I pose og sekk

Etter overveldende positiv respons på strikketøyposene jeg sydde til eget bruk og gaver, bestemte jeg meg for å sy noen til Epla-butikken min også. Så her er de! Om noen er interessert i sin egen praktiske pose for organisering av strikketøy og annet utstyr, besøk butikken min, da vel!

De middels store posene passer til mindre strikkeprosjekter som sokker, luer, barneplagg etc. Rommer også litt ekstrautstyr, noen garnnøster og oppskriftshefte sammen med strikketøyet.

De store posene har god plass til større strikketøy som gensere og jakker, bøker etc.

Lukkes med bomullsbånd med snorstopper i løpegang.

Søm tvers over i bunnen som gir volum i posen.
Foret med matchende tøy som synes i toppen. Alle stoffer 100% bomull.

Stoffene er en herlig miks av litt nytt og litt gammelt. Jeg digger stoffer med historie, om den er min egen, andres eller oppdiktet.

Posene har ulike påsydde vintage bilder med strikketema,  bl.a. oppfordringer fra Det Amerikanske Røde Kors om at "our boys need socks; knit your bit!", en stor kampanje de lanserte for å holde kalde soldatføtter varme under 2. verdenskrig. Røde kors lover deg til og med å lære deg å strikke!

"Will You Knit Some?"

 

Twisted little star

Proudly presenting Gwendolyn! Eller Glen Dylan som jeg har omdøpt den etter små maskuliniseringstrekk for å tilpasse den til Mannens ønsker. Ca et TONN med garn, estimert 10.000 flettesnurringer, nok svimmelhet til å bli fritatt fra et tiårs besøk på tivoli. Men så morsom å strikke! Og så fort det gikk!

Begynte på denne genseren i høst, og innså raskt at om jeg skulle holde planen med å ha den ferdig til jul, måtte jeg sette på håndbrekket og legge inn et par forsinkelses strategier. Og strikke i smug. Ikke snakk om at Mannen ville overse hvor raskt HANS genser vokste og ikke kreve å få den utlevert ved siste tråds montering! November og desember bestod av kontinuerlige påminnelser om hvor usedvanlig kaldt det var, og hvor varmt og deilig det ville bli med den nye genseren NÅR den ble ferdig! Jeg skyldte på monteringskvaler (som ikke er en helt fiktiv problemstilling i det Bedårske hjem), og på oppløpsia inntraff faktisk en reel og helt uplanlagt forsinkelse. Da skuldercap (flau over et så dårlig norsk ord, men hva heter det??) nr 2 skulle felles, kunne jeg ikke for mitt bare liv få den til å bli lik som skuldercap (grem, det ordet der igjen?) nr 1! Flettene ville ikke ende på samme sted i siste felling. Jeg telte, tegnet, beregnet, og rakk opp 5, FEM!!!, ganger! Etter 4. forsøk bestemte jeg meg for at om det enda ikke blei riktig, skulle jeg rekke opp BEGGE skuldercap'ene (nå begynner jeg å bli lei, altså!) og strikke de simultant. Jeg slapp det. Men skal huske det til en annen gang. Makan til surr!

Og Mannen BLEI faktisk overraska da han åpnet genseren på julaften. Og den satt som et skudd, og har sittet siden. Perfekt! Alle hjerter gleder seg. (o:

Oppskrifta er genial, jeg digger Twist Collective. Masse små gjennomtenkte detaljer. Som at flettene på bolen videreføres og går over i ribbene på hetta! Yes! Akkurat sånne detaljer jeg elsker.

Garnet, Drops Merino Extra Fine, er et deilig flettegarn, gir definerte fine masker og fletter. Utrolig mykt, men kanskje litt nuppete? Etter drøye 2 mndrs bruk har det samla seg en liten gjeng med rebellnupper på genseren, jeg er ikke blid, men heldigvis kamuflerer farge og fletter de ganske godt. En ting jeg er VELDIG misfornøyd med ang garnet, er alle knutene! Enkelte nøster inneholdt sikkert 10 knuter! Greit at det er et ganske billig garn, men en viss kvalitet forventer jeg uansett. Jeg greier ikke knuter i strkkeplagg (skrekk for at de skal gå opp), og hvem liker vel å feste tråder, såååå mange unødvendig ekstra? Sur! )o:~

Facts:
Oppskrift: Gwendolyn
Garn: Merino Extra Fine
Forbruk: 824 g, 1 nøste lys grå, 16 nøster mørk
Pinner: 4

YO! Legg merke til den dekorative fletta på armen! Stilig, ikke sant? Og legg merke til de ekstra lange ermene Mannen insisterte på... Gjett hvem som kommer til å slepe ermer nedpå knærne til påske? Og gjett hvem som må rekke opp og fikse problemet?

 "Hæ, ba ikke jeg om genser uten pupper??"

Forfremma sjøvotter

Deilige votter i perfekt motiv, både for meg og området jeg bor i! De største funn av vikingskip er gjort et steinkast borte (vel, ikke mitt steinkast, da, kast med liten ball var ikke akkurat min største styrke i friidrett...), og fugl og fisk (og bjørn...) står mitt hjerte nært. Når jeg i tillegg fikk muligheten til å bruke 2 av mine favorittgarn sammen, var jeg solgt. Eller kjøpt. Disse vottene beholder jeg selv! Men jeg er helt helt sikker på at jeg kommer til å strikke flere etterhvert!

Både Malabrigo Sock garnet (brunt) og tULLibaLL Kos garnet (støvturkis) er semisolid, men små delikate variasjoner i fargeintensiteten. Jeg syns det gjør et allerede morsomt  tofarget mønster enda mer spennende uten at det blir for rotete. Med garn av fiberkombinasjon ull, kashmer og silke er resultatet sikra mykhet som smør og forhåpentligvis slitestyrke som stål.

Siden de to norske tULLibaLL-jentene håndfarger garnet sitt i svært små kvanta, er det litt tilfeldig hvilke farger de selger til enhver tid. Men det gjør garnet desto mer eksklusivt, og det er helt tydelig at garnet er populært! Kort tid etter at de oppdaterer bloggen sin med nye garn, er de solgt ut. Med god grunn, det er fantastiske garnkvaliteter i deilige farger! Jeg sitter parat, med pekefingeren på museknappen, for å kaste meg over nye funn fra "laboratoriet" deres. Heia innovative jenter som tørr! Også i Norge, da gitt! (o:

Oppskrift: Freya av Judy Furlong, The Knitter Issue 27
Garn: Malabrigo Sock, farge Chocolate Amargo 812 + tULLibaLLs Kos, farge Antikkgrå (200 m pr 50 g på begge)
Pinner: 2,5 på bølgemanskjettene, 3,5 på resten.
Forbruk: 52 g tilsammen.

Jeg har plukket opp noen triks rundtomkring i årenes løp, for hvordan få tofarget strikk pent og jevt, særlig på omganger med få masker (typisk votter). Deler, og håper det kan være til hjelp for noen. Dere som allrede er utlært, har kanskje noen flere tips til meg i innbytte?

1. Vær konsekvent med hvilke av fargene som "ligger øverst og nederst" på baksia av strikketøyet. For min del holder jeg styr på dette ved å ha et nøste på hver side av meg, og for enkelhets skyld og fordi jeg VEIT hvor ekstremt distre jeg er, har jeg alltid det lyseste garnet på min høyre side. Dette gjør at de mørkeste maskene kommer best fram. Om det alltid er hensiktsmessig, kan nok diskuteres, men det blir i alle fall jevnt!
2. Jeg vrenger votten før jeg begynner på tofarga mønster. Jeg strikker fortsatt mønsteret rett, men på de maskene som er lengst fra meg. På denne måten går alle trådene bak mønsteret rundt en større omkrets enn mønsterets forside, og jeg unngår stramme tråder inni votten.
3. Fordi jeg veit at jeg strikker tofarge mønster mye strammere enn strikk med 1 farge, går jeg alltid opp en halv pinnestørrelse ifht hva jeg trenger på ensfarga glattstrikk
4. På tommel og i tuppen av votten tillater jeg ikke lenger trådspenn på vranga enn 2-3 masker. På den måten unngår jeg at fingrene plutselig drar ut en maske eller tråd.

Og: underveis i disse vottene, kom jeg over noe genialt! Jeg har hørt på diverse podcaster om magnet-oppskriftsholdere hvor en skyver en slags linjal oppover for hver fullført linje, men har hittil ikke sett det i noen tilgjengelig butikk. Inntil jeg kom over denne hos nettbutikken To Damer på Askøy! De selger oppskriftsholder i 2 størrelser, A4 og A5. Foreløpig klarer jeg meg med en A5, oppskriftarket kan jo brettes for å passe til, dessuten er det greit at holderen får plass i strikkeposen. Jeg har i et par titalls år klart meg med klissete post-it lapper som stadig rømmer fra diagrammet, og i grunnen vært tålelig fornøyd med det. Men dette er 1000 ganger bedre! Særlig med tanke på at jeg skal strikke maange av disse vottene.  Håper jeg. Flaks at jeg har sikra meg enda et tULLibaLL-nøste, da!

Edit: Det kom inn et tips fra Syserine, om hvordan man lager sin egen mønsterholder. Billig og enkelt! Lykke til! Og tusen takk for tips. (o:

Innprikking av VM-formen

Der satt'n! VM formen i rett tid. Den ble rund denne gangen, formen, litt ekstra lang siden det er så bitende kaldt i distriktet for tia.

Så er det bare å krysse fingre og strikkepinner for at Bjørgen, Moan, Northug, Sagen og resten av de håpefulle har forberedt seg like godt som jeg. Jeg er i alle fall klar. Med tv-vennlig strikketøy og velkledd mann som kan bære ved for meg.
Heia Norge!

Garn: Dale Falk, 1 nøste offwhite, 1 nøste orange, 2 nøster svart (oppskrifta ba om 3 svarte, men dusk er ingen favoritt hos hettegutta mine, så da ble garnforbruket litt mindre.)
Oppskrift: Dale garn, VM genser til Norges skiforbund 2011
Pinner: 3 og 3,5.

Nå så jeg jammen ei lus som hadde rømt fra den store stjerna forann på lua! Hm, store bilder har sine for- og bakdeler... Finn én feil! (minst, kanskje det er flere jeg ikke har oppdaga?)

Morsdags og hverdags

Poser til strikketøyet kan alltid komme godt med, og da jeg fant disse strikkerelaterte gamle reklameplakatene, fikk jeg lyst til å lage noen selv. Oppfordringen fra det amerikanske røde kors om å strikke sokker til unge landsmenn som hadde verdet seg til 2. verdenskrig, eller Boing 707 sin forsikring om at en flytur med dem er så rask at det er "hardly time to start a sweater" ble printa ut på tekstilark, sydd på, og vips! Tre poser på rad. Snurpesnor ble snurpa i rekordfart og med uendelig anntal omdreininger ifht håndkraft ved hjelp av miksmaster! Genialt! Et tips jeg har lest her i bloggverden et sted, dessverre husker jeg ikke hvor så jeg kan takke rette informant. men takk uannsett! (o:

En ble sendt til Gnist som takk for at hun ble min følger nr 200, og rett og slett gav meg gnisten tilbake til å blogge igjen etter en litt lang pause. Oppi la jeg to sokkeoppskrifter og 2 nøster garn, og på bloggen hennes kunne jeg se at posen allerede er i bruk!

Mamma fikk "flyposen" i morsdagspresent, hun har alltid flotte strikkeprosjekter på gang, og like obligatorisk som kaffe på termos i bilen, er et medbragt strikketøy. Jeg vokste opp med en bestemor med lakrisbåter i askebegeret (som selvfølgelig aldri hadde vært brukt til røyk), mamma har fylt en av VW Tourans utallige rom og skuffer med teposer og tilbehør. Alltid beredt! Så selvfølgelig er strikketøy med på tur!

Rødekorsposen beholdt jeg selv, den rommer nå to spennende prosjekter som kommer hit snart...

Min egen morsdagsfeiring inneholdt frokost på sengen som seg hør og bør, nydelige struttende blomster og en liten prinsessekrone 5-åringen hadde laget helt selv. Klart mamma er en prinsesse! Dagen ble avslutta med 2 unger med omgangssyke, i dag er de voksne groggy. Man skal jammen kjenne at man er mor, på godt og vondt!

Luelangs

Det kom et lueskred over meg tidligere i vinter. Jeg fikk rett og slett dilla! Raske små prosjekter, alle verdens farger og garnkvaliteter passer, kun 2 nøster går med, perfekte gaver?

Vernalis, designet av Wolly Wormhead, har et flette/hullmønster som er mer komplisert enn det ser ut som. Derfor var jeg ikke helt fornøyd da fargevariasjonene i Zen Yarn (farge Rustic Red) rota mønsteret til. Selv om garnet bare er semisolid, ikke varigated, var det noen felter hvor garnet nesten ikke hadde tatt farge og var tilnærme hvitt. Løsningen ble et fargebad med Jaquard Acid Dye, en dæsj rødt, et snev rosa og et fnugg med gult for varmes skyld. Litt mer ukontrollert enn jeg foretrekker, særlig siden jeg skulle farge en allerede ferdig strikka lua, og dessuten av et ganske dyrt og fint garn. Men resultatet ble slett ikke verst! Bildene derimot... Dere får i alle fall en ide av lua...

Det ble en hel serie med MirreVirres Stafflue. Enkel og rask lue, og jeg hadde noen oppsparte SilkeAlpakka nøster fra Drops som passa perfekt! Litt under 2 nøster pr lue. Støvturkis til meg, grå til svigerinne, matchende rosa til venninne og hennes datter. Pinne 5, heklenål 5.

Så oppdaget jeg Intuitive (gratis oppskrift på Ravelry), som kan brukes på begge sider, med oppbrett eller som baggy lue. Deilig! Selv om oppskrifta lover at dette er gjort på en kveld, tok det meg en del mer tid, altså. Dale Duett, ikke akkurat favoritt å strikke med, men deilig lueresultat!

BabySilk fra Du Store Alpakka som denne Intuitive'n er strikka i, er et helt fantastisk garn! Mykt som smør, drøyt og dyrt. Men 1,5 nøster på en lue kan man vel spandere? En ny favoritt, dette garnet kommer igjen her på bloggen og i strikkekurven min!

Jacques Cousteau klinger som jul i mine marinbiologiske ører (dvs øra fulle av saltvann?), han var en innovativ mann som gav marinbiologien et stort løft. Kanskje ikke først og fremst som vitenskap, men som allment interessefelt. Hans fantastiske uvdervannsfilmer fikk bokstavelig talt øynene og interessen opp for havet og livet der hos en hel verden fra 40-tallet og videre inn i vår tid. I alle fall min tid, dvs 70-80-tallet, da filmene hans fortsatte å inspirere og imponere.  Den karakteristiske spisse lua han bar til enhver tid har inspirert designeren til å lage denne oppskrifta, og jeg syns ikke lua vannærer (Haaaah) Jacques gode navn i Classic Alpakka fra Drops på min egen svært ufrivillige modellmann.

Lua langøre/los, eller Master Charles Cabled Ear Flap Cap som den så jålete egentlig heter ble litt av en utfordring. Ikke reint strikkemessig, det gikk easy peasy, men å få lov til å laste ned oppskriften derimot bød på endel motstand. KnitPicks som selger oppskrifta sender kun til kunder med adresse US/Canada. Greit for meg, jeg ville bare laste ned en pdf-fil. Problemet var bare at for å få kjøpt fila, måtte jeg registrere meg som kunde, og for å kunne registrere meg, måtte jeg ha en gyldig adresse i USA! Idioti. Så jeg diktet opp en fiktiv adresse, staten Alabama kom opp først på lista så jeg valgte den. Jeg kan noen byer i Belgia, men ingen i Alabama, takket være Google fant jeg både en by og tilhørende zip-kode. Gatenavn: Lighthous road? Alle byer har vel en gate med noe lignende? Det slo meg litt seint at Alabama vel ikke engang har kyst, men pytt pytt. Nå virrer vel et stakkars postbud rundt i Alabama med reklamepost fra KnitPicks til en viss duBedåre, uten å finne hverken person eller gate... KnitPicks, dere bad om å få post i retur med det systemet deres!

Lua? Drops Nepal, 2 nøster, pinne 5. Kan imitere allverdens hunderaser med både oppover- og henge-ører. Kan komme godt med i hjemmet der den havnet, med ca 30 (?) hunder av ymse slag og størrelser!

Det skulle iflg oppskrifta plukkes opp og strikkes vrangbord langs kanten til slutt. Isteden plukket jeg opp masker og felte av med hestetømmer/i-cord. Nett avslutning!

Mayrose er nok en lue designet av Wolly Wormhead. Morsomt bølgemønster og fin felling, får litt pigghudfølelse! Dale Royal Alpakka, 1,5 nøster. Strikka vrangbord istedenfor rillestrikk i kanten, pinne 3, resten av lua på pinne 3,5.

Nottingham er en enkel flettelue jeg har strikka til barn tidligere. Denne gangen til voksen i Drops Merino Extra Fine, pinne 3,5.

Jeg begynner å bli lei av å ta luebilder av meg selv, og de utskremte og motvillige modellene jeg av og til klarer å kapre i et svakt øyeblikk (dvs fordypet i en bok for mannen sin del) er nok minst like lei... Enten må jeg krype til korset og skaffe meg ett av disse ekle luehodene i plast eller isopor, ellers må jeg spore over på noe annet enn luer. Jeg har kanskje dekket luebehovet i min nærmeste omgivelse for en god stund allikevel? (o:

Adventsfarge og julegave, i februar??

På tide å begynne å tenke på julegaver? Ikke fjorårets (som jeg ikke er ferdig med å blogge enda, kremt) men årets! 2011! Som jeg ifølge Anne På Landets geniale plan skal avslutte hvilende i sofaen med gløgg og marsipan, i trygg forvisning om at julegavene er unnagjort for lengst. Eller pø om pø. Uansett. Holder jeg tritt med skjemaet på minst en strikket/laget gaver hver måned ut året, kan jeg kanskje unngå 2010s maratonstrikk i desember?

Januars samstrikk-gave ble faktisk strikka i januar, tråder festa og alt. Men å ta spennende bloggbilder av sokker er ikke lett. I alle fall ikke på egenhånd. Som jeg var nå, når ånden og samvittigheten kom over meg og befalte at det var på høy tid å vise januargaven. Så her er'n:

Oppskrift: Kiila av Yarnissima. Fin oppskrift, beskrevet ned til hver minste detalj, bombesikker! Liker detaljen med at kilen utgjør en stadig breiere flette veldig godt. Men etter å ha knota gjennom vridde rette og minifletter syns jeg godt fletta og den nedlagte jobben kunne synes litt bedre i de smale flettene også. Neste gang kommer jeg til å strikke en vrang maske lang flettene helt fra tåa. Tå-opp.
Garn: Shadow purpel sock yarn fra Projo. Finner ikke garnet igjen på siden deres, men det er spennende monokromatisk, 80/20 merinoull/nylon. Perfekt til sokker.
Pinne: 2,5. Strikka begge sokkene på likt på to strømpepinner, sparer en for masse telling.

En fordel med å blogge julegavene i god tid før jul er at kanskje mottakerne som titter innom bloggen glemmer hva de har sett innen desember? Dessuten kan det jo gi dem en anledning til å ønske seg! Nå er det bare å kikke gjennom de andre samstrikkernes januargaver og hente inspirasjon til februars kreasjon. Takk for selskapet, jenter! (o:

Ti tusen tommeltotta, MINST!

Min gamle snille Mormor, som har forsynt hele familien med KILOMETERVIS av strikketøy gjennom en mannsalder (som definitivt burde kalles KVINNEalder, for makan til strikkeforbilde!) hadde plutselig noen stusselige hullete vanter. De hadde antakelig i utgangspunktet vært stusselig, butikk-kjøpte og masseproduserte. Pføy! Som en ydmyk takk for strikkearven jeg bærer, syntes jeg hun absolutt fortjente nye. Forseggjorte, hjemmestrikke (selvfølgelig) i et deilig garn. Lykken står den tapre bi. En stund.

Siden gamle velkledde damer ikke bruker skrikende farger, og siden vantene skulle kunne brukes i alle anledninger, valgte jeg motvillig grått garn. Koksgrått. Men litt usynlig luksus må man da unne en mormor, så 2 nøster Sterk fra Du Store Alpakka ble med hjem fra strikkebutikken. Fine fletter og oppskrift fant jeg hos Drops.

Jada! Jeg har jo strikka mange vottepar, og har trivdes med det. 1 tommel er da ingen sak, noen økninger og opplukka masker. Men 5 fingre da gitt! På HVER hånd! For det første oppfordra ikke oppskrifta til samme antall masker på hver finger, ikke engang på slikkepott, langemann og gullebrann! Dessuten skulle det jo legges opp og plukkes opp masker der det knapt var noen struktur å plukke opp i! På et tidspunkt ligna vantene på en hybrid av, ja nettopp, vanter og nettingstrømper... Neppe særlig varmt. Eller behagelig. Men i alle fall ikke i nylon!

Etter en innsats som burde gi svennebrev i vev og maskesting fikk jeg tettet det værste, men beholdt plassen til fingrene. Selv følte jeg meg alt annet enn fingernem. Strikkearv du liksom. Eplekjekke faller ikke langt fra stammen. Eller var det Hovmot står for fall? Neste gang går jeg på HM og finner noen lekre lammeullsvanter til 100,-, masseprodusert og feilfrie. Av noen med litt færre tommeltotter enn meg...

Mormor skal i alle fall slippe neglesprett i vinter! Hva angår stillongs med strekk, veit jeg sannelig ikke.

Min minste Marius

En liten nevø på Hurumlandet skal i alle fall ikke oppleve sin første vinter som kald! Med ull fra innerst til ytterst er han godt sikra.

Oppskrifta til denne mini Mariusen stod i en av julebladene 2010, og fint skal det være nær tantes yndlingsnevø (ok, eneste da, foreløpig...) skal kles opp. Derfor ble vanlig kjedelig babyull bytta ut med det deiligste myke Malabrigo sock yarn. Og for ordens skyld: Sock henspeiler garntykkelsen, så dette er ikke noe raggegarn, altså! Den vibrante blåfargen Impressionist sky var en rest etter en lue jeg strikke til meg selv (som har vært i bruk siden, men jammen ikke har fått opptrå her på bloggen enda!), marine blå Cote D Azure ble kjøpt inn ens ærend til lille nevø. Det røde Malabrogo garnet jeg hadde på vent, Boticelli, viste seg å være for burgunder, det var så mørkt at det forsvant litt sammen med de blåe istedenfor å utgjøre en kontrast. Helt nederst i strikkekurven fant jeg et microskopisk nøste nydelig rustrødt Isager Alpaca 2 fra et en liten Clara jeg strikket som barselgave en gang. Perfekt! De semisolide fargene i Malabrigogarnet gir akkurat passe med liv og dybde til mønsteret uten å bli rotete, Isagergarnet er et spennende innslag med en helt annen struktur, mye med håretete og 3dimensjonalt. Var litt spent på de temmelig ulike garntypene trivdes sammen også etter vask, og joda, det så bra ut etter en skånsom runde med AEGs ullprogram.

Bodyen skal egentlig ha stor halsåpning og syes igjen i skrittet. Akkurat det må jo være den dårligste bodykonstruksjonen en kan tenke seg! Skal man da liksom ta av hele bodyen bare for å få skiftet bleie? Pøh! Tror ikke man gidder å bruke bodyen da. Så istedenfor å sy sammen for og bakstykket i skrittet, la jeg opp masker rundt hele nederkanten og strikket vrang bord over dem alle. 2 knappehull på "halen" og tilsvarende knapper på fronten (fra lilleguttens oldemors knappelager! Jeg tenker kanskje det er oldefars skjorteknapper som har kommet i bruk igjen?) utgjør lukking. Skulderåpningen sydde jeg delvis igjen, og suplerte med 1 knapp på hver side. Trange halsåpninger er vel ethvert lite barns skrekk! Jeg glemte visst å ta bilde av knappeløsningene, det var så innmari kaldt da jeg våget meg ut for å ta bilder! (o:

"Marius, du bedåre...." (o:

Oppskrift: Alt om julen 2010, Norsk Ukeblad. Finnes også i et Sandnes hefte...
Garn: Malabrigo Sock og Isager Alpaca 2
Pinner: 2,5, bytta til p 3 på mønsterstrikken
Str: 6 mndr

Votter, vennskapskommuner og lampeskjermer

En av mine favorittbloggere EllenSand og jeg inngikk en avtale for en stund siden om å bytte noe til de små gutta vår. Ellen hadde sett vottene jeg hadde strikket til min 5-åring, og ønsket seg like til sine gutter. Det var et morsomt prosjekt, og småtassene mine blei svært interessert i hvem jeg strikket til, noen de ikke kjente?? Vi måtte inn på Ellens blogg, se på bilder og snakke om disse kjekke gutta, som nesten var akkurat like store som mine! Syns nesten vi blei litt kjent med hele familien mens jeg strikket! Nesten som å ha en vennskapskommune i Finland, eller hva det var som var så populært da jeg gikk på barneskolen.. (o:

Gutta mine engasjerte seg veldig, og fikk være med å velge ut knapper. Ingvar fikk den litt paranoide varianten med øyne på, full score på barnebarometeret i heimen, litt skepsis fra meg... Dale Heilo, Pinne 3 og 3,5. Str 5-6år.

Eimund fikk knallgule knapper, disse likte jeg godt, gladvotter! Dale Heilo, pinne 2,5 og 3,5, str 3 år? Knapper fra Oldemors lager.

Og gutta mine; de fikk nye FAVORITTGENSERE! Finnes det noe tøffere en monstertrucker i kule farger? Jeg var LITT uheldig med tidspunktet for fotografering, modellene var en del mer opptatt av en av de siste gavene på adventskalenderen enn av å posere... That's life.

Og ja, det stemmer, stålampa i bakgrunnen (ikke Mannen altså, eh) har strikka lampeskjerm. Det som engang startet som en Mary Jane lue, gikk ikke helt som planlagt... Den ble aaalt for stor. I mangel av et såå stort hode, tredde jeg den på lampa for å ta bilde av den for å dokumentere hvor misslykka den var, men vips, der satt den jo fint! Etter litt felling og en ekstra vrangbord var den på plass, og har sittet der siden. Men hva husets lamper skal med deilig myk Sandnes Alpakka kan en jo lure på...

Og så gikk det som det ofte gjør mens jeg holder på med noe: Det kom inn flere ønsker... Hva passa vel bedre sånn like før jul? Siden jeg var så godt i gang og allerede kunne oppskrifta nesten utenatt, ble det tre par til:

Min egen 3-åring ville ha røde votter, og fant selv fint håndfarget garn i mors velfylte lager. Kremt. God og ganske dyr smak har han: Araucania Ranco, farge 105. Pinne 3, str 4 år.

En liten venn som deler min interesse for marint liv fikk disse med fiskeknapper på. garnet er av ukjent opprinnelse, det hadde vridd av seg magebeltet sitt et sted på sin ferd, men lignet misstenkelig på Falk eller noe i nærheten.

Så måtte jo morfar få sine egne jaktvotter, som 5-åringen påpekte at dette egentlig er. Nevnte noen at det er håpløst å ta bilde av noe mørkt koksgrått, inne, uten dagslys? Som den garnsnobben jeg må innrømme jeg er i ferd med å bli, sitter det langt inne å innrømme at dette er MorÅse garn. Jada, fra Rema1000. Rett vis a vis Lano dusjsåperefil, ved siden av Scotch teip og Kong Haakon på halv pris. Alt til sitt bruk... 
Alle etter oppskriften Jack-In-The-Box fra Knitting New Mittens & Gloves av Robin Melason (link til play.com, som sender gratis også til Norge!). Boka fikk jeg faktisk til jul i fjor av Mannen, den sto ikke på noen ønskeliste eller var blitt nevnt annet sted, men ble desto mer satt pris på! Fulltreff!

Da disse 5 votteparene var ferdige, kom det en forespørsel fra barnehagen om jeg ville strikke sånne til hele skolestartergruppa, for den eneste med varme fingre under nistematen på tur var min lille hjemmestrikka ulltass! Veldig hyggelig å bli spurt, men nok er nok. Jeg tror jeg skal holde meg unna akkurat denne oppskrifta en goood stund. Bortsett fra at jeg har oppdaget at jeg selv mangler votter, og det KUNNE jo vært kjekt med sånne til å vifte med fingrene i...

Strikkethriller (nei, ikke riller...)

Etter en utrolig hyggelig og hjertelig velkomst på min redebu her i går er det bare å holde effektiviteten oppe! Tusen takk, dere flotte medbloggere! (o:

Sjalet Haruni (som betyr Bestemor på Tolkiens alve-språk!) er en het klassiker blandt sjal og lace strikkere. Personlig syns jeg de litt forenkla variantene av sjalet er finest, de hvor hullstrikken på hovedfeltet er utelatt. På besøk i Frk Badegakks spennende blogg oppdaget jeg sjalet for første gang, og etter å ha printa ut gratisoppskrifen, tegna og beregna litt, var planen klar: Kun hullstrikkekanten ytterst, kun selve bladene, hekla felling og triangel økning alá Ysoldas Ishbel... Dvs. øke HVER omgang i sidene, og kun på retta midt på. Dette gir et "grunnere" sjal enn orginalen, dvs man beholder bredden (hypotenusen i triangelet), men minsker høyden. For alle oss som kanskje ikke bruker sjal helt på den tradisjonelle måten, men mere som skjerf eller tørkle syns jeg denne fasongen passer mye bedre.

Vel, planleggingen stod det ikke på! Glad og fornøyd dro jeg avsted på hyttetur til Ål med ei venninne, god proviant og nytt strikketøy i sekken. Garnet, Indigo Moon i fargen Pumpkin i fingering weight (341 m per 100 g), hadde jeg bestilt fra Projo for en stund siden, det hadde bare ventet på rette oppskriftskompanjong. Etter et par late dager isofaen med iherdig vedfyring og konkurransetent TP-spilling, begynte nøstet å minske faretruende... Vel å merke nærmet jeg meg slutten av hullmønsteret, men ville garnet holde? Settingen  med hytte på fjellet, gult garn og mørke kvelder inviterte til reine påskekrimmen, og i beste radioteaterånd ble forbryteren avslørt siste kvelden. Garnnøstet gikk tomt! Kun tre omganger og avfelling gjennsto, men hva hjalp vel det? God vin i glasset og susende seier i TP var ikke store trøsten det heller. )o:

