en sy- og strikkeblogg

fredag 28. januar 2011

Ti tusen tommeltotta, MINST!

Min gamle snille Mormor, som har forsynt hele familien med KILOMETERVIS av strikketøy gjennom en mannsalder (som definitivt burde kalles KVINNEalder, for makan til strikkeforbilde!) hadde plutselig noen stusselige hullete vanter. De hadde antakelig i utgangspunktet vært stusselig, butikk-kjøpte og masseproduserte. Pføy! Som en ydmyk takk for strikkearven jeg bærer, syntes jeg hun absolutt fortjente nye. Forseggjorte, hjemmestrikke (selvfølgelig) i et deilig garn. Lykken står den tapre bi. En stund.

Siden gamle velkledde damer ikke bruker skrikende farger, og siden vantene skulle kunne brukes i alle anledninger, valgte jeg motvillig grått garn. Koksgrått. Men litt usynlig luksus må man da unne en mormor, så 2 nøster Sterk fra Du Store Alpakka ble med hjem fra strikkebutikken. Fine fletter og oppskrift fant jeg hos Drops.

Jada! Jeg har jo strikka mange vottepar, og har trivdes med det. 1 tommel er da ingen sak, noen økninger og opplukka masker. Men 5 fingre da gitt! På HVER hånd! For det første oppfordra ikke oppskrifta til samme antall masker på hver finger, ikke engang på slikkepott, langemann og gullebrann! Dessuten skulle det jo legges opp og plukkes opp masker der det knapt var noen struktur å plukke opp i! På et tidspunkt ligna vantene på en hybrid av, ja nettopp, vanter og nettingstrømper... Neppe særlig varmt. Eller behagelig. Men i alle fall ikke i nylon!

Etter en innsats som burde gi svennebrev i vev og maskesting fikk jeg tettet det værste, men beholdt plassen til fingrene. Selv følte jeg meg alt annet enn fingernem. Strikkearv du liksom. Eplekjekke faller ikke langt fra stammen. Eller var det Hovmot står for fall? Neste gang går jeg på HM og finner noen lekre lammeullsvanter til 100,-, masseprodusert og feilfrie. Av noen med litt færre tommeltotter enn meg...

Mormor skal i alle fall slippe neglesprett i vinter! Hva angår stillongs med strekk, veit jeg sannelig ikke.

onsdag 26. januar 2011

Min minste Marius

En liten nevø på Hurumlandet skal i alle fall ikke oppleve sin første vinter som kald! Med ull fra innerst til ytterst er han godt sikra.

Oppskrifta til denne mini Mariusen stod i en av julebladene 2010, og fint skal det være nær tantes yndlingsnevø (ok, eneste da, foreløpig...) skal kles opp. Derfor ble vanlig kjedelig babyull bytta ut med det deiligste myke Malabrigo sock yarn. Og for ordens skyld: Sock henspeiler garntykkelsen, så dette er ikke noe raggegarn, altså! Den vibrante blåfargen Impressionist sky var en rest etter en lue jeg strikke til meg selv (som har vært i bruk siden, men jammen ikke har fått opptrå her på bloggen enda!), marine blå Cote D Azure ble kjøpt inn ens ærend til lille nevø. Det røde Malabrogo garnet jeg hadde på vent, Boticelli, viste seg å være for burgunder, det var så mørkt at det forsvant litt sammen med de blåe istedenfor å utgjøre en kontrast. Helt nederst i strikkekurven fant jeg et microskopisk nøste nydelig rustrødt Isager Alpaca 2 fra et en liten Clara jeg strikket som barselgave en gang. Perfekt! De semisolide fargene i Malabrigogarnet gir akkurat passe med liv og dybde til mønsteret uten å bli rotete, Isagergarnet er et spennende innslag med en helt annen struktur, mye med håretete og 3dimensjonalt. Var litt spent på de temmelig ulike garntypene trivdes sammen også etter vask, og joda, det så bra ut etter en skånsom runde med AEGs ullprogram.

Bodyen skal egentlig ha stor halsåpning og syes igjen i skrittet. Akkurat det må jo være den dårligste bodykonstruksjonen en kan tenke seg! Skal man da liksom ta av hele bodyen bare for å få skiftet bleie? Pøh! Tror ikke man gidder å bruke bodyen da. Så istedenfor å sy sammen for og bakstykket i skrittet, la jeg opp masker rundt hele nederkanten og strikket vrang bord over dem alle. 2 knappehull på "halen" og tilsvarende knapper på fronten (fra lilleguttens oldemors knappelager! Jeg tenker kanskje det er oldefars skjorteknapper som har kommet i bruk igjen?) utgjør lukking. Skulderåpningen sydde jeg delvis igjen, og suplerte med 1 knapp på hver side. Trange halsåpninger er vel ethvert lite barns skrekk! Jeg glemte visst å ta bilde av knappeløsningene, det var så innmari kaldt da jeg våget meg ut for å ta bilder! (o:

