Ei lita frøken som i likhet med sin fine mor har et hav av kjoler og småfrøkenpynt, som allikevel og akkurat derfor blir hoppende glad for en ny, hjemmesydd kjole, så glad at hun helst vil gå i denne kjolen, bare denne, resten av ferien! Sånt gjør en hobbysyer glad!
Kjolen er etter oppskrift fra
Sikksakk-boka nok en gang (trenger jeg å si at dette har vært en favoritt i sommer?). Det skal mye godvilje til for å kalle det redesign, selv om stoffet (splitter nytt) har ligget til modning i hylla i ganske mange måneder... Garnet brukt i bærestykket og selene er etterlatenskaper etter en pompøs bomullsgenser mamma strikka på 80-tallet (med store nydelig broderte maskestingsroser og enda større skulderputer!). Knappene er for en sjelden gangs skyld også nye (tydelig at rødt aldri har vært en favoritt i min familie, det er langt mellom de røde knappene i generasjons-samlingen av knapper jeg sitter på). Men det småblomstrede stoffet, som opptrer som for på bærestykket og i den litt
Shamu-innspirerte blomsten på skjørtet, DET er i det minste gammelt, slitt og deilig utvaska. Et litt tynt redesignalibi?
Ballongbuksa derimot (jeg syns haremsbukse liksom ikke passer helt på et barneplagg) er en gjennoppstandelse av en av mine favorittbluser. Mønster helt tilfeldig og etter eget hode, som jeg ydmykt vil si blei helt genialt! Om enda en passende bluse dukker opp i gjennbrukshaugen min, skal jeg lage en tutorial på en slik bukse, enn så lenge får en rask beskrivele duge:
1. Man tager en tynn og florlett dametopp/bluse, klipper av armene.
2. Man bestemmer seg for hva som skal være forann og bak på buksa, og klipper over bryststykket på blusen lik at buksa blir litt høyere bak. (jeg valgte at leggene og knappene fra blusens front skulle være bakpå rumpa på buksa)
3. Klipp opp midt forann og bak på blusen slik at det dannes to bein.
4. Lag en kile av en av armene, formet som et parallellogram slik at den lengste diagonalen er ca like lang som beinet x 2, og den korte diaginalen er ca 10-15 cm. Denne kilen sys fast mellom beina med de spisse hjørnene ned mot anklene.
5. Klipp til passe lange manskjetter og linning av ribb stoff (stretch), tre i strikk, lag evt hull midt forann i linninga og tre i et bånd for stramming.
6. Voila! Ny deilig (kort-)bukse, superdeilig å ha under en kjole.
Var dette kun til frustrasjon og forvirring? Jeg skal se om jeg ikke kan få tatt noen bilder av et evt nytt prosjekt og lagt ut det etter hvert.
Når det gjelder ribblengder på bukse-og skjørtlinninger ender jeg alltid men en masse prøving og feilig.
Meedom og Meedoms Børnetøy 4-7 år er en genial bok som også oppgir ribblengder til alt mulig, bare ikke linninger... Noen som har et tips til hvor noe sånt er lista opp?
Det supre med Sikksakk boka er ikke bare at mønstrene den inneholder gir masse gode ideer, men den genererer dessuten masse ny inspirasjon og ønske om å lage noe fint av gamle favoritter. Selv syns jeg det er fantastisk å se favorittblusen min klatre i epletreet igjen...
Forøvrig er jeg helt himmelfallen og aldri så lite stolt over det enorme oppmøtet på Giveaway'en min! Jeg er så vidt igang med å utforske mange nye spennende "bekjentskap" og blogger, det er en jo en av de flotte bieffektene av giveaways, men får kontakt med mange nye foreløbig ukjente blogger! Hurra! (o:
Åh, for en deilig tid! Høst og høsting, frisk klar luft og mørke stjernekvelder. Og innekos. Nye strikkeprosjekter forann brennende peis. Wiiiiii! (ikke fra Nintendo, altså)
Alle vi strikkere er vel enige om at godt verktøy er halve jobben. En solid og stødig jekk og skrudings med godt grep (trenger jeg å nevne at dette er et godt stykke utenfor mitt fagfelt? Eh...) sørger Far for når det er dags for vinterdekk. Mor derimot sørger for varme ører og fingre, myk ull og god passform. Og varm, velfortjent kakao. For makan til arbeidskarer jeg har!
Klærne var pure plankekjøring, de strikka er etter boka Brukt på nytt av Katrine Gregersen. Gøy å bruke litt spreke farger som ikke helt matcher, og en superduper måte å bli kvitt litt babyullrester! Med to små gutter i hus er det begrensa hvor mye dukkeklærstrikk det blir, men dette var veldig gøy, så det spørs om det ikke skal strikkes litt bursdagsgaver til små dukkemødre framover. De sydde er laget etter kritt-rundt-kropp-prinsippet, og funker bra på sånne små hvor passformen ikke er så farlig. Alle har strikk og er lette å kle av og på. 
Det begynner å høstes for alvor. Bare rosene holder stand i hagen, og blomstrer fortsatt som besatt. Denne tia er så flott! Deilig frisk luft, store variasjoner hver dag, sopp og jakt og høsting av naturens overflod. Og behov for ullklær igjen. Endelig! Går gjennom vårens bortpakka ullkolleksjon og konstatere at ungene kanskje trenger nye litt større votter denne høsten, at mannens gamle ullsokker må stoppes, at jeg kanskje trenger et nytt sjal? 
Den 6. bryllupsdagen passerte i sommer, og jeg foregrep begivenhetene litt med å gi Mannen disse ullsokkene. 6. bryllupsdag er visstnok "sukkerbryllupsdag", mens det først er den 7. som er "ULLbryllupsdagen". Jeg tror imidlertid behovet for nye ullsokker var langt større enn for sukker (og jeg sørget dessuten for å få dekket dagens sukkerkvote til gangs med is til dessert).
