Vondt å vante votter om vettern...

Ordtak er ikke helt min sterke side. Jeg trodde dette ordtaket om votter gikk noe sånt som "Det er vondt å vante votter om vettern, men vondere å vante vete om vettern". Som den empatistrikkeren jeg er var det like før jeg begynte å strikke vannhentere til bergenserene som ifølge nyhetene lider under akutt vannmangel. Jeg vet i midlertid av erfaring etter 4 år i bergenseksil at er det noen som alltid lander med beina først, er det bergensere. De klarer seg nok denne gangen også. Et raskt Googlesøk viste dessuten at ordtaket ikke handlet om VETE i det hele tatt, men VETT! Hm, treffende? En fattig trøst for meg er det i alle fall at votter altså er mer ettertraktet enn vett. Det heter nemlig: "Det er vondt når vettet vanter, men vondere å vante votter om vetteren."

2 nye par på vei til Mirasolbarna i Peru (snart).

Bondesjakkvottene, som var et resultat av et flette-eksperiment, likte jeg enda bedre da en liten fugl fortalte meg at XOXO jo betyr Hugs and Kisses! Det ble derfor strikket et par til, og de er herved omdøpt til Kyss O Klem. Jeg håper et lite barn i Peru kjenner at det ligger litt ekstra varme og kjærlighet i dem.

Perus alpine flora er ukjent terreng for meg, men barns (og de fleste andres også) glede over fine farger, blomster og knapper kjenner jeg godt. Syns disse ble veldig søte, Farmors knappearv er en skattekiste!


Garn: PT5/ Dale Falk/Silja
Pinner: 3 -3,5
Oppskrifter: Etter eget hode (jeg har strikket noen par nå, så det går litt av seg selv heldigvis).
Str: ca 8-10 år kanskje?
Forbruk: 87 g tilsammen

Pulserende

"Virkeligheten er alltid et virvar, og det gjennomsnittlige liv pulserer efter helt andre lover enn fornuftens.
"
- Kjell Arild Pollestad -
 
Fornuftig kan det uansett være å ikle pulsen noe varmt, vakkert og veldig mykt!
 
Garn: Schachenmayr nomotta Alpaka (føres av Idena)

Forbruk: ca 75g
Oppskrift: Blei til underveis
Pinner: 4
Eier: God og Glad venninne

Gjengmentalitet

I all vottestrikkinga hadde jeg jo helt glemt å blogge disse to skurkegutta mine! B-gjeng hoodies i liten størrelse som suplement til alle B-gjeng kjolene jeg har laget tidligere. Deilig myk fleece, nummer og tegneseriestripe printa ut på transferark og strøket på hvitt lerret. Husk å speilvende før printing!

Langt utpå landet hvor vi bor er det heldigvis få opposisjonelle gjenger, så de fleste gjengoppgjør tas internt. Gjengsamholder er derimot sterkt, og sammen med Tante, som fikk den ene B-kjolen til jul, utgjør gutta en komplett B-gjeng. Watch out, Onkel Skrue (les: Sven I.)! Magika fra Tryll skal heller ikke føle seg trygg...

Mønster: Meedom & Meedoms geniale Børnetøj 4-7 år, som er et komplett sykurs for sying av klær. Flotte modeller med masser av variasjonsmuligheter, masse ideer, og framfor alt enkelt forklart teknikker som gir den proffe finishen.

Stoff: Fleeceteppe fra Kid (= 30 kr for 2 hettegensere! Da begynner det å lønne seg å sy selv...)

Str: 3 og 5 år ca

Annet: Transferark, hvitt lærret, et gammelt Donald blad med en god stripe, mors røde og svarte singlet som måtte offres til ribb...

De litt sløve ungene på bildet kan jeg takke Kometkammeratene for. Ikke lett for en kameramor å konkurrere om oppmerksomheten med denslags!

Evolusjonshjelp til mødre

"Hvis evolusjonsteorien stemmer, hvordan kan det da ha seg at mødre bare har to hender?"

Ed Dusault

Det kan i alle fall hjelpe henne, trass i denne åpenlyse begrensningen, å ha en god nålepute og et nålebrev! Morsdagsgaver, i Mammas farger. 4-åringen min ville ikke være dårligere han, bestemødre er da også mødre, for flere generasjoner til og med! I høst var han flittig med innsamling av erteblomst-erter, pressing av blomster, og planlegging av det enorme beddet en av oss (?) skulle spa opp neste år! Min lettelse var i alle fall stor da jeg kom på at ertene ville utgjøre en ypperlig gave til tre bestemødre med grønne fingre og det meste annet fra gavebutikken. Kremmerhus ble brettet, ertene nøye fordelt, og tørkede blomster limt på. Blei de ikke søte? Fin gutt jeg har? (o: Stolt mor.