"Marius, du bedåre...." (o:
Oppskrift: Alt om julen 2010, Norsk Ukeblad. Finnes også i et Sandnes hefte...
Garn: Malabrigo Sock og Isager Alpaca 2
Pinner: 2,5, bytta til p 3 på mønsterstrikken
Str: 6 mndr

torsdag 20. januar 2011

Votter, vennskapskommuner og lampeskjermer

En av mine favorittbloggere EllenSand og jeg inngikk en avtale for en stund siden om å bytte noe til de små gutta vår. Ellen hadde sett vottene jeg hadde strikket til min 5-åring, og ønsket seg like til sine gutter. Det var et morsomt prosjekt, og småtassene mine blei svært interessert i hvem jeg strikket til, noen de ikke kjente?? Vi måtte inn på Ellens blogg, se på bilder og snakke om disse kjekke gutta, som nesten var akkurat like store som mine! Syns nesten vi blei litt kjent med hele familien mens jeg strikket! Nesten som å ha en vennskapskommune i Finland, eller hva det var som var så populært da jeg gikk på barneskolen.. (o:
Gutta mine engasjerte seg veldig, og fikk være med å velge ut knapper. Ingvar fikk den litt paranoide varianten med øyne på, full score på barnebarometeret i heimen, litt skepsis fra meg... Dale Heilo, Pinne 3 og 3,5. Str 5-6år.

Eimund fikk knallgule knapper, disse likte jeg godt, gladvotter! Dale Heilo, pinne 2,5 og 3,5, str 3 år? Knapper fra Oldemors lager.

Og gutta mine; de fikk nye FAVORITTGENSERE! Finnes det noe tøffere en monstertrucker i kule farger? Jeg var LITT uheldig med tidspunktet for fotografering, modellene var en del mer opptatt av en av de siste gavene på adventskalenderen enn av å posere... That's life.

Og ja, det stemmer, stålampa i bakgrunnen (ikke Mannen altså, eh) har strikka lampeskjerm. Det som engang startet som en Mary Jane lue, gikk ikke helt som planlagt... Den ble aaalt for stor. I mangel av et såå stort hode, tredde jeg den på lampa for å ta bilde av den for å dokumentere hvor misslykka den var, men vips, der satt den jo fint! Etter litt felling og en ekstra vrangbord var den på plass, og har sittet der siden. Men hva husets lamper skal med deilig myk Sandnes Alpakka kan en jo lure på...


Og så gikk det som det ofte gjør mens jeg holder på med noe: Det kom inn flere ønsker... Hva passa vel bedre sånn like før jul? Siden jeg var så godt i gang og allerede kunne oppskrifta nesten utenatt, ble det tre par til:

Min egen 3-åring ville ha røde votter, og fant selv fint håndfarget garn i mors velfylte lager. Kremt. God og ganske dyr smak har han: Araucania Ranco, farge 105. Pinne 3, str 4 år.
En liten venn som deler min interesse for marint liv fikk disse med fiskeknapper på. garnet er av ukjent opprinnelse, det hadde vridd av seg magebeltet sitt et sted på sin ferd, men lignet misstenkelig på Falk eller noe i nærheten.
Så måtte jo morfar få sine egne jaktvotter, som 5-åringen påpekte at dette egentlig er. Nevnte noen at det er håpløst å ta bilde av noe mørkt koksgrått, inne, uten dagslys? Som den garnsnobben jeg må innrømme jeg er i ferd med å bli, sitter det langt inne å innrømme at dette er MorÅse garn. Jada, fra Rema1000. Rett vis a vis Lano dusjsåperefil, ved siden av Scotch teip og Kong Haakon på halv pris. Alt til sitt bruk... 
Alle etter oppskriften Jack-In-The-Box fra Knitting New Mittens & Gloves av Robin Melason (link til play.com, som sender gratis også til Norge!). Boka fikk jeg faktisk til jul i fjor av Mannen, den sto ikke på noen ønskeliste eller var blitt nevnt annet sted, men ble desto mer satt pris på! Fulltreff!

Da disse 5 votteparene var ferdige, kom det en forespørsel fra barnehagen om jeg ville strikke sånne til hele skolestartergruppa, for den eneste med varme fingre under nistematen på tur var min lille hjemmestrikka ulltass! Veldig hyggelig å bli spurt, men nok er nok. Jeg tror jeg skal holde meg unna akkurat denne oppskrifta en goood stund. Bortsett fra at jeg har oppdaget at jeg selv mangler votter, og det KUNNE jo vært kjekt med sånne til å vifte med fingrene i...

søndag 16. januar 2011

Strikkethriller (nei, ikke riller...)

