Sola mi

Når en Isageridé møter Annette Danielsen design, og forener seg med Geilsk garn og Nøstebarnull, da er oddsen virkelig god. Både for et vellykka resultat og ikke minst en frydefull strikkeprosess.

Saken er at jeg lenge har sikla (fortrinnsvis ikke bokstavelig, jeg er glad i bøkene mine!) lenge på Marianne Isagers Solen/ The Sun fra hennes Japanbok, men har vært litt tvilende til flaggermus light fasongen i originalen (som egentlig er høyaktuell igjen, så mulig jeg må revurdere mitt standpunkt...). Samtidig har jeg en økende samling av restegarn i blåtoner fra ymse Geilskprosjekter, og et par hesper opprekkt naturfarga 2 trådet nøstebarnull. Under en opprydning i garnkista havna de sammen, og vips! En ide, demring av bilder sett på Ravelry for en stund siden og ønske om å lære en ny teknikk: Voila! Nytt strikketøy på pinnene. Med maske antall og ermhull- og halsfell etter Stikkelsbærgenseren til A.D. (som jeg fortsatt bare har på tysk, argh!) og med instruksjoner for intarsia og solmønster fra M.I. ble dette et utrolig morsomt og vellykka prosjekt, om jeg skal si det selv! Og det skal jeg vel?

Disse litt rustikke garntypene egnet seg godt for intarsia, etter at jeg innså at oppskrifta hadde rett i at små nøster i hver farge på baksida av strikketøyet VAR en god idé... Mitt stae forsøk med hele nøster endte med endeløs surring av tråder og store tugger, og tok nesten intarsialysten fra meg. Var det noe med å lytte til erfarne fjellfolk?

Og noen ganger oppdager man tilfeldige vellykka sider, som vranga på en arm. Hadde ikke ermene vært strikka fra skuldra og ned ved opplukka masker, tror jeg at jeg hadde brukt vranga ut! Er den ikke fin? Neste gang, kanskje? For bortsett fra et ulidelig kjedelig ryggstykke med 3 omganger rett og 1 vrang i havregrøtfarga tynt garn på pinne 2,5 herfra og inn i evigheten, frista mitt første møte med intarsia til gjentagelse. Og restegarnet etterlot seg ytterligere rester! Stafetten går videre...

Fakta:
Oppskrift: Ett steg hit og ett steg dit, men mye fra Marianne Isagers Solen og Annette Danielsens Stikkelsbær.
Garn: Geilsk uld i 4 fine blå/turkis nyanser, 10 g av hver farge ca (virkelig??? Gikk det så utrolig lite?). Nøstebarn ull (Askeladden merino lammeuld 2 tråd) farge 306 s, 126 g.
Pinner: 3 på forstykket, men måtte av en eller annen grunn ned på 2,5 på resten av stykkene! Puh.
Str: Spinkel 7-8 åring
Endringer: Ja, stort sett.
Resultat: Deilig lett og tynn ullgenser. Fornøyd! Både strikker og bærer. (o: