...ohne, um, (wieder)...

Noen som husker mine manglende tyskkunnskaper? Noen fler enn stakkars Fru Grønlund som begynte skoleåret i 2. gym med å fortelle oss at det ikke var alle forunt å stå til eksamen? En motivator olympiatoppen verdig! Vel, jeg stod til eksamen, dvs vi ble H-E-L-D-I-G-V-I-S ikke trukket ut til eksamen, men jeg overvurderte mine egne språkferdigheter grundig da jeg startet på denne genseren etter oppskrift fra en tysk bok. Og for en idiotisk ting å kjøpe en opprinnelig dansk bok på tysk, bare fordi tålmodigheten tok slutt før jeg fant en butikk som hadde den danske utgaven på lager! (Pinnsvindesign har, takk for tipset, Marit!) Vel var den billigere på tysk, men gode råd ble dyre...

For ganske raskt begynte jeg å lure på om Fresche Masche ikke betydde Friske Masker som jeg først antok, men heller FREKKE masker? Vorderteil var på ingen måte noen fordel for meg, strikkemessig, det var her problemene oppstod for fullt, og innen jeg nådde Kapuze var jeg rett og slett kaputt.

Tyske oppskrifter er ekstremt omstendelige, og ord endrer form, forstavelse og ending alt ettersom hvor i forløpet de er plassert. Jeg måtte etter mye hodebry sette en annen strikkekyndig venninne på saken. I samarbeid med sin ikke-strikkende tyske kollega, løste de halsfellingens mysterier for meg. Puh. det var visst noe med dativ eller noe der det låste seg helt og både ordbok og google translate ble ubrukelige. Påminnelse til meg selv: Aldri strikk etter oppskrifter på språk med flere kasus igjen!

Bortsett fra språkproblematikken, var genseren easy peasy nok, rillestrikk og en og annen dekorativ slip stitch. Siden jeg strikka genseren i et mye tyngre og glattere garn (superwash) enn oppskrifta tilsier, har jeg vært litt skeptisk til hvor godt den vil holde fasongen med så mye rillestrikk. Riller har en tendens til å bli lengre og lengre med ujevne mellomrom. Kanskje flaks da at gutter på 6-7 år også vokser i plutselige byks! er jeg heldig, vokser de i takt og kan få flere sesonger sammen! Så langt er Storebror såre fornøyd, med hette blir jo genseren nesten som en ridderrustning!

Fakta:
Oppskrift: Stikkelsbær av Annette Danielsen (eller Stachelbeere om du vil) fra boka Hønsefødder og Gulerødder
Garn: Daletta, farge 5762 stålgrå
Forbruk: 366 g
Pinner: 3 mm
Str: Vidde 4 år, lengde noe mellom 6 og 8 år. Passer min smale snart 7 åring, så langt i alle fall.

Lue og hals er gamle travere i Drops Merino Extra Fine, Uglelua er en av de ørten du finner gratis på Ravelry (husker ikke hvilken jeg brukte), halsen er min egen som jeg en vakker dag skal skrive ned oppskrifta til....

Mens jeg fortvilte over det tyske språks vanskelige strikkeoppskrifter, tok jeg meg i å beundre det samme språkets kompleksitet i en lydbok jeg hørte på. Ja, en oversatt versjon selvsagt (ellers hadde jeg vel holdt på med forordet enda), men selv oversettelsen bar preg av en detaljrikdom og formulering som er uvanlig i samtidsnorsk. Imponerende. Boka? Hjemkomsten av Bernhard Schlink. Anbefales!

Til sist: Takk for overveldende respons på Dahliajakka mi! Ser ut til at dere liker den like godt som jeg! (o: Kommentarer er bloggens bensin, nå har jeg full tank og er inspirert til å blogge masse mer! (Men jeg har noen reservekanner, altså, så jeg har plass til kommentarer på dette innlegget også!)

Fest til hverdags

Min yndlingsjakke, ever! I alle fall så lang. Klart jeg har ambisjoner om å bli like fornøyd igjen, men denne tilfredsheten holder lenge!

Dahlia var en fantastisk kombinasjon av intrikat og krevende til plankekjøring å strikke. En helt ny konstruksjon for meg, man begynner å strikke midt i blomsten på ryggen, strikker lace utover i en sirkel, for så å supplere med glattstrikkfeltene over og under blomsten etterpå. Ermene er "etterpå ermer", etter samme prinsipp som "etterpå hel" på sokker. Funker som rakkern, særlig med et par ekstra masker tatt opp på skuldrene for å hindre hull der! Ved pressing så jakka totalt formløs ut, et stort rektangulært stykke med ermer som vokste ut av et tilsynelatende helt ulogisk sted. Jeg må innrømme at jeg var temmelig skeptisk til om denne enkle geometriske formen skulle kunne passe min mer berg-og-dal-bane-kropp! Men ser man det, den sitter jo som støpt!

Litt av æren for god passform må nok det deilige garnet ta, Hverdags fra DSA. Jeg digger det. Jeg kommer til å strikke med det igjen. Garantert! Det har fint fall, god styrke, letthet, og kjennes absolutt ikke ut som hverdags, snarere fest. Ypperlig, jeg kler meg gjerne til fest. Til hverdags.

En liten blomsterdetalj nederst på hver arm også, ellers er fronten ganske enkel. Syns allikevel den firkanta halsen og den spesielle lukningen gjør den delikat. Kan godt lukkes med å putte den ene forsiden oppi den andre, omtrent som man fester et håndkle rundt livet, men sitter best med en liten sjalnål eller pinne. Fargen er en svakt svakt melert jeansblå, gjør seg veldig godt og gir litt spenning til de store feltene med glattstrikk. Anbefales.

Jepp, jeg er strålende fornøyd, og har allerede tilbragt timesvis i selskap med denne jakka. Hurra, egostrikk er tilfredstillende! Jeg hadde i utgangspunktet planer om at 2011 skulle være mitt egostrikkår, siden jeg høsten 2010 oppdaget at jeg kunne hadde èn hjemmestrikket genser i skapet, som attpåtil ikke egentlig passet så godt... Men når jeg ser på køen min på Ravelry og granlageret mitt, innser jeg at jeg nok må utvide egostrikk'en til å bli et toårsstudie... Hvorfor stoppe når jeg er så godt i gang? Så får jeg heller snike inn ett og annet lite prosjekt til avleggerne innimellom. Mannen kan nok bare drømme om en ny genser. Mulig jeg kan unne han en hals. En liten, på tykke pinner i så fall! Tjohei, egostrikk gjør en jammen sympatisk! Men akk så fornøyd! (o:

Fakta:
Oppskrift: Dahlia av Heather Zoppetti, fra bladet Interweave Knits, Fall 2011 (kan kjøpes som nettversjon)
Garn: Hverdags fra Du Store Alpakka
Forbruk: 8 nøster, farge 635 blue mix
Pinner: 3,5 mm
Endringer: Gjorde jakka 10 m lenger under lacemotivet. Lurt, den hadde vært snuppete uten!

Hvem sa at strikking ikke er sexy?

De hadde sine triks, markedsførerne tidlig på 1900-tallet. De visste at lengden av lange legger korrelerer med oppmerksomheten en kampanje tiltrekker seg. For en suksess å få smekre show girls til å stille opp i kampanjen "Our boys need sox - knit your bit!". Med Teddy Roosevelts egen sokkestaving. (Tror neppe Wordfeud hadde godtatt så kreativ bruk av bokstaven X...). Parolen henvendte seg til kvinnelige strikkere i USA med bønn om å strikke sokker i veldedighet for å holde kalde soldatføtter varme under 1. verdenskrig.

Jeg digger disse gamle strikke-relaterte reklamekampanjene. De minner om noe tidløst og uforgjengelig med strikking, samtidig som de minner om håndarbeid i en tid da strikking absolutt ikke bare var en hygge-syssel, snarere en dyd av nødvendighet.

En ny generasjon av strikketøyposene mine, denne gangen med en del utbedringer! Posene har denne gangen fått en bærestropp festet i toppen, praktisk for oss som stadig er på viften med et strikketøy som selskap. Innvendig har posene fått to små lommer, perfekt til oppbevaring av målebånd, flettepinne, et ekstra nøste etc. I den ene lomma er det en liten stropp hvor man kan feste maskemarkører eller bilnøklene som alltid vikler seg inn i garnet på strikkecafe. Eller hva med å la nøstet ligge i lomma og la tråden gli igjennom hempa?

Har du lyst på en ny strikketøypose, finner du dem i Epla-butikken min.

Og lurer du på om man får sånne lange lekre bein av å strikke, kan jeg love at det får man nok ikke... Men det må da ta en evighet å strikke strømper til den slags milelange bein? Nei, takke meg til disse kortere variantene! (jugekors...)

Ha en flott dag, jenter! (og gutt! Bortsett fra Mannen såvidt titter innom, har jeg bare fått kommentarer fra én gutt! Kanskje disse show girls beina kan endre på statistikken?)