Omkamp lykken vs. forstanden

Det ble en ufrivillig lang pause her ifra, men nå er jeg forhåpentligvis tilbake. Både på min og deres blogger!

Jeg strikker med litt høy kortføring. Legger hassardiøst i vei, ofte uten en helt uttenkt plan eller mål på om pinner passer eller garnmengder vil holde. Av og til havarerer jeg, men både titt og ofte klarer jeg å redde stumpene og dra meg i land. Jeg misstenker at lykken er større enn forstanden... Takk, lykke! I det minste bringer uforstanden litt spenning inn i strikkinga, vil jeg rekke i mål denne gangen?

Viften lå lenge i skjæringspunktet mellom vinn og forsvinn, og jeg hadde ikke klart for meg hvilken det skulle bli før etter montering, bløtlegging og grundig utvasking av spinnolje. Siden jeg som så ofte la i vei uten helt å ha lest detaljene i oppskrifta, hadde jeg strikka nesten et frontstykke før jeg innså at garnet jeg fornøyd nok hadde erstattet anbefalingen med jovisst ligna orginalen, bortsett fra at det skulle vært holdt sammen med et annet garn samtidig... Svelg.

Full av bange anelser, med spenning snudd fra "vil garnmengden holde" til "vil jakka bli tynn som spindelvev og totalt uten hold" og med en djevel og en engel sittende på hver sin strikkepinne, henholdsvis formanende om å rekke opp og å fortsette, klarte jeg ikke å gi meg. Siden konstruksjonen av jakka ikke fullt gikk opp for meg før bakstykket var fullført, var størrelsestilpasninger underveis uaktuelt. Bortsett fra garnvalget, fulgte jeg oppskrifta til punkt og prikke.

Og hva skal jeg si? Jeg er strålende fornøyd! Jakka er delikat lett og tynn, feminin, konstruksjonen og strålene i mønsteret er subtile men tilstede i garn og farge. Og jakka passer til så godt som alt; olabukse, skjørt og kjole.

Så fikk jeg meg altså ikke en lærepenge. Denne gangen. Ifølge deLillos blir ingen klok av skade som ikke var klok fra før. Jeg fortsetter nok mitt improviserte strikkevis uten risikovurderinger eller sikkerhetsnett. Man kan da alltids rekke opp om det skulle bli for ille (Ja, særlig! Hvem er det jeg prøver å lure?)

Fakta:
Oppskrift: Viften/The Fan av Marianne Isager fra hennes Japan bok
Garn: Holst Supersoft 100 % uld, farge Ebony
Forbruk: 258 g (jeg sa superlett og tynn, gjorde jeg ikke?)
Pinner: 3 mm

Yndlingsfarge: I hvert fall ikke gult!

Man tror man kjenner seg selv etter 35 års uavbrutt samvær. Og man vet at man ikke kler gult, ikke liker gult engang! Inntil man plutselig en dag oppdager følgende scenario foran seg på toget. Og innser at alt sammen er ens eget. Og at man digger, muligens også elsker, alt sammen!

Det er lov å forandre mening, er det ikke?

Lommebok/portemone fra nettopp Portemone, flinke Julie syr de herligste små vesker og feminine nødvendigheter.
Skinnveske fra Lycke, O lykke, januarsalgfunn og glad detalj.
Ullkåpe, arvet etter ei venninne som i sin tid arvet den etter mamma'n sin, varm og god, fin fassong.
Strikketøy: Barselgave til en fargerik familie som vokser nå i februar.

Sol ute, sol inne... Ha en strålende dag!

Sure føtter

Æsj, nå er jeg irritert! Jeg som virkelig koste meg med de nye sokkene mine. God progresjon, interessant konstruksjon og deilig garn fra lageret er fartspådrivere, og det gikk virkelig unna! Inntil jeg etter fullført kile og hæl oppdaga at sokkene er for store! Både for vide og for lange. Æsj.

