I siste lita

Det høres kanskje overilt ut å kalle julegaver ferdigstilt på denne årstia for i siste lita, men ifølge Anne på landet sin julegavealong 2011 skal jeg jo legge bort minst én ferdiglaget gave hver måned. Her er februar- og mars-gavene mine:

Superduperdeilig myk hals! For giraffer om skulle man tro, lengden tatt i betraktning! Liggende flatt måler halsen ca 18 x 140 cm. Altså rikelig nok til et par runder rundt halsen i ymse arrangementer. Garnet er et testbekjentskap, Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge ambrosia som akkurat nå selges litt billigere på 123knit.dk. Ah, for et deilig garn! Med kun 135 m på 50 g har det allikevel nok substans til å tåle fint pinne 4, og med hullstrikk som her syns jeg det ble luftig og fint, uten å være slapt. Kokosknappene lå på vent på syrommet, akkurat passe antall og størrelse til dette prosjektet. Kjenner det holder hardt å gi bort denne, likte den godt selv, og se som den matcher brillene mine, da gitt! Men nå er det offisielt, julegave 2011. Hvilke ofre man tar...

Facts:

Oppskrift: Winsor Warmer fra boka New England Knits: Timeless Knitwear with a Modern Twist

av Cecily Glowik MacDonald og Melissa LaBarre.
Et must av en bok om en liker plagg hvor tekstur og form er i fokus. Har allerede strikka 3 ting fra denne boka faktisk, kjøpt inn garn til et fjerde, og akkurat nå er boka på utlån til ei venninne som strikker sin andre genser derifra. Mest jakker og gensere, litt luer og annet tilbehør. Verdt sin vekt i gull. Kanskje ikke med dagens gullpriser, men definitivt verdt dagens dollarkurs! Takk, snille SuperMann for en svært verdsatt julegave!

Garn: 2 nøster Jo Sharp Silkroad DK Tweed, 85 % ull, 10 % silke, 5 % kasjmir (what is there not to like??), farge Ambrosia.

Pinner: 4

Disse vottene og jeg var svært gode venner gjennom mansjetter og det søte husmønsteret. Perlestrikken med to farger på mansjetten er dekorativ og ikke minst praktisk, passe stramme rundt håndleddet så vottene sitter godt på. Men stripedelen av vottene ble jeg aldri helt venner med, trass endringer og tilpasninger. For det første ga maskeantallet oppskrifta ba om noen svømmefot-breie hender. Masketall endret og mindre pinner satt inn, men allikevel. Felling på hver omgang gav litt "stive" fingertupper også.  Notat til meg selv: Skal jeg strikke disse igjen, skal jeg gå over til en velkjent og utprøvd oppskrift etter at byen er grunnlagt. Kirsten Kapur har flotte og lettfattelige oppskrifter, men akkurat denne passa ikke helt med meg og mine hender. Likte i alle fall Heilogarnet i duse fine farger.

Men Kirsten, jeg har ikke gitt opp troen på deg enda! Faktisk har jeg to printervarme oppskrifter liggende klare til nye erobringer...

Facts:

Oppskrift: Kirsten Kapurs Reykjavik

Garn: Dale Heilo, 1 nøste i hver blåfarge

Pinne: 3,5. Endra til p 3 på stripene for å begrense skadeomfanget av for mange masker...

Burkabror

Denne hadde jeg nesten glemt!

Bror er en ivrig jeger og friluftsmann, og har vel erfart hvor kalde kalde ører kan bli på en forblåst fjelltopp eller stillesittende på post under rådyrjakta. For en stund siden kom det inn en bestilling:

• Finlandshette i tova ull
• Ansiktsåpning som på en dykketørrdrakt
• Krave helt ut til skulderspissene og brystbeinet.

Siden de største finlandshetteoppskriftene jeg fant var til smårollinger, og ikke tok høyde for hverken toving eller godt-voksen-høy-mann, lagde jeg først en toveprøvelapp (pt2 krympa ned til 70% etter en 40 graders leng vask, på MIN MASKIN!, i fargen svart. Seinere oppdaga jeg at forskjellige farger av samme garn tover ulikt, men det er en annen historie.) Så målte jeg opp mitt eget hode, regna og tegna, før strikkinga begynte. Jeg bestemte meg for å strikke delen flate, dvs to sidestykker og en hanekam til selve hetta, krave og hals for seg. For at hodet skulle komme gjennom halsåpningen, strikka jeg halsen (bortsett fra et breit felt i nakken) i pt5 superwash, 2 r 2 vr, sånn at denne delen ikke skulle tove seg, men være elastisk og fleksibel. Kragen strikka jeg rundt med forkorta rekker.

