Mot normalt

Kjønnsfordelinga i nærområdet der mannen min vokste opp er ganske spesiell. Han og de andre gutta som vokste opp i nærheten i samme generasjon har tilsammen et tosifret antall barn, kun gutter. Deribland mine egne to. En av de inngifte konene mener det må være noe i drikkevannet som gjør at disse nå voksne mennene kun får sønner, noen har prøvd å "gå av seg" fenomenet med å bo lenge andre steder. Uten hell.

Da en av disse gutta gledelig venta barn nr 2 (han har selvfølgelig en gutt fra før), så jeg ingen grunn til å strikke rosa. Jeg gikk for støvturkis. Og tenkte med meg selv at rødt er fint sammen med turkis. I wish. Som om det skulle bli aktuelt å ta fram de røde knappene, liksom. Neppe.

Så da meldinga tikka inn 1. april om at jenta, J E N T A (!!!), var født, turte jeg ikke helt å tro at dette ikke bare var en datorelatert spøk. Men neida, ei nydelig lita jente, 10 fingre, 10 tær, og altså to X kromosom. Fantastisk! Gratulerer, familien M, godt jobba!

Om denne kjønnstrenden har kommet for å bli, er svært usikkert, men jeg ser ikke bort ifra at noen av naboene vil gjenoppta produksjonen i et forsøk på å jevne ut biaset. Heldigvis for de oppvoksende smågutter finnes det tilflyttere med døtre. Slekter skal følge slekters gang. Og kanskje ikke måtte importere kjærester fra nabobygda.

Fakta Jakke:
Oppskrift: Korrigan
Garn: Quince & Co Tern , 25% silke, 75% ull. Deilig, mykt og litt luksusblankt. Jeg liker firmaets egen beskrivelse av garnet: Thoughtfully conceived yarns...
Farge: Back bay 148
Forbruk: 98 g. (nesten 2 hesper)
Str: 6 mndr
Pinner: 3 mm
Endringer: Strikket både ermer og bol litt lengre, syns de virka små ifht størrelsen.

Fakta Lue:
Oppskrift: Dåpslue fra Drops.
Garn: Hverdags fra DSA.
Forbruk: 27 g
Str: Minste, ble tilsvarende 6 mndr ca pga tykkere garn og pinner
Pinner: 3
Endringer: Lua hadde egentlig bise i bakkant, det så fint men ikke så praktisk ut. Felte derfor av etter lua i denne oppskrifta, også fra Drops.

Manet-kose-rangle-leka hekla jeg førsteutgaven av da min eldste var helt ny. Det tok en evighet å amme han, og siden han simulerte nakkesleng med ujevne mellomrom, turte jeg ikke å ha spisse strikkepinner i fanget samtidig med han. Derfor gjenopptok jeg en latent virksomhet; hekling. Jeg fikk etterhvert litt dilla på i hekle fargerike marine dyr, Mari Manet som jeg beskjedent kalte denne, var en av de første. Den har kapselen fra et kinderegg inni seg, fylt med perler eller noe annet fint som lager dus og behagelig lyd.

I et par tre år hadde vi tørrlagte sjødyr over alt. Hengende i bilseter, i vogner, over senger, stellebord, over alt. Mer og mindre skakktygde og fulle av sikkel. Da jeg tilfeldigvis hadde en husflidskonsulent på besøk for en god stund siden, kom plutselig disse velbrukte dyra fram igjen. Og VIPS fikk jeg en forespørsel om å selge oppskrifta på noen av dem til Ung Husflid! Det har jeg nå gjort, og snart vil du kunne finne disse oppskriftene gratis på nettsidene til Norges Husflidslag under Ung Husflid. Jeg skal legge ut link når oppskriftene er publisert. Så håper jeg at mange barn vil få oppleve gleden ved å skape noe selv, og kanskje også gleden ved å glede noen andre med det de lager? Heia Husflidslagene!!