The land of the free

Ok, så pleier jeg ikke å blogge halvferdige prosjekter. Når rett skal være rett (og ikke vrangt, kast eller to rett sammen) pleier jeg ikke engang å blogge lenger. Men når jeg tilfeldigvis strikker på et par rød-hvite-blå sokker jeg har tenkt på lenge, og når det plutselig, helt på begynnelsen av den 13. stripa, ca midt nede i Louisiana, viser seg å være selveste 4. juli, er det duket for fravik fra de fleste prinsipper. Da tar man sokkene fatt, med pinner og navlestreng tilknyttet, og lokker med seg hund og fotoapparat ut i kløverenga. Du ska' ikkje søva bort sumarnatta, veit je.

De 13 stripene er ivaretatt, de 9 linjene med "stjerner" likeså. Selv om det av mønstertekniske årsaker ble 14 stjerner i hver linje. Javel. Så har vi tatt høyde for eventualiteter. Det burde være rom for flere i de modiges hjem.

Og visste dere at USA ikke er alene om stars and stripes i rødt, hvitt og blått i flagget? I celebert selskap finner vi Liberia (med én stjerne) og Malaysia (med måne og sol, men det er så himmelsk nært, at det må vi kunne godta). Interiørtips nr. 1 (jeg lover at det ikke skal komme et nr. 2, interiørblogging overlater jeg til noen som er mer glad i å rydde enn meg): Verdenskart med flagg på doveggen! Mannen har full kontroll på mellom- og sør-Amerikas stater nå, 9-åringen har registrert at både Italia og New Zealand har form som en damesko, og svigerfar har reflekter over at Grønland pga Lamberts flatetro asimutprojekson ikke er så stort som det ser ut som på kartet. Men hva er vel det her i livet?

Fakta:
Oppskrift: Improvisert, 56 m, kilehel osv.
Garn: Sildre (rødt og blått) fra Gjestal, PT5 i hvitt, 30 g av hver ifølge stipulert forbruk (takk for det begrepet, Ustekveikja!)
Pinner: 3,5 mm på skaft og overside fot, 3 mm på hel og under fot for større slitestyrke
Størrelse: 39 og venninne gjennom nesten like mange år

Null hull

Så hva gjør man, langt inni fjellheimen, når tiden for å strikke inn tråd til etterpåhelen er kommet, og det nærmeste man kommer garn i kontrastfarge er fireline snøret på fiskestanga? Man improviserer, jenter, man improviserer!

Lurer på om fluor, foruten å hindre karies, muligens kan forsterke helkonstruksjonen? Et lett hint av mint kan vel uansett aldri bli feil? (o:

I god tid?

Planen var å være tidlig ute i år. Å ha strøket alle skjortene, flidd alle jakker, strømper, vester, fjerna avblomstra løkplanter og å ha erstatta dem med friske og virile sommerblomster. Planen, altså. Og selv om jeg innser at jeg har gjennomført alle opplista aktiviteter, mange av dem til og med i går (jeg sa i god tid!), siger det inn jeg at jeg neppe skal sitte med beina høyt hevet og gjøre hva man nå gjør på kvelden 16. mai om man ikke stryker bunadskjorter. Bortsett fra å feste, et alternativ som har gått ut på dato for meg, aner jeg ikke hva annet man gjør denne kvelden...  Finnes det en 17. mais variant av Grevinnen og Hovmesteren? Eller en Statsministerens styrkende tale om mot og vett i ben og armer? Eller stål, alt ettersom? Jeg aner ikke.

Og jeg trenger neppe å bekymre meg for lediggang (som jo allment kjent er roten til alt ondt!) denne kvelden heller. Årets oppdateringer på bunadfronten er nemlig strømper til storebror (var det sånn i sangen?) og vest til den samme spinkle storebror. Tove Fevangs bok Festdrakter for barn har ikke tatt høyde for spinkle gutter. Eller muligens blingsa jeg litt da jeg skummet gjennom det der med inklusiv eller eksklusiv sømningsmonn. Siden jeg gjorde mine endringer av mønsteret tilpasset Vestfoldbunad, klippet stoff og sydde i vei en dag gutten ikke var hjemme, hadde jeg bare en nagende misstanke om at han da umulig kunne være så tykk som vesten tilsa fram til han prøvde vesten på i går. Kveld. Nemlig. Den er jo aaaltfor vid! Stønn og alskens onomatopoetikon fra Donald. Så nå har jeg valget. Skal jeg hvile på laurbærne og nyte kvelden, eller skal jeg gyve over arbeidet med å sy inn maksimalt i sidene? Eller sy i en liten stropp for innstramming midt i ryggen? Eller la gutten spise ubegrensa med pølser og is i morgen og håpe på at han vokser med oppgaven?

3 vestfoldinger i ymse størrelser helger klare. Sammen med en Ringeriking. Og 4 nystrøkne skjorter. Så litt laurbærhvile kan jeg vel alltids unne meg. Mens jeg innser at det antagelig ender med de samme siste lita kvalene til jul. Lillebrors bunadsgeneralprøve i går avslørte nemlig korte ermer på strikkajakka og alt annet enn romslig vest. Jaja. Jeg kan jo ha ambisjoner om å være klar i god tid! Dream on!

Om du ikke flir bunad nå i siste lita, kan du jo ta en titt på disse superfine maiblomsthårnålene Sysleglad har laget! Kjempesøte! Har lyst til å lage en hel skokk av dem! Til denne 17. mai. Eller neste. Hm.

HIPP HIPP HURRA!

Fanteri

Dette er bare juks. Og litt fanteri. Jeg kan ikke skryte på meg hverken snø eller høyfjells påske. Jovisst er snøen ekte, bevare meg vel, vi har ingen snøkanon i hagen! Tiden, derimot, er ikke ekte (jeg hadde igrunnen en misstanke om det, sånn generelt!). Her har det ikke ligget snø på mange mange uker, men jeg var tydeligvis heldig og fikk festet litt av den til kamrearullen da den var her!

Med fotoapparatet på reparasjon og store bloggabstinenser må jeg ty til noen "gamle" bilder. Godt at jeg ikke alltid rekker å blogge alt jeg strikker i sanntid, da!

BFF sokker fra den fantastiske Knit. Sock. Love. -boka til Coocie A. En sånn strikkebok en ekte strikkenerd som meg kan bla i i timevis og ønske å alltid gå med hjemmestrikka delikate sokker. Dream on. Vel ble disse sokkene både fine og deilige, men de er jo altfor vide! Jeg har rett og slett et problem med noen av disse lekre smekre sokkene i tynt garn, de sitter ikke så godt på foten! Må jeg gå tilbake til den klassiske ribbestrikka sokken for å bli helt fornøyd igjen?

Nuvel, vidden merkes dårlig om man sitter stille med beina høyt hevet. Jeg tror jeg forblir i den stillingen i påvente av kamerahjemkomst og påskeharebesøk. Montro om han har noe til påskeegget mitt?

Fakta:
Oppskrift: BFF socks av Cookie A
Garn: Araucania Ranco Solid, farge 115 blå. Ikke helt "solid" farge etter mitt skjønn, men akkurat som jeg liker den. Bitte bitte litt nyansert.
Forbruk: 81 g
Pinner: 2,5
Str: S (og jeg har ikke typisk smale føtter, altså, men selv det ble for vidt!)

Sure føtter

Æsj, nå er jeg irritert! Jeg som virkelig koste meg med de nye sokkene mine. God progresjon, interessant konstruksjon og deilig garn fra lageret er fartspådrivere, og det gikk virkelig unna! Inntil jeg etter fullført kile og hæl oppdaga at sokkene er for store! Både for vide og for lange. Æsj.

Tå-opp sokker fra Ysoldas nyeste bok Whimsical Little Knits 3, som ankommer en postkasse nær meg snart, men som landa på iPad'en umiddelbart etter kjøp som e-bok. E-bøker og oppskrifter passer er utålmodig sjel som meg utmerket, og ofte koster de bare et par dollar mer når man først bestiller papirutgaver av bøker. Ingen grunn til å nøle da, bare å kaste seg igang med oppskriftene!

Jeg hater å rekke opp. Virkelig hater. Tanken på å fullføre den sokken jeg tross alt bare er litt over halvveis på og deretter strikke enda en er mye mer forlokkende enn å rekke opp og starte på nytt. Selv om resultatet blir et par sokker som ikke passer. Det er jo ikke rasjonelt! Jeg har prøvd den misslykka sokken på mannen, og den passer, men vi er egentlig begge enige om at den er for feminin. Kombinasjonen mønster og farge.

Må jeg kapitulere? Og evt til fordel for hvilken strategi? Nytt forsøk med samme garn på tynnere pinner? PT5 og pinne 2,5 høres "falskt" ut, selv i mine umusikalske ører! Må jeg bytte til tynnere garn? Selv for en som har begynt å like prøvelapper, synes det unødvendig å strikke en for et par sokker. Sokker er prøvelapper i seg selv.

Æsj igjen. Foreløbig løsning er å slenge strikketøyet inn i en mørk krok. Så kan det tenke på hva det har gjort. Mens jeg prøver å opparbeide ny strikkemojo for å fortsette på et annet prosjekt.

Bill. merk.: Sur strikker med kalde føtter. )o:

Hjertelig takk!

• til dere, som leser bloggen og av og til legger igjen kjærkomne spor på at dere har vært her. Tilbakemeldinger er gull, alle liker vel litt skryt (eller kritikk), og så får jeg en sjans til å bli kjent med dere også!
• til dere, som har egne blogger, hvor jeg kan hente flust av inspirasjon og gode ideer, lese anekdoter fra deres liv, kose meg og være litt på besøk.
• til god venninne, forhåpentligvis nå også med varme føtter, som det er så godt å ha fått nærmere igjen, også geografisk! Hurra!

Facts:

Oppskrift: Sweetheart (gratis i Knitty winter 2011)

Garn: Sterk fra Du Store Alpakka, farge ganske så rød, forbruk nesten to nøster (beklager vagheten, garnbannerene er borte forlengst og sokkene ble overlevert før jeg hadde veid dem...) La oss si garnmengde: lett-på-tå!

Pinner: 3,5

Str: Minste i oppskrifta siden jeg hadde litt tykkere pinner og garn, resultat: Str perfekt venninne!

Endringer: Strikket vrangbord med 1vr r, 1 v bakpå leggen for bedre elastisitet. Sterk er et deilig sokkegarn, men alpakka er ikke verdens mest elastiske garn, så tiltak er av og til påkrevd. Skulle egentlig vært hjertemønster der også. Too much love will kill you? Neppe.

Edit 20.10.2011:
Og den aller største takk til Fluge og Mella på Haukeland som kan forandre alt. Jeg håper høyt, og kanskje jeg snart kan hoppe høyt også? I mellomtia danser jeg litt. Inni meg.
Takk.

Babysteps

Småsko til ei småfrøken. Kanskje mer søte enn praktiske, mulig at selv stramt knytta tvinnasnor ikke kan hindre disse å bli sparka av temmelig raskt. Superenkel oppskrift, om enn med veldig rar hel! Gjør man som oppskrifta sier, ender man med en spiss nesten høyhela hel! Vel oppdager småfrøkner fort gleden med å pynte seg, altså, men høyhelte strikka booties til en nyfødt er vel å gå litt langt? Endte med å brette helen opp bak og sy den fast. Ikke superlekkert, men den nedbretta "kragen" dekken det værste.

Matchende trolldomlue er vel obligatorisk (ok, Gros djevellue, all ære til Gro, men navnet er vel litt voldsomt til ei lita tulle med blonde lokker?)

Facts:

Sko: 

Oppskrift: Babystøvler

Garn: Lanett babyull, 20 g

Pinner: 3

Lue:

Oppskrift: Gro's Djevellue

Garn: Lanett babyull, 22 g

Pinner: 2,5 og 3

Hell i spill og hell i kjærlighet. Og finaleplass i Håndlaga 2011!

De siste ukene har vært svært innbringende på give-away-fronten for min del. Jeg syns gi-borter er gøy for deltagerne og en fin måte å bli kjent med nye bloggere for arrangøren. Kanksje jeg må ha en selv snart? I alle fall, jeg tar stagig et lodd her og der fra de ulike loddbøkene, krysser fingre og strikkepinner og venter i spenning med loddene krølla i lomma. Og av og til kommer det inn en hyggelig melding: "du vant!"

Dette herlige garnet vant jeg hos Anne på Landet med bloggen A's almanakk. Det fantastiske Impulse of Delight-garnet falt perfekt i min smak, summit sock håndfarget garn i turkise-aqua-grønn-blåtoner, AH! Forelskelse ved første blikk. Garnet gikk rett på pinnene, ja de krøllete 2 mm metallpinnene jeg har vist før. Rillestrikk med vridde masker på hel og tåfell var drepen for mine stakkars skjøre småpinner. Jeg strikker vanligvis ikke så hardt, men vridde masker kjenner både mine hender og pinner at jeg har et anstrengt forhold til. I alle fall i sånne konsentrasjoner.

Sokkene er Lacy Kable Socks fra boka Knitting 24/7, nok et must av en bok. Herlig tilbehør, jeg har lyst til å strikke nesten ALT i hele boka, og har bare såvidt begynt. Denne linken kommer dere til å se igjen! (o:

Anne på Landets blogg er forresten en av mine favoritter, og vel verdt et besøk. Hun skriver godt og morsomt, har fine bilder og ikke minst fantastiske strikkerier. Masse inspirasjon der!

Noen uker etter kom dette luksusgarnet dumpende ned i postkassa mi (det er da mye bedre å ha ull en skjegg i postkassa?). Angora Fino fra BC garn i sart rosa farge. Garnet har enda ikke fortalt meg hva det skal bli, men jeg har hørt visking om noe ekstraordinært mykt og delikat til ei lita jente. Jeg venter i spenning. Garnet og den deilige teen var en premie fra snille Torunn, som bland annet har strikka verdens råeste marius/moods genser. Fantastisk!

Da jeg gjorde min forsiktige inntreden i bloggverden for 1,5 år siden, raste det pay-it-forward-runder på mange av bloggene jeg besøkte. Jeg kom meg liksom aldri helt med. Men denne gangen var jeg rask og heldig nok hos Marit og hennes frydefulle Tusenfryd! Gaven jeg fikk var en super strikketøypose (med enkel og svært effektiv lukkemekanisme, Marit!), en liten mappe til alt strikketilbehøret, og et par lekre pulsvanter i en av mine mest brukte farger. Alt laget med flid og nøyaktighet, herlig! Min temmelig saktevoksende hullkrus i kauni og finnull har flytta inn i strikkeposen, matcher den ikke bra?

Pay-it-forward er jo et slags altruistisk motsatt pyramidespill, så om en liten stund kan dere være med på min videreføring og vinne gaver herifra. Følg med!

Tusen takk for flotte gaver, alle tre! (o:

Om ikke all denne vinnerlykken allerede har gått til hodet på meg, fikk jeg regelrett sjokk da jeg oppdaga at ikke bare har flere av dere nominert meg i ulike kategorier i Håndlaga 2011, jeg er dessuten valgt ut som finalist i kategorien Beste Håndarbeidsblogg 2011!! Oh my! I beinhard konkurranse med 9 andre flotte blogger, hvorav dem min absolutte favorittblogg, er jeg beæret, stolt, stum (jammen godt jeg kan skrive ganske lydløst!), ydmyk og bitte litt nærvøs. Virkelig? Dere er herlige, bloggmennesker og andre besøkende, jeg setter utrolig pris på at dere tydeligvis setter pris på meg også? (o:

Om du har lyst til å stemme (på meg eller noen andre, selv i strikkeposisjon er ikke mine albuer spesielt spisse...), besøk Håndlaga 2011 og stem! Du trenger hverken gyldig legitimasjon eller oppnåd myndighetsalder ved dette valget, og valglokalene er faktisk åpne hele døgnet fram til 12. april! Snakk om valgvake!

Så var det dette med spill og kjærlighet, da, og hell i de respektive. Om alle denne strikkemedgangen skulle resultere i høye pærer (godt baggy luer er på moten!) og dårlig strikkekarma, er det kanskje best jeg investerer litt på hjemmbane også, og endelig begynner på de vottene Mannen har bedt om i et halvt år?

Apebiff og om å tåle steiken.

SMS'er som "lille nevø har vokst fra favorittsokkene sine, kan du strikke nye?" går rett hjem hos tante. Så rett hjem at alle andre prosjekter blir lagt på hvil, og nye sokker blir ferdigstilt noen timer seinere.

Men jeg var liksom ikke helt tilfredstilt av tanteytelser, og siden jeg for en god stund siden oppdaget Kaptein Biffs fabelaktige rangler som var godt kompatibel med mitt ubrukelige bomullsgarnrestelager, fant jeg fram heklenåla. Jeg skal innrømme at heklekunnskapene mine står ganske mye tilbake for strikkinga. Strikke har jeg på en måte alltid gjort, kan ikke huske når jeg egentlig lærte det, og det betyr vel at det var tidlig? Hekle derimot ville ikke mamma lære meg, fordi hun mente hun hadde så dårlig teknikk at man bare fikk vondt i hendene av den. Hekle-evnen var vel egentlig ikke noe savn, men da ei nyerverdet studievenninne hekla de mest fantastiske ting, våknet lysten til å lære. Så i en alder av snaut passert 20 lærte jeg. Men jeg får liksom ikke samme dreisen på det som strikking. Jeg syns der er vanskelig å telle masker, omganger, se hvor jeg strartet, følge mønster osv. Å hekle selv etter eget hode og innfall går fint. Denne oppskrifta til Kaptein Biff er god og enkel nok for selv meg. men stakkars apefar blei litt lekk i bakhode, hvordan hekler man masker sammen (feller) uten å få store hull? For å ikke utesette lille nevø for potensiell fyllvattforstoppelse, hekla jeg opp masker rundt issen til apefar og gav han dobbelt bakhode. Kan hunder ha dobbel pannebrask, kan vel aper ha forsterka bakhode?

Ranglelyden bidrar en kinderegg ball med perler til.

Ørene og alle løse deler og tråder er festa 20x bedre enn vanlig, kuter og stikksømmer. Her skal ingen ting løsne før Dovre faller!

Sjekk det gitargrepet lillemann har, da! Og Elvisleppa! Kjekken, du har 15 år og 2 måneder på å øve til du skal underholde i 50-årslaget mitt! (o:

Dessverre har Kaptein Biff måttet fjerne oppskrifta hun la ut nett til oss. Noen slasker og sleipinger finnes alltid, og noen hadde begynt å lage hennes rangler og solgte dem i Danmark, selv om hun spesifiserte at oppskrifta kun var til privat bruk. Sånt gjør meg sint! Bør vi ikke være takknemlige for at noen gidder å lage en oppskrift til oss (veit folk hvor lang tid det tar?) og klare å følge retningslinjene de setter opp for bruk? Monsterbukseoppskrifta jeg har her på bloggen har jeg funnet igjen på flere andre nettsider og forum, hvor folk gjenngir teksten som om den skulle være deres egen, uten en eneste referanse til meg eller denne bloggen. Egentlig burde jeg linke til missbrukerene her for å henge dem litt ut, men jeg vil ikke gi dem gleden av økt publisitet. Det triste er at jeg har monsterbuksene langt oppi halsen nå, og dessuten totalt har mista lysten til å skrive ned oppskrifter og dele her på nett. Så til dere oppskriftstyver og kreativitetsdrepere: SKAM DERE! )o:

Åja, sokkene, ja.

Babyullrester, pinne 2,5, strikka opp etter en eksisterende sokk, ingen oppskrift.

Med denne fotvekstraten skal han stå stødig når han begynner med denslags!

Og Ja, jeg har faktisk egenhendig bøyd de stakkars strikkepinnene i innlegget under. Pinne 2mm og sokkestrikk. Litt for knotete for mine store hender. Pinne 2,5 er egentlig min komfortsones nedre grense. Stakkars metallpinner. Men er ikke garnet jeg har fått av Anne på Landet nydelig? Kommer mer når pinnene har fått seg en tur i skrustikka og ikke ser ut som utforstaver og sokkene blir ferdigstilt. Snart.

Adventsfarge og julegave, i februar??

På tide å begynne å tenke på julegaver? Ikke fjorårets (som jeg ikke er ferdig med å blogge enda, kremt) men årets! 2011! Som jeg ifølge Anne På Landets geniale plan skal avslutte hvilende i sofaen med gløgg og marsipan, i trygg forvisning om at julegavene er unnagjort for lengst. Eller pø om pø. Uansett. Holder jeg tritt med skjemaet på minst en strikket/laget gaver hver måned ut året, kan jeg kanskje unngå 2010s maratonstrikk i desember?

Januars samstrikk-gave ble faktisk strikka i januar, tråder festa og alt. Men å ta spennende bloggbilder av sokker er ikke lett. I alle fall ikke på egenhånd. Som jeg var nå, når ånden og samvittigheten kom over meg og befalte at det var på høy tid å vise januargaven. Så her er'n:

Oppskrift: Kiila av Yarnissima. Fin oppskrift, beskrevet ned til hver minste detalj, bombesikker! Liker detaljen med at kilen utgjør en stadig breiere flette veldig godt. Men etter å ha knota gjennom vridde rette og minifletter syns jeg godt fletta og den nedlagte jobben kunne synes litt bedre i de smale flettene også. Neste gang kommer jeg til å strikke en vrang maske lang flettene helt fra tåa. Tå-opp.
Garn: Shadow purpel sock yarn fra Projo. Finner ikke garnet igjen på siden deres, men det er spennende monokromatisk, 80/20 merinoull/nylon. Perfekt til sokker.
Pinne: 2,5. Strikka begge sokkene på likt på to strømpepinner, sparer en for masse telling.

En fordel med å blogge julegavene i god tid før jul er at kanskje mottakerne som titter innom bloggen glemmer hva de har sett innen desember? Dessuten kan det jo gi dem en anledning til å ønske seg! Nå er det bare å kikke gjennom de andre samstrikkernes januargaver og hente inspirasjon til februars kreasjon. Takk for selskapet, jenter! (o:

Stjerneterner

Flettemodus for tia. Veldig. Jeg elsker den flotte strukturen, 3dimensjonaliteten og skyggene som danner seg, helt ordinært ensfarga garn får plutselig liv!

Det begynner å bli kaldt. Særlig på føttene. De er jo liksom der helt ute i periferien til enhver tid. Det er godt å skjemme dem bort av og til. I dag skal jeg ta dem med (eller de ta med meg?) og se på vintersko, definitivt iført disse!

Dette er jo egentlig to par sokker etter samme oppskrift, Plommeparet er i Gjestal Sildre på pinne 3,5 (som er ganske nært opp mot det oppskriften ber om, med strikkefastheten ble en hent annen, så 3,5 repitisjoner av mønsteret holdt oppå foten.). Grønnskollingene er Arwetta classic, pinne 2,5, oppskrift fulgt til punkt og prikke, skaftet strikka godt og langt. Plommene ble tykke og litt tøffelaktige, grønningene tynne og delikate strømper nærmest. De vil nok passe oppi pumps også, om det behovet skulle oppstå. Jeg velger grønnkledd i dag.



Garn: 2 nøster Gjestal Sildre, p 3,5/
75 g Arwetta classic, p 2,5
Oppskrift: Tern (gratis)
Toe-up
Short row heal
Strikka begge sokkene til og med helen på to rundpinner. At jeg ikke har begynt med dette før! Går jo så mye fortere, begge sokkene blir like (bortsett fra at mønsteret er speilvendt her) og en slipper å telle så mye. OG: second sock-syndrom er ikke en opsjon. (det var da veldig så engelsk det blei her da! Er jeg forurensa av strikkepodcaster?)

Space, the final frontier?

Den 6. bryllupsdagen passerte i sommer, og jeg foregrep begivenhetene litt med å gi Mannen disse ullsokkene. 6. bryllupsdag er visstnok "sukkerbryllupsdag", mens det først er den 7. som er "ULLbryllupsdagen". Jeg tror imidlertid behovet for nye ullsokker var langt større enn for sukker (og jeg sørget dessuten for å få dekket dagens sukkerkvote til gangs med is til dessert).

Det er ingen overdrivelse å si at Mannen elsker disse sokkene. Som spillfantast og nostalgiker var dette motivet fra  det tidlige arkadespillet Space Invaders perfekt for hans (og kameratenes) obligatoriske spillekveldere i en av og til kjølig kjellerstue, hvor de "lar tiden gå til spille"... (o:

Jeg skal nok finne på noe mer av ull til neste års bryllupsdag. Men det spørs om det blir SÅ nerdete!

Garn: PT5, 2 nøster svart, 1 hvitt, rest av rødt og grønt

Oppskrift: Space Invaders fra Knitty, dvs jeg måtte justere maskeantall etc pga tykkere garn.

Ikke akkurat håndarbeid?

Det begynner å bli lenge siden forrige innlegg her på bloggen... Bloggfrekvensen er derimot ikke representativ for håndarbeidsfrekvensen, jeg strikker og syr for fullt! Tia rekker bare ikke til å få blogget det ferdige! For de tålmodige og trofaste betyr dette mye i vente... En av grunnene til at våren er en travel tid, er at det er bursdagsrush i familien. 10 bursdager i den nærmeste familien i løpet av 1,5 mndr!! Noen som tror jeg er lei kake??

Denne helga er det min lille store (snart) 5-åring som avslutter bursdagstafetten for denne gang. For en Star Wars fantast sier det seg selv hvilket tema som skal prege kaker og pynt denne gang. MagFly gav meg ideen til en ekte Yodakake for en stund siden, dette er en sjokoladekakevariant, Yodas kappe er av marsipan, det grønne er smørkrem med grønn fargegele. Lyssverdet skal bestå av grønn eplegele. Tror gutta kommer til å like denne! (o:

Dette er noe av det andre jeg har laget i begynnelsen av mai, men ikke rukket å vise enda. Gutta vokser stadig, og selv om klærne går i arv fra den ene til den andre, trengs det stadig noe nytt! I år var behovet for en ny strikkajakke og to par bunadstrømper prekært. Jeg ser først nå på bildet at jeg tok litt vel godt i på lengden på jakka til eldstemann, men da holder den forhåpentligvis noen år til! Guttas vester har jeg sydd av restestoff fra vesten til pappan, men nå er siste rest brukt opp, så gode råd er dyre før neste bunadstørrelse! Tror ikke Husfliden selger denne silkebrokaden uten at man går på bunadsykurs hos dem... Kjekke gutter er det i alle fall! De 3 med Vestfoldbunad og lookalike er mine, den blideste er svigerfar. Ser ut som om han er like stolt som meg! (o:

Avgang Peru via Jaren

5 par votter, 2 par sokker og 2 luer er på vei. Første etappe startet igår med Posten fra Stokke, og 4. mars drar Kari fra Du Store Alpakka videre til Mallkini i Andesfjellene. Jeg håper mange av dere har vært med å bidra så hun har kofferten stappende full av deilige strikkeplagg til barna på skolen som de er med på å bygge og drive!

Vottene er blogget tidligere. De grønne stripesokkene er i Alpakka-rester. Kanskje ikke verdens mest slitesterke sokker, men fargene lå sammen i resteskuffen min og ropte om gruppeoppgave. Utrolig deilige og myke. 45 g, pinne 3,5, str 8 år?

Multifargegarn er for å være helt ærlig ikke helt min greie, men disse ble ikke så værst, ungene syns de var supre, så kanskje de faller i smak hos noen andre unger også? 67 g Onlinegarn, pinne 3, str 10 år.

En liten skuffelse, Meedom &Meedom har helt geniale sømbøker med mønstre for barn, så etter å ha sjekket strikkefastheten i denne oppskrifta derifra, durte jeg ukritisk i vei uten å sette noen spørsmålstegn ved maskeantall eller fellingsinterval. Resultat en gedigen lue for høye pærer! Jeg har mine tvil, men kan jo håpe at luemoten i Peru også bærer preg av baggy luer. Tanken på at den tross alt kan varme noen kalde ører i vinter, gjorde at jeg ikke rakk den opp, men sender den. 103 g Dale Falk gikk med, DET er vel nok bevis på at denne lua er tykk og varm! Str. 10 år du liksom!!! Nå har jeg uansett forstått prinsippet med forkorta pinner og luestrikk, så kanskje jeg prøver meg igjen seinere, uten oppskrift og med egne kalkulasjoner (les: prøv og feil...)

Flettelua Nottingham derimot ble en favoritt. Et tilsynelatende intrikat flettemønster som faktisk lar seg gjøre å strikke uten hjelpepinne! 55 g Dale Freestyle, pinne 5, str barn... Denne blir det flere av!

Det var det jeg rakk denne gang, det fine er at Kari reiser til Peru en gang i året, så sjansen til å gi barna noe kommer igjen. Litt deilig å ha noen sånne småprosjekter innimellom, og så godt å vite at det gagner noen som virkelig trenger det!

På strømpelesten

Nikkers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nikkers, også skrevet knickers, er en type knebukse som særlig brukes til sports- og fritidsaktiviteter. Typisk for nikkersen er at den ender sammensnørt under kneet med strikk, snøring eller spenne. Ordet nikkers er en forkortelse av det engelske knickerbockers, egentlig en betegnelse for etterkommere av nederlandske innvandrere i New York.


Beina på nikkers er relativt vide og samlet nederst, slik at de ender i en slags poseform. Vidden er avhengig av klesmoten. Blir beina trange eller rette uten sammensnøring, som en kan se på malerier fra rokokkotidens adelsmiljøer eller i guttemoten på 1800- og tidlig på 1900-tallet, kalles buksen gjerne knebukse.

Nikkers var vanlig i bruk for norske menn under andre verdenskrig og oppover mot 1960-årene, spesielt til sportslige vinteraktiviteter. Det var da vanlig tykke knestrømper av ull som tilbehør. Dersom en skulle på skitur, hørte også skigamasjer med til utstyret. Blant unge på slutten av 1950-årene ble strekkbuksen, en type som minner om de franske pantalongene fra tidlig på 1800-tallet, favoritt i løypa etter at den slo gjennom som plagg for norske og utenlandske skihoppere og -løpere.

Eplenikkers er en type lange, poseformede nikkers som tidligere var populære fritidsplagg for aktive menn og kvinner. Disse ble blant annet brukt når man spilte golf, og da særlig på 1930-tallet.

Mamma er en nikkers bruker, selv om hun ikke har innvandret fra Nederland, deltatt under 2. verdenskrig, eller er avbildet i malerier fra rokokkotiden... Hun spiller derimor golf, er nok litt opptatt av mote, og ikke minst velkledd vinteridrett. Lange deilige nikkers-strømper var en perfekt gave til henne!

Oppskrift: Egen, enkelt og greit "juksefletter" med 1 vr m imellom

Garn: PT5 offwhite, slitesterkt og mykt! ca 3,5 nøster

Pinner: 3,5

Nå når strømpene blir lange...

Da var julestrømpene hengt opp, og julenissen velkommen. GOD JUL! (o:

Hele strømpesamlingen to venninner og jeg lagde på juleverksted. Nå henger de i de respektive hjem. Stakkars nissefar, han får en travel natt... (o:

Hentesett og laurbærhviling

Det er labert med blogginnlegg fra denne kanten for tia... Alt jeg lager går ned i den superhemlige "snart julegave"-esken. Så jeg får hvile litt på laurbærene så lenge: Jeg leste på en blogg for en liten stund siden om hentesett og minner i den forbindelse. Og en oppfordring til oss andre om å dele minnene om den lilles første kjøreturen. Denne oppfordringa sendte meg rett ned memory lane, og jeg måtte inn i skapet og hente fram de trygt bortpakkede minismå strikkeplaggene som var det første vi ikledde våre små:

Min første var en gutt, og det var jeg helt sikker på selv om vi ikke visste det sånn offisielt, hadde ikke sett det på UL eller blitt fortalt det av den høyt aktede legestanden. Jeg bare visste. Og strikket blått blått blått. 2 uker før termin fikk jeg plutselig dårlig samvittighet for at den bitte lille gutten min skulle komme ut som jente, og så måtte gå blåkledd sitt første leveår! Så jeg krampestrikket noen flere plagg. Men rosa? Ånei, SÅ dårlig samvittighet (eller sviktende tro) hadde jeg ikke. Grønt fikk duge! Nå, to sønner senere, er jeg glad jeg trodde på intuisjonen min, og har fått brukt plaggene masse!!

Den mer sjarmerende enn vakre frosken med navn Froske har vært en trofast følgesvenn fra dag en, og har opplevd både opperasjoner, flyreiser, overnattinger og alt annet spennende og litt skremmende på nært hold. Og har overlevd mange runder i vaskemaskinen... (o:

Det lyseblå settet strikket den kommende mormor, i deilig deilig babyull fra Rauma. Settet hadde engang en nydelig jakke også, men den klarte jeg på mystisk vis å krympe til det ugjennkjennelige. Heldigvis etter at to små gutter var ferdig med å bruke den. Lua har verdens beste passform for et lite skjørt hode.

1. mann skrek sammenhengende det døgnet jeg var på barsel, og ble endelig heeelt stille da bilen kjørte sakte ut fra Haukeland. Pappan (og sjåføren) kjørte så forsiktig jeg aldri har sett før, om det var for å nyte den plutselige stillheten fra jr. eller om det var for å "sikre lasta" er uviss, men jeg tipper på det siste, om han vil innrømme det eller ei... (o:

Minste mannen var en helt annen type. Han sov, sov, sov... Og var verdens mest tilfredse og rolige barn. Den stolte storebror besøkte oss på sykehuset sammen med mormor og morfar, og overleverte den blå kaninen, som fortsatt følger oss trofast.

Hentesettet strikket jeg de siste ukene før han kom, i babyull fra Dale og Lanett, etter en PT oppskrift, endret til raglanfell.

Så hva er DITT minne om den første kjøreturen til minstemann, og hva hadde h*n på seg?

Storebrødre leser ikke håndarbeidsblogger!

Det tør jeg ta sjansen på! Derimot bruker de ullsokker! De traver rundt i fjellet, i vær og vind. De sitter i timesvis på rådyrpost, med beina helt stille. De koser seg forann peisen med en god bok. I alle fall gjør min bror. Og han trenger gode hjemmestrikka ullsokker.

Disse litt retro, litt 60-talls-gubbete liksom tror jeg er midt i blinken. Håper jeg! Og jeg er bombesikker på at han ikke leser denne bloggen, så jeg kan avsløre det: De skal bli julegave. Den fabelaktige oppskrifta er henta på Mariannes netthus og heter Sirkler og Firkanter. Jeg digger det! Og avslører gladelig at jeg er en nerd med sans for geometri. Og Verner Panton, som oppskrifta ifølge kilden er inspirert av. Om bror er like nerdete, spiller ingen rolle. (o:

Oppskrifta var perfekt, fulgte den til punkt og prikke, med bra resultat. Mine første "tå--> opp" sokker, med "magic cast on", gøy å lære noe nytt! Min første test av Arwetta sokkegarn fra 123knit.com også, er spent på å høre hvor slitesterkt det er.

Et aber underveis var størrelsen. Storebrødre har stoooore bein! syns det tok uendelig mye lengre tid å strikke foten enn det vanligvis gjør! Og som man kan se på bildet, hadde jeg ingen store mannebein i huset da live bildet skulle tas. Min egen fot klarte ikke helt å fylle rollen... Ryktet om at man vokser med oppgaven stemte ikke. Heldigvis!!

God jul, bror!

Om å ha med fisk på fisketur

Disse morsomme sokkene fant jeg blandt mange andre artige oppskrifter hos Jorid. Som jeg kanskje har røpt tidligere, er jeg spesielt glad i fisker, så akkurat denne oppskrifta var et førstevalg. (Hva som ble andrevalget, får dere se seinere, men det kan jeg nok ikke blogge før etter jul...). Presis oppskrift, godt planlagt diagram som medførte få lange tråder på  vranga. Mitt første møte med "etterpåhel", et heller ublidt møte. Syns det gav dårlig passform på sokken, uten den vanlige kilen ble sokken litt trang over vrista, så maskene ble litt dratt og mønsteret ikke så pent. Løsningen: Sokkene gis bort til ei venninne med mindre føtter enn meg. Og jeg tror sjansen for at disse fiskene får vende tilbake til havet er ganske stor, i alle fall i nærheten av havet! Nå når høstkulda er her for fullt, og sjø-ørreten trekker inn på grunna, er det kanskje ikke så dumt å ha med fisk på fisketur?

Garn: Sildre fra Gjestal Garn

Pinner: 3,5

Forbruk: 2 nøster i bunnfarge, 1 lyst

Str: ca 38?

Nyfødt trolldom

Verdens aller raskeste strikketøy, Saartje's bootees, ble til en kort tv-kveld, av noen minirester garn. Men resultatet ble da bitte bitte små? Jeg hadde tenkt å ta bildet med en fyrstikkeske ved siden av, i god gammel "se hvor stor fisk jeg har fått"-stil, men glemte det jammen. Jeg skal heller gi tilbakemelding om de passer når mottageren kommer... Frykter at jeg burde ha stått klar på føden i det første spede skrik kom fra den lille og smettet disse på den nyfødte umiddelbart, slik at når mor fikk henne lagt på brystet ville hun lure: "ble hun virkelig født MED sokker på?? Skulle det ikke være ski??"

To trollmannluer ble også til, på noen ettermiddager med endel bilkjøring (som passasjer, altså!). Mønsteret funnet på Gros djevelluer, superenkel strikking med lekkert resultat. Personlig forbinder jeg nyfødte små undere mer med fortryllelse enn djevelskap, og omdøper luene herved til TROLLMANNLUER. Nemlig.

Som så mange ganger de siste ukene var det i Monstermønster sin fantastiske blogg jeg fant inspirasjonen. Utrolig mange flotte prosjekter hun har publisert der, jeg kaster meg på det ene etter det andre... Tusen takk!! (o:

(Og ja, jeg har oppdaget hvordan jeg legger til linker i dag... Flaut at jeg ikke skjønte dette sist jeg prøvde!)

Garn: En knapt merkbar mengde Drops Alpaca (under 1/2 nøste av hver farge, til både sokker og lue!)