Etter en utrolig hyggelig og hjertelig velkomst på min redebu her i går er det bare å holde effektiviteten oppe! Tusen takk, dere flotte medbloggere! (o:

Sjalet Haruni (som betyr Bestemor på Tolkiens alve-språk!) er en het klassiker blandt sjal og lace strikkere. Personlig syns jeg de litt forenkla variantene av sjalet er finest, de hvor hullstrikken på hovedfeltet er utelatt. På besøk i Frk Badegakks spennende blogg oppdaget jeg sjalet for første gang, og etter å ha printa ut gratisoppskrifen, tegna og beregna litt, var planen klar: Kun hullstrikkekanten ytterst, kun selve bladene, hekla felling og triangel økning alá Ysoldas Ishbel... Dvs. øke HVER omgang i sidene, og kun på retta midt på. Dette gir et "grunnere" sjal enn orginalen, dvs man beholder bredden (hypotenusen i triangelet), men minsker høyden. For alle oss som kanskje ikke bruker sjal helt på den tradisjonelle måten, men mere som skjerf eller tørkle syns jeg denne fasongen passer mye bedre.

Vel, planleggingen stod det ikke på! Glad og fornøyd dro jeg avsted på hyttetur til Ål med ei venninne, god proviant og nytt strikketøy i sekken. Garnet, Indigo Moon i fargen Pumpkin i fingering weight (341 m per 100 g), hadde jeg bestilt fra Projo for en stund siden, det hadde bare ventet på rette oppskriftskompanjong. Etter et par late dager isofaen med iherdig vedfyring og konkurransetent TP-spilling, begynte nøstet å minske faretruende... Vel å merke nærmet jeg meg slutten av hullmønsteret, men ville garnet holde? Settingen  med hytte på fjellet, gult garn og mørke kvelder inviterte til reine påskekrimmen, og i beste radioteaterånd ble forbryteren avslørt siste kvelden. Garnnøstet gikk tomt! Kun tre omganger og avfelling gjennsto, men hva hjalp vel det? God vin i glasset og susende seier i TP var ikke store trøsten det heller. )o:

Vel hjemme igjen viste det seg at Projo ikke hadde denne fargen lenger, og etter å ha funnet fram til den canadiske dama som farger dette garnet, Trish, oppdaget jeg at ikke hun kun hadde en mørkere utgave i vareutvalget sitt, Burned Pumpkin. ÅNEI!! Etter mange timers strikking og nensom telling frista det IKKE å rekke opp alle hullstrikkomgangene og noen til for å strikke en mindre variant. Jeg kan vel nevne at NRK forlengst hadde begynt å sende Månetoppen, og at jeg hadde intensjoner om å gi bort sjalet til jul. Jeg som trodde strikking var avslappende, ikke stress og kapløp med klokka! Søte Trish i Indigo Moon kom med støttende forslag, og etter litt undersøking fant hun en forhandler i USA som hadde garnet! På nettsidene til Twisted sto det at de ikke sendte varer utenfor USA og Canada, men etter noen mail fram og tilbake viste det seg at de hadde 1 (ETT!) hespe igjen, og gjerne ville sende det til meg, med ekspresspost, til vanlig portopris. JUHU!!! Under en uke før jul ankom endelig det forgjettede garnet, og jeg rakk både å strikke ferdig, blokke og pakke inn før nissen dro på sin siste gavehenterunde. Neste år skal jeg begynne julegaveplanleggingen rundt st.Hans! (o:
Facts:
Oppskrift: en litt endret Haruni
Garn: Indigo Moon, farge Pumkin, 102 g? Nydelig håndfarga garn!
Pinner: 3,5

Om jeg bare finner det perfekte garnet nå, og nok av det, skal jeg strikke meg et bestemorsjal selv også...

lørdag 15. januar 2011

Dvale

Det er deilig hvit vinter, snøen ligger tykk og beroligende over alt, og jeg har gått i dvale. Tilsynelatende. Det har vært en lang og ufrivillig bloggpause, men nå er det virkelig på tide å komme opp i salen igjen! En ting er at jeg er fraværende her på bloggen min, verre er det at jeg ikke har fått fulgt opp DERES spennende blogger. På tide å besøke dere og hente ny inspirasjon!

I løpet av dvalen min tikket det inn en hyggelig melding om at Gnist hadde meldt seg som følger nr 200!! Tenk det, 200 som følger meg og som sikkert venter på oppdateringer? Det forplikter jo litt, i alle fall inspirerer det! Og gir meg gnisten tilbake (haaaaah!). Gnist: gi meg adressen din, så skal jeg sende deg en liten takk. dubedaare(at)gmail.com

Såh; her er en liten teaser av hva jeg fant bildearkivet mitt som jeg har laget, men ikke blogget om enda. Comming soon, to a blog near you...
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...