Tå-opp sokker fra Ysoldas nyeste bok Whimsical Little Knits 3, som ankommer en postkasse nær meg snart, men som landa på iPad'en umiddelbart etter kjøp som e-bok. E-bøker og oppskrifter passer er utålmodig sjel som meg utmerket, og ofte koster de bare et par dollar mer når man først bestiller papirutgaver av bøker. Ingen grunn til å nøle da, bare å kaste seg igang med oppskriftene!

Jeg hater å rekke opp. Virkelig hater. Tanken på å fullføre den sokken jeg tross alt bare er litt over halvveis på og deretter strikke enda en er mye mer forlokkende enn å rekke opp og starte på nytt. Selv om resultatet blir et par sokker som ikke passer. Det er jo ikke rasjonelt! Jeg har prøvd den misslykka sokken på mannen, og den passer, men vi er egentlig begge enige om at den er for feminin. Kombinasjonen mønster og farge.

Må jeg kapitulere? Og evt til fordel for hvilken strategi? Nytt forsøk med samme garn på tynnere pinner? PT5 og pinne 2,5 høres "falskt" ut, selv i mine umusikalske ører! Må jeg bytte til tynnere garn? Selv for en som har begynt å like prøvelapper, synes det unødvendig å strikke en for et par sokker. Sokker er prøvelapper i seg selv.

Æsj igjen. Foreløbig løsning er å slenge strikketøyet inn i en mørk krok. Så kan det tenke på hva det har gjort. Mens jeg prøver å opparbeide ny strikkemojo for å fortsette på et annet prosjekt.

Bill. merk.: Sur strikker med kalde føtter. )o:

Elskling og andre ting

At heldress i ull er en nyttig ting, kan ingen komme fra. Det er nesten et must for ethvert lite nordisk oppvoksende barn. Så også niesa, så klart!

Vestlandsvariant i litt tynnere ull enn f.eks de populære Nøstebarndressene. Oppskrifta til dressen laget jeg da min minste var helt fersk, inspirert av Katvigs fargerike og glade bomullsdresser. Den gang var det sommer, strikk i bomull, vide slengbein og to fine venner på henholdsvis noen få måneder og 1 år i like dresser. Siden har jeg glemt dressen litt. Men med en liten strikkeprøve, regning og måling ble oppskrifta oppjustert og tilpassa tynt ullgarn og str 6-12 måneder (og kanskje enda lenger, noen som har lagt merke til at jeg digger lange mansjetter som vokser med barna?).

Tulliballs (jeg har gitt opp å prøve å få de store og små bokstavene på riktig plass, beklager flinke jenter!) fantastiske Twiid garn er egentlig for luksuriøst til å "kaste bort" på maskinstrikk, men av og til er tidsnød mer avgjørende enn feinsmecker nykkene mine. Dessuten blir det ekstra mye montering av maskinstrikk, noe jeg vanligvis ikke kan fordra, men denne gangen bestemte jeg meg rett og slett at montering = kvalitetstid for meg og mitt elskede Twiid garn. Funka som flesk, har neppe hatt mer lystbetong montering noen gang!

Raglan i halsen med knappeåpning på begge sider for mulighet for stor hals og enklere påkledning. Knappestolpe mellom beina til bleieskift. Det er ikke alltid bleie-bytte-behovet kommer beleilig, så det kan være greit å måtte kle av minst mulig.

I mangel av live modell, stiller min stivbeinte magre rokk opp. Ikke akkurat lubben barnekropp, men den får duge.

Fakta:
Oppskrift: Min egen "(stars) & stripes
Garn: Tulliballs Twiid
Forbruk: 120 g Skrå (koksbrun, om det er en farge?) og 76 g 3 liter (råsa)
Pinner: Strikkemaskin, pinne 3 på mansjetter etc.
Str: 6-12 mndr?


Hettelue er en annen slæger, utrolig deilig å kunne ta på en liten et plagg som sitter godt og i tillegg garanterer null hull i nakken. Gratisoppskrifta Elskelig/Beloved av Galadriel er som PinneGuri tidligere har nevn en litt oversett oppskrift, den er morsom å strikke og kan tilpasses et utall størrelser og mønstre. Dette er min første, men blir ikke min siste! Så er dere advart, småttiser i hjelmlue-alderen!

Fakta:
Oppskrift: Elskelig
Garn: Tulliballs Twiid, farge 3 liter.
Forbruk: 44 g
Pinner: 2,5 mm
Str: 6-12 mndr?
Modell: Sjokoladegutten min, som jeg lagde i keramikk for ca 100 år siden. Navnet fikk han mens jeg satt og modulerte munnen hans, han så litt furten ut som bare små barn kan. Det jeg ikke var forberedt på, var at den hvite raku-leira han var laget av blei sotfarga da avispapiret hodet hans var bygget rundt brant opp i ovnen! Så etter noen timer i varmen, kom han ut, minst like furten som før, men mørk og bruk som en sjokoladeplate selv. Herlig uforutsett forandring!

Brillefint

Bilder sier som kjent mer enn tusen ord. Og selv om jeg såvisst er glad i ord, veier de ikke så tungt når jeg skal presentere strikkaplagg med bilder av laber kvalitet. De blir simpelthen utsatt... Ikke fordi plaggene er noe dårligere enn andre ting jeg har laget, bare fordi bildene ikke yter dem rettferdighet. Eller meg. Fornærma hrft. Hvem var det som tok disse bildene? Ja, jeg ER like streng som bildet viser. Bilder lyver da ikke?

Her er siste oppsop av strikka julegaver:

Vesten Montaque fra yndlingsboka New England Knits (som ser ut til å ha blitt noen andre sin yndlingsbok også, eller hva, A? Har ikke sett boka på noen måneder, annet en små fliker av den i din strikkekurv...(o:  ). Morsom og enkel vest, og det går raskt på pinne 9 mm! Gjorde noen endringer i ermhulefellingen for å få den brattere, oppskrifta beskrev en helt firkanta ermhule, dvs alle maskene som skulle felles felt på en og samme omgang. Allikevel ble vesten litt slapp her, så jeg må nok til med heklenåla og en fast omgang fastmasker rundt hele armen.

Oppskrift: Montaque Bulky Vest fra New England Knits, Timeless knitwear with a modern twist ("...peace! I hate the word. As I hate hell, all Montaques...." Hvem sa det, montro? Premie i posten til en som klarer  å knekke gåten! Man leser da mens man strikker, eller hva?)
Garn: Drops Andes
Forbruk: 394 g (4 nøster)
Pinner: 9 mm/ 6 mm.
Str: 38

To luer i en smekk: Det ble et par luer i år også, men jeg gikk ikke helt bonanza med luer som i fjor... Den grønne fant veien til Kirkens Bymisjon sammen med endel andre småting, den brune fikk julenissen. Han må da bli lei den røde etter desember, og det kan være kjekt å kunne kamuflere seg i en litt mer nøytral lue resten av året for å hindre gjenkjennelse...

Flettesnurrings:

Oppskrift: Lue med fletter av Arne og Carlos
Garn: Freestyle fra Dale
Forbruk: 1,5 nøster
Pinner: 5 mm

Nissefiskelue:

Oppskrift: Jacques Cousteau hat (gratis på Ravelry), den med den fine fellingen i toppen veit du, som jeg ikke har tatt et eneste bilde av...
Garn: Garnstudio Drops Classic Alpakka
Forbruk: 87 g
Pinner: 3,5 mm
Str: Nissefar

Raskt varmeflaske prosjekt. Har en tilsvarende i deilig støvturkis jeg fikk til jul av ei venninne for 2 år siden, den følger meg overalt og er fantastisk! Håper mottageren er like glad i denne som jeg er i min.


Oppskrift: Strikk til Jul, hefte nr 6 fra Du Store Alpakka
Garn: Drops Andes
Forbruk: 1 nøste (= 100 g)
Pinner: 6 mm
Litt for tykt garn og pinner, reduserte maskeantallet litt...

