langs kanten til slutt. Isteden plukket jeg opp masker og felte av med hestetømmer/i-cord. Nett avslutning!

Mayrose er nok en lue designet av Wolly Wormhead. Morsomt bølgemønster og fin felling, får litt pigghudfølelse! Dale Royal Alpakka, 1,5 nøster. Strikka vrangbord istedenfor rillestrikk i kanten, pinne 3, resten av lua på pinne 3,5.

Nottingham er en enkel flettelue jeg har strikka til barn tidligere. Denne gangen til voksen i Drops Merino Extra Fine, pinne 3,5.

Jeg begynner å bli lei av å ta luebilder av meg selv, og de utskremte og motvillige modellene jeg av og til klarer å kapre i et svakt øyeblikk (dvs fordypet i en bok for mannen sin del) er nok minst like lei... Enten må jeg krype til korset og skaffe meg ett av disse ekle luehodene i plast eller isopor, ellers må jeg spore over på noe annet enn luer. Jeg har kanskje dekket luebehovet i min nærmeste omgivelse for en god stund allikevel? (o:

Adventsfarge og julegave, i februar??

På tide å begynne å tenke på julegaver? Ikke fjorårets (som jeg ikke er ferdig med å blogge enda, kremt) men årets! 2011! Som jeg ifølge Anne På Landets geniale plan skal avslutte hvilende i sofaen med gløgg og marsipan, i trygg forvisning om at julegavene er unnagjort for lengst. Eller pø om pø. Uansett. Holder jeg tritt med skjemaet på minst en strikket/laget gaver hver måned ut året, kan jeg kanskje unngå 2010s maratonstrikk i desember?

Januars samstrikk-gave ble faktisk strikka i januar, tråder festa og alt. Men å ta spennende bloggbilder av sokker er ikke lett. I alle fall ikke på egenhånd. Som jeg var nå, når ånden og samvittigheten kom over meg og befalte at det var på høy tid å vise januargaven. Så her er'n:

Oppskrift: Kiila av Yarnissima. Fin oppskrift, beskrevet ned til hver minste detalj, bombesikker! Liker detaljen med at kilen utgjør en stadig breiere flette veldig godt. Men etter å ha knota gjennom vridde rette og minifletter syns jeg godt fletta og den nedlagte jobben kunne synes litt bedre i de smale flettene også. Neste gang kommer jeg til å strikke en vrang maske lang flettene helt fra tåa. Tå-opp.
Garn: Shadow purpel sock yarn fra Projo. Finner ikke garnet igjen på siden deres, men det er spennende monokromatisk, 80/20 merinoull/nylon. Perfekt til sokker.
Pinne: 2,5. Strikka begge sokkene på likt på to strømpepinner, sparer en for masse telling.

En fordel med å blogge julegavene i god tid før jul er at kanskje mottakerne som titter innom bloggen glemmer hva de har sett innen desember? Dessuten kan det jo gi dem en anledning til å ønske seg! Nå er det bare å kikke gjennom de andre samstrikkernes januargaver og hente inspirasjon til februars kreasjon. Takk for selskapet, jenter! (o: