Pianofingre

Jeg skulle gjerne hatt dem. Pianofingrene. Evnene deres, altså, utseendemessig fungerer disse arbeidsnevene mine bra. Oldemor var i følge ryktene en fantastisk musiker, med international skolering. Grieg har vært på hytta vår, jada, selveste Edvard, skrevet i hytteboka og greier. Han var nabo og venn av Oldemors foreldre, og antagelig en stor inspirasjon for Oldemor. Jeg husker faktisk Oldemors fingre, trass i våre få år med sameksistens. Ikke som lange og slanke og musikalske, men som fascinerende gjennomsiktige. Det var nesten så jeg fikk røntgensyn når jeg så på Oldemor. Jeg tror de var litt blåturkise, omtrent som den svært syntetiske morgenkåpen hennes jeg også vagt minnes. Det er ikke rare minnene av en dame med et svært langt og svært innholdsrikt liv. Men det er da noe.

Jeg får nøye meg med disse minnene, hennes musikalske talent og pianofingre arvet jeg ikke. Har ikke sett snurten av dem. Allikevel fortsatte jeg på disse vottene, selv om jeg allerede før tommelhullet så at de kom til å bli aaaaalt for smale. Strikk er da elastisk nok, så for å kompensere for manglende vidde, strikket jeg dem ekstra lange. Naiv, jeg? I alle fall optimist!

Heldigvis kom svigermor på besøk. Hennes små nette damehender smatt rett på plass, vottene passet perfekt! Og jeg måtte bare innse at, sukk, disse var ikke til meg, trass i min uavsluttede forelskelse i både garn og mønster. Jeg falt så til de grader for det litt luksuriøse og ganske spesielle garnet da jeg fant det at jeg lukket øynene for at det var myyye tynnere en hva oppskriften ba om. Man får som man sår. For små votter.

Jeg benyttet anledningen til å ta bilde av vottene mens de satt som støpt på svigermor. Da jeg dro fram kameraet, utbrøt hun: "Vent litt, jeg må ha på leppestift først!" (o: Kan dere se det? At hun er fresh og nysminket?

Det tilsynelatende flettede mønsteret er laget ved kast og sammenstrikking av masker, håndflatenes (eller palmene, som en nederlandsk venn med litt improvisert norsk kaller dem) ribb gjør at vottene omslutter hånda. Siden alle rettmaskene er strikka vridd, trer maskene og mønsteret ekstra tydelig fram. Og jeg har kommet over mitt ambivalente forhold til vridde masker, fra å syns de er tidkrevende herk til å se på dem som bare en annen måte å strikke på.

Mansjettene vrir seg i motsatt retning, litt kult, men de tok virkelig uforholdsmessig mye tid. Tror jeg bare strikker ribb med 1vridd r, 1 vr neste gang. For det blir flere. Ganger. Jeg vil jo ha disse vottene!

Facts: 
Oppskrift: Jared Floods Grove fra heftet Made in Brooklyn (fantastisk hefte, vil strikke nesten ALT!)
Garn: Perenne fra Bouton d'Or, delikat og litt rustikk blanding av 70 % mykeste ull og 30 % rå lin.
Pinner: 3,5
Forbruk: ca 2 m unna 1 nøste! (=50 g)
Størrelse: Små pianofingre