På tide å se forover! Strengt, eller ikke.

Forresten: Tusen takk for støtte og tilbud om hjelp med mine tyske utfordringer! Jeg tror jeg er over kneika og i gang med sjarmøretappen alias ermene nå. Jeg skal aldri aldri ALDRI strikke oppskrifter på språk med kasus igjen! Fyttirakkern.

Durch, für, gegen...

Jeg har strikka "på engelsk" i flere år nå, ne pas problem for å si det sånn. Jeg har fullført en nederlandsk strikkeoppskrift, om enn en svært enkel en. Så jeg var ikke spesielt bekymra over å gi meg i kast med en oppskrift på tysk. Så dårlig kan man altså kjenne seg selv! For selv om Duden (was bedeutet das?) virka finfint underveis i 4 år med tysk (genialt med laaange eksempelsetninger i den tysk-tyske ordforklaringen som fritt kan brukes i prøvebesvarelser, ferdig bøyd i ymse kasus og kjønn!), er den ikke til mye hjelp ved strikking. Og utviklerne av Google Translate er definitivt ikke strikkere! Garnstudio sin ordbok bidrar litt, men hva hjelper det når plutselig endelser og benevninger er slått sammen til helt ugjenkjennelige ord?

Jeg visste jo at det ikke er språkører jeg er utstyrt med, men jeg hadde tydeligvis en naiv tiltro til øynene... Den gang ei.

Fortsettelse følger. Om mye hodebry og muligens et språkkurs. Stønn.

Resten av ville vesten

Siste prosjekt fullført i 2011 ble en vest til 6-åringen som den beskjedne mor hadde tiltenkt penbruk. Men en svært fornøyde mottager dro den umiddelbart over fleecegenseren, og siden er den sett uavlatelig i bruk over både ullundertøy, slitte bomullsgensere og skjorte. Ikke like kledelig og gjennomført om sistnevnte (og heldigvis foreviget for bildevisning i denne kombinasjonen), men alt sammen til stor glede for strikkemor. Tenk at en enkel strikka vest kan slå så godt an! Jeg nyter den entydige tilbakemeldinga fra brukeren selv, og gruer meg langt inni sjela til alderen der hjemmestrikka blir det aller teiteste man kan ha i hele verden.

Mangel på godt fotolys er et ferdiggnålt tema på de fleste blogger med visuelle presentasjoner, så istedenfor å klage mer, prøver jeg å gjøre det beste ut av det. Mørketida har tross alt sin sjarm, med tente lys og lun stemning (når ikke Berit og Dagmar og gjengen gjør sitt til at lun blir et fjernt fremmedord, da.) Så får dere heller tåle at detaljene blir litt vanskelige å se. Vesten jeg har strikka før kan dere se her, eller sjekk ut Kirsten Kapurs egen her, om enn i et grusomt garn.

Fakta:
Oppskrift: Pembroke (gratis)
Garn: Drops Lima, farge 6235 mellomblå
Forbruk: 175 g
Pinner: 4 og 4,5 mm
Str: 6 år
Endringer: La først opp riktig maskeantall til str 6 år, noe som ga en enorm livvidde! Som dere ser på bildene er ikke sønnen enorm... Mål og regning tilsa at jeg la opp maskeantall for str 12 mndr, fulgte fellinger for denne størrelsen, men lengdemål for str 6 år. Passa utmerket! Strikka rundt, ikke i for- og bakstykke som i oppskrifta. Hva i all verden skal det være godt for?

Endevending

Jula er pakka bort, huset er endevendt på jakt etter siste lille nisse eller engel for at den skulle få full familiegjenforening i en eller annen eske som forhåpentligvis ikke skal røres før om 11 måneder. Nye planer og mål settes. Januar er framsynets måned!

Allikevel har jeg fortsatt noen av julegave igjen å vise. Denne vesten ønsket (les: bestilte) mamma seg innstendig etter at jeg hadde fullført min egen av samme typen. Og etter å ha lånt henne som fotomodell og sett hvor godt hun kledde den, var det bare å trå til med ribbestrikk igjen. Jeg har som mange en slags idé om at ribbestrikk er KJEDELIG, men når jeg først er i gang er det noe beroligende med kontinuiteten i det. Etter noen omganger trenger man hverken telle eller se på strikketøyet, man kommer inn i en slags rytme av rette og vrange og kjenner dessuten med fingertuppene hvilke masketype som er neste. Og i løpet av noen gode tv-kvelder har man vips unnagjort en hel del, nesten uten å merke det!

For de som ikke har vært borti denne vesten tidligere, kan jeg fortelle at den er så finurlig konstruert at den kan brukes på to måter som gir helt forskjellig uttrykk. Enten bruker man ribben som selve vesten og hullstrikken som kragen, eller omvendt! Lurer på hvordan prestefru Geilsk kom på dette? Mens hun kjedet seg på første rad i kirka og sto litt på hodet? All beundring uansett!

Denne gangen hadde jeg dessverre ikke mamma som modell, tvert i mot hadde jeg dårlig tid og få muligheter sånn i siste innpakkningstyret bitte lille julaften. Sømbyste "Gudrun" fikk duge. Gudrun får litt dårlig stell der inne på syrommet, og mangler dessuten et bein. Hun fikk i motsetning til oss andre her i huset derfor ikke tyvsmakt på julekakene i det hele tatt, og er litt mer slunken og formsvak enn enkelte andre. Jeg har sett med egne øyne at vesten passa mye bedre til mottager enn til Gudrun!

Geilsk er generøs når de beregner garnforbruk, så nå har jeg tre nøster i tre forskjellige farger liggende etter de tre fullførte prosjektene mine derifra. Montro hva de skal bli? Noe sammen i alle fall! Kanskje et lite gutteplagg til en av avleggerne? Idéer mottas med takk! Her er de to andre fargene, i tillegg har jeg litt kaffe-farget Supersoft Uld fra Holst garn som jeg tror er nogenlunde samme tykkelse. Hva vil du bli, fine garn?

Fakta:
Oppskrift: Håndevending
Garn: Geilsk Tynd Uld, farge 11 (lett melert marineblå)
Forbruk: 143 g
Pinner: 3 mm
Størrelse: L

Eventyrmix

Liten søt jakke jeg har hatt oppskrifta på i flere år, og endelig kom til på to-do-lista. Ifølge Ravelry er dette en top-down modell, altså hadde jeg forventninger om at masken for bolen og ermer skulle plukker opp fra fletteborden man strikker først. Sånn var det derimot ikke, bol og ermer skulle strikkes separat og så syes fast til fletta. Bakvendt og tungvindt, hadde det ikke vært en bedre konstruksjon omvendt? Klart jeg kunne endra på dette selv, men noen ganger er det bare ristende å følge en oppskrift slavisk, ikke tenke selv (eller sjæl), bare slappe av og gjøre det en blir fortalt. Man trenger vel ikke å finne opp kruttet hver gang?

Igjen knapper som krona på verket, syns disse med eventyr-motiv er så søte!

Fakta:
Oppskrift: Top-down Baby & Child's Cable Yoke Jacket
Garn: Askreladden Merino Lammeuld 2tr (Nøstebarnull), garnet brukt dobbelt. Lett og delikat.
Forbruk: ca 150 g
Pinner: 5 mm
Str: 6-12 mndr
Knapper: Fra Nordic Stitches
Endringer: Laget knappehull hele veien ned, syns det er litt tullete med en tykk ulljakke til baby som ikke kan lukkes ordentlig. Man kan jo tross alt velge å bare lukke de to øverste!

Nå skulle jeg bare ønske jeg hadde den utgaven av oppskrifta som går helt til str 10 år! Morsom og interessant, allikevel enkel jakke jeg godt kunne tenke meg å lage til noen litt større eventyrprinsesser også! Vi får se hvor langt jeg kommer med en kalkulator... Og garnlageret mitt...

Vriompeist

Uansett anledning, pappa er en umulig gavemottager. Eller, han blir tilsynelatende glad uansett hva han får, men spør du hva han ønsker seg i forkant, svarer han alltid: Sokker og lommetørkler. Det har vært det samme så lenge jeg kan huske. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe kjedeligere å pakke pent inn og gi bort en en sokker og lommetørkler. Og det blir jo helt skivebom å sy eller brodere detaljerte og forseggjorte lommetørkler... Så da pappa før jul ymtet om at han godt kunne tenke seg en ny lue, en blå som passa skijakka hans, var jeg ikke sein om å ta et dypdykk i tilgjengelige oppskrifter. Den skulle være passe maskulin, gjerne med fletter, og den kunne godt være av en tidkrevende type med masse detaljer. Det fortjener jammen pappa'n min!

Brooklyn Tweed hadde akkurat kommet ut med det nye garnet sitt Loft, med en hel kolleksjon av flotte oppskrifter til. Yes! Lua Jaffrey var midt i blinken! Siden det muligens ville ta en evighet og koste en formue å få tak i det svært fristende Loft-garnet, fant jeg noen restnøster med Hverdags fra DSA i en fin svakt melert blåfarge.

Jeg skal innrømme at flettestrikk med vridde masker tar tid (Twisted-stitch cable på engelsk). Og krever spisse spisse strikkepinner. Og konsentrasjon. Og fokus. Og at jeg på det meste kunne høre på lydbok samtidig som jeg strikka på denne lua, absolutt ikke se på tv, nesten ikke prate. Og at det var verdt det. hver eneste time (som det ble ganske mange av). Jeg innrømmer beskjedent (?) at jeg elsker lua, jeg syns den ble alt hva jeg håpte og litt til. Og jeg fikk virkelig innarbeida teknikken med fletter uten flettepinne, vridde masker mens man fletter osv. Var ikke ambisjonen for 2011 å lære noen nye teknikker?

Pappa blei fornøyd (og for sikkerhets skyld fikk han noen Ullvangsokker ved siden av). Lua var i bruk allerede 1. juledag, og sikra både seier i akeduell og grilla pølser på bål. Så er det bare å begynne å gruble på hva han skal få til bursdagen sin om 2 uker...

Fakta:
Oppskrift: Jaffrey fra The Loft Collection
Garn: Hverdags fra Du Store Alpakka. Deilig blanding av ull og alpakka. Farge 635.
Forbruk: 42 g
Pinner: 3 mm
Str: Beanie
Endringer: Underveis: ganske mange! Dvs utifra bildene i oppskrifta antok jeg at jeg måtte legge til en rapport av flettemønsteret før felling for at lua skulle bli høy nok. Så tenkt, så gjort. Resultat: aaaaltfor høy lue. Pappa er hverken høy på pæra eller har hanekam, så det var bare å velge veien fram og tilbake (som er dobbelt så lang) og rekke opp den ekstra rapporten og felle på nytt. Passa utmerket! Den distraherende kjekke modellen i oppskrifta er enten en ekstrem langskalle, eller så bærer han rett og slett bare lua litt høyt. Misvisende! Jeg endte uansett med å felle de siste omgangene raskere enn oppskrifta ba om, ellers ble det en spiss liten topp som bare var rar.

O vestland, vestland...

Vest til tantetulla. Fra tulletanta. For en start på året!

Enkelt prosjekt fra et Sandneshefte jeg har ønska meg lenge, har sett mange flotte varianter av denne vesten rundt om i blogglandia. Da jeg endelig skulle strikke den selv, klarte jeg altså å bestille feil garn til den... Sandnes Mini Alpakka er akkurat litt for tynt, og litt for hårete til at de søte små flettene kommer til sin rett. Tips til meg selv: strikk denne i babyull eller et annet garn med mer deifinerte masker!

De übersøte knappene er kjøpt på Etsy, og har tjenestegjort som små visuelle sukkertøy i strikkestasj-pungen min lenge. På tide å få dem ut i verden!

Facts:
Oppskrift: 0808-15 Topp med hullmømster fra Sandnes Alpakka 0808 Barn 0-4
Garn: Sandnes mini Alpakka
Vekt: 58 g. Det er lite, det!
Str: 9 mndr?
Pinner: 3

Strikker på min hals. Og andres.

Jeg er en pasjonert strikker, jovisst! Allikevel gir halser av ull fortsatt noen ublide minner fra barndommen, med litt for trange halser viss kløevne korrelerte med aktivitetsnivået. Jeg var et aktivt barn, med ski, skøyter, aking, basing, ufrivillig snødøping fra storebror på timeplanen. Det sier seg selv at det ble mye kløe rundt halsen. Det har tatt meg noen år som voksen (og med egne barn) å modnes med tanken på at hals faktisk er et veldig praktisk plagg som til og med kan se bra ut! Med gjennomtenkte garnvalg og spennende oppskrifter er hals på vei opp som et nytt favorittplagg!

Disse var blant gavene jeg ga bort til jul:

Hermione hearts Ron, som egentlig er en lueoppskrift etter lua den stadig mer forelska Hermine har på seg i filmen Harry Potter og halvblodsprinsen. Siden jeg var på restegarnstrikk på tidspunktet, holdt ikke garnet til å felle av lua, og ble heller en hals. God løsning, siden den antagelig hadde vært for vid som lue uansett. Med et lite rødt duBedåre merke på ble det gråe Sterkgarnet fra DSA friska litt opp også.
Pinne 3
44 g
Restegarnsforbannelsen løst uten altfor mye banning.

Halsen med bølgemønster er fra Drops, og ble strikket til ei lita prinsesse på 7 år. Garnfargevalg rosa var en selvfølge, Drops Merino Extra Fine likeså, finnes ikke noe garn som er mykere og mindre kløete rundt små barnehalser. Det er ikke verdens best holdbare garn, det nupper ganske raskt og siger etter vask, men til halser egner det seg utmerket! Begrensa hvor slitt en hals blir, eller hva? La opp til to rapporter færre enn oppskrifta sier, fortsatt er nok halsen stor nok til å varme skuldrene til mottageren også. Kjekt!
Pinne 4,5
108 g

Prinsessas storebror kronprinsen fikk denne halsen, også med oppskrift fra Drops, og fortsatt i Drops Merino Extra Fine. Syns det blei en enkel og fin hals med litt mer maskulin stil. Denne kunne godt en voksen mann ha hatt også, eller hva? La opp litt færre masker enn i oppskrifta, men hadde vel høye tanker om egen hukommelse og aner ikke hvor mange...
Pinne 4
77 g

Til slutt fikk svigermor denne halsen til å matche vottene. Elendig oppskrift med en haug av feil, fantastisk delikat garn som gjør seg utmerket i de ulike strukturene i halsen. Oppskrifta fulgte med bladet Simply Knitting i sommer, mer fakta har jeg ikke, og savner det ikke heller, siden jeg ikke oppfordrer noen til å følge den. Garnet derimot! For å bruke Mettes fantastiske beskrivelse: som to mjuke barnehender kring halsen... Verdens mest deskriptive bilde!
Bouton d'Or Perenne, ull og lin.
Pinne 3,5 tror jeg
1 nøste (50 g)

Om noen lurer på om jeg er selvhøytidelig, avkrefter vel dette blogginnlegget et evt rykte til gangs. Det er et helt håpløst fotoprosjekt med betingelsene dårlig lys, vinterbleik "modell", ta bilde av egen hals. En nøtt enhver fotoutdannelse verdig!

Jeg prøver å bli ajour med årets strikking innen nyttår, men innser at jeg kommer til kort med kun en dag igjen. Dere får tåle litt julegavestrikk på nyåret også! Og statistikken litt uti januar. Jeg har planer, etter å ha latt meg imponere av Meretes Monsterstrikk systematisk presentert i tall og farger gjennom flere år nå. Et av januars høydepunkter!

Nå skal pinnekjøttet på bordet! En av godene med å ha bodd litt rundtomkring i vidstrakte Norge er at man plukker opp noen gode juletradisjoner både hist og pist. Slikt blir det mye god mat av! Forøvrig er pinnekjøtt perfekt bloggemat: Sett på kjelen og la det klare seg selv, hold deg i nærheten med en pc for å passe på at kjelen ikke damper tørr. Kos deg i minst et par timers tid. Genialt!

Tornerose remake

Tornerose sov som kjent i 100 år. I alle fall nesten sov. Og mens hun murmlet på sofaen og ventet på å virkelig våkne, strikket hun sjal.

Først et Hawthorne i gråmelert Smart mix, som klør bitte blitte litt, men som får mønsteret til å tre nydelig fram. Og som ble gitt bort til ei venninne som er tøffere enn toget og som ikke lar seg kile av små ullfibre om halsen.

Facts:
Oppskrift: Hawthorne fra Twist Collective
Garn: Sandnes garn Smart Mix, farge grå mix
Forbruk: To alen og et halvt snes, nærmere bestemt 191 g
Pinner: 5,5

Og mens hekken vokste kjempehøy (kjempehøy, kjempehøy) og Tornerose ventet (u)tålmodig på den kjekke prins (fortrinnsvis en med hekkesaks), strikket hun et tornesjal til. Denne gangen i luksus garnet Silkeroad DK Tweed fra Jo Sharp, med både kashmere og silke på innholdsfortegnelsen. Uuuuh, drømmesjal!

Facts:
Oppskrift: Hawthorne fra Twist Collective
Garn: Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge Treasure
Forbruk: Ei kvart kjeppe eller 150 g
Pinner: 5,5


Siden prinsen ikke dukket opp, og både hekkesaks og befriende kyss uteble, strikket Tornerose like godt et par matchende votter til det siste sjalet, Flood-favoritten Grove.

Facts:
Oppskrift: Grove av Jared Flood
Garn: Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge Treasure
Forbruk: 3 merker og 87 g
Pinner: 4


De levde lykkelige og varme alle sine dager, og har de ikke øyne som tinntallerkener enda, så har vel nød lært dem å spinne og trille pannekaker fortsatt. Vestenfor sol og østenfor måne. Eller deromkring.

Til mann med kald hånd, fra kone med dårlig selvinnsikt og optimistisk tidsperspektiv

Det blei julekvelden på kjærringa, det. Det er dessverre ikke feilskrevet singularform av hånd på pakkelappen, jeg rakk bare ikke flertall! Kanskje jeg skal gi med et gavekort på kurs i strikking, mønsterstikk på 5 pinner til mannen?Hvordan går det med forskningen på bøying av tid og time-space continuum'et egentlig?Evig optimist. God jul, da. Ferdig eller ei.

Blogget fra iPad

Hjertelig

Vil med disse hjertene ungene har laget ønske alle venner og familie, kjente og ukjente lesere en riktig god jul. Vi sees i den spennende romjula, da vi endelig kan vise fram gavene vi har laget på bloggene våre!

Og om noen lurer, er hjertene og pynten laget av Fimo-leire, kjevlet ut på en gammel brodert duk for struktur på baksida, trykket med stempler og knapper på forsida, for å så å bli presset ut med vindskeive pepperkakeformer og likørglass før et halvtimes langt oppholdt i ovnen. Hvem skulle trodd at de fineste formene danner seg mellom de godt planlagte hjertene? Skjønnhet kun en ivrig og uvøren 4,5-åring kan frambringe. Sånn! Der fikk dere et siste raskt gavetips fra gutta boys. Med mammas itredde røde silkebånd, merket med guttas navn og årstall. Det blir nok flere kolleksjoner de kommende år.

God jul fra oss i den Bedårske familie, som har ambisjoner om å være den beDårske familie i en drøy uke framover... (o: