I siste lita

Det høres kanskje overilt ut å kalle julegaver ferdigstilt på denne årstia for i siste lita, men ifølge Anne på landet sin julegavealong 2011 skal jeg jo legge bort minst én ferdiglaget gave hver måned. Her er februar- og mars-gavene mine:

Superduperdeilig myk hals! For giraffer om skulle man tro, lengden tatt i betraktning! Liggende flatt måler halsen ca 18 x 140 cm. Altså rikelig nok til et par runder rundt halsen i ymse arrangementer. Garnet er et testbekjentskap, Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge ambrosia som akkurat nå selges litt billigere på 123knit.dk. Ah, for et deilig garn! Med kun 135 m på 50 g har det allikevel nok substans til å tåle fint pinne 4, og med hullstrikk som her syns jeg det ble luftig og fint, uten å være slapt. Kokosknappene lå på vent på syrommet, akkurat passe antall og størrelse til dette prosjektet. Kjenner det holder hardt å gi bort denne, likte den godt selv, og se som den matcher brillene mine, da gitt! Men nå er det offisielt, julegave 2011. Hvilke ofre man tar...

Facts:

Oppskrift: Winsor Warmer fra boka New England Knits: Timeless Knitwear with a Modern Twist

av Cecily Glowik MacDonald og Melissa LaBarre.
Et must av en bok om en liker plagg hvor tekstur og form er i fokus. Har allerede strikka 3 ting fra denne boka faktisk, kjøpt inn garn til et fjerde, og akkurat nå er boka på utlån til ei venninne som strikker sin andre genser derifra. Mest jakker og gensere, litt luer og annet tilbehør. Verdt sin vekt i gull. Kanskje ikke med dagens gullpriser, men definitivt verdt dagens dollarkurs! Takk, snille SuperMann for en svært verdsatt julegave!

Garn: 2 nøster Jo Sharp Silkroad DK Tweed, 85 % ull, 10 % silke, 5 % kasjmir (what is there not to like??), farge Ambrosia.

Pinner: 4

Disse vottene og jeg var svært gode venner gjennom mansjetter og det søte husmønsteret. Perlestrikken med to farger på mansjetten er dekorativ og ikke minst praktisk, passe stramme rundt håndleddet så vottene sitter godt på. Men stripedelen av vottene ble jeg aldri helt venner med, trass endringer og tilpasninger. For det første ga maskeantallet oppskrifta ba om noen svømmefot-breie hender. Masketall endret og mindre pinner satt inn, men allikevel. Felling på hver omgang gav litt "stive" fingertupper også.  Notat til meg selv: Skal jeg strikke disse igjen, skal jeg gå over til en velkjent og utprøvd oppskrift etter at byen er grunnlagt. Kirsten Kapur har flotte og lettfattelige oppskrifter, men akkurat denne passa ikke helt med meg og mine hender. Likte i alle fall Heilogarnet i duse fine farger.

Men Kirsten, jeg har ikke gitt opp troen på deg enda! Faktisk har jeg to printervarme oppskrifter liggende klare til nye erobringer...

Facts:

Oppskrift: Kirsten Kapurs Reykjavik

Garn: Dale Heilo, 1 nøste i hver blåfarge

Pinne: 3,5. Endra til p 3 på stripene for å begrense skadeomfanget av for mange masker...