"Er det ullgrader i dag, Mamma?"

Spørsmålet kom fra en svært selvstendig 4-åring en tidlig morgen. Det gjaldt valget mellom ullundertøy eller ikke. Jeg spurte forsiktig om han mente kuldegrader, men NEI, når han sa ullgrader, så mente han ULLGRADER. Dermed basta. Litt stolt kunne jeg konstatere at minstegutten har et temmelig rasjonelt forhold til klær, litt sjokkert kunne jeg derimot konstatere at mors ull-hjernevask kanskje har gått litt vel langt? Og at det er på høy tid med en grundigere gjennomgang av termometerets finesser og presisjon? Og kanskje bitte bitte litt mindre snakk om ull og garn og naturfibres fantastiske egenskaper i et klima som våres norske for tiden svært vekslende?

I trygg forvisning om at vi voksne fortsatt styrer alt av nettbruk her i huset, tørr jeg likevel å presentere siste tilskudd på barnebekledningen. 4-åringen er ikke spesielt opptatt av strikkeblogger... Ikke engang mors. Av årsaker som antagelig er åpenbare blir det ikke in situ bilder av votter i bruk på små barnenever denne gang. Jeg har pålagt meg selv ullkarantene overfor ungene. Ikke et ord om ull (er sau greit? Hva med smalahove?), og ingen propaganda om påkledning. På ubestemt tid. I alle fall foreløbig. Godt ungene sover!

Facts:
Oppskrift: Goldfish mittens, gratis oppskrift på Ravelry. Har vært på to-do lista i evigheter, takk for påminnelsen, Monster-Merete! Som du ser går inspirasjonen begge veier! (o:
Garn: Noen små rester Karisma fra Drops
Pinner: 3,5
Endringer: Noen omganger ekstra etter tommelen (samme maskeantall), og vips passer vottene til både 4- og 6-åringen
Forbruk: Siden resten av restene gikk med til neger-hår og speedo umiddelbart etter at vottene ble felt av, blei garnet aldri veid før eller etter. Jeg kan bare anslå at det var en liten tugge av hovedfargen og en mye mindre tugge av kontrastfargen som gikk med til hvert par. Overraskende lite. Nokså presist

Og om noen er på vei mot Pethons eller en annen pålitelig fiskebok i dette øyeblikk, kan jeg fastslå at disse fiskene er karuss. De er helt geniale fisk, de kan kommunisere med skrekkstoffer for å redde kompisene sine om de blir skadd. Men det beste av alt: De kan overleve i vann som fryser nesten helt om vinteren, ved å danne sin egen frostveske i kroppen! Joda, de danner alkohol, og har antagelig en nokså lystig vinter der dypt under isen. Klart vintervotter i varmeste ull er karuss! Så gjenstår det å se om de overlever vinteren...

At fargene på de to votteparene tilfeldigvis matcher draktene til et av fotballlagene som møter i cupfinalen i helgen, kan jeg ikke skryte på meg at er planlagt. Jovisst har jeg vært i Ålesund flere ganger, og jovisst er det en av Norges flotteste byer. Og så absolutt, jeg heier på alt som ikke er Brann! Men jeg har aldri sett en fotballkamp i hele mitt liv...Flaks kan man ha. Med fargevalg, altså. Heia Ålesund!

Pembroke og spanderbukser

Denne vesle karen har definitivt spanderbukser på. De bunnløse bukselommene fyller han med kos, suss og verdens mest sjarmerende smil. Som tanta (= meg, hurra!) smelter helt av. Og sånn smitter spanderbuksene videre...

1-årsgave ble vest, str 1,5 år med ekstra lengde. Som såvidt passer akkurat nå... Nevøen kommer til å nå uante høyder! Godt all erfaring tilsier at Drops Merino Extra Soft strekker seg lengre og lengre og av og til lengre enn laban seigmann, da!

Facts:
Oppskrift: Pembroke av Kirsten Kapur (gratis)
Garn: Drops Merino Extra Soft
Pinner: 4 mm
Forbruk: 128 g
Str: 1,5 år
Endringer jeg skulle ønske jeg hadde gjort: Hvorfor er varngborden i nederkant 1 r, 1 vr? Tror det hadde sett mye mer symmetrisk ut om den gikk opp med flettene videre oppover! Neste gang... For det kommer til å bli en neste gang! Innså underveis at ullvest er supre plagg for litt større gutter også!
Endringer jeg virkelig gjorde: Strikka rundt selvfølgelig, bare tull og fanteri å strikke denne vesten i deler! Knappene på skulderen skulle egentlig bare være på str 0,5 og 1 år, men siden jeg visste at knappelageret inneholdt to små traktorknapper som passa perfekt til en kjøretøyglad ung herremann, strikket jeg inn knappehull på denne størrelsen også. Syns det blei en fin detalj på en ensfarga vest. Så får vi håpe pappa'n tilgir at jeg dessverre bare hadde Ford på lager, og ingen rød Massey Ferguson... I det minste ble det ingen John Deere!

Hjertelig takk!

• til dere, som leser bloggen og av og til legger igjen kjærkomne spor på at dere har vært her. Tilbakemeldinger er gull, alle liker vel litt skryt (eller kritikk), og så får jeg en sjans til å bli kjent med dere også!
• til dere, som har egne blogger, hvor jeg kan hente flust av inspirasjon og gode ideer, lese anekdoter fra deres liv, kose meg og være litt på besøk.
• til god venninne, forhåpentligvis nå også med varme føtter, som det er så godt å ha fått nærmere igjen, også geografisk! Hurra!