Neste trinn var å sy sammen, vente spent på vaskemaskin, blir det kompakthette til en av ungene eller str elefant? Toving er alltid spennende, litt risikosport, men med så mange timers strikkeinnsats blir det litt vel spennende for min del. Heldigvis, hetta kom ut, våt og miloluktende, rett på hode for forming i våt tilstand, VOILÀ! Sitter som et skudd ifølge brodern! Om det er en heldig beskrivelse for noe beregnet å bruke på jakt, kan vel diskuteres...

Så var det utseende. Debatten om hijab er stadig oppe i ulike sammenhenger, men jeg har aldri sett en hijab variant tilpasset norske vintre og sprengkulde. Det slår meg at jeg er ganske nære en kandidat her? Så om bror skulle ønske å bytte kjønn og religion skal han i alle fall ikke si at lillesøster står i veien for han! Ellers så jeg da jeg sydde delene sammen at med en hvit pannebrask hadde dette vært en god nonnedrakt. Hadde god lyst til å lage hetta sånn, men kom til at kritt hvit panne neppe gjør seg spesielt godt på jakt. Men på toppen av Falketind i Jotunheimen hadde det vært spektakulært!

I fare for at bror skulle føle seg fristet til å bruke finlandshetta til mer lyssky aktivitet nå utenfor jaktsesongen, vurderte jeg å sy på et lyseblått duBedåre-merke i panna. Men kom til at det neppe ville være god publisitet om hetta og eier ble fanget opp av overvåkningskameraer i en rana bank eller noe og vist på dagsrevyen med overskriften "hvem er den ukjente duBedåre-mannen?" (o:

Purl Jam

Eplet faller som kjent ikke langt fra stammen, og av og til lander det oppi strikkekurven min. Da ullklærne kom fram i høst, syntes 5-åringen plutselig at alle ullgenserne fra forrige vinter klødde i halsen. DET KLØR! En ullfri vinter kommer aldri til å finne sted i dette hjem, så umiddelbare tiltak som myke løse halser inni etc ble iverksatt. Men 5-åringens stahet er nesten like iherdig som mors, så etter noen måneder med daglig krangling om påkledning og panikk for at de framlagte klærne skulle klø, begynte jeg å se etter nye løsninger. Kamuflert i podens behov for ny ullgenser pga stort vokserykk, gav jeg opp kampen. Puh.

Siden pappans flettegenser Glen Dylan avstedkom med både restegarn og god erfaring om Drops Merino Extra Softs usedvanlige mykhet (se det, what's in a name?), strikka jeg en testhals i første omgang. Krysse fingre, spent på reaksjon, klør den? "Det klør ikke mamma, jeg vil ha sånn genser som pappa!" Som familiens konfeksjonsansvarlige skred jeg til verket.

Jeg beholdt hovedfletta på bolen fra Glen Dylan (og Gwendolyn, da, men den maskuline varianten ble omdøpt her i huset), ellers beregnet jeg maskeantall etc selv ut ifra podens egne mål. Jeg hadde lyst til å prøve meg på salskuldre med flette som møttes bak, et prosjekt som krevde en del mer regning og tankearbeid enn forventet for å få flettemønsteret til å passe inn. Men jeg lyktes da ganske bra til slutt? Videreførte detaljen fra Gwendolyn med at flettene fortsetter opp i vrangborden også, gir en illusjon av at ermet går helt fra håndleddet til øreflippen!

Storebror er fornøyd eier av ny genser, og far og sønn har fått noen blide kommentarer av strikkeinteresserte fremmede damer rundt omkring i butikker og i gata. Foreløpig har lillebror ikke ytra ønske om maken genser, men er den lykkelige eier av en liten stabel av hjemmestrikka fravokste plagg etter storebror.

Er ikke fiskelua utrolig tøff? Ei god venninne har strikka slike til begge gutta, etter eget hode. Herlig! Synes særlig fiskestimdusken er utrolig sjarmerende. Takk, snille søte!

Hvem hadde vel trodd at det var en dansegenser jeg strikket? Må nok være swing dette, med så mye slalomfletter og tvinn!

Genserens navn, Purl Jam, kom mens jeg holdt på med økningene under armen. Siden jeg hadde valgt at feltet på undersiden av ermene skulle være vrangstrikk mellom flettene på sidene, fikk jeg utfordringen med å øke PENT på vranga. Hvordan gjør man det?? Prøvde varianter med å strikke foran og bak i samme maske, plukke opp tråden fra forrige omgang mellom maskene osv. Det ble uansett ikke pent! Noen som har ekselente tips for pen økning på vranga? Petimetermor innså at disse armene ikke kommer til å stå mye i ro, og at storebror uansett ikke legger merke til øketeknikken, så jeg lot pent være utopi og gikk for praktisk.

Men jeg må innrømme at det irriterer meg litt, det rotete økefeltet!

Facts:
Oppskrift: Egen og underveis
Garn: Drops Merino Extra Fine
Pinne: 4
Forbruk: 326 g. 6 nøster lys grå, 1 nøste mellomgrå.
Str: 5-6 år

Tusen takk til dere for utrolig hyggelige tilbakemeldinger på mitt sinne over oppskriftstyveri og snyltere. Det innspirerer meg utrolig å høre at dere setter sånn pris på oppskrifter og tips herifra. Jeg skal ikke la snikerne ta lysten fra meg, men skrive ned oppskrift på noen flere ting jeg har laget selv. Takk! Dere gjør det verdt jobben! (o:

Solskinn og brød og ånd eies av alle

Del det du kan. Av hjelp, medfølelse og kunnskap. Eller engler om du har tilgang på denslags. Vi andre kan bidra til Japan via f.eks Røde Kors.

Jeg begynte dagen litt bråkete, men nå har roen senka seg. Bloggers Day of Silence.

Apebiff og om å tåle steiken.

SMS'er som "lille nevø har vokst fra favorittsokkene sine, kan du strikke nye?" går rett hjem hos tante. Så rett hjem at alle andre prosjekter blir lagt på hvil, og nye sokker blir ferdigstilt noen timer seinere.

Men jeg var liksom ikke helt tilfredstilt av tanteytelser, og siden jeg for en god stund siden oppdaget Kaptein Biffs fabelaktige rangler som var godt kompatibel med mitt ubrukelige bomullsgarnrestelager, fant jeg fram heklenåla. Jeg skal innrømme at heklekunnskapene mine står ganske mye tilbake for strikkinga. Strikke har jeg på en måte alltid gjort, kan ikke huske når jeg egentlig lærte det, og det betyr vel at det var tidlig? Hekle derimot ville ikke mamma lære meg, fordi hun mente hun hadde så dårlig teknikk at man bare fikk vondt i hendene av den. Hekle-evnen var vel egentlig ikke noe savn, men da ei nyerverdet studievenninne hekla de mest fantastiske ting, våknet lysten til å lære. Så i en alder av snaut passert 20 lærte jeg. Men jeg får liksom ikke samme dreisen på det som strikking. Jeg syns der er vanskelig å telle masker, omganger, se hvor jeg strartet, følge mønster osv. Å hekle selv etter eget hode og innfall går fint. Denne oppskrifta til Kaptein Biff er god og enkel nok for selv meg. men stakkars apefar blei litt lekk i bakhode, hvordan hekler man masker sammen (feller) uten å få store hull? For å ikke utesette lille nevø for potensiell fyllvattforstoppelse, hekla jeg opp masker rundt issen til apefar og gav han dobbelt bakhode. Kan hunder ha dobbel pannebrask, kan vel aper ha forsterka bakhode?

Ranglelyden bidrar en kinderegg ball med perler til.

Ørene og alle løse deler og tråder er festa 20x bedre enn vanlig, kuter og stikksømmer. Her skal ingen ting løsne før Dovre faller!

Sjekk det gitargrepet lillemann har, da! Og Elvisleppa! Kjekken, du har 15 år og 2 måneder på å øve til du skal underholde i 50-årslaget mitt! (o:

Dessverre har Kaptein Biff måttet fjerne oppskrifta hun la ut nett til oss. Noen slasker og sleipinger finnes alltid, og noen hadde begynt å lage hennes rangler og solgte dem i Danmark, selv om hun spesifiserte at oppskrifta kun var til privat bruk. Sånt gjør meg sint! Bør vi ikke være takknemlige for at noen gidder å lage en oppskrift til oss (veit folk hvor lang tid det tar?) og klare å følge retningslinjene de setter opp for bruk? Monsterbukseoppskrifta jeg har her på bloggen har jeg funnet igjen på flere andre nettsider og forum, hvor folk gjenngir teksten som om den skulle være deres egen, uten en eneste referanse til meg eller denne bloggen. Egentlig burde jeg linke til missbrukerene her for å henge dem litt ut, men jeg vil ikke gi dem gleden av økt publisitet. Det triste er at jeg har monsterbuksene langt oppi halsen nå, og dessuten totalt har mista lysten til å skrive ned oppskrifter og dele her på nett. Så til dere oppskriftstyver og kreativitetsdrepere: SKAM DERE! )o:

Åja, sokkene, ja.

Babyullrester, pinne 2,5, strikka opp etter en eksisterende sokk, ingen oppskrift.

Med denne fotvekstraten skal han stå stødig når han begynner med denslags!

Og Ja, jeg har faktisk egenhendig bøyd de stakkars strikkepinnene i innlegget under. Pinne 2mm og sokkestrikk. Litt for knotete for mine store hender. Pinne 2,5 er egentlig min komfortsones nedre grense. Stakkars metallpinner. Men er ikke garnet jeg har fått av Anne på Landet nydelig? Kommer mer når pinnene har fått seg en tur i skrustikka og ikke ser ut som utforstaver og sokkene blir ferdigstilt. Snart.

Hvem trur du at du er?

Uri Geller?

Boys don't cry

Det finnes utallige fordommer hva angår kjønn og aksepterte aktiviteter for disse. Det morsomme er at noe som majoriteten av en folkegruppe vil si er en kvinnesyssel (her tilfeldig valgt: strikking), vil i andre tider, eller også samtidige kulturer, være ansett som en ærbar mannsoppgave. Var det noen som kritiserte Hans Nielsen hauge for at han strikket strømper mens han trålte landet med salmebok under armen? Jeg kjenner en diger branne av en mann, med skjegg og tatoveringer, skinnjakke og mc, som, jada, STRIKKER! Er det ikke fantastisk?

Anyway. Dette bildet trenger bare én kommentar. STOLT! 5-åringen lærer å strikke! Det går sakte, konsentrasjonen er på topp, det samme med motivasjonen. Hva det skal bli? En eggeklut, vel, til å legge de kokte eggene på så de ikke triller ned fra frokostbordet! Uunnværlig i ethvert hjem. Så får vi se om han blir ferdig til påske, da...

Lillebror er ikke spesielt fokusert. Men det var spennende å se på storebrors nye triks!

Vi oppdaga fort at rundpinner ikke var det letteste å begynne strikkekarrieren med, de bukta seg rundt garn og små guttearmer. Jeg så det som en gylden anledning til å bestille noen søte, litt barnslige kvalitetspinner fra Art Viva i Australia. Tasmansk Eik, fint skal det være! Deilige pinner, harde og passe glatte, men kjennes myke og varme i hendene. Ja, mor har tjuvlånt de litt... Det viset seg litt seinere at Tjorven Garn på Majorstua fører disse pinnene. Her i huset var pakke fra Australia toppen av lykke, men kortreist ble det jo ikke akkurat...

Er det forresten noen som kjenner til noen "lær å strikke"-vers på norsk? På engelsk er det en rekke, og jeg prøvde å oversette et til norsk ("inn i hula, fang slangen" osv), men det ble verken rim eller svung over det.

Kommentar fra 5-åringen: "når jeg blir flink til å strikke, kanskje vi kan strikke sammen da, mamma? Kanskje jeg kan strikke en genser til deg?" (o:

I pose og sekk

Etter overveldende positiv respons på strikketøyposene jeg sydde til eget bruk og gaver, bestemte jeg meg for å sy noen til Epla-butikken min også. Så her er de! Om noen er interessert i sin egen praktiske pose for organisering av strikketøy og annet utstyr, besøk butikken min, da vel!

De middels store posene passer til mindre strikkeprosjekter som sokker, luer, barneplagg etc. Rommer også litt ekstrautstyr, noen garnnøster og oppskriftshefte sammen med strikketøyet.

De store posene har god plass til større strikketøy som gensere og jakker, bøker etc.

Lukkes med bomullsbånd med snorstopper i løpegang.

Søm tvers over i bunnen som gir volum i posen.
Foret med matchende tøy som synes i toppen. Alle stoffer 100% bomull.

Stoffene er en herlig miks av litt nytt og litt gammelt. Jeg digger stoffer med historie, om den er min egen, andres eller oppdiktet.

Posene har ulike påsydde vintage bilder med strikketema,  bl.a. oppfordringer fra Det Amerikanske Røde Kors om at "our boys need socks; knit your bit!", en stor kampanje de lanserte for å holde kalde soldatføtter varme under 2. verdenskrig. Røde kors lover deg til og med å lære deg å strikke!

"Will You Knit Some?"

 

Twisted little star

Proudly presenting Gwendolyn! Eller Glen Dylan som jeg har omdøpt den etter små maskuliniseringstrekk for å tilpasse den til Mannens ønsker. Ca et TONN med garn, estimert 10.000 flettesnurringer, nok svimmelhet til å bli fritatt fra et tiårs besøk på tivoli. Men så morsom å strikke! Og så fort det gikk!

Begynte på denne genseren i høst, og innså raskt at om jeg skulle holde planen med å ha den ferdig til jul, måtte jeg sette på håndbrekket og legge inn et par forsinkelses strategier. Og strikke i smug. Ikke snakk om at Mannen ville overse hvor raskt HANS genser vokste og ikke kreve å få den utlevert ved siste tråds montering! November og desember bestod av kontinuerlige påminnelser om hvor usedvanlig kaldt det var, og hvor varmt og deilig det ville bli med den nye genseren NÅR den ble ferdig! Jeg skyldte på monteringskvaler (som ikke er en helt fiktiv problemstilling i det Bedårske hjem), og på oppløpsia inntraff faktisk en reel og helt uplanlagt forsinkelse. Da skuldercap (flau over et så dårlig norsk ord, men hva heter det??) nr 2 skulle felles, kunne jeg ikke for mitt bare liv få den til å bli lik som skuldercap (grem, det ordet der igjen?) nr 1! Flettene ville ikke ende på samme sted i siste felling. Jeg telte, tegnet, beregnet, og rakk opp 5, FEM!!!, ganger! Etter 4. forsøk bestemte jeg meg for at om det enda ikke blei riktig, skulle jeg rekke opp BEGGE skuldercap'ene (nå begynner jeg å bli lei, altså!) og strikke de simultant. Jeg slapp det. Men skal huske det til en annen gang. Makan til surr!

Og Mannen BLEI faktisk overraska da han åpnet genseren på julaften. Og den satt som et skudd, og har sittet siden. Perfekt! Alle hjerter gleder seg. (o:

Oppskrifta er genial, jeg digger Twist Collective. Masse små gjennomtenkte detaljer. Som at flettene på bolen videreføres og går over i ribbene på hetta! Yes! Akkurat sånne detaljer jeg elsker.

Garnet, Drops Merino Extra Fine, er et deilig flettegarn, gir definerte fine masker og fletter. Utrolig mykt, men kanskje litt nuppete? Etter drøye 2 mndrs bruk har det samla seg en liten gjeng med rebellnupper på genseren, jeg er ikke blid, men heldigvis kamuflerer farge og fletter de ganske godt. En ting jeg er VELDIG misfornøyd med ang garnet, er alle knutene! Enkelte nøster inneholdt sikkert 10 knuter! Greit at det er et ganske billig garn, men en viss kvalitet forventer jeg uansett. Jeg greier ikke knuter i strkkeplagg (skrekk for at de skal gå opp), og hvem liker vel å feste tråder, såååå mange unødvendig ekstra? Sur! )o:~

Facts:
Oppskrift: Gwendolyn
Garn: Merino Extra Fine
Forbruk: 824 g, 1 nøste lys grå, 16 nøster mørk
Pinner: 4

YO! Legg merke til den dekorative fletta på armen! Stilig, ikke sant? Og legg merke til de ekstra lange ermene Mannen insisterte på... Gjett hvem som kommer til å slepe ermer nedpå knærne til påske? Og gjett hvem som må rekke opp og fikse problemet?

 "Hæ, ba ikke jeg om genser uten pupper??"