Mønstre på sysakene, som jeg har laget før i en annen valør: Tildas Hus og Grethe Gulliksen Moe's Fargesprakende Patchwork.
Stoffrester fra gamle putevar, Marihøna i Larvik og Stoff og Stil.
Fyll: Ullfilt, virker mye bedre enn syntetisk fyllmasse syns jeg, blir fasr og fint så nålene ikke forsvinner inn i putene.

Og for de som stusser på antall bestemødre: det er ikke jeg som er bigamist!

Publisitet

Sandefjords Blad har skrevet en artikkel om bloggen min! Litt rart, men utrolig gøy også. Og jeg som ikke har hverken navn eller nummer her inne, hvordan fant de meg? Det ryktes at en lokal husflidskonsulent tipset dem. Takk Annie!

Men. Stolt som jeg enn er for denne publisiteten, så veit jeg noen som trenger den så mye mye mere enn meg. På en liten skole i Peru sitter nemlig 68 kalde barn, med 68 kalde hoder, 136 kalde ører, 680 kalde fingre og like mange kalde tær. Takket være Per og Kari i Du Store Alpakka har de fått bygget en skole, hvor de har mulighet til å lære. Klimaet høyt oppe i Andesfjellene derimot, kan ikke Per og Kari og det fantastiske Mirasol prosjektet de er en del av, hjelpe med. Ikke direkte. Men det kan vi! Bli med og strikk luer, votter og sokker til disse barna! Kari reiser over til skolen 4. mars, så her gjelder det å få fart på pinnene! (og for de som ikke er så raske på avtrekkeren, kommer nye kalde perioder... Tipper Du Store Alpakka gjerne mottar noen plagg etter denne datoen også!)

Barna er mellom 6 og 12 år gamle, og det er omtrent like mange gutter og jenter.

Plaggene kan sendes til:
Du Store Alpakka AS
Mohagasvingen 4
2770 Jaren


De gamle inkaene har en leveregel: Ayni. Gi og ta. Del av ditt overskudd. Lær av de som kan mer enn deg. Vi får fantastisk Alpakka ull fra Peru, kunnskap om gamle kulturer og andre levesett. På tide å gi litt!! Tar du oppfordringen?

Jeg har vært dypt nede i restegarnkurven min nå en stund, det er vel et nyårs-fenomen. Har fyllt opp mine egne ungers skuffer med votter og tilbehør for lengst. Jeg er heldig som kan være sikker på at ungene mine har det godt og varmt, på vei til barnehagen eller ute i snøen! Og enda er det masse garn til flere småplagg igjen! Spent på å se hvor langt det rekker!

Dette er så langt jeg har kommet med votter som skal til barna i Peru:

"Bondesjakkvotter" - Eksperimentering med fletter, og så ikke før votten var ferdig at det ble X'er og O'er! Smale speilvendte juksefletter på sidene. Etter at tråene var festet og klippet, satt jeg igjen med nøyaktig 17,5 cm av garnnøstet! Det kaller jeg effektiv bruk av restegarn!

"Teenage Mutant Ninja Turtle?" Jeg husker ikke helt hvordan disse så ut, men assosiasjonen er uansett klar. For meg. Min første test av denne strikketeknikken, som jeg tror heter noe med barde? Kan noen hjelpe meg med nomenklaturet?

"Norske votter" Enkle tofarga, men veldig norske, votter. Gode og tykke med to tråder i mønsterdelen.

Garn: Sandes Smart/ PT5/ Dale Falk
Pinner: 3 -3,5
Oppskrifter: Etter eget hode (ideelt å teste ut nye mønstre eller teknikker på sånne småplagg!)
Str: ca 6 år? Må strikke litt større nå!
Forbruk: 112 g tilsammen

Svigermors drøm

For å fjerne all tvil umiddelbart: Det er neppe meg svigermor drømmer om! Derimot falt hun pladask for denne genseren, som stod avbildet i The Knitter i høst. Garn ble bestilt fra Virtual Yarns, som lager spennende 100% ullgarn i masse nydelige fargesjateringer. En avskrekkende liten mengde garn ankom, og etterhvert som omgangene gikk, ble jeg mer og mer skeptisk til om det virkelig ville holde til mål. Såvidt igang med rundfellen måtte jeg bite i det sure eplet, det kunne UMULIG holde med bunnfargen. Siden shipping costs var høyere enn garnprisen fra England, føltes det ekstra bittert da jeg noen dager seinere oppdaget at jeg måtte bestille mere av nok en farge! 5 £ for hver shipping x 3 bestillinger! Noe som i utgangspunktet så ut til å bli en rimelig genser, begynte å balle på seg. Heldigvis innså Virtual Yarns at de sannsynligvis hadde sendt meg garn til en annen størrelse enn den bestilte, siden strikkefasthet og genserens mål stemte med oppskrifta. De refunderte derfor utgiftene til den siste forsendelsen, og beklaget så mye. All ære til dem og deres gode service tross alt!

Nydelige avstemte farger, og litt utenom min vante palett, ispedd noen masker i helt ny teknikk på et par av omgangene, gjorde dette strikketøyet ganske spennende. Garnet var når sant skal sies litt trått å strikke av, minnet litt om gammelt hjemmespunnet garn man finner på bortstuede rokker, men gav et fint resultat. Trompetermene og den høye halsen bidrar til en spesiell og komfortabel genser, akkurat som svigermor drømte om. Og jeg tror jeg scoret noen poeng, selv også... (o:

Oppskrift: Lochalsh, The Knitter, Issue 9 2009

Garn: Alice Starmore Hebridean 2ply

Forbruk: ca 500 g??

Str: 14

The beauty and the beast

"Kan jeg få gule votter?" spurte minstemannen, med verdens tynneste L i gule. Mor hadde tatt fram resteposen, og akkurat fullført et par til storebror. Jeg er svak for oppmerksomhet fra gutta mine, særlig når den gjelder strikking. Ønsker etterfølges oftest. Så også dette... Siden jeg allerede hadde bestemt meg for å strikke Furrow (Ravelry link), måtte jeg finne fram 3 farger som gikk sammen. Som jeg trodde gikk sammen! Med resteposen i fanget og ambisjoner om å få brukt opp noen meter, har man ikke luksusen av å kunne velge fritt i det store fargespekteret som i garnbutikken. Så for å unngå den helsvenske blå-gule kombinasjonen, kom brunt raskt opp som en kandidat til gult sitt selskap. Raskt etterfulgt av naturhvit. Med stor fallhøyde håpet jeg i det lengste at det KUNNE bli kult og retro, at disse fargene hadde jeg da minsanten sett kombinert i utallige varianter i min barndom? Fallet åpenbarte seg derimot raskt. Makan til stygge votter!!!

Med Lillebror er ikke like kritisk som sin mor, han JUBLET da han så vottene ferdige! (og jeg fikk styrket misstanken om at han er fargeblind... (o:  )

Tidenes styggeste votter har imidlertid sin udiskutable fordel: De ligger urørt i hylla i barnehagen hver ettermiddag og venter på henting. Ingen tar disse, hverken i vanvare, og absolutt ikke med vilje! Og minsten er stolt og fornøyd. (o:

Legg merke til Storebrors lyslykt, laget i en 1,5 liters melkekartong, med kongler og kvist! Og Pappas Tonkabil, fra sist gusjegul var på moten. Det vil si, da det virkelig VAR på moten...

Storebrors vottepar var i en litt sikrere fargekombinasjon, inspirert av Blomsterpikens variant, som jeg syns er 1000 ganger finere en orginalen i oppskrifta.







Garn: PT5/Dale Falk/Sandnes Smart. Ideelt sett syns jeg votter er best i vanlig ubehandla ull, ikke superwash. Men så var det den begrensa valgfriheten ved restegarnprosjekter, da...
Forbruk: 39g/34g
Oppskrift: Vevkanten fra Furrow, ellers maskeantall etc fra Childrens Mittens (gratis oppskrift).

Resultat: To svært fornøyde gutter!

Og for ordens skyld: Skjønnheten er selvfølgelig minsten min..... (o:

Hi lux

Ysolda igjen, nok en gang fra Whimsical Little Knits 2. "Hetteskjerfet" Peaks Island Hood synes å være en genial krysning mellom skjerf og hette, som er like fint og praktisk med hetta både oppe nede.