Facts:

Oppskrift: Sweetheart (gratis i Knitty winter 2011)

Garn: Sterk fra Du Store Alpakka, farge ganske så rød, forbruk nesten to nøster (beklager vagheten, garnbannerene er borte forlengst og sokkene ble overlevert før jeg hadde veid dem...) La oss si garnmengde: lett-på-tå!

Pinner: 3,5

Str: Minste i oppskrifta siden jeg hadde litt tykkere pinner og garn, resultat: Str perfekt venninne!

Endringer: Strikket vrangbord med 1vr r, 1 v bakpå leggen for bedre elastisitet. Sterk er et deilig sokkegarn, men alpakka er ikke verdens mest elastiske garn, så tiltak er av og til påkrevd. Skulle egentlig vært hjertemønster der også. Too much love will kill you? Neppe.

Edit 20.10.2011:
Og den aller største takk til Fluge og Mella på Haukeland som kan forandre alt. Jeg håper høyt, og kanskje jeg snart kan hoppe høyt også? I mellomtia danser jeg litt. Inni meg.
Takk.

Ku-ull lue

Da jeg for første gang så denne überkule Lyngdalslua på Månestråle sin blogg, rykket det i alt jeg har av gårdsgener. Og strikkegener. Og litt redd for kuer-gener. Ja, nå er det altså offesielt inrømmet. Jeg er litt redd for kuer, har alltid vært det, selv om Onkel og nesten nærmeste nabo hadde kuer hele min oppvekst, til tider på beite jeg måtte gå (les: småløpe febrilsk) over.

Lykken over funnet av den kuuuule lua ble derimot kortvarig, da jeg med nærmere ettersyn kunne lese at Lyngdalslua kun skulle brukes av folk fra Lyngdal eller kjendiser som har vært der. Jeg som ikke engang ante hvor Lyngdal var, kvalifiserte neppe. Stor skuffelse.

Da jeg noen uker seinere tilfeldigvis fikk høre at en kamerat faktisk hadde røtter i Lyngdal, stod jeg umiddelbart parat med pinner og strikkeiver. Virkelig? Lyngdal? YES!

Damene på Broderistua i Lyngdal var alt en kan forvente seg av sørlandsk velvillighet og hjelpsomhet, de sendte oppskrift i posten med garnanbefalinger og gode råd. Med ett eneste krav: Stell godt med Lyngdølen! (o:

Lua er strikka i dobbelstrikk, en interessant men ganske saktegående teknikk. Som passer perfekt til ett enkeltstående motiv som den karakteristiske lyngdalskua. Lua blir varm og god med to lag garn hele veien, samtidig som den er elastisk og motivet ikke lider under for stramme eller slakke tråder som strekkes rundt hele lua. Og så kan den jo vrenges! To luer i èn gjør tidsinvesteringen vel verdt slitet!

Mottageren, som fylte år for kort tid siden, virket både både glad og varm om ørene av lua. Det totale bevis på hvor vellykket gaven var, fikk jeg derimot seint i går kveld, i en setting totalt blottet for strikking og husmortips (bortsett fra at jeg selvsagt hadde både strikka sjal og veske...). I et bryllup til gode venner og utvida familie kom nemlig en hittil ukjent sprudlende jente bort til meg og forkynte at den lua jeg hadde strikka til hennes kollega var såå flott, og at han var så beæret over den og at han var en av disse få unike som legitimt kunne bære den! Joda, han hadde stolt vist den fram på jobb i sitt fargefokuserte miljø, til et muligens både strikke- og kuignorant publikum, som absolutt kunne stadfeste at hvit ku på grønn bakgrunn kledde mannen. Vurderinger av om hvitsia kun skulle brukes til fint ble visst også debattert. Kjære varmhodede kamerat og kjære energiske med-bryllupsgjest i fantastisk kjole: You made my day!  Makan til indirekte tilbakemelding fra overraskende hold har jeg sjelden fått på strikka gaver. Takk! Jeg tror jeg har innfridd kravet om å stelle godt med lyngdølen?

Facts:
Oppskrift: Lyngdalslue, oppskrift kan fåes på Broderistua i Lyngdal.
Garn: pt5
Forbruk: så godt som akkurat 1 nøste grønn 588 og 1 nøste hvit 502
Pinner: 2,5. Gikk over til p 3,5 etter fullført kudiagram, delte arbeidet sånn at jeg strikka inn- og utsia hver for seg.

Siden lua ble strikka i god tid, dvs i sommer, fikk jeg lurt meg til å ta bilder av den og mannen min ved et beite langs R40 i Nummedal. Jeg tviler litt på at de velvillige modellkuene er Lyngdalsfe, neppe Norsk Rødt Fe (NRF) heller. De tok uansett hele modelloppdraget med stoisk ro, spiste litt og gjorde naturens avtred uanfektet av en ivrig fotograf og en altfor varm mann i veikanten. Modelllivet for kuer er nok ikke like preget av stress og kroppsfokus som for de tobeinte.

En morsom bieffekt av kommunevåpenstrikk (ja, kua preger kommunevåpenet i Lyngdal) er at 6-åringen virkelig har fått opp interessen for kommunevåpen! På en mange timers biltur i høstferien strekning Vestfold-Stavanger ville ha ta bilde av alle kommunevåpnene vi passerte for å kunne tegne dem etterpå. Gjesdal kommune med sitt bukkehode gjorde sterkt inntrykk. På tide å gi den gutten NAFs veibok og lære seg begrep som heraldisk venstre?

Ein neger stod på Ål stasjon...

Kjekk kar som hadde forvilla seg ned på Ål stasjon i helga! Uvisst om han lette etter svart arbeid (uh, beklager), snertne sneller fra after-ski på Geilo, eller rett og slett neste tog med forbindelse til Leira, hvor det ryktes at kameraten holder hus sammen med to fiffige strikkedesignere og en haug av dukker

Skal si han har like "krullut" hår som Hellbillies beskriver, men den dubbeltspente frakken har han visst kasta. Kan hende han ikke syns den framhever den flotte kroppen hans nok, ingenting er som speedo, tross alt...

Fantastisk hyttetur i høstferien, med to flotte venninner, masse garn og masse moro. Den nye boka til Arne & Carlos "Strikkedukker" dukka opp i haugen av kreativitet, og jeg falt pladask! Makan til sjarmerende vesen! Siden vi allerede befant oss lang til fjells, måtte den ny-oppståtte forelskelsen legemliggjøres umiddelbart utifra hva vi hadde tilgjengelig. Brunt pt5, som egentlig var beregna på sokkestrikk, måtte raskt omstille seg til å bli dukkekropp (hvem har vel lyst på mørkebrune ullsokker anyway?). Noen tuster med orange og turkis Karisma lå i bunnen av strikkeposen, siste rest etter barnevottene jeg akkurat hadde fullført. Noen meter hvitt og grønt garn av ymse opphav fikk jeg sniki meg til fra de andre, og vips! En mørk liten kjekkas ble unnfanget...

Omtrent ved ankelen oppdaget jeg at han selvfølgelig skulle stappes med vatt underveis, og man tager så klart hva man haver sånn i fjellheimen! Etter å ha vurdert både lav og mose, kom en stor pakke bomullsvatt på bordet. Yes! Don Carlos tok form, navnet fikk han sånn halvveis opp på låret da det ble tydelig at denne karen kom til å bli litt av en pikenes Jens, eller Don Johan som man sier på Ål. Carlos har han så klart fra en stamfar i Valdres.

I ettertid ser jeg at bomullsvatt egner seg bedre til rensing av sår og fjerning av sminke, Don Carlos er litt tett i toppen om jeg kan si det, og nakken sliter litt med å holde hodet oppe. Jeg jobber med selvtilliten hans, men tror nok at et strikkekirurgisk inngrep blir løsningen på den kronisk krumme nakken.

Facts:
Oppskrift: "Strikkedukker" av Arne og Carlos
Garn: Nesten ett nøste brun pt5, smårester av ymse
Pinner: 2,5 mm
Krullut hår: Orange karisma strikka stramt på p 2,5, bløta i kaldt vann, tørka over peisen og rukket opp = de flotteste krusete krøllene man kan ønske seg.
Fyll: Bomullsvatt, lite egna, neste gang skal jeg sørge for å ha ull tilgjengelig! Eller vanlig syntetisk fyllvatt.

Dette gav mersmak, tror jammen Don Carlos skal få en lillesøster snart! Med komplett garderobe så klart. Må bare skaffe meg boka, og noe sier meg at biblioteket allerede har lange ventelister? Kan hende jeg ender opp med 10 små negerbarn?

Eg såg'n fysst på perrongen.

For meg so va'ræ ein sensasjon.

Han kom med toget frå Drammen.

Ein neger stod på Ål stasjon

Om noen reagerer på bruken av ordet neger i teksten, beklager jeg det. Jeg refererer til en sang og bok som ble skrevet i en tid da dette var et ufarlig ikke-diskriminerende ord som selv Torbjørn Egner kunne ta i bruk. Jeg skal ikke ta stilling til om ordet neger i like sterk grad henspeiler på slaveri og undertrykkelse som negro eller værre slængord med det opphavet. Jeg fraskriver meg ikke ansvaret for hvordan ord oppfattes. Selv gode intensjoner kan mottas negativt. Jeg vil bare forsikre meg om at ingen føler seg tråkket på tærne, hverken lyse eller mørke tær. Inni er vi like. Altså fylt med bomullsvatt. (o:

Vil du allikevel kikke litt på ordbruken, og få motargumenter mot alle dårlige unnskyldninger for å bruke ord som neger, anbefaler jeg en titt på AYIN (African Youth In Norway). Der får vi så hatten passer, både Hellbillies, Torbjørn Egner, Agatha Cristie og jeg.

Håndfast bevis

Ingenting er som håndfast uomtvistelige bevis. På at høsten er her, på at varme hender er en hverdagsglede, på at jeg har ei virkelig god venninne som fortjener å få vite hvor mye jeg setter pris på henne. Derfor gode fargeglade votter, til både henne og meg!

Facts: 
Oppskrift: Nok en gang Jared Floods Grove fra heftet Made in Brooklyn
Garn: Karisma fra Drops
Pinner: 4 mm
Forbruk: 65 g til de orange, 80 g til de turkise. Det var disse arbeidsnevene mine, da... Krevde to rapporter ekstra på hånda. Og unte meg selv litt ekstra lange mansjetter. (Burde nok unna venninna det også, men siden hennes votter var første par ut, visste jeg ikke helt hvor langt garnet rakk, og safe'a inn på mansjetten.)
Endring: Syns fletter med èn maske på flettepinnen er noe herk, og siden jeg er thrower og ikke picker når jeg strikker vrangmasker, fungerer bare juksefletter (dvs uten flettepinne) med rettmasker. Strikka derfor 1vridd rett, 1 vrang på mansjettene, akkurat som inni håndflatene. Sitter godt, og ser bra nok ut.

Om du nå sitter og vrir pinnene og klør deg i hodet over all denne idiotiske engelsken midt i teksten min, kommer det av at jeg aldri har hørt noen god oversettelse av disse ulike vrangstrikkteknikkene til norsk. Vil du finne ut hva jeg mener, eller kanskje øke forvirringen ytterligere, kan du ta en kikk på KnittingHelp. Her viser de nemlig hele 5 (FEM) ulike måter å strikke vrangt på...

Velkommen fine friske høst, jeg er klar!

Sjalsommer

Det gikk med noen km tynt garn i sommerens løp. Sjalstrikk er i grunnen perfekt sommerstrikk, lite og lett, ikke så varmt å ha i fanget en solskinnsdag. Og med litt planlegging (og simultanstrikking) er det glattstrikkpartiene sin tur akkurat den dagen man skal reise langt på ferie, eller bare sitte der en er og nyte utsikten uforstyrret.

Jeg liker aller best sjal av denne typen, med involvert hullstrikk i et område og glattstrikk (evt. riller) på selve hovedfeltet. Tidligere har sjalene mine begynt med færrest mulig masker, dvs midt i nakken, etterfulgt av glattstrikk inntil et relativt høyt antall masker. Akkurat når jeg begynner å bli litt lei masse masker og lite som skjer, kommer hullstrikken som en reddende engel, ny og spennende. Passer meg perfekt!

Dette sjalet fulgte en annerledes modell, her er den ytterste hullete raden strikka fram og tilbake i det uendelige, før maange masker er plukka opp for selve lace-feltet. Deretter plankekjøring og glattstrikk. Ikke helt min smak. For det første holdt jeg på å gå på veggen av den ensformige kanten i begynnelsen, 111 repetisjoner er da ganske mye? Særlig etter at jeg akkurat hadde slitt meg gjennom kantingen av Bridgewater,  jeg burde kanskje ha valgt et prosjekt med større adspredelse først? Dessuten var ikke motivasjonen på topp, siden jeg ikke hadde et snart ferdig lekkert sjal mellom hendene, bare en tynn reim av ugjenkjennelig lace. Hullstrikkområdet deretter var interessant nok, men også på glattstrikkfeltet gikk jeg litt lei, trass i at omgangene ble kortere og kortere. Joda, sjalet blei bra nok, elsker garnet og fargene! Men prosessen kommer jeg ikke til å gjenta for ofte. Smak og behag. Eller Usmak og Ubehag?

Facts:
Oppskrift: Andrea's Shawl av Kirsten Kapur.
Garn: 61 g Malabrigo Sock i deiligbrune Choco Amargo + 16 g tuLLiBaLL Klem i dype rolige FORTREFFELIGE Olivenlund-farge. Enn at jeg har 84 g igjen av skatten! Ser det ikke litt ut som gull?
Pinner: 4 (har jeg sagt at jeg digger mine nye Addi Lace pinner i utvalgte størrelser? Nesten så jeg velger lace-prosjekter utifra hvilke pinnestørrelser jeg har liggende!)
Str: M (angrer på at jeg ikke valgte L, siden jeg har brukt tynnere garn enn oppskrifta, blei sjalet litt mindre enn jeg hadde tenkt meg. Det frista bare ikke med ytterligere repetisjoner av den tidligere nevnte kanten... Noen som kan se at jeg ikke liker for mye gjentagelse? (o: )

Har ikke helt bestemt meg om jeg skal beholde dette selv, men Andrea sitt blir det nok i alle fall ikke. Den eneste Andrea jeg kjenner er 6-åringens jevngamle kjæreste (joda, de begynner jammen tidlig for tida!), som nok er litt ung for et sånt sjal. Dessuten har hun stolt fortalt at hun kan strikke! Og at hun holder på med et teppe! Ikke småtteri av en 6-åring, gitt!

Og Igi hadde helt rett, i likhet med Bridgewater-bildene, er disse bildene tatt på vakre Mølen en vindfull sommerdag. Ikke bare lett å ta bilder av florlette plagg i stiv kuling! Rullesteinsraet sør i Vestfold er etterlatenskaper fra siste istid, og foruten et vell av ulike steinsorter, finner man flust av store og små gravhauger, yrende fugleliv og flotte blomster. Kultur, natur og historikk i storslått kombinasjon. En kan miste pusten, selv under labrere vindforhold. Har du ikke muligheten til å ta en tur, kan du se og lese mer her. God tur!

Opp i trærne, av med klærne?

Trefrosk eller ei, det er deilig å sitte på en grein og dingle med beina, lukte på kvae, se maure pile laaangt der nede og bare være litt, eller hva? Høsten er fiiin! Natta bragte 3,5 minusgrader, så årstida er definitivt her. Skogen er full av sopp. 6 kg av den kom i hus forrige dagen, ny ladning skal forhåpentligvis hentes denne helga.

Hva har det med trefrosker å gjøre? Kanskje ingenting? Bortsett fra at det er litt svevende det hele?

Frosken Fredrik var et forsøk på å bruke opp litt restegarn, og et behov for umiddelbar tilfredsstillelse på strikkefronten. Kjapp og liten. Så liten at det neppe gikk med store garnmengden, men siden Fredrik har hodet fullt av vatt (i likhet med sitt opphav) og magen full av en tennisball, sier vekta svært lite om garnforbruk. Han ble derfor spart for ydmykelsen.

Tennisballen Fredrik har svelget gjør at han er ganske så spretten, på ekte froskevis, trass i sine labre froskelår. Ullkroppen gjør allikevel at ballen spretter akkurat passe moderat til at han godt kan få sprette litt inne uten å måtte tegne utvida skadeforsikring på knusbare gjenstander.

Bortsett fra 12 tær som liksom skulle strikkes separat for så å festet med 12x2=24 trådender (!!!), var oppskrifta enkel, morsom, rask, billig osv. Fant ut at tærne heller kunne strikkes som bobler underveis, og så maskes litt fast. = 1 trådende per ekstremitet. Det får da være grenser. Hadde stoppenål og tykk ulltråd vært min favorittkombinasjon, hadde jeg holdt meg til korssting på strie som jeg tilbakela noen m² med i 4. klasse.


Oppskrift: Ribbit av Susan B Anderson, gratis.
Garn: Freestyle fra Dale
Forbruk: Uvisst
Pinner: 3,5.

Skapstrikker

Jeg innrømmer det. Jeg er en skapstrikker. Joda, jeg strikker gjerne i offentlighet, og er absolutt ikke flau over  min iver etter ull og intrikate mønstre. Hvorfor skulle jeg være det? 

Men når det kommer til ANTALL prosjekter på pinnene på en gang, er selvransakelsen mer pinlig. Jeg har liksom et strikketøy stukket bort i hver en krok. Om jeg oppdager at jeg ikke har et liggende i veska, blir jeg STRESSA, selv om jeg ikke får muligheten til å strikke uansett... Jeg liker jo en viss variasjon i prosjektene jeg har på gang, så jeg alltid kan sette meg ned med noe jeg virkelig har lyst til å strikke. Ok, noen ganger premierer jeg meg selv med at om jeg bare fullfører så så mye på et litt tregt prosjekt, kan jeg få kose meg med det spennende nye etterpå! Eller kanskje til og med legge opp noe nytt?

Men det kan gå litt over styr... Når jeg en sjelden gang har en ærlig opptelling, og tallet kremt nærmer seg 10 ehe, må jeg sparke meg selv bak. Det er GØY å ha 4 prosjekter å velge mellom, men det er fullføringsvegring å ha 9!

Vestfoldvotter som bursdagsgave til ei god venninne som endelig er blitt vestfolding! Hurra og velkommen! Er det flere som vil flytte hitover? Jeg kan strikke flere par, jeg!

Facts:
Oppskrift: Freya av Judy Furlong, fra strikkebladet The Knitter, Issue 27.
Garn: New Zealand lammeuld fra 123knit.com.
Forbruk: ca 30 g støvet blå og 20 g isblå? Veldig lite i alle fall!
Pinner: 2,5 og 3.
Str: Nett damehånd.

Siden New Zealand lammeuldgarnet er litt "sprøtt", våget jeg meg på å tove vottene bitte litt for at trådene skulle få satt seg litt og forhåpentligvis minimere sjansen for at enkeltråder drar seg ut og potensielt sett ryker. 20 minutter på hurtigprogram sammen med ei olabukse og 30 gr vann var akkurat passe. Heldigvis. Lett toving-toving-katastrofe er en hårfin balanse!

For ordens skyld: Bache Gabrielsen flaska som fikk være med som vottetilbehør er så lite i bruk at jeg hver jul må teste om den fortsatt er holdbar og grei nok til å inngå i julemarsipanen min. Hvor mange år kan en Cognac holde egentlig? Såpass dårlig omsetning er det på denslags her i huset. Så har jeg i alle fall ikke det problemet! Selv om jeg begynner å forstå avhengighetsproblematikken. Garn er sterke greier!

1674 m tålmodighet

Jeg er litt på en Floodbølge for tiden. Jared Flood har så vanvittig mange flotte design, og jeg forelsker meg i den ene etter den andre. Det er langt mellom gode mannlige designere. Det er forsåvidt det samme for meg hvilket kjønn en designer er, men akkurat denne ser ut til å ha en litt annerledes tilnærming til plaggene sine, både de feminine og de mer kjønnsnøytrale.

Heftet Made in Brooklyn fikk jeg til bursdagen min (å nei, nå kom jeg på at jeg absolutt ikke har oppdatert min egen alders-angivelse i profilbeskrivelsen min, og overgangen til et nytt tall fant sted i mai! Ai -ai -ai. Boff.) Jeg måtte bestille garn til dette sjalet umiddelbart, det var noe av det flotteste jeg noengang har sett! Siden jeg ikke fant noen gode garnalternativer i lace-tykkelse (800 m per 100 g) i nettbutikker som kunne levere meg garnet i løpet av kort tid (av og til har man ikke en dag å miste, og å vente på utenlandske butikker, diverse lands postsystem, muligens tollopphold etc var virkelig ikke et alternativ!), og siden jeg ville ha en mørkere farge (ikke en av Drops lace pasteller), falt garnvalget på Rheuma Thermal Wool fra Schachenmayr. Dette garnet er litt tykkere enn det oppgitte garnet (620 m per 100 g), men det bekymret meg lite. Da.

Bridgewater, som sjalet heter, er definitivt det største sjalprosjektet jeg har strikket hittil, men det var utrolig variert og spennende underveis! Midtstykke tok en halv evighet, og nådde akkurat kjedsomheten av rillestrikk da det var ferdig. Hesteskolace-delen gikk relativt fort, det var GØY å strikke hullstrikk etter så mye riller. 

Men så kom kantingen... Da jeg trodde at jeg nesten er ferdig, skulle jo bare strikke den bitte lille kanten med 13 masker vinkelrett på arbeidet og felle av samtidig! Vel... Den "bitte lille kanten" over 13 m med en rapport på 8 omg. skulle gjentas 200 ganger!! Puh. Med hullstrikk på både rett- og vrangomgangene, innså jeg at jeg ikke før litt utpå 3. langside (dvs etter over 100 repetisjoner!) kunne mønsteret utenat! Er det mulig? 

Heldigvis tok strikkehastigheten seg betraktelig opp da jeg ikke lenger behøvde å kikke på diagrammet lenger, men dette var virkelig en av de store tålmodighetsprøvene. Hadde jeg ikke på forhånd strikka en prøvelapp og sett hvor fint mønsteret ble, hadde jeg nok gitt opp og felt av på en litt enklere måte. Men tålmodighet betaler seg, eller hva? For ikke ble dette bare 1674 m tålmodighet, det ble også noe i nærheten av 1674 m stolthet. Jeg gjennomførte, og syns sjalet ble deilig!

Men. Det er gedigent. Dels fordi jeg valgte litt tykkere garn, og dels fordi det bare er stort. Jeg hadde en visjon om at jeg bare kunne tulle det rundt halsen, men det er så stort at jeg nesten forsvinner og ser ut som om jeg går med whiplashkrage! Det krever mer dandering, og blir rett og slett litt vel damete for meg akkurat nå. Så enn så lenge er sjalet på "fòr" hos mamma. Hun kler det godt, og kommer nok til å bruke det mer enn meg. Akkurat nå. Så får jeg heller hente det tilbake den dagen jeg oppdager at jeg har blitt en dame. Ikke bare en jentunge på 35 år...

Facts:

Oppskrift: Bridgewater

Garn: Rheuma Thermal Wool

Forbruk: 270 g (= 1674 m)

Pinner: 4

Størrelse: ca 120 x 120 cm ferdig blokka

Fornøyd: På en skala fra 1 til π: 3,14!

Er det lov å base i senga?

"Mamma, kan jeg base i senga?" Dette spørsmålet stilles daglig her i huset (sammen med "hvorfor døde dinosaurene?", "Hvorfor mååå kroppen sove?" og "Er det lørdag i dag?"). Det er ikke alltid tålmodigheten er av det lange slaget til utførlige svar, ei heller når en plutselig er tom for reine pysjbukser. Hva er vel bedre da enn å sy om et gammelt plagg, gjøre det beste ut av de detaljene som allerede er i plagget og tilføye kun de høyst nødvendige sømmene?

Som man kanskje kan se har denne buksa hatt et tidligere liv som skjorte, herreskjorte, av et fint merke. Tydeligvis godt likt, for den er myk og god etter lang tids slitasje. En 4-åring har ikke lengre bein enn at skjorteermer lett gjør nytten. Etter å ha klippet ermene av resten ved skuldersømmene, brukte jeg et shortsemønster jeg fant på sybordet til å tegne opp sånn ca hvor jeg skulle klippe for søm midt foran og midt bak på buksa. Får å få litt mer rom for barnerump, sydde jeg på en slags linning som var litt høyere bak enn foran, kanskje 6-7-8 cm? Bretta dobbelt ned, sydd som løpegang, itredd strikk. Når innsatsen ikke er så høy i form av dyre stoffer eller plagg som MÅ passe, kjenner jeg at det er mye letter å ta det på sparket, bare prøve, ikke være så nøye med mønster, LEKE! Det er gøy og går raskt, resultatet blir vinn eller forsvinn.

I sønnens øyne var dette definitivt vinn! Særlig når han fikk innvilga 3 minutters basing ved leggetid for fotograferingens skyld...

Pianofingre

Jeg skulle gjerne hatt dem. Pianofingrene. Evnene deres, altså, utseendemessig fungerer disse arbeidsnevene mine bra. Oldemor var i følge ryktene en fantastisk musiker, med international skolering. Grieg har vært på hytta vår, jada, selveste Edvard, skrevet i hytteboka og greier. Han var nabo og venn av Oldemors foreldre, og antagelig en stor inspirasjon for Oldemor. Jeg husker faktisk Oldemors fingre, trass i våre få år med sameksistens. Ikke som lange og slanke og musikalske, men som fascinerende gjennomsiktige. Det var nesten så jeg fikk røntgensyn når jeg så på Oldemor. Jeg tror de var litt blåturkise, omtrent som den svært syntetiske morgenkåpen hennes jeg også vagt minnes. Det er ikke rare minnene av en dame med et svært langt og svært innholdsrikt liv. Men det er da noe.

Jeg får nøye meg med disse minnene, hennes musikalske talent og pianofingre arvet jeg ikke. Har ikke sett snurten av dem. Allikevel fortsatte jeg på disse vottene, selv om jeg allerede før tommelhullet så at de kom til å bli aaaaalt for smale. Strikk er da elastisk nok, så for å kompensere for manglende vidde, strikket jeg dem ekstra lange. Naiv, jeg? I alle fall optimist!

Heldigvis kom svigermor på besøk. Hennes små nette damehender smatt rett på plass, vottene passet perfekt! Og jeg måtte bare innse at, sukk, disse var ikke til meg, trass i min uavsluttede forelskelse i både garn og mønster. Jeg falt så til de grader for det litt luksuriøse og ganske spesielle garnet da jeg fant det at jeg lukket øynene for at det var myyye tynnere en hva oppskriften ba om. Man får som man sår. For små votter.

Jeg benyttet anledningen til å ta bilde av vottene mens de satt som støpt på svigermor. Da jeg dro fram kameraet, utbrøt hun: "Vent litt, jeg må ha på leppestift først!" (o: Kan dere se det? At hun er fresh og nysminket?

Det tilsynelatende flettede mønsteret er laget ved kast og sammenstrikking av masker, håndflatenes (eller palmene, som en nederlandsk venn med litt improvisert norsk kaller dem) ribb gjør at vottene omslutter hånda. Siden alle rettmaskene er strikka vridd, trer maskene og mønsteret ekstra tydelig fram. Og jeg har kommet over mitt ambivalente forhold til vridde masker, fra å syns de er tidkrevende herk til å se på dem som bare en annen måte å strikke på.

Mansjettene vrir seg i motsatt retning, litt kult, men de tok virkelig uforholdsmessig mye tid. Tror jeg bare strikker ribb med 1vridd r, 1 vr neste gang. For det blir flere. Ganger. Jeg vil jo ha disse vottene!

Facts: 
Oppskrift: Jared Floods Grove fra heftet Made in Brooklyn (fantastisk hefte, vil strikke nesten ALT!)
Garn: Perenne fra Bouton d'Or, delikat og litt rustikk blanding av 70 % mykeste ull og 30 % rå lin.
Pinner: 3,5
Forbruk: ca 2 m unna 1 nøste! (=50 g)
Størrelse: Små pianofingre

Blåmann, blåmann

Liten nyfødt i nabolaget. Klart han må kles varmt for vinteren!

Har hatt denne oppskrifta utprinta i flere år Drops nye BabyAlpaca Silk blei det ei lett og myk, men varm, babyjakke.

Rillekantene i knappestolpen så litt lurvete ut, som de ofte gjør i alpakkagarn med mindre elastisitet enn ull (jeps, jeg prøver å skylde på garnet, det kan da overhode ikke ha noe med min teknikk å gjøre?? Hrmft.), så jeg hekla på en rad med fastmasker i etterkant, 1 fm i hver rill. Syns det blei en nett og fin avslutning. Knappene er alt annet en barske, men søtt duger til en gutt i str 6-9 mnd.

Facts:
Oppskrift: Garnstudio, modell nr z-023-by
Garn: BabyAlpaca Silk fra Drops
Forbruk: ca 3 nøster? Jeg HAR vied, for jeg syns det er så gøy å følge med på Ravelry hvor mange meter (eller kilometer!) jeg har strikka, men jeg husker aldri hvor jeg skriver sånt ned... Ordning & Reda, kom til meg...
Pinner: 3
Str: 6-9 mndr

Kleshengeren fra loppis er jeg så glad i, så den får duge for fotografering, enten det er flink pike eller flink pjokk.

I forrige innlegg gav jeg dere en liten botanisk utfordring i form av fjellflora, og den ellers anonyme bloggleseren Anne med bloggen  Det X-Bundne Håndarbeidsgenet var helt uovertruffen! Noe sier meg at vi har mer enn strikking og biologi til felles, som studiested og hundepreferanser? Gleder meg til å bli bedre kjent med deg på den nyoppstarta bloggen din! Men, du slipper ikke unna med heder og ære, mail meg adressen din og kanskje yndlingsfargen din, så dumper noe ned i postkassa di! dubedaare@gmail.com

Visste du forresten at enghumleblom på svensk heter Mormors natthuva? (= mormors nattlue, svensk rettskriving er ikke blandt mine sterke sider gitt, vi fikk "svenskeantenne" omtrent da jeg hadde nådd en tenåringsalder med interesse for annet enn tv-titting). Fint navn?

(Bildet har jeg lånt her)

ThunderCats - HO!

7 års bryllupsdag er visstnok ULL-bryllupsdagen, og derfor en ypperlig anledning til mannestrikk. Da jeg kom over dette diagrammet til Tordenkattenes symbol, og jeg tilfeldigvis akkurat hadde testa ut dobbeltstrikkteknikken på en gryteklut, var kombinasjonen gitt: ThunderCatslue!

For de av dere som ikke var 8-9 år i 1984 da ThunderCats kom, kan jeg fortelle at disse menneskelignende kattene var helter i en tegnefilmserie (og tegneserie) som Mannen var lidenskaplig opptatt av i sin barndom. Og det rare er at, til tross for enorme framskritt i animasjonsteknikk de siste 20 åra og et utrolig utvalg av gode nye animerte barnefilmer, så fenger disse filmene på nytt de to minste gutta i huset også! Trenger jeg å fortelle at det har kommet inn to bestillinger til på denne lua? I henholdsvis str 4 og 6 år? (o:

Facts:
Oppskrift: 120 m (i hver farge), dobbelstrikk og ThunderCatsdiagram
Garn: Pt5 Sport, 1 nøste rød, 1 nøste svart (det holdt AKKURAT! Satt igjen med kun noen ørsmå meter med garn i hver farge)
Pinner: 2,5 (ja, virkelig, maskene blir mye løsere i dobbelstrikk siden det ligger en maske i mellom hver maske man strikker av hver farge) på diagramdelen, 3,5 på krona.
Str: Fornøyd mann

Flaks at vi tilbragte noen av sommerens varmeste dager ( i alle fall her hjemme ved kysten) på Hardangervidda så lua kunne innvies umiddelbart! Lykken er ei 116 år gammel KALD steinbu på fjellet!

Hva dobbelstrikk angår: Digger det! Gøy å lære en ny teknikk, som gir rom for nye flerfarga muligheter uten begrensninger som lange tråder på baksida etc. Men Aller Anfang Ist Schwer (som pianolæreren min prøvde å innprente i meg, noe jeg egenhendig erfarte og aldri kom forbi på pianoet...), resultater er ikke helt smooth enda, jeg har en tendens til å strikke innsida (vrangmaskene) løsere enn utsida... Rom for forbedring er en utfordring jeg gjerne tar! Foreløbig går teknikken ganske sakte også, man strikker jo tross alt 2 luer på en gang!

Vel, sånn ser det ut når familien biolog finner et lemenskjelett som ikke kom seg gjennom vinteren... Beinstrukturer studeres, plausible forklaringer på hvorfor denne lemenen ikke fikk være med på årets smågnagerår-festival i fjellet og hvor den er nå kreeres, 4 åringen synger trist i empati mens 6 åringen maser om å få ta med skjelettet hjem til skjelettsamlinga... " Væææær så sniiiiil, Mamma?" Engasjerende!

Og om du trodde den hatteformede fjellformasjonen i bakgrunnen er Hårteigen så tok du feil! Det er nemlig "Indiana Jones"-fjellet... Så det så...

Eller hva med en leksjon i hvordan noen kjøttetende blomster spiser seg mette? Ny entusiasmen og spørsmål om å ta med hjem... Stakkars hjernevaska nerdebarn.

Og for ordens skyld: De lille blomstene på bildet er kjøttetere, men bruker ikke den teknikken mannen gestikulerer.

Vi var heldige og kom midt i blomstringa, kort og intenst! Og fikk friska opp fjellflorakunnskapene.

Så hvor mange av disse kan du? Den som klarer å navngi flest, får en strikkerelatert overraskelse i posten!
Jeg kan minne om at vi befant oss på 1300 m.o.h., så begynner du med fjell- , har du kommet langt... (o:

En 6-åring i fri dresur

Storebror i huset er skoleklar i høst. I anledning barnehageavslutningen før sommerferien, ville han gi to av tantene i barnehagen en liten gave. Disse to har fulgt han ekstra nært, og de er nok blant hans første store kjærligheter.

Og før alle pedagoger der ute hisser seg opp over at jeg kaller dem tanter, kan jeg opplyse om at jeg er fullstendig klar over at dette er svært ukorrekt politisk og kulturelt, men ærlig talt, damer, hvem tror vel at jeg mener GAMLE tanter, grått hår, briller og strikketøy? (kremt, bortsett fra det gråe håret, passer jeg selv godt inn i denne gamle tante beskrivelsen...) Jeg mener tanter i sin beste form, nære og kjære familiemedlemmer. Er det ikke en tillitserklæring å kalle barnehagepersonell for tante?

Nok om det. 6-åringen har forlengst fått prøve seg på mammas strikkemaskin, og etter ville fabuleringer om at han ville strikke jakker eller gensere til damene, ble vi enige om at luer kanskje var et litt mer passe prosjekt.

Stolt og fornøyd valgte han selv ut garn i strikkebutikken, og som alle kan se ble han forført av de gnistrende fargene i to nøster Fabel fra Drops. Heldigvis er mottagerne fargerike damer på flere måter, så vi får håpe disse falt i smak?

Klart mamma måtte hjelpe til med opplegg på maskinen og treing av garn, og klart jeg måtte assistere overgangen fra ribb til glattstrikk. Men ellers er dette sønnens verk, både form, farge og utførelse.

Etter mangeåring indoktrinering i barnehagehverdagens organisering, var sønnen fast bestemt på at det måtte stå navn på luene. Med tekstiltusj og nyervervede stavekunnskaper ble sjarmerende og tildels speilvendte bokstaver festa til fleecehjerter han allerede hadde klippet ut. De som tror maskinstrikking gjør seg selv, kan tro om igjen og spørre 6-åringen. Etter denne strikke-, klippe- og skriveinnsatsen var han utslitt og leggetid forlengst passert. Mamma måtte derfor vikariere på kveldskiftet med påsying av hjerter og sidesøm.

Dere kan tro det var en stolt gutt utkledd som astronaut som overleverte egenproduserte gaver på avslutningsfesten! Etter å ha lest dikt høyt! For bl.a. en stolt og rørt mor. (o:

Forøvrig har oppdagelsen av strikkemaskinens tross alt relative hurtighet gjort at strikkepinnene hans ligger ganske på stedet hvil med et lite antall gule masker på.  Hans pågående prosjekt er nemlig et vognteppe til kusina! Ikke dårlig av en 6-åring, eller hva?

Facts:
Garn: Fabel fra Drops, 1 nøste per lue
Pinner: Nope, strikkemaskin
Oppskrift: Tegnet opp på stort hvitt ark av sønn og omformulert til maskeantall og omganger av mor med kalkulator og lue-erfaring