Gråvær

Alle opplever vel gråværsdager av og til, også i strikketøyet sitt. Hva annet kan man gjøre da enn å oppsøke litt solskinn? Være sin egen lykkes smed, rett og slett! Gjerne i form av byens guleste benk? (Takk, blomsterbutikken på hjørnet!)

Både garn og jakke har vært på to-do-lista mi for har lenge som helst, og i et anfall av utålmodighet, ble de kombinert. Jeg skal innrømme at de ikke er den kombinasjon, om garnet er aldri så nydelig og mykt og rustikt på samme tid, er det allikevel for hårete til å egentlig gjøre denne oppskrifta ære. Jakka er nemlig full av deilige detaljer som sjalskrave, i-cord-kanting på krave og lommer, lommer (i perfekt str til iPhone/iPod, perfekt for en lydbok- og podcastjunkie som meg!), og ikke minst en fin-fin struktur med bølgende masker og riller, avbrutt av stramme søyler av rettmasker. Og nevnte jeg salskuldre? Gir fin og flatterende passform, og er en spennende strukketeknikk. Men: all denne delikatheten forsvinner liksom i fluff og hårete ull. Litt skuffa, men allikevel en deilig jakke jeg allerede har brukt mye! Kan hende jeg må gjenta jakka i et garn med bedre maskedefinisjon en annen gang. Utrolig velskrevet oppskrift, bare ta tak i hånden som rekkes ut og la deg leie gjennom hele strikkeprosjektet. Ingen vanskeligheter eller tvilsomtåder. Deilig av og til å slippe å tenke selv!

Fakta:

Oppskrift: Little Wave av Gudrun Johnston for Brooklyn Tweed

Garn: Norsk Pelsull fra Hifa (fargen med det velklingende navnet 1115, altså grå)

Forbruk: 424 g

Pinner: 4 mm

Str: 41"

Endringer: Ingen?? Jo forresten! Jeg laget 5 knappehull som oppskrifta beskrev, men fant bare 4 like gamle gjenbruksknapper fra Farmors utømmelige knappeskatt. Syns disse passa så fint (og liker tanken på at de kanskje satt på Farfars frakk eller noe en gang), så det måtte bli dem. Lot rett og slett være å montere knapp til det øverste knappehullet, og takket være den tidligere irriterende håretheten til garnet, har det overflødige knappehullet på magisk vis nærmest lukket seg! Det er i alle fall så godt som usynlig, så takk alikevel, Hifa, for fluffy garn!

Og om jeg ser litt usminka og naturell ut her, skyldes det bare at jeg har felt noen gledestårer som tok med seg maskaraen i seieren over å ha vært på kino for første gang på 6 år! Er ikke det solskinn, veit ikke jeg!

Mot normalt

Kjønnsfordelinga i nærområdet der mannen min vokste opp er ganske spesiell. Han og de andre gutta som vokste opp i nærheten i samme generasjon har tilsammen et tosifret antall barn, kun gutter. Deribland mine egne to. En av de inngifte konene mener det må være noe i drikkevannet som gjør at disse nå voksne mennene kun får sønner, noen har prøvd å "gå av seg" fenomenet med å bo lenge andre steder. Uten hell.

Da en av disse gutta gledelig venta barn nr 2 (han har selvfølgelig en gutt fra før), så jeg ingen grunn til å strikke rosa. Jeg gikk for støvturkis. Og tenkte med meg selv at rødt er fint sammen med turkis. I wish. Som om det skulle bli aktuelt å ta fram de røde knappene, liksom. Neppe.

Så da meldinga tikka inn 1. april om at jenta, J E N T A (!!!), var født, turte jeg ikke helt å tro at dette ikke bare var en datorelatert spøk. Men neida, ei nydelig lita jente, 10 fingre, 10 tær, og altså to X kromosom. Fantastisk! Gratulerer, familien M, godt jobba!

Om denne kjønnstrenden har kommet for å bli, er svært usikkert, men jeg ser ikke bort ifra at noen av naboene vil gjenoppta produksjonen i et forsøk på å jevne ut biaset. Heldigvis for de oppvoksende smågutter finnes det tilflyttere med døtre. Slekter skal følge slekters gang. Og kanskje ikke måtte importere kjærester fra nabobygda.

Fakta Jakke:
Oppskrift: Korrigan
Garn: Quince & Co Tern , 25% silke, 75% ull. Deilig, mykt og litt luksusblankt. Jeg liker firmaets egen beskrivelse av garnet: Thoughtfully conceived yarns...
Farge: Back bay 148
Forbruk: 98 g. (nesten 2 hesper)
Str: 6 mndr
Pinner: 3 mm
Endringer: Strikket både ermer og bol litt lengre, syns de virka små ifht størrelsen.

Fakta Lue:
Oppskrift: Dåpslue fra Drops.
Garn: Hverdags fra DSA.
Forbruk: 27 g
Str: Minste, ble tilsvarende 6 mndr ca pga tykkere garn og pinner
Pinner: 3
Endringer: Lua hadde egentlig bise i bakkant, det så fint men ikke så praktisk ut. Felte derfor av etter lua i denne oppskrifta, også fra Drops.

Manet-kose-rangle-leka hekla jeg førsteutgaven av da min eldste var helt ny. Det tok en evighet å amme han, og siden han simulerte nakkesleng med ujevne mellomrom, turte jeg ikke å ha spisse strikkepinner i fanget samtidig med han. Derfor gjenopptok jeg en latent virksomhet; hekling. Jeg fikk etterhvert litt dilla på i hekle fargerike marine dyr, Mari Manet som jeg beskjedent kalte denne, var en av de første. Den har kapselen fra et kinderegg inni seg, fylt med perler eller noe annet fint som lager dus og behagelig lyd.

I et par tre år hadde vi tørrlagte sjødyr over alt. Hengende i bilseter, i vogner, over senger, stellebord, over alt. Mer og mindre skakktygde og fulle av sikkel. Da jeg tilfeldigvis hadde en husflidskonsulent på besøk for en god stund siden, kom plutselig disse velbrukte dyra fram igjen. Og VIPS fikk jeg en forespørsel om å selge oppskrifta på noen av dem til Ung Husflid! Det har jeg nå gjort, og snart vil du kunne finne disse oppskriftene gratis på nettsidene til Norges Husflidslag under Ung Husflid. Jeg skal legge ut link når oppskriftene er publisert. Så håper jeg at mange barn vil få oppleve gleden ved å skape noe selv, og kanskje også gleden ved å glede noen andre med det de lager? Heia Husflidslagene!!

Fest til hverdags

Min yndlingsjakke, ever! I alle fall så lang. Klart jeg har ambisjoner om å bli like fornøyd igjen, men denne tilfredsheten holder lenge!

Dahlia var en fantastisk kombinasjon av intrikat og krevende til plankekjøring å strikke. En helt ny konstruksjon for meg, man begynner å strikke midt i blomsten på ryggen, strikker lace utover i en sirkel, for så å supplere med glattstrikkfeltene over og under blomsten etterpå. Ermene er "etterpå ermer", etter samme prinsipp som "etterpå hel" på sokker. Funker som rakkern, særlig med et par ekstra masker tatt opp på skuldrene for å hindre hull der! Ved pressing så jakka totalt formløs ut, et stort rektangulært stykke med ermer som vokste ut av et tilsynelatende helt ulogisk sted. Jeg må innrømme at jeg var temmelig skeptisk til om denne enkle geometriske formen skulle kunne passe min mer berg-og-dal-bane-kropp! Men ser man det, den sitter jo som støpt!

Litt av æren for god passform må nok det deilige garnet ta, Hverdags fra DSA. Jeg digger det. Jeg kommer til å strikke med det igjen. Garantert! Det har fint fall, god styrke, letthet, og kjennes absolutt ikke ut som hverdags, snarere fest. Ypperlig, jeg kler meg gjerne til fest. Til hverdags.

En liten blomsterdetalj nederst på hver arm også, ellers er fronten ganske enkel. Syns allikevel den firkanta halsen og den spesielle lukningen gjør den delikat. Kan godt lukkes med å putte den ene forsiden oppi den andre, omtrent som man fester et håndkle rundt livet, men sitter best med en liten sjalnål eller pinne. Fargen er en svakt svakt melert jeansblå, gjør seg veldig godt og gir litt spenning til de store feltene med glattstrikk. Anbefales.

Jepp, jeg er strålende fornøyd, og har allerede tilbragt timesvis i selskap med denne jakka. Hurra, egostrikk er tilfredstillende! Jeg hadde i utgangspunktet planer om at 2011 skulle være mitt egostrikkår, siden jeg høsten 2010 oppdaget at jeg kunne hadde èn hjemmestrikket genser i skapet, som attpåtil ikke egentlig passet så godt... Men når jeg ser på køen min på Ravelry og granlageret mitt, innser jeg at jeg nok må utvide egostrikk'en til å bli et toårsstudie... Hvorfor stoppe når jeg er så godt i gang? Så får jeg heller snike inn ett og annet lite prosjekt til avleggerne innimellom. Mannen kan nok bare drømme om en ny genser. Mulig jeg kan unne han en hals. En liten, på tykke pinner i så fall! Tjohei, egostrikk gjør en jammen sympatisk! Men akk så fornøyd! (o:

Fakta:
Oppskrift: Dahlia av Heather Zoppetti, fra bladet Interweave Knits, Fall 2011 (kan kjøpes som nettversjon)
Garn: Hverdags fra Du Store Alpakka
Forbruk: 8 nøster, farge 635 blue mix
Pinner: 3,5 mm
Endringer: Gjorde jakka 10 m lenger under lacemotivet. Lurt, den hadde vært snuppete uten!

Omkamp lykken vs. forstanden

Det ble en ufrivillig lang pause her ifra, men nå er jeg forhåpentligvis tilbake. Både på min og deres blogger!

Jeg strikker med litt høy kortføring. Legger hassardiøst i vei, ofte uten en helt uttenkt plan eller mål på om pinner passer eller garnmengder vil holde. Av og til havarerer jeg, men både titt og ofte klarer jeg å redde stumpene og dra meg i land. Jeg misstenker at lykken er større enn forstanden... Takk, lykke! I det minste bringer uforstanden litt spenning inn i strikkinga, vil jeg rekke i mål denne gangen?

Viften lå lenge i skjæringspunktet mellom vinn og forsvinn, og jeg hadde ikke klart for meg hvilken det skulle bli før etter montering, bløtlegging og grundig utvasking av spinnolje. Siden jeg som så ofte la i vei uten helt å ha lest detaljene i oppskrifta, hadde jeg strikka nesten et frontstykke før jeg innså at garnet jeg fornøyd nok hadde erstattet anbefalingen med jovisst ligna orginalen, bortsett fra at det skulle vært holdt sammen med et annet garn samtidig... Svelg.

Full av bange anelser, med spenning snudd fra "vil garnmengden holde" til "vil jakka bli tynn som spindelvev og totalt uten hold" og med en djevel og en engel sittende på hver sin strikkepinne, henholdsvis formanende om å rekke opp og å fortsette, klarte jeg ikke å gi meg. Siden konstruksjonen av jakka ikke fullt gikk opp for meg før bakstykket var fullført, var størrelsestilpasninger underveis uaktuelt. Bortsett fra garnvalget, fulgte jeg oppskrifta til punkt og prikke.

Og hva skal jeg si? Jeg er strålende fornøyd! Jakka er delikat lett og tynn, feminin, konstruksjonen og strålene i mønsteret er subtile men tilstede i garn og farge. Og jakka passer til så godt som alt; olabukse, skjørt og kjole.

Så fikk jeg meg altså ikke en lærepenge. Denne gangen. Ifølge deLillos blir ingen klok av skade som ikke var klok fra før. Jeg fortsetter nok mitt improviserte strikkevis uten risikovurderinger eller sikkerhetsnett. Man kan da alltids rekke opp om det skulle bli for ille (Ja, særlig! Hvem er det jeg prøver å lure?)

Fakta:
Oppskrift: Viften/The Fan av Marianne Isager fra hennes Japan bok
Garn: Holst Supersoft 100 % uld, farge Ebony
Forbruk: 258 g (jeg sa superlett og tynn, gjorde jeg ikke?)
Pinner: 3 mm

Eventyrmix

Liten søt jakke jeg har hatt oppskrifta på i flere år, og endelig kom til på to-do-lista. Ifølge Ravelry er dette en top-down modell, altså hadde jeg forventninger om at masken for bolen og ermer skulle plukker opp fra fletteborden man strikker først. Sånn var det derimot ikke, bol og ermer skulle strikkes separat og så syes fast til fletta. Bakvendt og tungvindt, hadde det ikke vært en bedre konstruksjon omvendt? Klart jeg kunne endra på dette selv, men noen ganger er det bare ristende å følge en oppskrift slavisk, ikke tenke selv (eller sjæl), bare slappe av og gjøre det en blir fortalt. Man trenger vel ikke å finne opp kruttet hver gang?

Igjen knapper som krona på verket, syns disse med eventyr-motiv er så søte!

Fakta:
Oppskrift: Top-down Baby & Child's Cable Yoke Jacket
Garn: Askreladden Merino Lammeuld 2tr (Nøstebarnull), garnet brukt dobbelt. Lett og delikat.
Forbruk: ca 150 g
Pinner: 5 mm
Str: 6-12 mndr
Knapper: Fra Nordic Stitches
Endringer: Laget knappehull hele veien ned, syns det er litt tullete med en tykk ulljakke til baby som ikke kan lukkes ordentlig. Man kan jo tross alt velge å bare lukke de to øverste!

Nå skulle jeg bare ønske jeg hadde den utgaven av oppskrifta som går helt til str 10 år! Morsom og interessant, allikevel enkel jakke jeg godt kunne tenke meg å lage til noen litt større eventyrprinsesser også! Vi får se hvor langt jeg kommer med en kalkulator... Og garnlageret mitt...

Blåmann, blåmann

Liten nyfødt i nabolaget. Klart han må kles varmt for vinteren!

Har hatt denne oppskrifta utprinta i flere år Drops nye BabyAlpaca Silk blei det ei lett og myk, men varm, babyjakke.

Rillekantene i knappestolpen så litt lurvete ut, som de ofte gjør i alpakkagarn med mindre elastisitet enn ull (jeps, jeg prøver å skylde på garnet, det kan da overhode ikke ha noe med min teknikk å gjøre?? Hrmft.), så jeg hekla på en rad med fastmasker i etterkant, 1 fm i hver rill. Syns det blei en nett og fin avslutning. Knappene er alt annet en barske, men søtt duger til en gutt i str 6-9 mnd.

Facts:
Oppskrift: Garnstudio, modell nr z-023-by
Garn: BabyAlpaca Silk fra Drops
Forbruk: ca 3 nøster? Jeg HAR vied, for jeg syns det er så gøy å følge med på Ravelry hvor mange meter (eller kilometer!) jeg har strikka, men jeg husker aldri hvor jeg skriver sånt ned... Ordning & Reda, kom til meg...
Pinner: 3
Str: 6-9 mndr

Kleshengeren fra loppis er jeg så glad i, så den får duge for fotografering, enten det er flink pike eller flink pjokk.

I forrige innlegg gav jeg dere en liten botanisk utfordring i form av fjellflora, og den ellers anonyme bloggleseren Anne med bloggen  Det X-Bundne Håndarbeidsgenet var helt uovertruffen! Noe sier meg at vi har mer enn strikking og biologi til felles, som studiested og hundepreferanser? Gleder meg til å bli bedre kjent med deg på den nyoppstarta bloggen din! Men, du slipper ikke unna med heder og ære, mail meg adressen din og kanskje yndlingsfargen din, så dumper noe ned i postkassa di! dubedaare@gmail.com

Visste du forresten at enghumleblom på svensk heter Mormors natthuva? (= mormors nattlue, svensk rettskriving er ikke blandt mine sterke sider gitt, vi fikk "svenskeantenne" omtrent da jeg hadde nådd en tenåringsalder med interesse for annet enn tv-titting). Fint navn?

(Bildet har jeg lånt her)

Lyng

Før den lille nevøen (som har tenkt å komme neste uke, hurra!!) hadde avslørt at han var en gutt, kasta jeg meg over muligheten til å strikke noe jentete og søtt (etter to egne gutter med masser av strikk i blått og sabeltann, traktor, star wars etc. frista det virkelig med søte rosa kjoler og blondekanter...). Denne jakka fra Dale Garn hadde jeg sett rundtomkring i bloggverden og falt for umiddelbart, men det skulle vise seg å ikke være så enkelt å få tak i oppskrifta! Det kan virke som om Dale ikke har en oversikt over gamle hefter som forhandlere kan bestille fra? De hyggelige og alltid like hjelpsomme damene i min lokale garnbutikk var på pletten som alltid, og etter iherdig graving, en ansatts fotografiske hukommelse og masse forventning fra min side, klarte de å oppdrive dette heftet. 1 eksemplar. Som jeg har lovet å ta med tilbake til butikken, jeg må bare strikke litt mere først... Puh! Jippi! Og full av overmot valgte jeg altså denne nydelige lyngfargen, istedenfor noe mer kjønnsnøytralt. Nå kan jeg angre! Ung pike søkes... (o:

Garn: 3 nøster Lanett baby ull
Oppskrift: Dale Rosett (temahefte)
Pinner: 2,5

Inn for landing

Utpå det frodige Hurumlandet gror en liten spire, den første tantebarnavleggeren! Den blivende tante fryder seg, og finner fram de nusseligste babytøy-oppskriftene igjen. Etter noen uker med helgardering, strikking i grønt, og noenlunde jevn fordeling mellom småplagg i rosa og blått, er det avklart. It's a boy! Vel er han ikke ventet inn for landing før i oktober, men ulltante tar oppgaven seriøst og skal jammen sørge for at det lille nurket får en varm første vinter! (og påfølgende vintre, helt til han akker og stønner og prøver å vri seg unna milevis med hjemmestrikket kjiiiipt tøy, og bare ønsker seg moped, båt, verktøy, eller noe annet utenfor tantes kompetansefelt. Jeg satser på at det blir lenge til...)

Lua/flygerhjelmen er Aviatrix (Ravelry link, se her om du ikke er på Ravelry, og tenk nøye gjennom hvorfor i all verden du ikke vil ha tilgang på så fantastisk masse oppskrifter, garninfo etc!)

Jakka er Lilla Koftan, som etter samme oppskrift kan strikkes i alt fra størrelse nyfødt til kanskje 3-4-5år (?) avhengig av hvilket garn en bruker. Oppskriften er veldig enkel, strikket ovenfra og ned, og en kan lett gjøre justeringer undreveis om en ser at størrelsen blir anderledes enn forventet. Denne kommer jeg til å strikke igjen! Har veldig lyst til å teste den med tykkere garn, kanskje Silke Alpaca?

Knappene har jeg fått av en hemmelig venn på Hobbyforum, de har venta på en passende anledning, og her var den! Den blivende mor er nemlig den mest hundeinteresserte jeg kjenner, og lillemann blir nok en del av flokken. Jeg syns det ble vel mange knapper på ei så lita jakke, kan hende hverken foreldre eller nyfødtling er tålmodig nok til å bruke dem alle...

Armavslutningen er inspirert av et av bildene i oppskrifta, hvor armen liksom poser seg litt med en overlappende mansjett med knepping. Oppskrifta beskriver ikke hvordan, men ved å felle noen masker mist oppå armen på siste omgang med glattstrikk, for deretter å legge opp ca 8 nye på første omgang med rillestrikk, fikk jeg noe lignende. Syns det ble ganske søtt, fornøyd!

Jeg tipper dette langtfra blir de siste poteavtrykk den lille pjokken kommer til å ha på seg... (o:

Ikke akkurat håndarbeid?

Det begynner å bli lenge siden forrige innlegg her på bloggen... Bloggfrekvensen er derimot ikke representativ for håndarbeidsfrekvensen, jeg strikker og syr for fullt! Tia rekker bare ikke til å få blogget det ferdige! For de tålmodige og trofaste betyr dette mye i vente... En av grunnene til at våren er en travel tid, er at det er bursdagsrush i familien. 10 bursdager i den nærmeste familien i løpet av 1,5 mndr!! Noen som tror jeg er lei kake??

Denne helga er det min lille store (snart) 5-åring som avslutter bursdagstafetten for denne gang. For en Star Wars fantast sier det seg selv hvilket tema som skal prege kaker og pynt denne gang. MagFly gav meg ideen til en ekte Yodakake for en stund siden, dette er en sjokoladekakevariant, Yodas kappe er av marsipan, det grønne er smørkrem med grønn fargegele. Lyssverdet skal bestå av grønn eplegele. Tror gutta kommer til å like denne! (o:

Dette er noe av det andre jeg har laget i begynnelsen av mai, men ikke rukket å vise enda. Gutta vokser stadig, og selv om klærne går i arv fra den ene til den andre, trengs det stadig noe nytt! I år var behovet for en ny strikkajakke og to par bunadstrømper prekært. Jeg ser først nå på bildet at jeg tok litt vel godt i på lengden på jakka til eldstemann, men da holder den forhåpentligvis noen år til! Guttas vester har jeg sydd av restestoff fra vesten til pappan, men nå er siste rest brukt opp, så gode råd er dyre før neste bunadstørrelse! Tror ikke Husfliden selger denne silkebrokaden uten at man går på bunadsykurs hos dem... Kjekke gutter er det i alle fall! De 3 med Vestfoldbunad og lookalike er mine, den blideste er svigerfar. Ser ut som om han er like stolt som meg! (o:

Hentesett og laurbærhviling

Det er labert med blogginnlegg fra denne kanten for tia... Alt jeg lager går ned i den superhemlige "snart julegave"-esken. Så jeg får hvile litt på laurbærene så lenge: Jeg leste på en blogg for en liten stund siden om hentesett og minner i den forbindelse. Og en oppfordring til oss andre om å dele minnene om den lilles første kjøreturen. Denne oppfordringa sendte meg rett ned memory lane, og jeg måtte inn i skapet og hente fram de trygt bortpakkede minismå strikkeplaggene som var det første vi ikledde våre små:

Min første var en gutt, og det var jeg helt sikker på selv om vi ikke visste det sånn offisielt, hadde ikke sett det på UL eller blitt fortalt det av den høyt aktede legestanden. Jeg bare visste. Og strikket blått blått blått. 2 uker før termin fikk jeg plutselig dårlig samvittighet for at den bitte lille gutten min skulle komme ut som jente, og så måtte gå blåkledd sitt første leveår! Så jeg krampestrikket noen flere plagg. Men rosa? Ånei, SÅ dårlig samvittighet (eller sviktende tro) hadde jeg ikke. Grønt fikk duge! Nå, to sønner senere, er jeg glad jeg trodde på intuisjonen min, og har fått brukt plaggene masse!!

Den mer sjarmerende enn vakre frosken med navn Froske har vært en trofast følgesvenn fra dag en, og har opplevd både opperasjoner, flyreiser, overnattinger og alt annet spennende og litt skremmende på nært hold. Og har overlevd mange runder i vaskemaskinen... (o:

Det lyseblå settet strikket den kommende mormor, i deilig deilig babyull fra Rauma. Settet hadde engang en nydelig jakke også, men den klarte jeg på mystisk vis å krympe til det ugjennkjennelige. Heldigvis etter at to små gutter var ferdig med å bruke den. Lua har verdens beste passform for et lite skjørt hode.

1. mann skrek sammenhengende det døgnet jeg var på barsel, og ble endelig heeelt stille da bilen kjørte sakte ut fra Haukeland. Pappan (og sjåføren) kjørte så forsiktig jeg aldri har sett før, om det var for å nyte den plutselige stillheten fra jr. eller om det var for å "sikre lasta" er uviss, men jeg tipper på det siste, om han vil innrømme det eller ei... (o:

Minste mannen var en helt annen type. Han sov, sov, sov... Og var verdens mest tilfredse og rolige barn. Den stolte storebror besøkte oss på sykehuset sammen med mormor og morfar, og overleverte den blå kaninen, som fortsatt følger oss trofast.

Hentesettet strikket jeg de siste ukene før han kom, i babyull fra Dale og Lanett, etter en PT oppskrift, endret til raglanfell.

Så hva er DITT minne om den første kjøreturen til minstemann, og hva hadde h*n på seg?

Og innerst - så liten at ingen kan se det - skal dukken til dukken til dukken ha dukkehus!

Nok et lite babyplagg, denne gangen Aller Mykeste Jakke (tror jeg den het?) fra Myk start boka til May B. Langhelle som jeg heldigvis snubla over på biblioteket i sommer. Flott bok med fine anvendelige modeller, fine inspirerende bilder. Hadde jeg selv ventet en ny baby, hadde jeg nok strikket boka fra ende til annen! Men mine egne begynner å bli store, og har forlengst vokst ifra hjelmluer og sparkebukser. Enda godt vi har venner som stadig forsyner oss med småtasser! (o: Ingenting er som babystrikk...

Litt endringer på originaloppskriften måtte jeg jo gjøre... Originalen har vanlige isydde armer. Jeg elsker raglan... Mindre montering, og dessuten færre harde sømmer for en liten kropp, jeg trenger ikke større overtalelse! (o:




Garn: Deilige Schachenmayr nomotta Alpaka (som lageret mitt snart er tomt for nå, ånei!!)
Forbruk: 150 g (3 nøster)
Pinner: 3,5
Str: 6 måneder
Oppskrift: Myk start

Vær klar til å bedåres, lille venn!

UFO blir FO i en fei!

En pakkehentelapp i postkassa på nytt strikketøy fra Pinnsvindesign.no satte igang et enormt gjøre-helt-ferdig-heat. Og hvilket resultat! En hel stabbel med NESTEN ferdige strikkeprosjekter ble rydda/rota fram i går, tråder festa, merkelapper sydd på, presset og nå til slutt, tatt bilde av. PUH! Jeg ante ikke at jeg hadde lagd så vanvittig mye i sommer! Blir litt oppdateringsblogging nå de nærmeste dagene! Og en avsløring av hva pakka fra Pinnsvindesign inneholdt... For nå senker strikkeroen seg over det Bedårske hjem. Ingen flere halve strikkeprosjekter full av tugger på nøster og dårlig samvittighet i kurven, bare en liten stabel skinnende nye hesper, i deilig myk kvalitet og høstfarger. Hmmmm....

Resultat:
3 babytepper
2 trollmannluer
1 par minimini babytøfler
1 par ammeinnlegg
1 hals
4 monsterbukser
2 par ullsokker
1 babydress
1 babyjakke
1 par pulsvanter

Noe blir liggende i gi-bort-eller-ta-i-bruk-siden-boksen (den er stor...), det meste pakkes for å gis bort snart. Denne babyboom høsten! (o:

Bill og andre biler

Alle små gutter har en periode hvor alt som har med Lynet McQueen er toppers. Dette settet laget jeg som gave til en liten venn som akkurat hadde kommet i "Lynet-alderen". Suksess!! Ingen sak for mor å få ikledd poden varme fornuftige vinterklær når det er Lynets beste venn Bill på! (Bill, som i Tauebil, bare uten taue...)

Gode vrangborder neders på bein og ermer gjør levetiden lenger for plaggene, de er strikket i ca str 3 år, men kan forhåpentligvis brukes i to vintersessonger. I overgangen hals/hette er det vrangbordstrikk, så jakka skal sitte tett og godt også når hetta ikke er på. Varme barn er glade barn!

Storebror er testkanin og litt missunnelig, men går med på å pakke klærne inn og sende de avsted til en liten kamerat. Kanskje jeg må lage et sett til? Med Sally eller Lynet, eller kanskje Doc Hudson?

Garn: PT5

Oppskrift: Egen

Str.: 3 år