(s)Trikotasje

Som familiens trikotasje-ansvarlige blir det tradisjonelt sett lite strikk til meg selv. Det er stadig noen som trenger noe nye nytt, større, lengre osv. Dessuten er jeg kanskje litt for glad i å gi bort strikk i gaver. Jeg liker at det blir personlig, og at gaven ikke har en prislapp. Selv om jeg nok som mange andre undervurdere både garnpris og innsats investert. Sum a summarum: jeg strikker lite til meg selv. Inntil i år. I januar innså jeg nemlig at jeg kun hadde 1 (E-N) genser jeg hadde strikka til meg selv. Atpå til for en god del år siden, i en størrelse og fasong som ikke lenger var optimal (la oss skylde på endrede moter...).

Som aktiv nyttårsforsett-motstander var det med stor besluttsomhet jeg allikevel beste meg for at 2011 skulle være ego-strikkens år. At jeg skulle strikke en haug av gensere, jakker og småtteri til meg selv. Med verdens beste samvittighet. Jeg må da være min mest takknemlige mottager, som veit nøyaktig hvor mye arbeid som ligger bak?

Men så går det som det ofte gjør, "ein e for liten, dæn går vi'frå, ein e for stor, dæn gir vi bort å". Jeg kan derfor ikke si hvor fornøyd og hoppende glad jeg var da den nye skogsgenseren min passa perfekt! Takket være gode råd fra Ysoldas nyeste bok Little Red in the City, nensom regning og ubehagelig ærlige kroppsmål. Det må til. Jeg fant både 90-60-90 underveis i målingen, om enn ikke akkurat der Merilyn Monroe hadde de målene. Jaja. Det er vel de færreste av oss som er hverken supermodell eller A4 med standardiserte proporsjoner? Starta med én størrelse, felte og økte i en annen livhøyde enn oppskrifta, og avslutta i en annen størrelse. Hoppet over en av forhøyningen på bakstykket, og kunne godt ha hoppet over to.

Karisma fra Drops er ikke verdens høyeste kvalitet, men godt å strikke med og billig. Men etter noen ivrige soppturer med ekstremsmyging under grantrær og inni bresker er genseren allerede ganske nuppete. Det fpr bli en bruksgenser.

Så var det samvittigheten, da. Som jeg hadde bevilget meg selv rikelig av til ego-strikk. Den begynner å kjenne at jul og julegaveproduksjonen nærmer seg, og ungene har fått rekordfå nye plagg i år. Det blir vel med dette ene året tilegnet meg selv...

Facts:
Oppskrift: Seneca, fra Jared Floods fabelaktige hefte Made in Brooklyn
Garn: Karisma fra Drops
Forbruk: 583 g
Pinner: 3,5