en sy- og strikkeblogg

torsdag 2. oktober 2014

Isolasjon

Høstferie. Forventning, fri, tid sammen. You wish. I alle fall jeg. Høstferie og alle ferier er for mange dager med for mange mennesker, for mye aktivitet, for mye krangling, for mye glede. Hva slags partypooper er jeg som knekkes av for mye glede? Barnlige lyst (som vi vel skal ønske velkommen om 2,5 mndr, alle hjerter gleder seg, ny ferie...) og glede er så inderlig intenst at kunne man fange opp overskuddsenergien, burde det holde til å drive en middels stor sjokoladefabrikk. Som igjen kunne drevet barnas glede. Som igjen... For et fantastisk konsept for en evighetsmaskin! Hvor er arbeidstegningene, Willy Wonka?


Skal vi dra på fjellet, til kysten, til utlandet, ta oss fri, ha sfo? Vi er ikke der. Sommerens debatt om de stakkars barna som ikke får reise til hverken syden eller New York og blødende mammahjerter er bare latterlig. Begge sider av den. For kvalitetstid og opplevelser med de nærmeste er like uoppnåelig (om enn mye høyere på ønskelista) som utenlandsreiser. Jeg kan ikke tilby noen av delene. Hos oss er de mikroskopiske symbolene på ferie og anderledestid at det står Honni Corn på benken og Nugatti i skapet. Og det er lov å spise det. DET er hva jeg kan tilby av feriekos. Og en ny strikkagenser.

God ferie!

(Og om noen syns dette er sutrete, så syns i vei! Det er en realitet, men det er trist. Foreløbig mest for meg, som har dårlig samvittighet for at jeg ikke kan være sammen med mine egne unger en hel dag. De har heldigvis en pappa og besteforeldre som gir dem fantastiske opplevelser. Selv om de i stadig større grad ønsker at vi skal gjøre og reise og oppleve, sammen alle sammen...)



Fakta:
Oppskrift: Mønsterbord fra Drops "Winter Fantasy" brukt nederst på bol og ermer, ellers egne beregninger. Strikka ovenfra og ned.
Str: 7 år
Forbruk: 181 g tilsammen
Pinner: 3 mm og strikkemaskin
Resultat: En litt smal modell, men myk, tynn og delikat (jeg snakker ikke om bøllefrøet med grønske på knærne). Og et herlig øyeblikk på lekeplassen, med kusinene fra vest, boller som superMormor og kusina på 3 hadde bakt, sol, høst, bikkjer, barnelatter, barneskrik, krangel og glede. Livet, altså. Jeg er jo heldig, tross alt!

13 kommentarer:

  1. Og det siste bildet kan man kanskje la seg lure til å tro at er en vrengt genser noen i hastverk slang fra seg for å løpe videre til leken? Det er det ikke. Det er et selvportrett, en beskrivelse av hvordan jeg føler meg etter en sånn dag/time. Tenk at jeg har så mange trådspenn på innsiden! Kanskje jeg burde fores, så ikke trådene dras løs? Hm.

    SvarSlett
  2. Veldig flott genser i deilige høstlige farger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Liker litt skarpe kontraster for tida, og ungene kler jo nesten hva som helst! Den litt gusjegule er utrolig fin syns jeg, men den må posjoneres litt, tror et helt plagg i den hadde blitt overdose... Sammen med en mer tradisjonell marineblå, kalkhvit eller grå derimot! perle! Skal strikke mye mer av den, godt jeg kjøpte en hel kg!

      Slett
  3. Ai, ikke godt å føle seg som en vrengt genser - selv om det var en veldigveldig fin genser, på vrangen og alt. Klem til deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er i det minste like varmt, på vranga eller på retta!

      Slett
  4. Kjempe fin genser :)

    Kjenner på den jeg også,
    ikke alltid nok energi til alt en vil gjøre..

    Ja, det er en janome jeg syr på, veldig fornøyd med den :)

    SvarSlett
  5. Du er så god til å sette ord på det. Kjenner meg igjen. Takk til deg!

    SvarSlett
  6. Veldig stilig genser. Digger fargene du har brukt. Synes det er bra at du belyser denne tematikken. Du er nok ikke alene om å kjenne på disse følelsene. Godt at noen har mot til seg å sette ord på dette og bli en motpart til alle glansbildene som vises overalt på internett.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode ord, Hanne! Det er jo akkurat det jeg prøver på, å vise litt av min ekte virkelighet. Som jeg vet at jeg deler med mange. Jeg innser at selv MIN blogg kan se ut som et glansbilde, med masseproduksjon av strikk og glade barn (og de ER glade, altså, heldigvis og helt på ekte!), men jeg prøver i større grad nå å fortelle noe om livet, savnet og alt det utelatte og unormale i dette livet også. Sånn litt innimellom og mellom linjene. Dessverre, eller egentlig heldigvis, ligger fant og fjas og moro mye lettere for meg enn alvor og dype betroelser. Så far vi vel ta litt av hvert. Men noe sier meg at det fortsatt vil bli mest moro og skråblikk. Jeg håper det!

      Slett
  7. Jeg syns ikke du sutrer. Du er ærlig, modig ærlig rett og slett! Du beskriver situasjonen din sånn som den er. Og mange av oss kan kjenne seg igjen, i større eller mindre grad. Håper du får ei så god helg som mulig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Og virkelig, jeg har det jo veldig bra! Det er en vanskelig balansegang å fortelle om livets store utfordringer, samtidig som jeg vil formidle at jeg har det veldig bra i mitt noe begrensa liv. Jeg vil vise mine fine unger og kreative sider, samtidig som jeg vil si noe om det uendelig såre i å måtte isolere seg fra sine egne og sitt eget liv. Det er ensomt. Men nødvendig. Og av og til utrolig deilig! Akkurat nå fyller jeg et helt hus med bare meg selv, varm kaffe, strikketøy og blogging, mens mann, barn og bikkje er på heldagsutflukt til storfamilien. Jeg koser meg! Og det har jeg vel lov til?

      Slett
    2. Klart du har lov til det! :) Det er en kunst å kose seg og ha det bra selv om det samtidig er sårt at man ikke klarer riktig alt man kunne hatt lyst til. Håper du har hatt en fin dag alene hjemme!

      Slett

Legg gjerne igjen en kommentar så jeg ser at du har vært her. Kommentarer er bensin til kreativiteten!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...