Vel hjemme igjen viste det seg at Projo ikke hadde denne fargen lenger, og etter å ha funnet fram til den canadiske dama som farger dette garnet, Trish, oppdaget jeg at ikke hun kun hadde en mørkere utgave i vareutvalget sitt, Burned Pumpkin. ÅNEI!! Etter mange timers strikking og nensom telling frista det IKKE å rekke opp alle hullstrikkomgangene og noen til for å strikke en mindre variant. Jeg kan vel nevne at NRK forlengst hadde begynt å sende Månetoppen, og at jeg hadde intensjoner om å gi bort sjalet til jul. Jeg som trodde strikking var avslappende, ikke stress og kapløp med klokka! Søte Trish i Indigo Moon kom med støttende forslag, og etter litt undersøking fant hun en forhandler i USA som hadde garnet! På nettsidene til Twisted sto det at de ikke sendte varer utenfor USA og Canada, men etter noen mail fram og tilbake viste det seg at de hadde 1 (ETT!) hespe igjen, og gjerne ville sende det til meg, med ekspresspost, til vanlig portopris. JUHU!!! Under en uke før jul ankom endelig det forgjettede garnet, og jeg rakk både å strikke ferdig, blokke og pakke inn før nissen dro på sin siste gavehenterunde. Neste år skal jeg begynne julegaveplanleggingen rundt st.Hans! (o:

Facts:
Oppskrift: en litt endret Haruni
Garn: Indigo Moon, farge Pumkin, 102 g? Nydelig håndfarga garn!
Pinner: 3,5

Om jeg bare finner det perfekte garnet nå, og nok av det, skal jeg strikke meg et bestemorsjal selv også...

Dvale

Det er deilig hvit vinter, snøen ligger tykk og beroligende over alt, og jeg har gått i dvale. Tilsynelatende. Det har vært en lang og ufrivillig bloggpause, men nå er det virkelig på tide å komme opp i salen igjen! En ting er at jeg er fraværende her på bloggen min, verre er det at jeg ikke har fått fulgt opp DERES spennende blogger. På tide å besøke dere og hente ny inspirasjon!

I løpet av dvalen min tikket det inn en hyggelig melding om at Gnist hadde meldt seg som følger nr 200!! Tenk det, 200 som følger meg og som sikkert venter på oppdateringer? Det forplikter jo litt, i alle fall inspirerer det! Og gir meg gnisten tilbake (haaaaah!). Gnist: gi meg adressen din, så skal jeg sende deg en liten takk. dubedaare(at)gmail.com

Såh; her er en liten teaser av hva jeg fant bildearkivet mitt som jeg har laget, men ikke blogget om enda. Comming soon, to a blog near you...

Riksmål

Gress er definitivt ikke endel av vokabularet i min dialekt. Gresskar derimot har en obligatorisk riksmålsuttalelse, litt i likhet med Fremtiden i våre hender (mulig de forlengst har modernisert seg til Framtiden?) Grasskar høres liksom mest ut som grønske. Heldigvis er riksmål vs. dialekt diskusjonen død for lengst, dialekter er både akseptert og FLOTT, både muntlig og skriftlig. Og det er lov å bruke erkebokmål av og til. Puh.

Så konservativ som jeg enn kan virke, lar jeg meg påvirke av Halloween-trenden. Med to småtasser i huset er det vel ikke mulig å la være. Men jeg prøver å strekke grensa litt før godteritigging. Gresskarlykter derimot er en hyggelig ting å lage sammen med ungene. Og en motvekt til den litt mer uhyggelige utkledningen. UHU! Jeg glemte faktisk helt å ta bilde av det lille skjellettet som rasla rundt meg i går, og hans lillebror supermann/dinosaur (=superdinosaur!).

Åja, var dette en strikkeblogg? Eh.
Vottene: Bursdagsgave til mamma
Oppskrift: Maskepi av Tine Solheim
Garn: 2 nøster + ca 4 m Drops Merino Extra Soft
Pinner: 3,5

Og en ting til: Tusen takk for alle gratulasjonene ifbm den nye nettbutikken min! Glad og stolt! Og gjett hva: Jeg solgte to smekker like etter at jeg åpna! (o:

Jeg lovet å dele litt med dere, så Fru Tuss og Bente: Smekker er på vei til en postkasse nær dere! Kan dere sende meg en adresse på dubedaare(at)gmail.com? Gratulerer!

Og jeg er definitivt enig i at boller og brus var en mer passende meny på butikkåpningen min. Kanskje sammen med hatter og smellbonbon'er. (o: