DETTE var hva som møtte meg da jeg pakket opp høst- og vinterklærne til ungene: MØLLSPIST HULL!! Det må da være det? 4-åringen sliter ikke luer spesielt mye i vrangborden, og det var ingen dratte masker eller tegn til at han kan ha huka seg fast i noe og røket trådene av. Dessuten var jo klærne i orden da jeg pakket dem bort i vår. Altså et mysterie med bare en mulig løsning. Møll. En strikkers verste fiende!I panikk reiv jeg ut alt det andre ulltøyet i esken, HELDIGVIS uten flere tegn til skadedyr. Puh! Lettet tross alt. Storebror derimot syns det var utgjort at møllen hadde angrepet akkurat hans YNDLINGSLUE! Og jeg som hadde lagt R2D2 på toppen så han skulle passe på herligheten! Jeg må påta meg all skyld, og krype til korset. Det blir stopping på meg denne helga. Æsj. Hvordan gjør man egentlig det? Oppsøker Oldemor?
En ting har jeg lært: Neste vår legges ikke ullskattene i en pappeske i boden, men hermetiseres i luft- og insektstett emballasje!
Eg syr det der som om eg skulle strikka det... Skøyter tråden, på ein måte. Eg må av og til bruke strikkepinnar i tillegg til nål, men det vert veldig fint tilslutt.
SvarSlettMen du...kvar fann du R2D2-mønsteret?
Ser mer ut som du har vært utsatt for mus eller rotter. Stakkars deg! Du bør gå over de andre tingene du har lagret og se etter muselort...
SvarSlettÅ nei du, ROTTER har vi i alle fall ikke i huset. Og ingen muselort i boden, så den synderen var det nok ikke denne gangen.
SvarSlett