Apebiff og om å tåle steiken.

SMS'er som "lille nevø har vokst fra favorittsokkene sine, kan du strikke nye?" går rett hjem hos tante. Så rett hjem at alle andre prosjekter blir lagt på hvil, og nye sokker blir ferdigstilt noen timer seinere.

Men jeg var liksom ikke helt tilfredstilt av tanteytelser, og siden jeg for en god stund siden oppdaget Kaptein Biffs fabelaktige rangler som var godt kompatibel med mitt ubrukelige bomullsgarnrestelager, fant jeg fram heklenåla. Jeg skal innrømme at heklekunnskapene mine står ganske mye tilbake for strikkinga. Strikke har jeg på en måte alltid gjort, kan ikke huske når jeg egentlig lærte det, og det betyr vel at det var tidlig? Hekle derimot ville ikke mamma lære meg, fordi hun mente hun hadde så dårlig teknikk at man bare fikk vondt i hendene av den. Hekle-evnen var vel egentlig ikke noe savn, men da ei nyerverdet studievenninne hekla de mest fantastiske ting, våknet lysten til å lære. Så i en alder av snaut passert 20 lærte jeg. Men jeg får liksom ikke samme dreisen på det som strikking. Jeg syns der er vanskelig å telle masker, omganger, se hvor jeg strartet, følge mønster osv. Å hekle selv etter eget hode og innfall går fint. Denne oppskrifta til Kaptein Biff er god og enkel nok for selv meg. men stakkars apefar blei litt lekk i bakhode, hvordan hekler man masker sammen (feller) uten å få store hull? For å ikke utesette lille nevø for potensiell fyllvattforstoppelse, hekla jeg opp masker rundt issen til apefar og gav han dobbelt bakhode. Kan hunder ha dobbel pannebrask, kan vel aper ha forsterka bakhode?

Ranglelyden bidrar en kinderegg ball med perler til.

Ørene og alle løse deler og tråder er festa 20x bedre enn vanlig, kuter og stikksømmer. Her skal ingen ting løsne før Dovre faller!

Sjekk det gitargrepet lillemann har, da! Og Elvisleppa! Kjekken, du har 15 år og 2 måneder på å øve til du skal underholde i 50-årslaget mitt! (o:

Dessverre har Kaptein Biff måttet fjerne oppskrifta hun la ut nett til oss. Noen slasker og sleipinger finnes alltid, og noen hadde begynt å lage hennes rangler og solgte dem i Danmark, selv om hun spesifiserte at oppskrifta kun var til privat bruk. Sånt gjør meg sint! Bør vi ikke være takknemlige for at noen gidder å lage en oppskrift til oss (veit folk hvor lang tid det tar?) og klare å følge retningslinjene de setter opp for bruk? Monsterbukseoppskrifta jeg har her på bloggen har jeg funnet igjen på flere andre nettsider og forum, hvor folk gjenngir teksten som om den skulle være deres egen, uten en eneste referanse til meg eller denne bloggen. Egentlig burde jeg linke til missbrukerene her for å henge dem litt ut, men jeg vil ikke gi dem gleden av økt publisitet. Det triste er at jeg har monsterbuksene langt oppi halsen nå, og dessuten totalt har mista lysten til å skrive ned oppskrifter og dele her på nett. Så til dere oppskriftstyver og kreativitetsdrepere: SKAM DERE! )o:

Åja, sokkene, ja.

Babyullrester, pinne 2,5, strikka opp etter en eksisterende sokk, ingen oppskrift.

Med denne fotvekstraten skal han stå stødig når han begynner med denslags!

Og Ja, jeg har faktisk egenhendig bøyd de stakkars strikkepinnene i innlegget under. Pinne 2mm og sokkestrikk. Litt for knotete for mine store hender. Pinne 2,5 er egentlig min komfortsones nedre grense. Stakkars metallpinner. Men er ikke garnet jeg har fått av Anne på Landet nydelig? Kommer mer når pinnene har fått seg en tur i skrustikka og ikke ser ut som utforstaver og sokkene blir ferdigstilt. Snart.