Men garnet som er brukt i orginalen var ikke allment tilgjengelig, i alle fall ikke lett og hurtig (jeg er en utolmodig strikker, og har ikke alltid/sjelden tid til å vente på postforsendelser fra utlandet). Orginalen var en blanding av ull og mohair, pinnetykkelse 6. For å oppnå omtrent samme tykkelse, brukte jeg én tråd Sandnes Alpakka og én tråd Drops Kid-Silk. En behagelig bivirkning av garnvalget ble en lukseriøs kombinasjon av alpakka, mohair og silke. Utrolig mykt og deilig!

Svindyre perlemorsknapper fra Husfliden satte prikken over i'en. Luksus!

Kreativ og kry blogger

En ny award til bloggen min!! Hurra!! Og siden jeg er så uliderlig treg med å få gitt den videre, har jeg rukket å motta den fra flere hold også denne gangen... Jeg spekulerer ikke i det, altså!!

Kristin med Vingesus og julebrus, Mette med Tilflukt, Rapunsel og Jannike med Smuleblogg er de generøse, tusen tusen takk, setter stor pris på deres (og alle andres!) fine tilbakemeldinger!!!

Reglene som mottaker at denne awarden er at man skal 1) linke til avsender, 2) skrive 7 personlige ting om seg selv og 3) sende den videre til 7 kreative bloggere.

Here goes:
1. Jeg er livredd edderkopper
2. Jeg elsker post
3. Min første bil var en Hilman, Super Minx, 1962 modell, som jeg fortsatt savner
4. Jeg er stueplantenes verste fiende...
5. Jeg har hovedfag i skippertak (i følge en venninne, til og med en GOD en!)
6. Jeg ønsket meg en mann med noen hyllemetre med bøker, men nå, med minst 7 stappfulle Billy-hyller, lurer jeg på om jeg skulle ønsket meg en frimerkesamler isteden...
7. Jeg må alltid lukte på garn. Hva i all verden skal det være godt for???

Jeg gir awarden videre til disse inspirerende og kreative jentene:
1. MagFly, som lager masse fint, som skriver morsomt, og med litt ekstra skryt til hennes skjønne sønn Iver, som samler inn til Haiti på sin egen måte!
2. Månestråle, som lager strålende og delikat tilbehør, og som virkelig har sansen for deilige garn og farger!
3. Felisis, som er så flink med farger og ulike teknikker!
4. Fragaria Bergin, som jeg akkurat har oppdaget, som lager den deiligste vokse-bodyen en kan tenke seg, og som deler oppskrifta med oss!
5. Frk Badegakk, som er et oppkomme av spennende sokkestrikkerier!
6. Sommerfuglens verden, som strikker de aller aller nydeligste babytepper, og masse annet flott!
7. Fru-Jansen, som syr fantastisk morsomme kjoler, i nydelige, avstemte, men spreke farger, rett og slett til å bli glad av! Den som hadde en jente å ikle en av hennes vakre kreasjoner...

Værsågod, håper dere setter like stor pris på oppmerksomheten som jeg! Enjoy!

På strømpelesten

Nikkers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nikkers, også skrevet knickers, er en type knebukse som særlig brukes til sports- og fritidsaktiviteter. Typisk for nikkersen er at den ender sammensnørt under kneet med strikk, snøring eller spenne. Ordet nikkers er en forkortelse av det engelske knickerbockers, egentlig en betegnelse for etterkommere av nederlandske innvandrere i New York.


Beina på nikkers er relativt vide og samlet nederst, slik at de ender i en slags poseform. Vidden er avhengig av klesmoten. Blir beina trange eller rette uten sammensnøring, som en kan se på malerier fra rokokkotidens adelsmiljøer eller i guttemoten på 1800- og tidlig på 1900-tallet, kalles buksen gjerne knebukse.

Nikkers var vanlig i bruk for norske menn under andre verdenskrig og oppover mot 1960-årene, spesielt til sportslige vinteraktiviteter. Det var da vanlig tykke knestrømper av ull som tilbehør. Dersom en skulle på skitur, hørte også skigamasjer med til utstyret. Blant unge på slutten av 1950-årene ble strekkbuksen, en type som minner om de franske pantalongene fra tidlig på 1800-tallet, favoritt i løypa etter at den slo gjennom som plagg for norske og utenlandske skihoppere og -løpere.

Eplenikkers er en type lange, poseformede nikkers som tidligere var populære fritidsplagg for aktive menn og kvinner. Disse ble blant annet brukt når man spilte golf, og da særlig på 1930-tallet.

Mamma er en nikkers bruker, selv om hun ikke har innvandret fra Nederland, deltatt under 2. verdenskrig, eller er avbildet i malerier fra rokokkotiden... Hun spiller derimor golf, er nok litt opptatt av mote, og ikke minst velkledd vinteridrett. Lange deilige nikkers-strømper var en perfekt gave til henne!

Oppskrift: Egen, enkelt og greit "juksefletter" med 1 vr m imellom

Garn: PT5 offwhite, slitesterkt og mykt! ca 3,5 nøster

Pinner: 3,5

176-671

En ny serie med B-gjengkjoler blei produsert like før jul, sammen med noen kreative nye venner. Den blå er i ullfilt som sist, de røde er denne gangen laget av fleecepledd! En billig og grei løsning, kjolene blei mye lettere og ikke så varme som den forrige kolleksjonen i ullfilt, om enn litt mer syntetiske og statiske. B-gjengnummerne og tegningene er prita ut på T-shirt Transferark, strøket på hvitt stoff, og sydd fast på kjoledelene før montering.

Kjolen til høyre er det imponerende nok en gutt som har sydd til sin kjære! I mangel av flere kvinnelige modeller, stilte den høyeste og tynneste gutten tilstede sporty opp som prøvedukke. En flott fyr, men jeg tror dama kjolen var tiltenkt fyller den litt bedre ut...

I følge Carl Barks, mannen bak B-gjengen, er 176-167 veldig glad i svisker, noe de andre gutta også har en svakhet for. 176-167 er den smarte og hjernen bak de fleste planene. 176-671 derimot er den dummeste og har en tendens til å ødelegge planene, mens 176-761 er glad i kaker og søtsaker...

Disse fleecekjolene er også teppekjoler (føles litt rart å gå ut blandt folk iført et fleeceteppe!! Tjihi!). De er sydd etter fantastiske Shamu sitt kjolemønster, som de første i en lang rekke fra dette mønsteret formoder jeg. Måtte gjøre noen små justeringer, og hadde desverre ikke nok stoff til å sy hette på. Aberet med teppeomsying... Men verdens beste kosekjoler ble det!

Sit, Bobo, Sit!

Fant denne morsomme oppskriften hos Jofrid, og syns de passet perfekt til min hundegale svigerinne. Rasen var ikke helt ideel, men etter gjenntatte forsøk på å gjøre ørene om til store, hengende Grand Danois ører, uten å ødelegge katten i treet, lot jeg hund være hund for denne gang. Vi kan jo late som om det er en amerikansk GD isteden. så vidt jeg veit kupperer de fortsatt ørene (og halene) der. Dette hundeparet får være i fred for denslags skamfering. Og får forhåpentligvis være med ut på luftetur med likesinnede isteden. VOFF!

Du har glemt å slå av repetisjonsknappen, du har glemt å slå av repetisjonsknappen!

En god ting kan vissnok ikke sies for ofte, og i alle fall ikke STRIKKES for ofte!! Ysoldas Veyla er fra tidligere en av mine favoritter, sist laget jeg dem i Drops Alpaca. Denne utgaven har vært i bruk nesten daglig siden, og møtt masse skryt og stor interesse for oppskriften. GØY!

Denne gangen ville jeg teste ut et glattere garn for å få mer distinkte masker, valget falt på Drops Baby Merino, julerød for annledningen... Deilig garn jeg kommer til å bruke igjen. Desverre ikke så mange forhandlere som selger det. Noen supersøte perlemorknapper fra Husfliden på Lillehammer kompleterte vantene perfekt!

Forbruk: < 1 nøste

Enda et par blei til. Denne gangen i Sandnes Alpakka. Syns fargen er lekker og mønsterborden kom fint fram, men garnet er strengt tatt litt for tykt for denne oppskrifta. Gikk med litt over ett nøste.

Gøy å teste samme oppskrifta med tre ulike garn! Og ser jammen ikke bort ifra at jeg kommer til å lage enda flere av disse...

Løv is in the air?

October Leaves Fingerless Mitts (Ravelry link) syntes som det perfekte prosjektet for et nøste Schoppel-Wolle Zauberball fra 123knit.com i den fristende fargen "Brændte nuancer". 100g av herligheten hadde ligget til modning en god stund i stua mi, lett synlig, til stadig ny inspirasjon og nye ideer. Jeg ville rett og slett bruke dette nydelige garnet til et prosjekt hvor fargespillet kom til sin rett. Og syns jeg lyktes ganske bra med det! Velkomponert mønster, med detaljer som motsatt vridde fletter på de to vantene, og et lekkert løv-motiv som utgjør tommeløkningen.

Siden fargerapportene gjenntok seg med såpass lange intervaller, måtte jeg "jukse" litt og ta av endel garn før jeg la opp til vante to. Det er alltid et problem med flerfarga garn å få vantene, vottene, sokkene eller hva en strikker til å se ut som om de hører sammen!

Men sku ikke hunden/sauen på hårene.  Joda, jeg syns fortsatt at garnet SER flott ut, men PUH for et kjipt garn å strikke med! Måtte bruke pinne 2 for å oppnå rett strikkefasthet, og med så tynne pinner delte garnet seg ustanselig. Veldig lite tvinna garn.... Om jeg noen gang lar meg trollbinde av de flotte fargenyansene igjen og faller for fristelsen til å kjøpe mere av dette garnet, skal jeg minne meg selv på å holde de tynne pinnene langt unna! Men jeg ser for meg at det kunne være veldig fint i f.eks. et sjal eller skjerf, med intrikat hullmønster og litt løse masker, på tykkere pinner? Hmmm, allerede frista til å prøve igjen?

Og endelig, i år tok vi i bruk juletreduken jeg har brodert på i åresvis... Carl Larssons delikate vintermotiv er ekte julestemning for meg. Men OH, så mange millioner små små sting... Kan røpe at jeg bare har brodert to av fire sider på duken, kanskje enda en side er ferdigstilt til neste jul? Noen prosjekter kan en unne seg å bruke lang lang tid på...

Det er Norge i RØDT, kanskje snart HVITT og BLÅTT!

Nok en favoritt fra Ysolda! Scroll Lace Scarf fra Whimsical Little Knits 2 tiltalte meg umiddelbart da jeg ikke veldig tilfeldig kom over oppskrifta (er en fan, så er en...). Nok en gang var det Ysoldas sans for feminine detaljer og praktiske teknikker (som minimerer monteringsjobben, jiha!!) jeg falt for.

Men garn med strikkefasthet 16 m x 20 omg på pinne 5,5 hørtes ikke helt ut som en vinner for en som skjelden tar fram pinner over tykkelse 3,5... Dessuten, de garnalternativene jeg kjenner med noe i nærheten av denne strikkefastheten, f.eks. Eskimo og Alfa, gir et mye tykkere uttrykk enn jeg var ute etter. Etter nøye vurdering (les: etter å ha kun funnet ett, 1, garn med tilfredstillende strikkefasthet i den lokale garnbutikken der jeg oppholdt meg da det akutte behovet for å strikke Scroll Lace traff meg), falt valget på rødt Faerytale fra Du Store Alpakka. Nydelig garn å strikke av, med et lett og delikat resultat. (om enn forferdelig å rekke opp, men jeg velger å glemme at det måtte til underveis...). Gikk med bare noen meter over 1 nøste garn! Altså et svaært lett, men varmt, skjerf. Som jeg allerede har sett mottakeren gå med flere ganger... En givers største glede!

Jeg klarte motvillig å strekke meg til pinne nr 5... Det kommer ikke til å gjennta seg, i alle fall ikke så ofte...

Takket være Marit med Marits Maskerader oppdaget jeg alpakkagarnet Mirasol underveis. Nok en stor forelskelse! Så et nytt skjerf ble påbegynt, i nydelig dueblått som passer min gamle Mormor perfekt, pinne 3,5 (I like!). For at skjerfet skulle bli langt nok, strikket jeg 40 rapporter av blonden langs kanten motfor 28 i oppskrifta, og plukket opp tilsvarende flere masker til halvmånen med glattstrikk.

Som den perfekte avslutningen i overkanten lærte Marit meg noe helt nytt; hestetømmeavfelling!! Syns det blei en enkel og delikat avslutning, dessuten mer praktisk enn den oppskrifta gir; avfelling med picotstrikk blir ikke stram, og resultatet er at kanten lett ruller seg ned.

Resultat: To skjerf jeg ble veldig fornøyd med, og jeg skal ikke la meg forundres av om det blir flere om en stund. Marit strikket bl.a. et nyselig grønt et i tynn alpakka, og et hvitt i Mirasol tror jeg? De dukker sikkert opp på bloggen hennes snart...

Lenge leve inspirasjon og ideutveksling! (o: