en sy- og strikkeblogg

torsdag 16. august 2012

Sola mi

Når en Isageridé møter Annette Danielsen design, og forener seg med Geilsk garn og Nøstebarnull, da er oddsen virkelig god. Både for et vellykka resultat og ikke minst en frydefull strikkeprosess.

Saken er at jeg lenge har sikla (fortrinnsvis ikke bokstavelig, jeg er glad i bøkene mine!) lenge på Marianne Isagers Solen/ The Sun fra hennes Japanbok, men har vært litt tvilende til flaggermus light fasongen i originalen (som egentlig er høyaktuell igjen, så mulig jeg må revurdere mitt standpunkt...). Samtidig har jeg en økende samling av restegarn i blåtoner fra ymse Geilskprosjekter, og et par hesper opprekkt naturfarga 2 trådet nøstebarnull. Under en opprydning i garnkista havna de sammen, og vips! En ide, demring av bilder sett på Ravelry for en stund siden og ønske om å lære en ny teknikk: Voila! Nytt strikketøy på pinnene. Med maske antall og ermhull- og halsfell etter Stikkelsbærgenseren til A.D. (som jeg fortsatt bare har på tysk, argh!) og med instruksjoner for intarsia og solmønster fra M.I. ble dette et utrolig morsomt og vellykka prosjekt, om jeg skal si det selv! Og det skal jeg vel?


Disse litt rustikke garntypene egnet seg godt for intarsia, etter at jeg innså at oppskrifta hadde rett i at små nøster i hver farge på baksida av strikketøyet VAR en god idé... Mitt stae forsøk med hele nøster endte med endeløs surring av tråder og store tugger, og tok nesten intarsialysten fra meg. Var det noe med å lytte til erfarne fjellfolk?

Og noen ganger oppdager man tilfeldige vellykka sider, som vranga på en arm. Hadde ikke ermene vært strikka fra skuldra og ned ved opplukka masker, tror jeg at jeg hadde brukt vranga ut! Er den ikke fin? Neste gang, kanskje? For bortsett fra et ulidelig kjedelig ryggstykke med 3 omganger rett og 1 vrang i havregrøtfarga tynt garn på pinne 2,5 herfra og inn i evigheten, frista mitt første møte med intarsia til gjentagelse. Og restegarnet etterlot seg ytterligere rester! Stafetten går videre...

Fakta:
Oppskrift: Ett steg hit og ett steg dit, men mye fra Marianne Isagers Solen og Annette Danielsens Stikkelsbær.
Garn: Geilsk uld i 4 fine blå/turkis nyanser, 10 g av hver farge ca (virkelig??? Gikk det så utrolig lite?). Nøstebarn ull (Askeladden merino lammeuld 2 tråd) farge 306 s, 126 g.
Pinner: 3 på forstykket, men måtte av en eller annen grunn ned på 2,5 på resten av stykkene! Puh.
Str: Spinkel 7-8 åring
Endringer: Ja, stort sett.
Resultat: Deilig lett og tynn ullgenser. Fornøyd! Både strikker og bærer. (o:

onsdag 15. august 2012

Null hull

Så hva gjør man, langt inni fjellheimen, når tiden for å strikke inn tråd til etterpåhelen er kommet, og det nærmeste man kommer garn i kontrastfarge er fireline snøret på fiskestanga? Man improviserer, jenter, man improviserer!

Lurer på om fluor, foruten å hindre karies, muligens kan forsterke helkonstruksjonen? Et lett hint av mint kan vel uansett aldri bli feil? (o:


tirsdag 17. juli 2012

Jovisst

Joda, jeg strikker i ferien! Trådfesting og blogging derimot? Not so much...

Sees snart igjen! (0:

søndag 1. juli 2012

Til orientering

For en 5-åring er det likegyldig om opp er ned, bak er fram, øst er vest. Hele verden er en fantastisk 3-dimensjonal tumleplass, og man lander stort sett på beina. Klær er et nødvendig onde, men om de tas på bak fram eller på vranga spiller da ingen trille.

Vårens friskgrønne gladstrikk fra før løv og farger eksploderte utendørs. Rask, morsom, enkel modell, Gathering Stripes på überpopulære Veera Välimäki (jepp, jeg har telt alle vokalene et par ganger for å få stavet det rett!). Igjen gjør Tulliballs fantastiske Twiid-garn strikkingen utrolig behagelig. Og det ferdige plagget lett og holdbart. Litt fargevariasjon mellom de to hespene syns litt, men overgangene ble myket opp ved å strikke annenhver omgang med garn fra de to hespene i 6-8 omganger. Stripestrikk er potetgullstrikk; bare en stripe til...









Teksten er selvsagt plassert i rett perspektiv for bæreren!

Modellen er så enkel at det ikke engang er forskjell på forann og bak. Siden halsen er såpass vid og høy, gjør det ingenting, nakken er godt dekket uten at genseren blir for kort bak. Så spiller det heller ikke så stor rolle hvilken vei man tar genseren på seg, bortsett fra at plasseringen av halsens knapper kan bli litt rar.


I et forsøk på å orientere minstemannen, strikket jeg inn retningsangivelser i den nye genserens belegg i bol ermer. Forann, bak, høyre og venstre. Jeg vurderte å bruke rød og grønn markering på retningene for å presse inn litt marin navigering også, men innså at informasjonsstrømmen tross alt kunne bli for stor. En oppvekst med en fargeblind far i båt har dessuten lært meg at uten en fargesterk kompanjong til desiffrering av fargekodene i sør- og nordgående lei, betyr rød og grønn markering lite... En sommer bodde to av ludobrettets 16 brikker på båtens kartbord i den hensikt å skulle fungere som referansefarger. Med det resultat at vi aldri kunne være flere enn 2 som spilte ludo, og kun med blåe og gule brikker...




5-åringen er godt fornøyd med nygenseren. Ikke for varm, myk og god. det er bare ett skjær i sjøen for orienteringsplanen min. Det gjenstår nemlig å lære han å lese...

Fakta:
Oppskrift: Gathering Stripes
Garn: Tulliballs Twiid
Forbruk: Grønn Snørrunge 149 g
                Brun Skrå 49 g
                (bittelit restegarn fra Indigo Moon i fargen Pumpkin til bokstaver, sydd på med maskesting)
Pinner: 3 og 3,5 (minste på rillestrikken på halsen for at den ikke skulle bli for vid)
Str: 6 år ca

Til orientering 2: Jeg noterer meg at stavekontrollen her på blogger ikke liker at jeg staver forann med 2 n'er. Jeg minnes svakt at det ble påpekt mens jeg nensomt plasserte mine maskesting at det da umulig kunne være to n'er i forann? Jeg husker også meget godt at jeg påståelig stod på mitt, fordi jeg visste at jeg hadde konsultert Kunnskapsforlagets Norsk rettskrivningsordbok, ørtende opplag anno 1985. Akk ja, hva hjelper vel det når man leser det man vil lese? For ved nærmere ettersyn må jeg jo innrømme at både stavekontroll, vennlig (men ikke sta nok) venninne og Kunnskapsforlaget har rett. Og jeg feil. Men ikke pokker om jeg skal sy alle de maskestingene om igjen, jeg som syr hver omgang helt ut av gangen, ikke bokstav for bokstav! I et forsøk på å overbevise verden om at to n'er i forann slett ikke ser så værst ut, fortsetter jeg å skrive det her. Det kan tyde på at verden ikke viker. Det kommer fortsatt røde bølger under forann...

Jammen fint at jeg kan oppdra sønnen til å bli like stavesterk som meg selv! Om han ikke blir en rettskrivningsener, skal jeg da i alle fall lære han å stå for det man tror på! Til enhver pris. Man må jo gå FORANN med et godt eksempel!

tirsdag 26. juni 2012

Fargesirkel

Som de fleste storstrikkere har jeg et garnlager. Og som de fleste samvittighetsfulle nøysomme husmødre (? jasså, hva veit jeg om det?) har jeg ambisjoner om på bruke av det jeg har. Først. Eller mellom hver gang jeg går på en real garnshoppeblemme. Og jeg trives igrunnen godt med denne spare-overshoppe-rytmen, den gjør at jeg stadig har nydelig spennende garn på lager som jeg kan ta på og vurdere hva jeg skal bruke til, samtidig som jeg tross alt ikke drukner i garnnøster og heller ikke går konk.

Garnpreferansene går som det meste i perioder, da ungene var nyfødte og litt før det, strikket jeg nesten bare i babyull i str mini, til egne og andres barn. Etter utallige prosjekter samler det seg en betydelig mengde restenøster i ymse størrelser. Siden jeg for tiden har "vokst ifra" å strikke med babyull, tenkte jeg det var greit med en storopprydding i sorten.

Resultatet ble dette tivoliteppet, til lek eller kos eller hva man vil, plass til et par småtasser eller en litt større.

Det gikk med nesten 1 nøste av hver farge, og siden resteprosjekt skal spise rester, ble det noen ikke helt usynlige fargeoverganger i noen av feltene. Men pytt, hvem sa at en gradient er galt?


Alt av garn som het noe med baby og ull, som var superwash og ca 150-200 m per 50 g fikk bli med på festen. Totalt 502 g. Diameter ca 120 cm. Voldsomt fargerikt til meg å være, men jammen må jeg si jeg liker det! (og HAH, der fikk jeg vist for meg selv at garnlageret mitt inneholder andre farger enn blått, blått og brunt...)

Siden kantene av glattstrikk ofte ruller seg inn, hekla jeg opp en skjellkant i brunt rundt hele teppet.


Og JA: jeg har strikka dette på strikkemaskin. Fant denne ganske geniale beskrivelsen, som betydde null montering eller sying, bare avfelling av de gasillion maskene i ytterkant.

Montro hvilken garntype jeg skal rydde i neste gang? Falk-Smart-pt5 etc kanskje? Og hva det skal bli? Tips og ideer mottas med takk! (Selv om en rask runde på bloggene jeg leser viser at tepper, tepper, TEPPER i alle regnbuens farger er topp. Kanskje jeg må finne fram min uvenn heklenåla og se hva vi kan utrette sammen?)

Ha en strålende dag, alle sammen! Her titter sola fram, og jeg skal ta med meg strikketøyet hjem til min gamle Mormor. Som en gang lærte meg å strikke, som tålmodig lærte meg å felle hel ca 17 ganger. Som har lagt opp strikkeproduksjonen dessverre. Men kanskje jeg kan glede henne litt med mitt strikketøy?

torsdag 7. juni 2012

Minusmuskler

I fjor på denne tiden surfet jeg høyt på en Jared Flood-bølge. Jeg strikka genser, sjal, hals, votter (x 4 par) og digga oppskriftene hans. Cobblestone-genseren hans ble populær også heromkring, og kunne sees på mange norske blogger. Jeg likte den veldig godt, men lot meg avskrekke med så mye rettstrikk i så stor størrelse. Helt til Månestråle-Siw publiserte sin barnevariant! Perfekt!

Med nyervervet tweedgarn gikk jeg freidig i gang, høyt tempo og relativt få masker, klar for rundt bærestykke på no time. Som den besserwisseren jeg er, skulle jeg absolutt lage rundfell på barnegenseren, ikke følge Siws gode råd om enkel raglanfell. Jotakk. Med fellingsfrekvens fra Alana Dakos' Playful Stripes Cardigan sneik jeg meg unna innovasjon og tenking, og felte i vei. Hm. Ikke før genseren var ferdig strikket, tråder festet og sømmer sydd, innså jeg at den da 6 år gamle sønnen umulig kunne ha så store skuldre og bicepser! Genseren var stor nok i rundfellområdet til å kunne romme både en og to av sønnens kaliber, gjerne ikledd supermann-drakt med vattmuskler! Jeg hadde strikka en bolegenser, str 6 år! Pokker.

Motløs og lei skjøv jeg genseren lengst ned i strikkekista (noen som har hørt meg nevne strikkekurv, strikkepuff og strikkeskuff tidligere? Jepp, jeg har dem alle!). Og glemte den. Inntil det plutselig begynte å våres  igjen, og tanken om hvorfor ikke storebror hadde noen tynne ullgensere meldte seg. Med nytt mot (les: selvbestikkelser om å kunne kjøpe nytt garn om jeg fullførte denne genseren) ble bærestykket rekkt opp, Siws når-en-bare-får-tenkt-seg-om veldig gode raglanfell-oppskrift tatt fram, og genseren fullført på nytt i løpet av en kveld. For min egen selvgodhets skyld fikk jeg lagt inn noen forkorta rader over bakstykke og deler av armene også. Ser man det! Genseren passer perfekt! Akkurat nå og i ca 15 minutter framover... Der har jeg igjen for å utsette feilsøk og gjennoppretting, og totalt bruke nesten ett år på denne temmelig lille genseren...


Fakta:
Oppskrift: Cobblesone-variant
Garn: Drops Silke-Tweed, ikke i produksjon lenger... Er det bare meg, eller er det noe rart med at produsenten på det norske markedet har trukket de få tweedgarnene de har hatt tidligere de siste åra, samtidig som tweed har blitt mer og mer populært internationalt?
Forbruk: 163 g (med et nøste på en god håndfull tilovers fra boleutgaven)
Pinner: 3,5
Str: 6 år
Endringer: A la Siw, + 8 forkorta rader for høyere rygg.






"Så mye gav jeg bort, så mye hadde jeg igjen..." Fyrstikkeske virker som størrelsesreferanse på mer enn fiskefangst!

torsdag 31. mai 2012

Distraksjoner

Hva gjør en for å få tatt bilde av den siste genseren en har strikket til Mannen, når ydmyke forespørsler om fotoposering bare blir møtt med grimaser og stønn? Jo, man passer på å be Mannen gjøre noe han liker ganske godt, og så, sånn i forbifarten i det han er på vei ut døra, be han ta på seg den nye genseren sin! Så sniker man seg etter, og knipser litt rundt hushjørnet i ubevoktede øyeblikk. Skal tru hva naboene tenkte da de så jeg tok bilde av den rustne gamle grassklipperen vår? Tjihi.

Jeg må innrømme at jeg faktisk kjøpte garn til denne genseren to (2 altså) ganger tidligere, for begge gangene å komme hjem med store garnposer og innse at jeg hadde kjøpt grått garn. Igjen. De to genserne jeg har strikket til Mannen (den første som Kjæresten) tidligere er tilfeldigvis også grå. Hm. Jovisst kler han grått godt, og han liker tydeligvis sine to tidligere gensere godt, for de er stadig i bruk, men jeg kunne jo klare å gi han litt fargevariasjon! Til slutt klarte jeg altså noe så sprekt som å velge blått. Gråblått...(den første genseren er strikka lenge før blogging sto på dagsordenen, men akkurat nå ligger den i "fiksehaugen" (fikseBERGET) med utslitte og hullete mansjetter og venter på en forbarmende hånd. Jeg skal prøve å huske å ta bilde av den og vise dere den! Glemmer jeg det, kan jeg røpe at den kommer i Husflid-bladet tidlig neste vår i en ganske annen kontekst sammen med svigerfar og husets 7-åring! Den som venter får se...).

Summa summarum: Jeg har temmelig mye grått halvtykt garn i huset! Kapret på to salg, uten for mye gjennomtanke... Kanskje jeg skal få en grå genser også?


Fakta: 
Oppskrift: Guston av Ann Bud
Garn: Coast fra Holst Garn, farge Denim. 2 tråder sammen. 55 % lammeull, 45 % bomull. Lett og fin kvalitet. Litt flat struktur siden garnet er 2 tråds. Skal garn legges dobbelt, bør det helst bestå av et oddetall tråder fordi det da er rundere og lettere former seg sammen med en tilsvarende tråd. (Dette var utrolig vanskelig å beskrive, merker jeg! Men finn fram noen 2- og 3tråds garn og prøv! Det er logisk, mine deskriptive evner er bare ikke så logiske i dag...)
Forbruk: 320 g! Til en hel mannegenser ca str M! Så lett og luftig er den altså!
Pinner: 4 mm
Endringer: En hel del småplukk. Det var rett og slett en masse feil i oppskrifta. Ved nærmere ettersyn av bildene i oppskrifta (og jeg innrømmer at det tok sin tid å klare å se forbi kjekkasen og heller på selve genseren), oppdaget jeg at frontbildene faktisk er speilvedte! De hadde antagelig strikka opp modellen med "kvinnelukking" på knappestolpen, og løste dette nokså uelegant ved å speilvende bildet. Dessto mer uelegant var det at de glemte at om man fulgte oppskriften fikk man da ikke en pen fletteavslutning på yttersiden av knapphullet, heller en pen innside BAK knappestolpen. Som ingen noen gang vil se. Fellingene til ermhullene var dessuten sånn plassert at de ikke ble symetriske i mønsteret! Og DET hadde ikke sett pent ut! Strikka også ermene ca 5 cm lengre.

Mannen er ikke helt komfortabel med nyervervelsen, han mener den har noe feminint ved seg... Om det er flettene, knappestolpen eller knappene som er feminine, klarer ikke jeg å se. Jeg syns han er barsk. Selv med øreklokker på grassklipper. Der har jeg igjen for en oppvekst på landet!


Forøvrig har jeg aldri helt forstått hvorfor knappestolper for kvinner og menn skal vende hver sin vei! Andelen venstrehendte menn er kanskje større enn tilsvarende kvinner, men jeg tviler på at en hel tekstilindustri tar hensyn til dette! Er det rett og slett for forvirringens skyld? Jeg lurer.

torsdag 24. mai 2012

På en snurr

"Det sitter midt i magen" ifølge DumDum Boys. "En pine og en plage, som iskalde glør". I litt mer alternative kretser er visstnok Solar Plexus sentrum for makten over eget liv (hva man lærer av internett! (o:  ). I strikkedesign er det pur glede, genial design og overraskelse. Jeg bøyer meg i støv, ull og kakesmuler for designer Annette Danielsen. Dette var morsom strikk! Ingen kjedepartier, ingen dødtid, ingen store vanskeligheter. Og se så fin den ble, da! Ok, kanskje bittelitt tight, men hva annet kan man vente etter 10 bursdager i nærmeste familie, 1 dåp, 1 konfirmasjon og ett bryllup på 1 drøy måned? Hugh Grant, go home.

Den dagen boka Sommerstrik kom i hus, måtte jeg begynne på denne toppen umiddelbart. Siden garnlageret mitt inneholder svært lite bomull og lignenede sommerlige garnkvaliteter, fant jeg isteden fram tynne og lette ullalternativer som kunne duge. 7-åringen fikk velge farge (de frammøtte på valgdagen var plomme, grå, turkis og denne ubestemmelige rødsaken), han var ikke i tvil.

Siden garnet var en årgangskvalitet uten andre opplysninger om seg selv enn at det bestod av 75 % ull og 25 % silke, het Knoll Samarkand, og hadde stått oppspolt på kone for strikkemaskin lenge nok til å bli både stivt og litt sprøtt, ble prøvelapp løsningen. Joda, det kunne muligens passe. Men jeg visste ikke før siste knapp var sydd i og toppen var vaska 2 ganger (spinnolje lukter ijæk) at den faktisk passa! Og at fargen overraskende nok slett ikke var så verst til meg! Takk, flaks og sønn!


Fakta:
Oppskrift: Solar Plexus fra Sommerstrik av Annette Danielsen
Garn: Knoll Samarkand, farge Wild Cherry. Utgått gammelt garn, men kan det være det samme som Holst garn sitt Samarkand?
Forbruk: 140 florlette gram!
Pinner: 3,5 mm
Størrelse: M
Knapper: 14 kokosknapper fra Etsy
Endringer: Ingen! Virkelig! "Ikke fiks noe som funker", som bilmekanikerkameraten sier!

Det foregår en hyggelig "bli-kjent" kampanje i blogglandia for tia med 11 spørsmål som stilles og besvares i øst og vest. Siden jeg som vanlig er litt treg på avtrekkeren, har jeg fått 11 ulike spørsmål fra 3 forskjellige hold så langt(Skrablera-Marianne, Felisia og Solveig-Solis)! 33 spørsmål, altså! For ikke å sette ny verdensrekord i meg-meg-meg pjatt, har jeg tatt meg den frihet å shoppe de 11 spørsmålene jeg helst ville besvare fra alle de stilte. Here goes:


  1. Hvor er det mest spesielle stedet du har utført hobbyen din? I baren på en båt mellom Albi i Italia og Dubrovnik i Kroatia. Midt på natta, mens folk festa, sang og dansa. Vi var på backpacker-bryllupsreise, hadde tilbragt noen dyre dager i Roma, og ville ikke bruke ekstra penger på lugar på den halvlugubre ferja tilbake til Kroatia. Fantastisk ferie! Hva jeg strikka, husker jeg ikke. Men det var noe grønt!
  2. Har du et prosjekt liggende bakerst, innerst i skapet som du aldri får gjort ferdig? Kremt, ja, hvem har ikke det? Og hvem vil vel innrømme det? Resteteppet til minstemann som etter planen skulle bli størrelse sengeteppe, en February Lady Sweater i et håpløst garn i en nydelig farge... For å nevne noen...
  3. Hvilken nettside besøker du oftest for å finne inspirasjon? Bloggene deres og Ravelry. Ravelry var så banebrytende for meg at jeg regner tiden som før og etter Ravelry...
  4. Hva er din favorittfarge? Og strikker du i samme farger som klesskapet ditt inneholder? Definitivt blått. Jeg prøver å være vill og gal og strikke med spennende farger, men vender stadig tilbake til mine egne nyanser. Det samme gjelder nok for kles-shoppingen  min. Jeg er rett og slett ikke vil og gal. Av natur.
  5. Hvilken årstid liker du best? ALLE! Jeg er så glad for å bo i et land med ordentlige årstider!
  6. Produserer du ufoer eller har du ett prosjekt av gangen? Jeg har mange prosjekter på gang samtidig, men jeg prøver å fullføre dem. Se spørsmål 2 for en granskning av samvittigheten min...
  7. Når du bare må starte et prosjekt, av den typen som skal gå fort og greit, være morsomt og gi litt inspirasjon til deg selv, hva velger du? Barneplagg eller tilbehør. Gjerne noe jeg ikke har lagd på en stund, lace, fletter osv. Akkurat nå kjenner jeg det er veldig lenge siden jeg strikka noe med lace! På tide med et nytt prosjekt i kveld?
  8. Foretrekker du ull eller bomull ? Ull! Blomster er for botanikere.
  9. Strikker du gaver? Ja, dessverre. Altfor mange. Jeg plager meg selv med tidsfrister (som jul og bursdager), har stadig ambisjoner om å slutte å strikke til alle andre, men hvert år pakker jeg inn en hel haug med bløte presanger til jul... Heldigvis har jeg mange takknemlige mottagere!
  10. Hvilken pinnestørrelse strikker du mest i ? 2,5 - 3,5. Fra 5 og oppover får jeg assosiasjoner til roårer. For all del, jeg liker årer! Veldig godt! Men helst på sjøen.
  11. Har du hatt en fin dag i dag? Strålende! Har spist opp restene av bursdagskaka mi fra mandag, hengt opp de nye kjøkkengardinene jeg fikk av mamma ved hjelp av den nyopp-pussa musmorkrakken jeg fikk av ei venninne og flytta alle de kaotiske strikkepinnene mine inn i det superlekre pinne-etuiet en annen venninne har sydd til meg. Ja, jeg elsker hjemmelagde gaver! (og forresten har jeg liljekonvall på bordet som 7-åringen overraska meg med på bursdagen. Hvem kan vel la være å være glad da?)

Nå er det egentlig meningen at jeg skal stille 11 nye personer 11 nye spørsmål, men siden denne utfordringen allerede er langt framskreden blant mine bloggvenner, overlater jeg til den som måtte ønske det å svare på det knippe gode spørsmål jeg har plukket ut. Ikke noe press, bare et vennlig push. Hyggelig å bli kjent med dere!

onsdag 16. mai 2012

I god tid?

Planen var å være tidlig ute i år. Å ha strøket alle skjortene, flidd alle jakker, strømper, vester, fjerna avblomstra løkplanter og å ha erstatta dem med friske og virile sommerblomster. Planen, altså. Og selv om jeg innser at jeg har gjennomført alle opplista aktiviteter, mange av dem til og med i går (jeg sa i god tid!), siger det inn jeg at jeg neppe skal sitte med beina høyt hevet og gjøre hva man nå gjør på kvelden 16. mai om man ikke stryker bunadskjorter. Bortsett fra å feste, et alternativ som har gått ut på dato for meg, aner jeg ikke hva annet man gjør denne kvelden...  Finnes det en 17. mais variant av Grevinnen og Hovmesteren? Eller en Statsministerens styrkende tale om mot og vett i ben og armer? Eller stål, alt ettersom? Jeg aner ikke.

Og jeg trenger neppe å bekymre meg for lediggang (som jo allment kjent er roten til alt ondt!) denne kvelden heller. Årets oppdateringer på bunadfronten er nemlig strømper til storebror (var det sånn i sangen?) og vest til den samme spinkle storebror. Tove Fevangs bok Festdrakter for barn har ikke tatt høyde for spinkle gutter. Eller muligens blingsa jeg litt da jeg skummet gjennom det der med inklusiv eller eksklusiv sømningsmonn. Siden jeg gjorde mine endringer av mønsteret tilpasset Vestfoldbunad, klippet stoff og sydde i vei en dag gutten ikke var hjemme, hadde jeg bare en nagende misstanke om at han da umulig kunne være så tykk som vesten tilsa fram til han prøvde vesten på i går. Kveld. Nemlig. Den er jo aaaltfor vid! Stønn og alskens onomatopoetikon fra Donald. Så nå har jeg valget. Skal jeg hvile på laurbærne og nyte kvelden, eller skal jeg gyve over arbeidet med å sy inn maksimalt i sidene? Eller sy i en liten stropp for innstramming midt i ryggen? Eller la gutten spise ubegrensa med pølser og is i morgen og håpe på at han vokser med oppgaven?


3 vestfoldinger i ymse størrelser helger klare. Sammen med en Ringeriking. Og 4 nystrøkne skjorter. Så litt laurbærhvile kan jeg vel alltids unne meg. Mens jeg innser at det antagelig ender med de samme siste lita kvalene til jul. Lillebrors bunadsgeneralprøve i går avslørte nemlig korte ermer på strikkajakka og alt annet enn romslig vest. Jaja. Jeg kan jo ha ambisjoner om å være klar i god tid! Dream on!


Om du ikke flir bunad nå i siste lita, kan du jo ta en titt på disse superfine maiblomsthårnålene Sysleglad har laget! Kjempesøte! Har lyst til å lage en hel skokk av dem! Til denne 17. mai. Eller neste. Hm.

HIPP HIPP HURRA!

fredag 11. mai 2012

Allergitestvest, take 2.

Som tidligere nevnt, har nevøen utfordringer i forhold til ull. Og som den ihuga strikketanta jeg er, lar jeg ikke sjansen gå ifra meg til å teste ut garn, ulike fibre og strikke i vildens sky.

Og som de utrolig generøse leserne dere er, stormet det på med gode tips, råd, erfaringer og "lykke til"-ønskninger da jeg serverte dere spørsmål anngående mulig ullallergi. Siden dette tydeligvis engasjerer folk, og lille nevø absolutt ikke er aleine om problematikken, tenkte jeg å dele noen av tipsene tilbake til dere. Så, om du er av typen som bare klør litt av ull, eller den mer ekstreme varianten som får flammende utslett ved lyden av sauebjelle, kanskje dette kan hjelpe:














  • Lanolin, sauefett, som finnes i større og mindre grad i all saueull, er et kjent allergen. (Takk, strikkefarmasøyten!). I tillegg til å være i ull, brukes lanolin mye i kremer og kosmetikk, også i noen vaskemidler beregnet på ull (Soak) og tøymykner (Milo tøymykner). Du kan godt reagere på ull, uten nødvendigvis å ha allergi mot lanolin. Og du kan ha påvist kontaktallergi mot lanolin, uten å reagere på ullklær.
  • For oss som tåler lanolin, er det et fantastisk stoff! Det gjør ulla vannavvisende, og salver av lanolin har helende egenskaper. Jeg hadde en brystsalve som jeg tror var nesten ren lanolin da jeg hadde ammebarn, den brukte jeg til alt fra det tiltenkte området til såre barnerumper, forkjølelesessår nese og sprukne lepper. Vidundermiddel!
  • Mange kan reagere på ull av grov og "rustikk" karakter, men ikke på den mykeste myke behandla ull. Det handler da neppe om allergi, bare en hudirritasjon fordi fibrene i ulla skraper mot huden.
  • Selv om superwashgarn gjerne kjennes enda mykere enn "vanlig" garn,  kan noen reagerer på den kjemiske behandlingen superwashgarn har gjennomgått. Prøv i så fall Nøstebarn ull eller lignende.
  • Farga garn kan også inneholde kjemikalier fra selve fargene eller fikseringsmiddel som kan irritere huden.  Vask alltid nystrikka plagg før bruk! Vedvarer problemet, prøv å strikk med ufarga garn (sauer og alpakkaer finnes i mange flotte nyanser!), evt prøv økologisk garn som også skal være farga med naturlige fargestoffer for å kunne bruke betegnelsen økologisk.
  • Det finnes mange andre naturlige fibre enn saueull! Lama, alpakka, angora, kashmere, kamel (!), hund osv. Old Mac Donald had a farm... Kun sau har lanolin. Men mange er allergiske for kanin og hund, så strikk en test.
  • Vask strikka plagg så sjelden som mulig! Ull er temmelig selvrensende pga lanolinen, alpakka pga svovel. Luft og tørk av flekker. Særlig gjelder dette barneplagg, unger svetter lite! (sikkel og andre viskøse vesker er de derimot gode på...) Ull absorberer fukt uten å endre karakter eller egenskaper betraktelig.
  • Alpakka er ikke ull, men hår! Dvs at det godt kan vaskes med shampo. Men: hold deg langt unna balsam og tøymykner, disse løser opp flokene og gjør at garnet loer grasalt. (Takk til dama i Du Store Alpakka-butikken på Gran for gode råd og ny lærdom! Nå veit jeg hvorfor den grønne jakka mi i BabySilk loer og nupper... Tøymykner... )o:  )
  • Bånsull har ifølge Tusenfryd-Marit en olivensåpe som egner seg godt til håndvask av både det ene og det andre. Har ikke prøvd den selv, men den frister!
  • Ingen meddelte spesielt positive erfaringer av akryl etc, de blir klamme på kroppen og gjør evt eksisterende hudirritasjoner verre. Det samme gjelder antagelig bomull som heller ikke transporterer fukt bort. Bambus og melkefiber kan muligens funke, har ikke prøvd dem selv. Men vil tro de har begrensa varmeegenskaper.
Puh, har jeg glemt noe nå? 

Og ja, allergierfaring: Etter noen dagers bruk av alpakkalua på hodet, fikk nevøen stappa den samme lua oppi bodyen sånn at den var helt inntil huden hans hele dagen. Uten tegn til irritasjon eller utslett! Hurra! Enn så lenge funker altså eksperiment alpakka!

Og gidder noen å fortsette å lese for å finne ut noe om vesten? Ok, short and sweet:

Fakta:
Oppskrift: Lark Vest fra Helga Isagers The Bird Collection
Garn: BabySilk fra DSA, farge 331 brun
Forbruk: 101 g.
Str: 3 år
Pinner: 3,5 mm
Endringer: Plukka opp 1 ekstra maske på smekkas største del for å unngå glippe ved knappene. Strikka dessuten hele bolen opp til ermhulene på vranga, 3 r og 1 vridd vr går for meg mye raskere enn 3 vr og 1 vridd r. Dessuten strikker jeg rette masker mye jevnere enn vrange. Altså enn vinn-vinn forandring.

Vestmodellen er min snart 7 år gamle smal-gutt. Noe sier meg at str 3 år er ganske stor? Med ekstra 20 m i vidden og 10 cm lengre bol hadde den vært helt hans størrelse... Noe sier meg at lille nevø på enda ikke fylte 2 år blir gående i kjole første sessong... Men hvem har vel noen gang lidd skade av varm sess?



torsdag 26. april 2012

Mot normalt

Kjønnsfordelinga i nærområdet der mannen min vokste opp er ganske spesiell. Han og de andre gutta som vokste opp i nærheten i samme generasjon har tilsammen et tosifret antall barn, kun gutter. Deribland mine egne to. En av de inngifte konene mener det må være noe i drikkevannet som gjør at disse nå voksne mennene kun får sønner, noen har prøvd å "gå av seg" fenomenet med å bo lenge andre steder. Uten hell.

Da en av disse gutta gledelig venta barn nr 2 (han har selvfølgelig en gutt fra før), så jeg ingen grunn til å strikke rosa. Jeg gikk for støvturkis. Og tenkte med meg selv at rødt er fint sammen med turkis. I wish. Som om det skulle bli aktuelt å ta fram de røde knappene, liksom. Neppe.

Så da meldinga tikka inn 1. april om at jenta, J E N T A (!!!), var født, turte jeg ikke helt å tro at dette ikke bare var en datorelatert spøk. Men neida, ei nydelig lita jente, 10 fingre, 10 tær, og altså to X kromosom. Fantastisk! Gratulerer, familien M, godt jobba!

Om denne kjønnstrenden har kommet for å bli, er svært usikkert, men jeg ser ikke bort ifra at noen av naboene vil gjenoppta produksjonen i et forsøk på å jevne ut biaset. Heldigvis for de oppvoksende smågutter finnes det tilflyttere med døtre. Slekter skal følge slekters gang. Og kanskje ikke måtte importere kjærester fra nabobygda.

Fakta Jakke:
Oppskrift: Korrigan
Garn: Quince & Co Tern , 25% silke, 75% ull. Deilig, mykt og litt luksusblankt. Jeg liker firmaets egen beskrivelse av garnet: Thoughtfully conceived yarns...
Farge: Back bay 148
Forbruk: 98 g. (nesten 2 hesper)
Str: 6 mndr
Pinner: 3 mm
Endringer: Strikket både ermer og bol litt lengre, syns de virka små ifht størrelsen.

Fakta Lue:
Oppskrift: Dåpslue fra Drops.
Garn: Hverdags fra DSA.
Forbruk: 27 g
Str: Minste, ble tilsvarende 6 mndr ca pga tykkere garn og pinner
Pinner: 3
Endringer: Lua hadde egentlig bise i bakkant, det så fint men ikke så praktisk ut. Felte derfor av etter lua i denne oppskrifta, også fra Drops.


Manet-kose-rangle-leka hekla jeg førsteutgaven av da min eldste var helt ny. Det tok en evighet å amme han, og siden han simulerte nakkesleng med ujevne mellomrom, turte jeg ikke å ha spisse strikkepinner i fanget samtidig med han. Derfor gjenopptok jeg en latent virksomhet; hekling. Jeg fikk etterhvert litt dilla på i hekle fargerike marine dyr, Mari Manet som jeg beskjedent kalte denne, var en av de første. Den har kapselen fra et kinderegg inni seg, fylt med perler eller noe annet fint som lager dus og behagelig lyd.

I et par tre år hadde vi tørrlagte sjødyr over alt. Hengende i bilseter, i vogner, over senger, stellebord, over alt. Mer og mindre skakktygde og fulle av sikkel. Da jeg tilfeldigvis hadde en husflidskonsulent på besøk for en god stund siden, kom plutselig disse velbrukte dyra fram igjen. Og VIPS fikk jeg en forespørsel om å selge oppskrifta på noen av dem til Ung Husflid! Det har jeg nå gjort, og snart vil du kunne finne disse oppskriftene gratis på nettsidene til Norges Husflidslag under Ung Husflid. Jeg skal legge ut link når oppskriftene er publisert. Så håper jeg at mange barn vil få oppleve gleden ved å skape noe selv, og kanskje også gleden ved å glede noen andre med det de lager? Heia Husflidslagene!!

torsdag 19. april 2012

Kvinner & (strikka-)Klær

Det er ikke ofte jeg kjøper KK. Ikke fordi jeg er ufeilbarlig velkledd, jeg kunne absolutt ha plukka opp noen tips både angående klær og sminke. Men jeg syns rett og slett det er for lite essens i bladet, for få interessante artikler om mennesker og livet. Jeg lever en tilværelse hvor klær, sminke og trening ikke er sentralt. På godt og vondt.

Forrige uke ble allikevel KK med hjem fra butikken. Jeg hadde fått tips om at ei ungdomsvenninne og hennes smykker og styling opptok en helside i bladet. Fin artikkel om ei flott jente. Jeg bladde på måfå gjennom bladet, og var liksom litt ferdig med det. Før jeg plutselig, litt tilfeldig så "navnet mitt"! Ja, ikke mitt, men bloggen sitt! Jeg kan ikke akkurat skryte på meg at det sto om meg eller bloggen i KK, men bloggen duBedåre (med feil fordeling av store og små bokstaver, men hvem bryr seg vel om det?) sto lista opp i en av lesernes bloggtips! Litt star struck tenkte jeg at det måtte finnes en moteblogg eller noe med samme navn, men google gir meg svar. Det er meg! Og plutselig kjente jeg at mine kjølige følelser overfor bladet ble litt varmere. I alle fall overfor bladets lesere! Tusen takk, Marit fra Hof! Knis. (o:

For å kamuflere dette ganske egosentriske innlegget, skal jeg vise dere to kvinner som virkelig kan sine klær! Og mine. I alle fall det som er i ferd med å bli mine. De to danske designerne Annette Danielsen og Helga Isager har nylig utgitt hver sin nye bok/hefte: Helga sin Bird Collection med plagg både til kvinner og barn, Annette en sommerkolleksjon for kvinner ved navn Sommerstrik. IIIIIIIiiih! Så mye flott! Et raskt søk på Ravelry avslørte at jeg var nødt til å skaffe meg disse bøkene, umiddelbart. Fuglekolleksjonen hadde bl.a. fristelser som den übersøte barnevesten Lark, dessverre bare opp til str 3 år, men det skal man da klare å endre. For mor finnes det tilbehørsnødvendigheter som fingervantene Peacock, eller hva med en florlett enkel genser ved navn Starling? Jeg jubler høyt i sky, og har knappene klare...


Geniale Annettes design er jeg allerede godt i gang med. Den korterma toppen Solar plexus (navn etter hvor man starter plagget) er både ingeniørkunst og lekker. Man starter altså for- og bakstykket midt i, strikker utover i en 8 kant, strikker delene sammen samtidig som ermene strikkes, nyter hele prosessen. Jeg måtte legge opp til toppen samme kveld boka ankom, litt tilfeldig i et garn jeg hadde stående. Nå underveis veit jeg ikke helt om jeg kler rødfargen, ei heller om størrelsen jeg har valgt vil passe. Og til min store overraskelse merker jeg at det gjør ingen ting! Jeg strikker og koser meg, det skjer noe hele tia, så prosjektet rekker ikke å bli kjedelig og nærmest flyr av pinnene. Jeg som vanligvis pleier å tenke mer på mitt neste prosjekt så fort jeg har kommet i gang med et strikketøy, finner meg selv helt til stede i dette. Her og nå. Go mindfullness, oppmerksomhetstrening, you name it! Jeg kaller det bare genial dansk strikkedesign. Takk!

Har jeg med dette gått fra å være en produkt- til å bli en prosess-strikker?

The Bird Collection fant jeg ikke fra noen leverandør som sende portofritt, og endte med å bestille fra Pinnsvindesign i Bergen. De har ganske høy porto- og ekspedisjonsgebyr, men trikset er å handle nok garn ved siden av! Da utgjør gebyret prosentvis en mindre andel av totalbeløpet, og synes mye mer betimelig. Jepp, det funker til å lure min samvittighet! (Visakortutskriften derimot avslører svart på hvitt at deilig garn er dyrt. Men hvem leser vel denslags?)

Sommerstrik kunne adlibris.com sende meg raskt og effektivt. Siden de sender portofritt om ordren er over 195,-, var det vel ingen grunn til å ikke bestille Annettes I min mosters hus samtidig? Joda, jeg er nokså god på selvbedrag! Nå har jeg så mange prosjekter in spe at jeg nesten ikka har tid til å blogge! Eller jo, jeg gleder meg til en rolig helg med besøk på mange av deres blogger. Og strikking. På min runde rare røde. O lykke!

lørdag 14. april 2012

Allergitest 1

Min lille nevø har iløpet av sine 1,5 år utvikla en sterkere og sterkere reaksjon mot ull. Det er jo helt K R I S E! Jeg veit ikke hvem som er mest bekymra, den strikkeglade tante eller mor som tross alt skal holde en liten pjokk varm gjennom kalde norske vintre. Tante ser i alle fall for seg knuste drømmer om deilige småbarnsplagg. Det er jo noe av det morsomste jeg veit å strikke, småttisting med gode muligheter for fargesprell og raskt fullførte prosjekter.

Løsningsorientert som man er, prøver man så klart ut alternativene. Hva med alpakka, vil han tåle det? Eller kashmere? Jeg har en liten rest av et 100 % kashmere nøste liggende til neste test, men med et vagt minne om at et bittelite (suuuperdeilig) hespe på 50 g sytrådtynn kashmere kosta nærmere 200 kroner, ser jeg for meg luksusgensere som ikke er så egna for barnehagebruk.

Første test er ikke snauere enn at den består av alpakka og silke. Nydeligdeilig garn, mykt som et barnekinn (et uten eksem etter møte med allergi-ull, i alle fall). Jeg krysser fingre og håper. Og er klar for å strikke opp en kolleksjon for neste vinter, fra topp til tå og innerst til ytterst. Håpe håpe!

Om noen har erfaring med ullallergi, gi meg gjerne noen tips! Om det er selve lanolinen (sauefettet) i ulla han reagerer på, burde vi nok ikke vaske klærne i milo heller. Er det noen som kjenner til alternative ullvaskemidler som ikke er tilsatt lanolin? Hvordan er det f.eks med Soak? Innspill og erfaring mottas med takk.

Om alpakka ikke funker, står jeg litt rådløs. Silke har vel visse varme egenskaper, men plagg i 100 % silke blir fort stive og uegna for en liten aktiv tass. Akryl og andre helsyntetiske "garn" byr meg sterkt imot, men jeg er villig til å svelge noen lodne syntetiske kameler om det kan holde nevøen varm. Men selges denslags makkverk av garn lenger? Og gir det egentlig noen varme? Som dere ser; jeg er totalt uvitende og trenger svar og hjelp fra dere!

Lua er en morsom konstruksjon hvor slip stitches gjør at man får et slags flettemønster som trer fram i bare en av de to garnfargene. Selve krona på verket er virkelig krona på verket: Fellinga i toppen. Fellingene implementeres i flettene slik at de ikke synes, og gir et spennende mønster som bukter og snor seg inn mot midten. Gøy! Etter avfelling utgjorde toppen et slags lite tårn pga felling over mange omganger mot slutten. Lett damping av lua tredd over et syltetøyglass løste problemet. Lett avrundet og jevn krone, perfekt for et rundt barnehode. Jepp.


Fakta:
Oppskrift: Oxidize fra Ysoldas nyeste lille bok Whimsical Little Knits 3
Garn: BabySilk fra DSA
Forbruk: 20 g gråblå 336, 17 g nestenlittturkisblå 318.
Pinner: 3,5 mm
Størrelse: 98 m, forhåpentligvis ca 2-3 år.
Endringer: Strikka ca 3 cm med vrangbord 1x1 før jeg begynte på mønsteret. Gjør lua litt høyere, men foretrekker det framfor ei lue som ruller seg i underkant. Barneplagg må sitte! Strikka ribben med 2.hver omgang i de to garnfargene, ga et litt rotete uttrykk. Note to me: strikk hele vrangborden i hovedfargen (her: grå) neste gang.

"Modellen" er sjokoladegutten min igjen. Takk, furtegutt!

torsdag 12. april 2012

Minstemann og Darth er klare!

5-års feiring i dag, tradisjon tro med Star Wars kake! Storinnrykk av småtroll forventes om kort tid. May the force be with me...

onsdag 4. april 2012

Fanteri

Dette er bare juks. Og litt fanteri. Jeg kan ikke skryte på meg hverken snø eller høyfjells påske. Jovisst er snøen ekte, bevare meg vel, vi har ingen snøkanon i hagen! Tiden, derimot, er ikke ekte (jeg hadde igrunnen en misstanke om det, sånn generelt!). Her har det ikke ligget snø på mange mange uker, men jeg var tydeligvis heldig og fikk festet litt av den til kamrearullen da den var her!

Med fotoapparatet på reparasjon og store bloggabstinenser må jeg ty til noen "gamle" bilder. Godt at jeg ikke alltid rekker å blogge alt jeg strikker i sanntid, da!

BFF sokker fra den fantastiske Knit. Sock. Love. -boka til Coocie A. En sånn strikkebok en ekte strikkenerd som meg kan bla i i timevis og ønske å alltid gå med hjemmestrikka delikate sokker. Dream on. Vel ble disse sokkene både fine og deilige, men de er jo altfor vide! Jeg har rett og slett et problem med noen av disse lekre smekre sokkene i tynt garn, de sitter ikke så godt på foten! Må jeg gå tilbake til den klassiske ribbestrikka sokken for å bli helt fornøyd igjen?


Nuvel, vidden merkes dårlig om man sitter stille med beina høyt hevet. Jeg tror jeg forblir i den stillingen i påvente av kamerahjemkomst og påskeharebesøk. Montro om han har noe til påskeegget mitt?

Fakta:
Oppskrift: BFF socks av Cookie A
Garn: Araucania Ranco Solid, farge 115 blå. Ikke helt "solid" farge etter mitt skjønn, men akkurat som jeg liker den. Bitte bitte litt nyansert.
Forbruk: 81 g
Pinner: 2,5
Str: S (og jeg har ikke typisk smale føtter, altså, men selv det ble for vidt!)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...