Håndfast bevis

Ingenting er som håndfast uomtvistelige bevis. På at høsten er her, på at varme hender er en hverdagsglede, på at jeg har ei virkelig god venninne som fortjener å få vite hvor mye jeg setter pris på henne. Derfor gode fargeglade votter, til både henne og meg!

Facts: 
Oppskrift: Nok en gang Jared Floods Grove fra heftet Made in Brooklyn
Garn: Karisma fra Drops
Pinner: 4 mm
Forbruk: 65 g til de orange, 80 g til de turkise. Det var disse arbeidsnevene mine, da... Krevde to rapporter ekstra på hånda. Og unte meg selv litt ekstra lange mansjetter. (Burde nok unna venninna det også, men siden hennes votter var første par ut, visste jeg ikke helt hvor langt garnet rakk, og safe'a inn på mansjetten.)
Endring: Syns fletter med èn maske på flettepinnen er noe herk, og siden jeg er thrower og ikke picker når jeg strikker vrangmasker, fungerer bare juksefletter (dvs uten flettepinne) med rettmasker. Strikka derfor 1vridd rett, 1 vrang på mansjettene, akkurat som inni håndflatene. Sitter godt, og ser bra nok ut.

Om du nå sitter og vrir pinnene og klør deg i hodet over all denne idiotiske engelsken midt i teksten min, kommer det av at jeg aldri har hørt noen god oversettelse av disse ulike vrangstrikkteknikkene til norsk. Vil du finne ut hva jeg mener, eller kanskje øke forvirringen ytterligere, kan du ta en kikk på KnittingHelp. Her viser de nemlig hele 5 (FEM) ulike måter å strikke vrangt på...

Velkommen fine friske høst, jeg er klar!

Sjalsommer

Det gikk med noen km tynt garn i sommerens løp. Sjalstrikk er i grunnen perfekt sommerstrikk, lite og lett, ikke så varmt å ha i fanget en solskinnsdag. Og med litt planlegging (og simultanstrikking) er det glattstrikkpartiene sin tur akkurat den dagen man skal reise langt på ferie, eller bare sitte der en er og nyte utsikten uforstyrret.

Jeg liker aller best sjal av denne typen, med involvert hullstrikk i et område og glattstrikk (evt. riller) på selve hovedfeltet. Tidligere har sjalene mine begynt med færrest mulig masker, dvs midt i nakken, etterfulgt av glattstrikk inntil et relativt høyt antall masker. Akkurat når jeg begynner å bli litt lei masse masker og lite som skjer, kommer hullstrikken som en reddende engel, ny og spennende. Passer meg perfekt!

Dette sjalet fulgte en annerledes modell, her er den ytterste hullete raden strikka fram og tilbake i det uendelige, før maange masker er plukka opp for selve lace-feltet. Deretter plankekjøring og glattstrikk. Ikke helt min smak. For det første holdt jeg på å gå på veggen av den ensformige kanten i begynnelsen, 111 repetisjoner er da ganske mye? Særlig etter at jeg akkurat hadde slitt meg gjennom kantingen av Bridgewater,  jeg burde kanskje ha valgt et prosjekt med større adspredelse først? Dessuten var ikke motivasjonen på topp, siden jeg ikke hadde et snart ferdig lekkert sjal mellom hendene, bare en tynn reim av ugjenkjennelig lace. Hullstrikkområdet deretter var interessant nok, men også på glattstrikkfeltet gikk jeg litt lei, trass i at omgangene ble kortere og kortere. Joda, sjalet blei bra nok, elsker garnet og fargene! Men prosessen kommer jeg ikke til å gjenta for ofte. Smak og behag. Eller Usmak og Ubehag?

Facts:
Oppskrift: Andrea's Shawl av Kirsten Kapur.
Garn: 61 g Malabrigo Sock i deiligbrune Choco Amargo + 16 g tuLLiBaLL Klem i dype rolige FORTREFFELIGE Olivenlund-farge. Enn at jeg har 84 g igjen av skatten! Ser det ikke litt ut som gull?
Pinner: 4 (har jeg sagt at jeg digger mine nye Addi Lace pinner i utvalgte størrelser? Nesten så jeg velger lace-prosjekter utifra hvilke pinnestørrelser jeg har liggende!)
Str: M (angrer på at jeg ikke valgte L, siden jeg har brukt tynnere garn enn oppskrifta, blei sjalet litt mindre enn jeg hadde tenkt meg. Det frista bare ikke med ytterligere repetisjoner av den tidligere nevnte kanten... Noen som kan se at jeg ikke liker for mye gjentagelse? (o: )

Har ikke helt bestemt meg om jeg skal beholde dette selv, men Andrea sitt blir det nok i alle fall ikke. Den eneste Andrea jeg kjenner er 6-åringens jevngamle kjæreste (joda, de begynner jammen tidlig for tida!), som nok er litt ung for et sånt sjal. Dessuten har hun stolt fortalt at hun kan strikke! Og at hun holder på med et teppe! Ikke småtteri av en 6-åring, gitt!

Og Igi hadde helt rett, i likhet med Bridgewater-bildene, er disse bildene tatt på vakre Mølen en vindfull sommerdag. Ikke bare lett å ta bilder av florlette plagg i stiv kuling! Rullesteinsraet sør i Vestfold er etterlatenskaper fra siste istid, og foruten et vell av ulike steinsorter, finner man flust av store og små gravhauger, yrende fugleliv og flotte blomster. Kultur, natur og historikk i storslått kombinasjon. En kan miste pusten, selv under labrere vindforhold. Har du ikke muligheten til å ta en tur, kan du se og lese mer her. God tur!

Opp i trærne, av med klærne?

Trefrosk eller ei, det er deilig å sitte på en grein og dingle med beina, lukte på kvae, se maure pile laaangt der nede og bare være litt, eller hva? Høsten er fiiin! Natta bragte 3,5 minusgrader, så årstida er definitivt her. Skogen er full av sopp. 6 kg av den kom i hus forrige dagen, ny ladning skal forhåpentligvis hentes denne helga.

Hva har det med trefrosker å gjøre? Kanskje ingenting? Bortsett fra at det er litt svevende det hele?

Frosken Fredrik var et forsøk på å bruke opp litt restegarn, og et behov for umiddelbar tilfredsstillelse på strikkefronten. Kjapp og liten. Så liten at det neppe gikk med store garnmengden, men siden Fredrik har hodet fullt av vatt (i likhet med sitt opphav) og magen full av en tennisball, sier vekta svært lite om garnforbruk. Han ble derfor spart for ydmykelsen.

Tennisballen Fredrik har svelget gjør at han er ganske så spretten, på ekte froskevis, trass i sine labre froskelår. Ullkroppen gjør allikevel at ballen spretter akkurat passe moderat til at han godt kan få sprette litt inne uten å måtte tegne utvida skadeforsikring på knusbare gjenstander.

Bortsett fra 12 tær som liksom skulle strikkes separat for så å festet med 12x2=24 trådender (!!!), var oppskrifta enkel, morsom, rask, billig osv. Fant ut at tærne heller kunne strikkes som bobler underveis, og så maskes litt fast. = 1 trådende per ekstremitet. Det får da være grenser. Hadde stoppenål og tykk ulltråd vært min favorittkombinasjon, hadde jeg holdt meg til korssting på strie som jeg tilbakela noen m² med i 4. klasse.


Oppskrift: Ribbit av Susan B Anderson, gratis.
Garn: Freestyle fra Dale
Forbruk: Uvisst
Pinner: 3,5.

Skapstrikker

Jeg innrømmer det. Jeg er en skapstrikker. Joda, jeg strikker gjerne i offentlighet, og er absolutt ikke flau over  min iver etter ull og intrikate mønstre. Hvorfor skulle jeg være det? 

Men når det kommer til ANTALL prosjekter på pinnene på en gang, er selvransakelsen mer pinlig. Jeg har liksom et strikketøy stukket bort i hver en krok. Om jeg oppdager at jeg ikke har et liggende i veska, blir jeg STRESSA, selv om jeg ikke får muligheten til å strikke uansett... Jeg liker jo en viss variasjon i prosjektene jeg har på gang, så jeg alltid kan sette meg ned med noe jeg virkelig har lyst til å strikke. Ok, noen ganger premierer jeg meg selv med at om jeg bare fullfører så så mye på et litt tregt prosjekt, kan jeg få kose meg med det spennende nye etterpå! Eller kanskje til og med legge opp noe nytt?

Men det kan gå litt over styr... Når jeg en sjelden gang har en ærlig opptelling, og tallet kremt nærmer seg 10 ehe, må jeg sparke meg selv bak. Det er GØY å ha 4 prosjekter å velge mellom, men det er fullføringsvegring å ha 9!

Vestfoldvotter som bursdagsgave til ei god venninne som endelig er blitt vestfolding! Hurra og velkommen! Er det flere som vil flytte hitover? Jeg kan strikke flere par, jeg!

Facts:
Oppskrift: Freya av Judy Furlong, fra strikkebladet The Knitter, Issue 27.
Garn: New Zealand lammeuld fra 123knit.com.
Forbruk: ca 30 g støvet blå og 20 g isblå? Veldig lite i alle fall!
Pinner: 2,5 og 3.
Str: Nett damehånd.

Siden New Zealand lammeuldgarnet er litt "sprøtt", våget jeg meg på å tove vottene bitte litt for at trådene skulle få satt seg litt og forhåpentligvis minimere sjansen for at enkeltråder drar seg ut og potensielt sett ryker. 20 minutter på hurtigprogram sammen med ei olabukse og 30 gr vann var akkurat passe. Heldigvis. Lett toving-toving-katastrofe er en hårfin balanse!

For ordens skyld: Bache Gabrielsen flaska som fikk være med som vottetilbehør er så lite i bruk at jeg hver jul må teste om den fortsatt er holdbar og grei nok til å inngå i julemarsipanen min. Hvor mange år kan en Cognac holde egentlig? Såpass dårlig omsetning er det på denslags her i huset. Så har jeg i alle fall ikke det problemet! Selv om jeg begynner å forstå avhengighetsproblematikken. Garn er sterke greier!

1674 m tålmodighet

Jeg er litt på en Floodbølge for tiden. Jared Flood har så vanvittig mange flotte design, og jeg forelsker meg i den ene etter den andre. Det er langt mellom gode mannlige designere. Det er forsåvidt det samme for meg hvilket kjønn en designer er, men akkurat denne ser ut til å ha en litt annerledes tilnærming til plaggene sine, både de feminine og de mer kjønnsnøytrale.

Heftet Made in Brooklyn fikk jeg til bursdagen min (å nei, nå kom jeg på at jeg absolutt ikke har oppdatert min egen alders-angivelse i profilbeskrivelsen min, og overgangen til et nytt tall fant sted i mai! Ai -ai -ai. Boff.) Jeg måtte bestille garn til dette sjalet umiddelbart, det var noe av det flotteste jeg noengang har sett! Siden jeg ikke fant noen gode garnalternativer i lace-tykkelse (800 m per 100 g) i nettbutikker som kunne levere meg garnet i løpet av kort tid (av og til har man ikke en dag å miste, og å vente på utenlandske butikker, diverse lands postsystem, muligens tollopphold etc var virkelig ikke et alternativ!), og siden jeg ville ha en mørkere farge (ikke en av Drops lace pasteller), falt garnvalget på Rheuma Thermal Wool fra Schachenmayr. Dette garnet er litt tykkere enn det oppgitte garnet (620 m per 100 g), men det bekymret meg lite. Da.

Bridgewater, som sjalet heter, er definitivt det største sjalprosjektet jeg har strikket hittil, men det var utrolig variert og spennende underveis! Midtstykke tok en halv evighet, og nådde akkurat kjedsomheten av rillestrikk da det var ferdig. Hesteskolace-delen gikk relativt fort, det var GØY å strikke hullstrikk etter så mye riller. 

Men så kom kantingen... Da jeg trodde at jeg nesten er ferdig, skulle jo bare strikke den bitte lille kanten med 13 masker vinkelrett på arbeidet og felle av samtidig! Vel... Den "bitte lille kanten" over 13 m med en rapport på 8 omg. skulle gjentas 200 ganger!! Puh. Med hullstrikk på både rett- og vrangomgangene, innså jeg at jeg ikke før litt utpå 3. langside (dvs etter over 100 repetisjoner!) kunne mønsteret utenat! Er det mulig? 

Heldigvis tok strikkehastigheten seg betraktelig opp da jeg ikke lenger behøvde å kikke på diagrammet lenger, men dette var virkelig en av de store tålmodighetsprøvene. Hadde jeg ikke på forhånd strikka en prøvelapp og sett hvor fint mønsteret ble, hadde jeg nok gitt opp og felt av på en litt enklere måte. Men tålmodighet betaler seg, eller hva? For ikke ble dette bare 1674 m tålmodighet, det ble også noe i nærheten av 1674 m stolthet. Jeg gjennomførte, og syns sjalet ble deilig!

Men. Det er gedigent. Dels fordi jeg valgte litt tykkere garn, og dels fordi det bare er stort. Jeg hadde en visjon om at jeg bare kunne tulle det rundt halsen, men det er så stort at jeg nesten forsvinner og ser ut som om jeg går med whiplashkrage! Det krever mer dandering, og blir rett og slett litt vel damete for meg akkurat nå. Så enn så lenge er sjalet på "fòr" hos mamma. Hun kler det godt, og kommer nok til å bruke det mer enn meg. Akkurat nå. Så får jeg heller hente det tilbake den dagen jeg oppdager at jeg har blitt en dame. Ikke bare en jentunge på 35 år...

Facts:

Oppskrift: Bridgewater

Garn: Rheuma Thermal Wool

Forbruk: 270 g (= 1674 m)

Pinner: 4

Størrelse: ca 120 x 120 cm ferdig blokka

Fornøyd: På en skala fra 1 til π: 3,14!

Er det lov å base i senga?

"Mamma, kan jeg base i senga?" Dette spørsmålet stilles daglig her i huset (sammen med "hvorfor døde dinosaurene?", "Hvorfor mååå kroppen sove?" og "Er det lørdag i dag?"). Det er ikke alltid tålmodigheten er av det lange slaget til utførlige svar, ei heller når en plutselig er tom for reine pysjbukser. Hva er vel bedre da enn å sy om et gammelt plagg, gjøre det beste ut av de detaljene som allerede er i plagget og tilføye kun de høyst nødvendige sømmene?

Som man kanskje kan se har denne buksa hatt et tidligere liv som skjorte, herreskjorte, av et fint merke. Tydeligvis godt likt, for den er myk og god etter lang tids slitasje. En 4-åring har ikke lengre bein enn at skjorteermer lett gjør nytten. Etter å ha klippet ermene av resten ved skuldersømmene, brukte jeg et shortsemønster jeg fant på sybordet til å tegne opp sånn ca hvor jeg skulle klippe for søm midt foran og midt bak på buksa. Får å få litt mer rom for barnerump, sydde jeg på en slags linning som var litt høyere bak enn foran, kanskje 6-7-8 cm? Bretta dobbelt ned, sydd som løpegang, itredd strikk. Når innsatsen ikke er så høy i form av dyre stoffer eller plagg som MÅ passe, kjenner jeg at det er mye letter å ta det på sparket, bare prøve, ikke være så nøye med mønster, LEKE! Det er gøy og går raskt, resultatet blir vinn eller forsvinn.

I sønnens øyne var dette definitivt vinn! Særlig når han fikk innvilga 3 minutters basing ved leggetid for fotograferingens skyld...

Pianofingre

Jeg skulle gjerne hatt dem. Pianofingrene. Evnene deres, altså, utseendemessig fungerer disse arbeidsnevene mine bra. Oldemor var i følge ryktene en fantastisk musiker, med international skolering. Grieg har vært på hytta vår, jada, selveste Edvard, skrevet i hytteboka og greier. Han var nabo og venn av Oldemors foreldre, og antagelig en stor inspirasjon for Oldemor. Jeg husker faktisk Oldemors fingre, trass i våre få år med sameksistens. Ikke som lange og slanke og musikalske, men som fascinerende gjennomsiktige. Det var nesten så jeg fikk røntgensyn når jeg så på Oldemor. Jeg tror de var litt blåturkise, omtrent som den svært syntetiske morgenkåpen hennes jeg også vagt minnes. Det er ikke rare minnene av en dame med et svært langt og svært innholdsrikt liv. Men det er da noe.

Jeg får nøye meg med disse minnene, hennes musikalske talent og pianofingre arvet jeg ikke. Har ikke sett snurten av dem. Allikevel fortsatte jeg på disse vottene, selv om jeg allerede før tommelhullet så at de kom til å bli aaaaalt for smale. Strikk er da elastisk nok, så for å kompensere for manglende vidde, strikket jeg dem ekstra lange. Naiv, jeg? I alle fall optimist!

Heldigvis kom svigermor på besøk. Hennes små nette damehender smatt rett på plass, vottene passet perfekt! Og jeg måtte bare innse at, sukk, disse var ikke til meg, trass i min uavsluttede forelskelse i både garn og mønster. Jeg falt så til de grader for det litt luksuriøse og ganske spesielle garnet da jeg fant det at jeg lukket øynene for at det var myyye tynnere en hva oppskriften ba om. Man får som man sår. For små votter.

Jeg benyttet anledningen til å ta bilde av vottene mens de satt som støpt på svigermor. Da jeg dro fram kameraet, utbrøt hun: "Vent litt, jeg må ha på leppestift først!" (o: Kan dere se det? At hun er fresh og nysminket?

Det tilsynelatende flettede mønsteret er laget ved kast og sammenstrikking av masker, håndflatenes (eller palmene, som en nederlandsk venn med litt improvisert norsk kaller dem) ribb gjør at vottene omslutter hånda. Siden alle rettmaskene er strikka vridd, trer maskene og mønsteret ekstra tydelig fram. Og jeg har kommet over mitt ambivalente forhold til vridde masker, fra å syns de er tidkrevende herk til å se på dem som bare en annen måte å strikke på.

Mansjettene vrir seg i motsatt retning, litt kult, men de tok virkelig uforholdsmessig mye tid. Tror jeg bare strikker ribb med 1vridd r, 1 vr neste gang. For det blir flere. Ganger. Jeg vil jo ha disse vottene!

Facts: 
Oppskrift: Jared Floods Grove fra heftet Made in Brooklyn (fantastisk hefte, vil strikke nesten ALT!)
Garn: Perenne fra Bouton d'Or, delikat og litt rustikk blanding av 70 % mykeste ull og 30 % rå lin.
Pinner: 3,5
Forbruk: ca 2 m unna 1 nøste! (=50 g)
Størrelse: Små pianofingre

Blåmann, blåmann

Liten nyfødt i nabolaget. Klart han må kles varmt for vinteren!

Har hatt denne oppskrifta utprinta i flere år Drops nye BabyAlpaca Silk blei det ei lett og myk, men varm, babyjakke.

Rillekantene i knappestolpen så litt lurvete ut, som de ofte gjør i alpakkagarn med mindre elastisitet enn ull (jeps, jeg prøver å skylde på garnet, det kan da overhode ikke ha noe med min teknikk å gjøre?? Hrmft.), så jeg hekla på en rad med fastmasker i etterkant, 1 fm i hver rill. Syns det blei en nett og fin avslutning. Knappene er alt annet en barske, men søtt duger til en gutt i str 6-9 mnd.

Facts:
Oppskrift: Garnstudio, modell nr z-023-by
Garn: BabyAlpaca Silk fra Drops
Forbruk: ca 3 nøster? Jeg HAR vied, for jeg syns det er så gøy å følge med på Ravelry hvor mange meter (eller kilometer!) jeg har strikka, men jeg husker aldri hvor jeg skriver sånt ned... Ordning & Reda, kom til meg...
Pinner: 3
Str: 6-9 mndr

Kleshengeren fra loppis er jeg så glad i, så den får duge for fotografering, enten det er flink pike eller flink pjokk.

I forrige innlegg gav jeg dere en liten botanisk utfordring i form av fjellflora, og den ellers anonyme bloggleseren Anne med bloggen  Det X-Bundne Håndarbeidsgenet var helt uovertruffen! Noe sier meg at vi har mer enn strikking og biologi til felles, som studiested og hundepreferanser? Gleder meg til å bli bedre kjent med deg på den nyoppstarta bloggen din! Men, du slipper ikke unna med heder og ære, mail meg adressen din og kanskje yndlingsfargen din, så dumper noe ned i postkassa di! dubedaare@gmail.com

Visste du forresten at enghumleblom på svensk heter Mormors natthuva? (= mormors nattlue, svensk rettskriving er ikke blandt mine sterke sider gitt, vi fikk "svenskeantenne" omtrent da jeg hadde nådd en tenåringsalder med interesse for annet enn tv-titting). Fint navn?

(Bildet har jeg lånt her)

ThunderCats - HO!

7 års bryllupsdag er visstnok ULL-bryllupsdagen, og derfor en ypperlig anledning til mannestrikk. Da jeg kom over dette diagrammet til Tordenkattenes symbol, og jeg tilfeldigvis akkurat hadde testa ut dobbeltstrikkteknikken på en gryteklut, var kombinasjonen gitt: ThunderCatslue!

For de av dere som ikke var 8-9 år i 1984 da ThunderCats kom, kan jeg fortelle at disse menneskelignende kattene var helter i en tegnefilmserie (og tegneserie) som Mannen var lidenskaplig opptatt av i sin barndom. Og det rare er at, til tross for enorme framskritt i animasjonsteknikk de siste 20 åra og et utrolig utvalg av gode nye animerte barnefilmer, så fenger disse filmene på nytt de to minste gutta i huset også! Trenger jeg å fortelle at det har kommet inn to bestillinger til på denne lua? I henholdsvis str 4 og 6 år? (o:

Facts:
Oppskrift: 120 m (i hver farge), dobbelstrikk og ThunderCatsdiagram
Garn: Pt5 Sport, 1 nøste rød, 1 nøste svart (det holdt AKKURAT! Satt igjen med kun noen ørsmå meter med garn i hver farge)
Pinner: 2,5 (ja, virkelig, maskene blir mye løsere i dobbelstrikk siden det ligger en maske i mellom hver maske man strikker av hver farge) på diagramdelen, 3,5 på krona.
Str: Fornøyd mann

Flaks at vi tilbragte noen av sommerens varmeste dager ( i alle fall her hjemme ved kysten) på Hardangervidda så lua kunne innvies umiddelbart! Lykken er ei 116 år gammel KALD steinbu på fjellet!

Hva dobbelstrikk angår: Digger det! Gøy å lære en ny teknikk, som gir rom for nye flerfarga muligheter uten begrensninger som lange tråder på baksida etc. Men Aller Anfang Ist Schwer (som pianolæreren min prøvde å innprente i meg, noe jeg egenhendig erfarte og aldri kom forbi på pianoet...), resultater er ikke helt smooth enda, jeg har en tendens til å strikke innsida (vrangmaskene) løsere enn utsida... Rom for forbedring er en utfordring jeg gjerne tar! Foreløbig går teknikken ganske sakte også, man strikker jo tross alt 2 luer på en gang!

Vel, sånn ser det ut når familien biolog finner et lemenskjelett som ikke kom seg gjennom vinteren... Beinstrukturer studeres, plausible forklaringer på hvorfor denne lemenen ikke fikk være med på årets smågnagerår-festival i fjellet og hvor den er nå kreeres, 4 åringen synger trist i empati mens 6 åringen maser om å få ta med skjelettet hjem til skjelettsamlinga... " Væææær så sniiiiil, Mamma?" Engasjerende!

Og om du trodde den hatteformede fjellformasjonen i bakgrunnen er Hårteigen så tok du feil! Det er nemlig "Indiana Jones"-fjellet... Så det så...

Eller hva med en leksjon i hvordan noen kjøttetende blomster spiser seg mette? Ny entusiasmen og spørsmål om å ta med hjem... Stakkars hjernevaska nerdebarn.

Og for ordens skyld: De lille blomstene på bildet er kjøttetere, men bruker ikke den teknikken mannen gestikulerer.

Vi var heldige og kom midt i blomstringa, kort og intenst! Og fikk friska opp fjellflorakunnskapene.

Så hvor mange av disse kan du? Den som klarer å navngi flest, får en strikkerelatert overraskelse i posten!
Jeg kan minne om at vi befant oss på 1300 m.o.h., så begynner du med fjell- , har du kommet langt... (o:

En 6-åring i fri dresur

Storebror i huset er skoleklar i høst. I anledning barnehageavslutningen før sommerferien, ville han gi to av tantene i barnehagen en liten gave. Disse to har fulgt han ekstra nært, og de er nok blant hans første store kjærligheter.

Og før alle pedagoger der ute hisser seg opp over at jeg kaller dem tanter, kan jeg opplyse om at jeg er fullstendig klar over at dette er svært ukorrekt politisk og kulturelt, men ærlig talt, damer, hvem tror vel at jeg mener GAMLE tanter, grått hår, briller og strikketøy? (kremt, bortsett fra det gråe håret, passer jeg selv godt inn i denne gamle tante beskrivelsen...) Jeg mener tanter i sin beste form, nære og kjære familiemedlemmer. Er det ikke en tillitserklæring å kalle barnehagepersonell for tante?

Nok om det. 6-åringen har forlengst fått prøve seg på mammas strikkemaskin, og etter ville fabuleringer om at han ville strikke jakker eller gensere til damene, ble vi enige om at luer kanskje var et litt mer passe prosjekt.

Stolt og fornøyd valgte han selv ut garn i strikkebutikken, og som alle kan se ble han forført av de gnistrende fargene i to nøster Fabel fra Drops. Heldigvis er mottagerne fargerike damer på flere måter, så vi får håpe disse falt i smak?

Klart mamma måtte hjelpe til med opplegg på maskinen og treing av garn, og klart jeg måtte assistere overgangen fra ribb til glattstrikk. Men ellers er dette sønnens verk, både form, farge og utførelse.

Etter mangeåring indoktrinering i barnehagehverdagens organisering, var sønnen fast bestemt på at det måtte stå navn på luene. Med tekstiltusj og nyervervede stavekunnskaper ble sjarmerende og tildels speilvendte bokstaver festa til fleecehjerter han allerede hadde klippet ut. De som tror maskinstrikking gjør seg selv, kan tro om igjen og spørre 6-åringen. Etter denne strikke-, klippe- og skriveinnsatsen var han utslitt og leggetid forlengst passert. Mamma måtte derfor vikariere på kveldskiftet med påsying av hjerter og sidesøm.

Dere kan tro det var en stolt gutt utkledd som astronaut som overleverte egenproduserte gaver på avslutningsfesten! Etter å ha lest dikt høyt! For bl.a. en stolt og rørt mor. (o:

Forøvrig har oppdagelsen av strikkemaskinens tross alt relative hurtighet gjort at strikkepinnene hans ligger ganske på stedet hvil med et lite antall gule masker på.  Hans pågående prosjekt er nemlig et vognteppe til kusina! Ikke dårlig av en 6-åring, eller hva?

Facts:
Garn: Fabel fra Drops, 1 nøste per lue
Pinner: Nope, strikkemaskin
Oppskrift: Tegnet opp på stort hvitt ark av sønn og omformulert til maskeantall og omganger av mor med kalkulator og lue-erfaring

Menneskets verd

Til ungdommen   

(og alle oss andre, virkelig) 

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må, men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløst ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen

- Nordahl Grieg, 1936 -

Dette er en av favorittsangene til 6-åringen min, han kan hele teksten utenat. Det blir lenge til jeg klarer å synge den sammen med han. Hans uskyld og klare stemme minner meg om utallige andre barn og unge som aldri mer skal synge. All medfølelse til deres egne.

Dette skal vi (og verden) aldri glemme!

Padlehals?

Det er viktig med god bekledning på sjøen! Men. Det spørs om denne überluksushalsen i 100% cashmere noen gang får være med ut på padletur... Den passer kanskje best til den lekre vinterkåpa jeg ikke har, eller til den tidløse Elemental Pullover som jeg engang skal strikke...

Matching eller ikke, det var blomstrete 50-tallskjole og kajakk som var tilgjengelig da bildene ble tatt. Det hender man kan gå tom for spennende fotoideer i en ellers ikke altfor velstelt hage med 1000 uferdige prosjekter...

Facts:

Oppskrift: Ptarmigan av Jared Flood

Garn: Lotus Cashmere (tror jeg, banderen er long gone...), 100 % luksus!

Pinner: 4,5 mm

Forbruk: Florlette 23 g! Dvs. det fantastiske cashmerehespet på opprinnelige 55 g holder til enda et herlig prosjekt! Projo gav meg faktisk dette hespet, som en vel mottatt (og akseptert, så absolutt, hvem smelter vel ikke av 100 % cashmere?) unnskyldning for å ha rota til en bestilling jeg hadde hos dem. Og da mener jeg virkelig rota til, altså. Men all grunn til å fortsette å handle hos dem, de har fabelaktige varer og god service. 

Jeg har litt dilla på Jared Flood for tia, han har så utrolig fine detaljer i oppskriftene sine! Det kommer snart mer her...

Babysteps

Småsko til ei småfrøken. Kanskje mer søte enn praktiske, mulig at selv stramt knytta tvinnasnor ikke kan hindre disse å bli sparka av temmelig raskt. Superenkel oppskrift, om enn med veldig rar hel! Gjør man som oppskrifta sier, ender man med en spiss nesten høyhela hel! Vel oppdager småfrøkner fort gleden med å pynte seg, altså, men høyhelte strikka booties til en nyfødt er vel å gå litt langt? Endte med å brette helen opp bak og sy den fast. Ikke superlekkert, men den nedbretta "kragen" dekken det værste.

Matchende trolldomlue er vel obligatorisk (ok, Gros djevellue, all ære til Gro, men navnet er vel litt voldsomt til ei lita tulle med blonde lokker?)

Facts:

Sko: 

Oppskrift: Babystøvler

Garn: Lanett babyull, 20 g

Pinner: 3

Lue:

Oppskrift: Gro's Djevellue

Garn: Lanett babyull, 22 g

Pinner: 2,5 og 3

...så mye gav jeg bort, så mye hadde jeg igjen!

Fingervanter er perfekt restegarnstrikk, særlig til barn! Disse ganske små BabySilk-restene var for deilige til å bli liggende på bunnen av strikkekurven, men perfekte til å ha der myk barnehud kan smeikes av dem under bruk.

Anne på Landets geniale og enkle oppskrift, samme maskeantall, bare tynnere garn og pinner ble passe barnestørrelse. Økte litt raskere til tommel, og felte tilsvarende raskt etter tommel, eller er det same same. Og fulgte selvfølgelig ikke lengdemålene til voksen hånd, Storebror lånte villig ut en hånd hver gang mor trengte å måle og tilpasse.

Så mye hadde jeg,
så mye gav jeg bort,
så mye hadde jeg igjen...

= NADA! Ok, kremt, det er ikke akkurat skrapa bånn i strikkekista, men det grønne garnet holdt knapt til å felle av maskene, og fingrene ble litt kortere enn oppskrifta, men fine nok? De havner i gi-bort-kurven, jeg tror jeg ligger litt etter på Samstrikk2011-planen? (en liten sjekk avslører at jeg kun har 4 innlegg merket med Samstrikk-etiketten, og vi er da vitterlig i årets 7. måned? Hm!)

"Mas, mas, mas! -over hele linja..." Ikke bare greit å motta mors modellkoreografi!


Facts:
Oppskrift: Annepålandet Mitts
Garn: BabySilk fra Du Store Alpakka, 28g av hovedfargen, 4g av kontrastfargen
Pinner: 3
Størrelse: 4-6 år

I prøvesjauet kom disse fingervantene også fram, "spiderman-vantene" som 6-åringen kaller dem! Bestilt av gutten selv utifra Ysoldas bok Whimsical little knits. Oppskriften Cairn er i størrelse voksen, men også her fungerer trikset med tynnere garn og pinner utmerket! Selvfølgelig, det er litt lotteri hvilken størrelse resultatet blir, men det står ikke så mye hverken garn eller strikketid på spill for et par fingervanter. Dessuten kjenner man da hender i alle størrelser som trenger noe varmt til vinteren?

Facts:
Oppskrift: Cairn
Garn: Drops tynn alpakka, 18g tilsammen av to gråfarger
Pinner: 3 tror jeg? Muligens 2,5? Hvor ble det av det gjentatte forsettet om å notere sånne detaljer ned med en gang?

Takk for alle tantegratulasjonene! Joda, jeg tar gjerne imot flere tantebarn, men først og fremst fra de to svigerinnene mine... Nice try, Merete! (o:

Tantefant!

Hurra, jeg har blitt TANTE! (o:

Facts:
3485 g
49 cm
Nydelig!

Hva da, strikking? Hvem bryr seg vel om det?

Ok, da. Strikkefacts:
Oppskrift: Egen
Garn: Alpakka, det meste fra DSA, noe Drops
Forbruk: 350 g
Størrelse: 85 x 65 cm
Pinner: Nope, strikkemaskin. + heklenål 3.
Fòr: Bomullsjersey fra S&S

Trenger jeg å si at jeg gleder meg til å tulle lillemor inn i dette? (o:

Èn elefant kom marsjerende...