Votter, vennskapskommuner og lampeskjermer

En av mine favorittbloggere EllenSand og jeg inngikk en avtale for en stund siden om å bytte noe til de små gutta vår. Ellen hadde sett vottene jeg hadde strikket til min 5-åring, og ønsket seg like til sine gutter. Det var et morsomt prosjekt, og småtassene mine blei svært interessert i hvem jeg strikket til, noen de ikke kjente?? Vi måtte inn på Ellens blogg, se på bilder og snakke om disse kjekke gutta, som nesten var akkurat like store som mine! Syns nesten vi blei litt kjent med hele familien mens jeg strikket! Nesten som å ha en vennskapskommune i Finland, eller hva det var som var så populært da jeg gikk på barneskolen.. (o:

Gutta mine engasjerte seg veldig, og fikk være med å velge ut knapper. Ingvar fikk den litt paranoide varianten med øyne på, full score på barnebarometeret i heimen, litt skepsis fra meg... Dale Heilo, Pinne 3 og 3,5. Str 5-6år.

Eimund fikk knallgule knapper, disse likte jeg godt, gladvotter! Dale Heilo, pinne 2,5 og 3,5, str 3 år? Knapper fra Oldemors lager.

Og gutta mine; de fikk nye FAVORITTGENSERE! Finnes det noe tøffere en monstertrucker i kule farger? Jeg var LITT uheldig med tidspunktet for fotografering, modellene var en del mer opptatt av en av de siste gavene på adventskalenderen enn av å posere... That's life.

Og ja, det stemmer, stålampa i bakgrunnen (ikke Mannen altså, eh) har strikka lampeskjerm. Det som engang startet som en Mary Jane lue, gikk ikke helt som planlagt... Den ble aaalt for stor. I mangel av et såå stort hode, tredde jeg den på lampa for å ta bilde av den for å dokumentere hvor misslykka den var, men vips, der satt den jo fint! Etter litt felling og en ekstra vrangbord var den på plass, og har sittet der siden. Men hva husets lamper skal med deilig myk Sandnes Alpakka kan en jo lure på...

Og så gikk det som det ofte gjør mens jeg holder på med noe: Det kom inn flere ønsker... Hva passa vel bedre sånn like før jul? Siden jeg var så godt i gang og allerede kunne oppskrifta nesten utenatt, ble det tre par til:

Min egen 3-åring ville ha røde votter, og fant selv fint håndfarget garn i mors velfylte lager. Kremt. God og ganske dyr smak har han: Araucania Ranco, farge 105. Pinne 3, str 4 år.

En liten venn som deler min interesse for marint liv fikk disse med fiskeknapper på. garnet er av ukjent opprinnelse, det hadde vridd av seg magebeltet sitt et sted på sin ferd, men lignet misstenkelig på Falk eller noe i nærheten.

Så måtte jo morfar få sine egne jaktvotter, som 5-åringen påpekte at dette egentlig er. Nevnte noen at det er håpløst å ta bilde av noe mørkt koksgrått, inne, uten dagslys? Som den garnsnobben jeg må innrømme jeg er i ferd med å bli, sitter det langt inne å innrømme at dette er MorÅse garn. Jada, fra Rema1000. Rett vis a vis Lano dusjsåperefil, ved siden av Scotch teip og Kong Haakon på halv pris. Alt til sitt bruk... 
Alle etter oppskriften Jack-In-The-Box fra Knitting New Mittens & Gloves av Robin Melason (link til play.com, som sender gratis også til Norge!). Boka fikk jeg faktisk til jul i fjor av Mannen, den sto ikke på noen ønskeliste eller var blitt nevnt annet sted, men ble desto mer satt pris på! Fulltreff!

Da disse 5 votteparene var ferdige, kom det en forespørsel fra barnehagen om jeg ville strikke sånne til hele skolestartergruppa, for den eneste med varme fingre under nistematen på tur var min lille hjemmestrikka ulltass! Veldig hyggelig å bli spurt, men nok er nok. Jeg tror jeg skal holde meg unna akkurat denne oppskrifta en goood stund. Bortsett fra at jeg har oppdaget at jeg selv mangler votter, og det KUNNE jo vært kjekt med sånne til å vifte med fingrene i...