Strikker på min hals. Og andres.

Jeg er en pasjonert strikker, jovisst! Allikevel gir halser av ull fortsatt noen ublide minner fra barndommen, med litt for trange halser viss kløevne korrelerte med aktivitetsnivået. Jeg var et aktivt barn, med ski, skøyter, aking, basing, ufrivillig snødøping fra storebror på timeplanen. Det sier seg selv at det ble mye kløe rundt halsen. Det har tatt meg noen år som voksen (og med egne barn) å modnes med tanken på at hals faktisk er et veldig praktisk plagg som til og med kan se bra ut! Med gjennomtenkte garnvalg og spennende oppskrifter er hals på vei opp som et nytt favorittplagg!

Disse var blant gavene jeg ga bort til jul:

Hermione hearts Ron, som egentlig er en lueoppskrift etter lua den stadig mer forelska Hermine har på seg i filmen Harry Potter og halvblodsprinsen. Siden jeg var på restegarnstrikk på tidspunktet, holdt ikke garnet til å felle av lua, og ble heller en hals. God løsning, siden den antagelig hadde vært for vid som lue uansett. Med et lite rødt duBedåre merke på ble det gråe Sterkgarnet fra DSA friska litt opp også.
Pinne 3
44 g
Restegarnsforbannelsen løst uten altfor mye banning.

Halsen med bølgemønster er fra Drops, og ble strikket til ei lita prinsesse på 7 år. Garnfargevalg rosa var en selvfølge, Drops Merino Extra Fine likeså, finnes ikke noe garn som er mykere og mindre kløete rundt små barnehalser. Det er ikke verdens best holdbare garn, det nupper ganske raskt og siger etter vask, men til halser egner det seg utmerket! Begrensa hvor slitt en hals blir, eller hva? La opp til to rapporter færre enn oppskrifta sier, fortsatt er nok halsen stor nok til å varme skuldrene til mottageren også. Kjekt!
Pinne 4,5
108 g

Prinsessas storebror kronprinsen fikk denne halsen, også med oppskrift fra Drops, og fortsatt i Drops Merino Extra Fine. Syns det blei en enkel og fin hals med litt mer maskulin stil. Denne kunne godt en voksen mann ha hatt også, eller hva? La opp litt færre masker enn i oppskrifta, men hadde vel høye tanker om egen hukommelse og aner ikke hvor mange...
Pinne 4
77 g

Til slutt fikk svigermor denne halsen til å matche vottene. Elendig oppskrift med en haug av feil, fantastisk delikat garn som gjør seg utmerket i de ulike strukturene i halsen. Oppskrifta fulgte med bladet Simply Knitting i sommer, mer fakta har jeg ikke, og savner det ikke heller, siden jeg ikke oppfordrer noen til å følge den. Garnet derimot! For å bruke Mettes fantastiske beskrivelse: som to mjuke barnehender kring halsen... Verdens mest deskriptive bilde!
Bouton d'Or Perenne, ull og lin.
Pinne 3,5 tror jeg
1 nøste (50 g)

Om noen lurer på om jeg er selvhøytidelig, avkrefter vel dette blogginnlegget et evt rykte til gangs. Det er et helt håpløst fotoprosjekt med betingelsene dårlig lys, vinterbleik "modell", ta bilde av egen hals. En nøtt enhver fotoutdannelse verdig!

Jeg prøver å bli ajour med årets strikking innen nyttår, men innser at jeg kommer til kort med kun en dag igjen. Dere får tåle litt julegavestrikk på nyåret også! Og statistikken litt uti januar. Jeg har planer, etter å ha latt meg imponere av Meretes Monsterstrikk systematisk presentert i tall og farger gjennom flere år nå. Et av januars høydepunkter!

Nå skal pinnekjøttet på bordet! En av godene med å ha bodd litt rundtomkring i vidstrakte Norge er at man plukker opp noen gode juletradisjoner både hist og pist. Slikt blir det mye god mat av! Forøvrig er pinnekjøtt perfekt bloggemat: Sett på kjelen og la det klare seg selv, hold deg i nærheten med en pc for å passe på at kjelen ikke damper tørr. Kos deg i minst et par timers tid. Genialt!

Tornerose remake

Tornerose sov som kjent i 100 år. I alle fall nesten sov. Og mens hun murmlet på sofaen og ventet på å virkelig våkne, strikket hun sjal.

Først et Hawthorne i gråmelert Smart mix, som klør bitte blitte litt, men som får mønsteret til å tre nydelig fram. Og som ble gitt bort til ei venninne som er tøffere enn toget og som ikke lar seg kile av små ullfibre om halsen.

Facts:
Oppskrift: Hawthorne fra Twist Collective
Garn: Sandnes garn Smart Mix, farge grå mix
Forbruk: To alen og et halvt snes, nærmere bestemt 191 g
Pinner: 5,5

Og mens hekken vokste kjempehøy (kjempehøy, kjempehøy) og Tornerose ventet (u)tålmodig på den kjekke prins (fortrinnsvis en med hekkesaks), strikket hun et tornesjal til. Denne gangen i luksus garnet Silkeroad DK Tweed fra Jo Sharp, med både kashmere og silke på innholdsfortegnelsen. Uuuuh, drømmesjal!

Facts:
Oppskrift: Hawthorne fra Twist Collective
Garn: Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge Treasure
Forbruk: Ei kvart kjeppe eller 150 g
Pinner: 5,5


Siden prinsen ikke dukket opp, og både hekkesaks og befriende kyss uteble, strikket Tornerose like godt et par matchende votter til det siste sjalet, Flood-favoritten Grove.

Facts:
Oppskrift: Grove av Jared Flood
Garn: Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge Treasure
Forbruk: 3 merker og 87 g
Pinner: 4


De levde lykkelige og varme alle sine dager, og har de ikke øyne som tinntallerkener enda, så har vel nød lært dem å spinne og trille pannekaker fortsatt. Vestenfor sol og østenfor måne. Eller deromkring.

Til mann med kald hånd, fra kone med dårlig selvinnsikt og optimistisk tidsperspektiv

Det blei julekvelden på kjærringa, det. Det er dessverre ikke feilskrevet singularform av hånd på pakkelappen, jeg rakk bare ikke flertall! Kanskje jeg skal gi med et gavekort på kurs i strikking, mønsterstikk på 5 pinner til mannen?Hvordan går det med forskningen på bøying av tid og time-space continuum'et egentlig?Evig optimist. God jul, da. Ferdig eller ei.

Blogget fra iPad

Hjertelig

Vil med disse hjertene ungene har laget ønske alle venner og familie, kjente og ukjente lesere en riktig god jul. Vi sees i den spennende romjula, da vi endelig kan vise fram gavene vi har laget på bloggene våre!

Og om noen lurer, er hjertene og pynten laget av Fimo-leire, kjevlet ut på en gammel brodert duk for struktur på baksida, trykket med stempler og knapper på forsida, for å så å bli presset ut med vindskeive pepperkakeformer og likørglass før et halvtimes langt oppholdt i ovnen. Hvem skulle trodd at de fineste formene danner seg mellom de godt planlagte hjertene? Skjønnhet kun en ivrig og uvøren 4,5-åring kan frambringe. Sånn! Der fikk dere et siste raskt gavetips fra gutta boys. Med mammas itredde røde silkebånd, merket med guttas navn og årstall. Det blir nok flere kolleksjoner de kommende år.

God jul fra oss i den Bedårske familie, som har ambisjoner om å være den beDårske familie i en drøy uke framover... (o:

Gavetips i siste lita... Gratis igjen! (Ikke kikke, besteforeldre!)

Det blir mange gaver i jula. Og følger man det kommersielle kjøpepresset i ukene (eller månedene) før jul, kan man ende med å kjøpe kjøpe seg helt kvalm på både egne og andres vegne. Ifølge en artikkel i Aftenposten bruker vi nordmenn i gjennomsnitt 9900,- på jul. Gaver, mat, alt vi skal unne oss ekstra fordi det er jul, kun en gang i året. Det er helt sykt! Om den Bedårske families 4 medlemmer skulle svi av 39600,- i desember, måtte nok mors hobby vært en god del mer innbringende enn strikking... Montro hvor vanskelig det er å lage en pengepresse?

Fra alvor til spøk og tilbake igjen; ingen skal skjemmes over å kose seg til jul. Klart vi skal spise god mat, pynte, brenne masse lys og ha en fin høytid midt i mørke vinteren! Og klart vi skal gi hverandre gaver, om vi vil altså, eller vise de vi er glad i at vi bryr oss på en annen måte! Men det går vel an å utvise en viss edruelighet hva gavers omfang angår? Og ikke kjøpe for å kjøpe!

Jeg ser at mange unnlater å gi gaver til de voksne, og kun gir til barna. Jeg syns faktisk det blir litt feil. Ok, jeg er kanskje inhabil siden jeg på ingen måte inngår i kategorien barn lenger (og dessuten er veldig glad i gaver...), men hvem er det som får pakker i overflod på julaften? I alle fall ikke gamle tante Agda! (som jeg ikke kjenner, hun er like fiktiv som snekker Andersen og Julenissen, men dere skjønner hvem jeg mener). Kan man ikke heller redusere litt på det totale antallet, på prisen, gi en gave som er felles til en hel familie?

Her i huset prøver vi å formidle gleden ved å GI gaver overfor ungene, noe som har resultert i overraskende stort fokus og kreativitet på hva vi kan lage og gi bort i år (og veldig lite snakk om hva vi skal få. Hurra! Seier i oppdragelsen!) Og vi har snakka mye om hvor fint det er å både gi og få hjemmelagde gaver. Det er to stolte smågutter som har skrevet gavelapper og pakka inn de siste dagene, for makan til fine ting de har å gi bort!

Som disse. Supertennbrikettene. Som er laget 100 % av ting vi ellers kaster, som brenner som rakkern, og som  jeg tror alle vi kjenner med vedovn kommer til å bli glade for! Og ikke minst, som vi hadde to koselige kvelder med å lage, hele familien sammen, hvor alle bidro med viktige oppgaver. Hva skulle vi gjort uten en klippesjef på 4 (og et halvt, veldig viktig!). Huker av på "formidle kunnskap om gjenbruk også".

Man tager:

• Noen gamle aviser
• Stearinlysrester (som man forhåpentligvis har spart på en liten stund...)
• Hyssing

1. Fyll stearinrestene i f.eks et syltetøyglass nedsenket i vannbad i en kjele på komfyren. La stearinen smelte ved å holde vannet litt under kokepunktet (koker det, blir det damp, og du får vann i stearinen = mulighet for sprut. Har du god tid, kan stearinen smelte sakte og helt trygt i vann godt under kokepunktet)
2. Fjern stiftene midt i avisa, klipp langs ryggen (hvor stiftene satt) og del dermed avisa i 2. Klipp deretter hver avisside i 4 striper (i skriftretningen). Klipp så mange ark saksa/sjefsklipperen klarer samtidig.
3. Ta 3 av de ferdigklipte bladremsene og rull sammen til en pølse, ca str wiener eller litt tynnere.
4. Knyt sammen med en hyssing midt på.
5. Dupp rullene i glasset med smelta stearin, først den ene enden, la de halvferdige rullene ligge til kjøling på et bakepapir, før du dupper den andre enden. La rullene ligge til de er helt kalde. En voksen bør ta seg av selve dyppingen, smelta stearin er varmt!
6. Pakk i passende beholdere. Har du tatt vare på f.eks. Pringles-esker, kakebokser etc, blir disse kjempefine om du klipper til ark i passe størrelse til å dekke hele og lar ungene tegne, male, skrive på dem til pynt. Noen av eskene våre fikk rødmalte ark bestrødd med glitter og stjerner på, kjempelekkert! (så lekkert at mamma'n blei starstruck og glemte å ta bilde...)

Jeg kan melde om at Dagens Næringsliv er knusktørr (surprise...), og at enkelte børsnoteringer fortsatt kan beskues på vei inn i ovnen.

Og for alle de som sitter og tenker " lett for henne å si at hjemmelagde gaver er de beste, som elsker å strikke, sy og lage duppeditter". Javel. Men hva elsker du? Kanskje du kan gi bort noe du liker å gjøre? Bake et glass med deilige småkaker, plukke sopp og tørke for å fylle på et stort glass, klippe hekken, eller gå på ski med naboens unger? Selv kunne jeg godt tenke meg gavekort på barnepass, hjelp til å bygge den lille bokhylla jeg har tenkt på til kjøkkenet i en evighet, transport til tannlege og shopping, rådyrkjøtt,  spillekveld, hjemmebakst, i det hele tatt! Hvor mye koster det, tro? Ikke 9900,- i alle fall!

Se f.eks Framtiden i våre hender for gode gratis gavetips. Og husk å gi noe til de som ingenting har. Gjerne penger gjennom hjelpeorganisasjoner. Eller gaver og hjemmelagde ting til aksjoner som Lys i Mørket i regi av Kirkens Bymisjon. Det finnes helt sikkert noen der du bor. Og gi hele året, ikke bare til jul! Så skal jeg love ikke å bli kvalm om du bruker din tildelte rasjon på 9900,- til formålet.

Lappesaker

Jeg har alltid hatt sansen for svenskenes tradisjon med å skrive dikt på pakkelappene, gjerne ispedd en god porsjon hint om hva gaven inneholder. Jeg prøver meg stadig, men det blir sjhelden den helt store svungen over det. For å bøte på fadeser med plumpe dikt på dårlig rim prøver jeg i det minste å lage litt fine merkelapper, så kanskje man legger mer merke til det enn hva som står på baksiden!

Årets produksjon ble ganske inspirert av de supersøte merkelappene i Epla-boka, men tålmodigheten og tilgjengelig tid begrenset den forseggjorte utførelsen betraktelig. Tross alt, jeg ble ganske fornøyd med mine lyn-pakkelapper, jeg! Og trodde jeg lagde mange nok til å ha en hel stabel til overvintring til neste års bruk... Den gang ei. Det blir nok på'an igjen i kveld med en second edition av pakkelapper. Bra det var en kjapp øvelse!

Man tager:

• Ett stykk gammel bok (for anledningen kjøpt i en bruktbutikk, jeg hadde ikke hjerte til å sette saksa i en av mine egne, selv ikke en jeg visste var dårlig. Med et ørlite opplag i fra 1895, er det mulig at jeg har klippet i stykker et kostbart eksemplar... Unnskyld, forfatter C. Georg Starbäck!) Språk, evt språg, av typen "Græd ikke, Kerstin, tro mig sikkert, engang skal alt blive klart" på gulnede tynne ark er fiffi piffi, liker det.
• Tynn papp/tykt ark til bakstykke til kortet. Jeg hadde en embalasjebit liggende som etter en tur under strykejernet egnet seg godt. Jepp, papir lar seg stryke!
• Vanlig ark i farger.
• Gullfarget quiltetråd på symaskin. Evt en annen fin farge man har på lager.

1. Riv passe tykke strimler av det fargede papiret (mine er ca 2-3 cm brede)
2. Riv sider ut av boka (unnskyld igjen, Starbäck, for at jeg forgrep meg så grovt på boka di!)
3. Sy fast de fargede arkene til boksiden midt i teksten med noen buktende sømmer. Jeg brukte 4 sømmer, med litt lange sting.
4. Klipp/skjær ut passe store rektangler av boksidene, mine ble ca 9 x 4 cm
5. Klipp/skjær ut litt større rektangler av pappen til bakstykket, ca 10 x 5 cm
6. Lim sammen
7. Lag hull med en hullmaskin

Voila!

Fiks ferdig, pakk inn gaver og del ut.

Hva boka handler om? Aner ikke. Om mange nok av mottagerene av pakker fra det Bedårske hus samler seg, er det mulig vi finner det ut...

Hva skal du gi bort til jul?

Jeg begynner å nærme meg fullførte gaver. Nærme meg. Trass i gode intensjoner og forsett om å være tidlig ferdig. I år igjen. Jeg hang meg til og med på Anne på landet sin Samstrikk, og forpliktet meg (i alle fall overfor meg selv) til å lage en julegave hver måned gjennom hele året. Det blir ikke smilefjes under orden og oppførsel i karakterboka i år til jul for meg, jeg skulka noen måneder mens jeg var som mest opptatt med mine egne store genser- og jakkeprosjekter. Men en god del gaver har fått laget før desember. Selv om planen om å sitte med beina høyt hevet med konfekt og portvin foran peisen i hele desember er brutalt forkastet.

Da hjelper det på gavehaugen å få sydd noen strikketøyposer! Noen av disse skal jeg gi bort til jul, noen er solgt, og noen kan DU kjøpe om du vil. Å gi bort selv til en strikkeglad venninne eller slektning, eller kanskje beholde selv? Har du kanskje ikke vært snill i år, du også? Og fortjener noe ekstra? Mest sannsynlig... (o:

Ta en titt på Epla-butikken min om du er interessert! Eller la deg inspirere til å sy noe eget. Om du har tid... Posten garanterer at alt som sendes innen i morgen skal være framme i god tid til jul. Heia julenissens hjelpere!

Visst har jeg noen gaver selv her, men det er liksom ikke alle som ville blitt like glade for en fargerik tøypose. Er litt i tvil om pappa f.eks ville funnet god bruk i å ha patroner eller drill i en sånn en... Eller den nysløya ørreten langt innpå fjellet. Nei takk. Fra både pappa og meg.

Tips til 10 raske julegaver! Helt gratis!

Forleden kveld fikk jeg ånden over meg. Jeg var lei av mørket, trappa mi har vært grå og stusslig i mange uker nå siden jeg tok inn pelargoniaene (som antagelig fortsatt kunne klart seg der ute, om jeg ikke hadde fulgt forventningene om snø heller enn værmeldingene...). Det ser ut til at snøen lar vente på seg. Og lyset med den.

En runder i butikker med lekre men steindyre utelykter resulterte ikke i kjøp, men i masse inspirasjon! Vel hjemme igjen tok jeg et dypdykk i posen med klær som står på vent for å avleveres Fretex, og kunne fornøyd dra opp en lys "ull"-genser med flotte detaljer som fletter og ribb. Syltetøyglass i ymse størrelser og fasonger fant jeg i boden i påvente av neste sankingshøst. Yes! Noen raske klipp seinere, noen symaskinsømmer og en og annen tags (fra veskefabrikken), og vips: 10 nye lyslykter så dagens lys! Det eneste som var igjen av genseren, var selve bærestykket. Dyp utringning kledde ikke norgesglass så godt...

Siden genseren var av uant kvalitet (lappen var klippet bort), gad jeg ikke å prøve å tove den. Den kjentes litt syntetisk ut, og Vero Moda lappen i nakken styrket misstanken om at akryl utgjorde en viktig bestanddel. Har du planer om å prøve deg på dette selv, ville jeg nok valgt et plagg som tover om du har det tilgjengelig. Da slipper du unna sikk-sakk søm på klippekantene, og kan egentlig bare tråkle sammen delene i passe sylindre til glassene de skal kle på. Min symaskin er ikke veldig glad i elastiske og ustabile stoffer, så kantene geiper litt og gjør litt av seg... Enten kan man snurpe det sammen med en tynn tråd eller hattestrikk, eller så kan man bare la det være en del av uttrykket. Vil du framheve sømmene, kan du til og med velge en kontrastfarge på tråden. Hvem har sagt at rufsete ikke er riktig?

Om du ikke har en passende genser liggende, ta en tur til nærmeste bruktbutikk eller mormors loft (bare pass på å ikke i iveren sett saksa i kunststrikkduken oldemor brukte hele forlovelsestida på å lage til brudekista...), min genser var jo faktisk på god vei til en ny eier! Siden den var velbrukt, hadde den endel nupper nederst på ermene. Gikk lett som en plett å fjerne disse med en barberhøvel. Så kjære Mann, om du lurer på hvorfor det er hvite dun på høvelen din, kan jeg betrygge deg med at det ikke er nissefar som har vært på en hemmelig førjulsvisitt...

For de som ikke har en hel veskefabrikks rekvisita på lager, kan man kjøpe fine metall-tags på f.eks. Panduro. Eller pynte med perler, knapper, blonder, hva du vil. Bruk noe du har! Er det ikke gøy å sitte igjen med 10 flotte gaver (som jeg beholder mesteparten av selv denne gangen, kremt, det ble så hyggelig og lyst hos meg!) som er laget av ting som egentlig har utspilt sin rolle og skulle kastes eller gis bort? Helt gratis! Sparegrisen fryder seg! Og lover sprø svor til jul.

Om noen har oppskrift til en matrett som inneholder sylteagurker, tomatpuré, jalapeños og aprikossyltetøy, tar jeg imot tips med stor takk! Jeg trenger å få tømt noen flere glass...

Hva skal du i helga?

Har du lyst til å gi bort noe hjemmelaget til jul? Men har kanskje ikke tid til å lage det selv akkurat nå? Eller trenger du å unne deg selv noe ekstra nå i førjulsstria? Mine strikketøyposer og smekker er blant mange flotte hjemmelagde ting du kan se og kjøpe på Ringerike Husflidslags julemarked på Veien Kulturminnepark ved Hønefoss denne helga. Lørdag og søndag, 11-15.

Løp og kjøp! Eller aller helst: Tusle sakte avsted, nyt roen og stemningen, lad opp til jul, la deg inspirere av flott håndarbeid mens du koser deg med et økologisk brød eller en julekake. Det ville jeg gjort!

Helomvending

Opp og ned og opp-ned. Finurlig vest og interessant konstruksjon. Og litt langtekkelig strikk i noen partier... Syltynt garn og pinne 3 er en kombinasjon som virkelig tester tålmodigheten, men aiaiai så verdt det! Lett og delikat plagg, med forseggjorte detaljer gjorde at smilet ble større og større underveis i prosessen.

Inntil jeg spurte mamma om hun kunne stå modell, det er letter å ta bilder selv enn å instruere andre mens en selv står foran kamerat. Dessuten kler hun vesten godt, eller hva? Det ryktes jo at modeller tjener stort på oppdragene sine, men det sies også at modellyrket er beinhardt, men usunt kropps-fokus, spisse albuer (i flere betydninger) og kynisk miljø. Jeg trodde jeg skulle slippe billig unna det med den relativt uerfarne modell-mamma'n min. Som fikk servert både kaffe og lunsj, mest sannsynlig litt usunn... Men etter å ha svinsa noen runder i den nye vesten min, sett seg i speilet, og mottatt komplimenter fra meg om at hun kledde vesten (at jeg aldri kan lære å passe munnen min!), hadde hun jammen fått smaken på denne vesten! Om jeg kunne tenke meg å strikke en til? EN TIL? Med NYE 930 meter med sytråd på pinne 3? Neppe...

Etter et par måneders betenkningstid, en passert mamma-bursdag og en jul som nærmer seg med stormskritt, kan jeg allikevel røpe at jeg har noe hemmelig på pinnene. Pinne 3. Og at jeg igjen koser meg med det. Prestefru Geilsk kan sine saker, både garnvalg og ikke minst design. Det er deilig å være norsk i Norge med dansk strikketøy!

Men tror du ikke vi glemte å ta bildet av verket snudd opp ned? Altså med hullstrikkpartiet som liv og ribbestrikkfeltet som bryst? Å joda. Antagelig fordi den varianten ikke var spesielt fordelaktig på oss frontale... Men enten får du tro meg på mitt ord, vesten kan brukes på to ulike måter, som gir to totalt forskjellige uttrykk. Eller så får du besøke Geilsk sine nettsider, se på bildene, la deg friste, og mest sannsynlig kunne vente på at en av fristelsene (du ikke klarte å motstå) ankommer din postkasse før du vet ordet av det. Ikke si at jeg ikke advarte deg!

Facts:
Oppskrift: Håndevending av Bente Geilsk
Garn: Geilsk Tynd Uld, farge 2 (petrol aktig)
Forbruk: 162 g
Pinner: 3 mm
Str: L
Endringer: Ingen? Er det mulig? Det har nok aldri skjedd før!

Happily ever after

Brullupstilbehør som seg hør og bør i kjærlighetens farge... (UÆSJ, kliss!). Som matchet skoene i alle fall. Og min kjekke bunadskledde mann.

Hendig lite strikke-kit fra Cotton & Cloud som inneholdt alt jeg trengte, bortsett fra strikkepinner, tekstillim og sminke. Joda, du leste rett, tekstillim... Vanligvis får jeg utslett om jeg hører ord som lim sammen med delikate strikkemasker og tekstiler. Men av og til er det et nødvendig onde. Som f.eks. for å holde veskebøylen på plass. En prosess som forøvrig var noe herk. Den japanske designere har definitivt mindre hender enn meg. Og muligens flere.

Veska var rask og lett å strikke, og jeg kjenner jeg har en yrende veskestrikkespire i meg. Som får store mengder næring av at jeg nylig har arvet en gammel veskefabrikk fra etterkrigstia! Ja, det er mulig! De 17 ansatte fulgte ikke med (kanskje like greit?), men en stor hylle i garasjen er full av bøyler, nagler, låser, stasj og en god del bling. Mange rariteter som antagelig aldri vil bli brukt til annet enn skatter i ungenes skattekister (bling-faktoren er svært høy der), men virkelig noen skatter inni mellom. Og maskiner jeg har satt mitt personlige maskinist på oppgaven med å få liv i. Er det ikke herlig? Tenk å få noe sånt, av ei venninnes tidligere så kreative morfar! Takk, morfar F! Med etterfølgere. Altså Eftf. (o:

Jeg skal vise dere deler av skatten etterhvert, og forhåpentligvis noen egendesignede vesker en gang også. Foreløbig bare bobler jeg. Og har hundre ideer i hodet. (o:

Facts:
Oppskrift: Macaroon Knitted Purse av Kyoko Nakajoshi
Garn: Jamieson's Shetland Heather Aran, farge Cardinal
Forbruk: 40 g
Pinner: 4,5 mm

To be continued...

Skal vi danse?

Vel, det er nok best for alle parter om jeg holder meg unna dansegulvet, det er mildt sagt ikke der jeg har en av mine styrker. Men gjennomført antrekk skal i alle fall ingen ta fra meg!

The Orchid Thief Shawlette var i og for seg et enkelt sjal å strikke. Hadde det ikke vært for at noen gniende forlagsfolk underveis ville spare plass i boktrykkinga, og bestemte seg for at det var en strålende idé å dele opp diagrammet til akkurat dette sjalet. På et veldig ulogisk sted. Og i tillegg gjøre det feil...

Etter hodevridning som burde imponert enhver ugle over oppskriftsbokas tekst og diagram, oppdaget jeg takket være orakelet i Ravelry at det forelå errata. Rettelser. Uten at noen hadde tatt seg bryet med å rette originalen med rødpenn. Hrmft. Hva driver de egentlig med på trykkeriene rundt forbi? Lettelsen var uansett stor over at jeg endelig skulle klare overgangen fra diagram 3 til 4. Men nei da. Ingen blir klok av skade, som ikke var klok fra før. Rettelsene virket ikke mer logiske enn tidligere, jeg fikk det uansett ikke til å gå opp. Frustrert, etter å ha tatt opp omgangen x-antall ganger, prøvde jeg en siste gang, uten diagrammer, bare med en ganske klar idé om hvordan resultatet skulle se ut. Og VOILA! Det virka! O lykke. Og litt stolthet. Og veldig oppbrukt tålmodighet.

Facts:
Oppskrift: The Orchid Thief Shawlette av Ysolda, fra boka Brave New Knits. Jommen sa jeg brave!
Pinner: 4 mm
Garn: Malabrigo Sock, farge Tiziano. Like deilig garn som alltid...
Forbruk: 93 g

Hva jeg skal med sjal og matchende sko denne helga? Ligge på sofaen og se på finalen for de som virkelig kan danse, kanskje? Alltid beredt!

(s)Trikotasje

Som familiens trikotasje-ansvarlige blir det tradisjonelt sett lite strikk til meg selv. Det er stadig noen som trenger noe nye nytt, større, lengre osv. Dessuten er jeg kanskje litt for glad i å gi bort strikk i gaver. Jeg liker at det blir personlig, og at gaven ikke har en prislapp. Selv om jeg nok som mange andre undervurdere både garnpris og innsats investert. Sum a summarum: jeg strikker lite til meg selv. Inntil i år. I januar innså jeg nemlig at jeg kun hadde 1 (E-N) genser jeg hadde strikka til meg selv. Atpå til for en god del år siden, i en størrelse og fasong som ikke lenger var optimal (la oss skylde på endrede moter...).

Som aktiv nyttårsforsett-motstander var det med stor besluttsomhet jeg allikevel beste meg for at 2011 skulle være ego-strikkens år. At jeg skulle strikke en haug av gensere, jakker og småtteri til meg selv. Med verdens beste samvittighet. Jeg må da være min mest takknemlige mottager, som veit nøyaktig hvor mye arbeid som ligger bak?

Men så går det som det ofte gjør, "ein e for liten, dæn går vi'frå, ein e for stor, dæn gir vi bort å". Jeg kan derfor ikke si hvor fornøyd og hoppende glad jeg var da den nye skogsgenseren min passa perfekt! Takket være gode råd fra Ysoldas nyeste bok Little Red in the City, nensom regning og ubehagelig ærlige kroppsmål. Det må til. Jeg fant både 90-60-90 underveis i målingen, om enn ikke akkurat der Merilyn Monroe hadde de målene. Jaja. Det er vel de færreste av oss som er hverken supermodell eller A4 med standardiserte proporsjoner? Starta med én størrelse, felte og økte i en annen livhøyde enn oppskrifta, og avslutta i en annen størrelse. Hoppet over en av forhøyningen på bakstykket, og kunne godt ha hoppet over to.

Karisma fra Drops er ikke verdens høyeste kvalitet, men godt å strikke med og billig. Men etter noen ivrige soppturer med ekstremsmyging under grantrær og inni bresker er genseren allerede ganske nuppete. Det fpr bli en bruksgenser.

Så var det samvittigheten, da. Som jeg hadde bevilget meg selv rikelig av til ego-strikk. Den begynner å kjenne at jul og julegaveproduksjonen nærmer seg, og ungene har fått rekordfå nye plagg i år. Det blir vel med dette ene året tilegnet meg selv...

Facts:
Oppskrift: Seneca, fra Jared Floods fabelaktige hefte Made in Brooklyn
Garn: Karisma fra Drops
Forbruk: 583 g
Pinner: 3,5

"Er det ullgrader i dag, Mamma?"

Spørsmålet kom fra en svært selvstendig 4-åring en tidlig morgen. Det gjaldt valget mellom ullundertøy eller ikke. Jeg spurte forsiktig om han mente kuldegrader, men NEI, når han sa ullgrader, så mente han ULLGRADER. Dermed basta. Litt stolt kunne jeg konstatere at minstegutten har et temmelig rasjonelt forhold til klær, litt sjokkert kunne jeg derimot konstatere at mors ull-hjernevask kanskje har gått litt vel langt? Og at det er på høy tid med en grundigere gjennomgang av termometerets finesser og presisjon? Og kanskje bitte bitte litt mindre snakk om ull og garn og naturfibres fantastiske egenskaper i et klima som våres norske for tiden svært vekslende?

I trygg forvisning om at vi voksne fortsatt styrer alt av nettbruk her i huset, tørr jeg likevel å presentere siste tilskudd på barnebekledningen. 4-åringen er ikke spesielt opptatt av strikkeblogger... Ikke engang mors. Av årsaker som antagelig er åpenbare blir det ikke in situ bilder av votter i bruk på små barnenever denne gang. Jeg har pålagt meg selv ullkarantene overfor ungene. Ikke et ord om ull (er sau greit? Hva med smalahove?), og ingen propaganda om påkledning. På ubestemt tid. I alle fall foreløbig. Godt ungene sover!

Facts:
Oppskrift: Goldfish mittens, gratis oppskrift på Ravelry. Har vært på to-do lista i evigheter, takk for påminnelsen, Monster-Merete! Som du ser går inspirasjonen begge veier! (o:
Garn: Noen små rester Karisma fra Drops
Pinner: 3,5
Endringer: Noen omganger ekstra etter tommelen (samme maskeantall), og vips passer vottene til både 4- og 6-åringen
Forbruk: Siden resten av restene gikk med til neger-hår og speedo umiddelbart etter at vottene ble felt av, blei garnet aldri veid før eller etter. Jeg kan bare anslå at det var en liten tugge av hovedfargen og en mye mindre tugge av kontrastfargen som gikk med til hvert par. Overraskende lite. Nokså presist

Og om noen er på vei mot Pethons eller en annen pålitelig fiskebok i dette øyeblikk, kan jeg fastslå at disse fiskene er karuss. De er helt geniale fisk, de kan kommunisere med skrekkstoffer for å redde kompisene sine om de blir skadd. Men det beste av alt: De kan overleve i vann som fryser nesten helt om vinteren, ved å danne sin egen frostveske i kroppen! Joda, de danner alkohol, og har antagelig en nokså lystig vinter der dypt under isen. Klart vintervotter i varmeste ull er karuss! Så gjenstår det å se om de overlever vinteren...

At fargene på de to votteparene tilfeldigvis matcher draktene til et av fotballlagene som møter i cupfinalen i helgen, kan jeg ikke skryte på meg at er planlagt. Jovisst har jeg vært i Ålesund flere ganger, og jovisst er det en av Norges flotteste byer. Og så absolutt, jeg heier på alt som ikke er Brann! Men jeg har aldri sett en fotballkamp i hele mitt liv...Flaks kan man ha. Med fargevalg, altså. Heia Ålesund!

Pembroke og spanderbukser

Denne vesle karen har definitivt spanderbukser på. De bunnløse bukselommene fyller han med kos, suss og verdens mest sjarmerende smil. Som tanta (= meg, hurra!) smelter helt av. Og sånn smitter spanderbuksene videre...

1-årsgave ble vest, str 1,5 år med ekstra lengde. Som såvidt passer akkurat nå... Nevøen kommer til å nå uante høyder! Godt all erfaring tilsier at Drops Merino Extra Soft strekker seg lengre og lengre og av og til lengre enn laban seigmann, da!

Facts:
Oppskrift: Pembroke av Kirsten Kapur (gratis)
Garn: Drops Merino Extra Soft
Pinner: 4 mm
Forbruk: 128 g
Str: 1,5 år
Endringer jeg skulle ønske jeg hadde gjort: Hvorfor er varngborden i nederkant 1 r, 1 vr? Tror det hadde sett mye mer symmetrisk ut om den gikk opp med flettene videre oppover! Neste gang... For det kommer til å bli en neste gang! Innså underveis at ullvest er supre plagg for litt større gutter også!
Endringer jeg virkelig gjorde: Strikka rundt selvfølgelig, bare tull og fanteri å strikke denne vesten i deler! Knappene på skulderen skulle egentlig bare være på str 0,5 og 1 år, men siden jeg visste at knappelageret inneholdt to små traktorknapper som passa perfekt til en kjøretøyglad ung herremann, strikket jeg inn knappehull på denne størrelsen også. Syns det blei en fin detalj på en ensfarga vest. Så får vi håpe pappa'n tilgir at jeg dessverre bare hadde Ford på lager, og ingen rød Massey Ferguson... I det minste ble det ingen John Deere!

Hjertelig takk!

• til dere, som leser bloggen og av og til legger igjen kjærkomne spor på at dere har vært her. Tilbakemeldinger er gull, alle liker vel litt skryt (eller kritikk), og så får jeg en sjans til å bli kjent med dere også!
• til dere, som har egne blogger, hvor jeg kan hente flust av inspirasjon og gode ideer, lese anekdoter fra deres liv, kose meg og være litt på besøk.
• til god venninne, forhåpentligvis nå også med varme føtter, som det er så godt å ha fått nærmere igjen, også geografisk! Hurra!

Facts:

Oppskrift: Sweetheart (gratis i Knitty winter 2011)

Garn: Sterk fra Du Store Alpakka, farge ganske så rød, forbruk nesten to nøster (beklager vagheten, garnbannerene er borte forlengst og sokkene ble overlevert før jeg hadde veid dem...) La oss si garnmengde: lett-på-tå!

Pinner: 3,5

Str: Minste i oppskrifta siden jeg hadde litt tykkere pinner og garn, resultat: Str perfekt venninne!

Endringer: Strikket vrangbord med 1vr r, 1 v bakpå leggen for bedre elastisitet. Sterk er et deilig sokkegarn, men alpakka er ikke verdens mest elastiske garn, så tiltak er av og til påkrevd. Skulle egentlig vært hjertemønster der også. Too much love will kill you? Neppe.

Edit 20.10.2011:
Og den aller største takk til Fluge og Mella på Haukeland som kan forandre alt. Jeg håper høyt, og kanskje jeg snart kan hoppe høyt også? I mellomtia danser jeg litt. Inni meg.
Takk.

Ku-ull lue

Da jeg for første gang så denne überkule Lyngdalslua på Månestråle sin blogg, rykket det i alt jeg har av gårdsgener. Og strikkegener. Og litt redd for kuer-gener. Ja, nå er det altså offesielt inrømmet. Jeg er litt redd for kuer, har alltid vært det, selv om Onkel og nesten nærmeste nabo hadde kuer hele min oppvekst, til tider på beite jeg måtte gå (les: småløpe febrilsk) over.

Lykken over funnet av den kuuuule lua ble derimot kortvarig, da jeg med nærmere ettersyn kunne lese at Lyngdalslua kun skulle brukes av folk fra Lyngdal eller kjendiser som har vært der. Jeg som ikke engang ante hvor Lyngdal var, kvalifiserte neppe. Stor skuffelse.

Da jeg noen uker seinere tilfeldigvis fikk høre at en kamerat faktisk hadde røtter i Lyngdal, stod jeg umiddelbart parat med pinner og strikkeiver. Virkelig? Lyngdal? YES!

Damene på Broderistua i Lyngdal var alt en kan forvente seg av sørlandsk velvillighet og hjelpsomhet, de sendte oppskrift i posten med garnanbefalinger og gode råd. Med ett eneste krav: Stell godt med Lyngdølen! (o:

Lua er strikka i dobbelstrikk, en interessant men ganske saktegående teknikk. Som passer perfekt til ett enkeltstående motiv som den karakteristiske lyngdalskua. Lua blir varm og god med to lag garn hele veien, samtidig som den er elastisk og motivet ikke lider under for stramme eller slakke tråder som strekkes rundt hele lua. Og så kan den jo vrenges! To luer i èn gjør tidsinvesteringen vel verdt slitet!

Mottageren, som fylte år for kort tid siden, virket både både glad og varm om ørene av lua. Det totale bevis på hvor vellykket gaven var, fikk jeg derimot seint i går kveld, i en setting totalt blottet for strikking og husmortips (bortsett fra at jeg selvsagt hadde både strikka sjal og veske...). I et bryllup til gode venner og utvida familie kom nemlig en hittil ukjent sprudlende jente bort til meg og forkynte at den lua jeg hadde strikka til hennes kollega var såå flott, og at han var så beæret over den og at han var en av disse få unike som legitimt kunne bære den! Joda, han hadde stolt vist den fram på jobb i sitt fargefokuserte miljø, til et muligens både strikke- og kuignorant publikum, som absolutt kunne stadfeste at hvit ku på grønn bakgrunn kledde mannen. Vurderinger av om hvitsia kun skulle brukes til fint ble visst også debattert. Kjære varmhodede kamerat og kjære energiske med-bryllupsgjest i fantastisk kjole: You made my day!  Makan til indirekte tilbakemelding fra overraskende hold har jeg sjelden fått på strikka gaver. Takk! Jeg tror jeg har innfridd kravet om å stelle godt med lyngdølen?

Facts:
Oppskrift: Lyngdalslue, oppskrift kan fåes på Broderistua i Lyngdal.
Garn: pt5
Forbruk: så godt som akkurat 1 nøste grønn 588 og 1 nøste hvit 502
Pinner: 2,5. Gikk over til p 3,5 etter fullført kudiagram, delte arbeidet sånn at jeg strikka inn- og utsia hver for seg.

Siden lua ble strikka i god tid, dvs i sommer, fikk jeg lurt meg til å ta bilder av den og mannen min ved et beite langs R40 i Nummedal. Jeg tviler litt på at de velvillige modellkuene er Lyngdalsfe, neppe Norsk Rødt Fe (NRF) heller. De tok uansett hele modelloppdraget med stoisk ro, spiste litt og gjorde naturens avtred uanfektet av en ivrig fotograf og en altfor varm mann i veikanten. Modelllivet for kuer er nok ikke like preget av stress og kroppsfokus som for de tobeinte.

En morsom bieffekt av kommunevåpenstrikk (ja, kua preger kommunevåpenet i Lyngdal) er at 6-åringen virkelig har fått opp interessen for kommunevåpen! På en mange timers biltur i høstferien strekning Vestfold-Stavanger ville ha ta bilde av alle kommunevåpnene vi passerte for å kunne tegne dem etterpå. Gjesdal kommune med sitt bukkehode gjorde sterkt inntrykk. På tide å gi den gutten NAFs veibok og lære seg begrep som heraldisk venstre?

Ein neger stod på Ål stasjon...

Kjekk kar som hadde forvilla seg ned på Ål stasjon i helga! Uvisst om han lette etter svart arbeid (uh, beklager), snertne sneller fra after-ski på Geilo, eller rett og slett neste tog med forbindelse til Leira, hvor det ryktes at kameraten holder hus sammen med to fiffige strikkedesignere og en haug av dukker

Skal si han har like "krullut" hår som Hellbillies beskriver, men den dubbeltspente frakken har han visst kasta. Kan hende han ikke syns den framhever den flotte kroppen hans nok, ingenting er som speedo, tross alt...

Fantastisk hyttetur i høstferien, med to flotte venninner, masse garn og masse moro. Den nye boka til Arne & Carlos "Strikkedukker" dukka opp i haugen av kreativitet, og jeg falt pladask! Makan til sjarmerende vesen! Siden vi allerede befant oss lang til fjells, måtte den ny-oppståtte forelskelsen legemliggjøres umiddelbart utifra hva vi hadde tilgjengelig. Brunt pt5, som egentlig var beregna på sokkestrikk, måtte raskt omstille seg til å bli dukkekropp (hvem har vel lyst på mørkebrune ullsokker anyway?). Noen tuster med orange og turkis Karisma lå i bunnen av strikkeposen, siste rest etter barnevottene jeg akkurat hadde fullført. Noen meter hvitt og grønt garn av ymse opphav fikk jeg sniki meg til fra de andre, og vips! En mørk liten kjekkas ble unnfanget...

Omtrent ved ankelen oppdaget jeg at han selvfølgelig skulle stappes med vatt underveis, og man tager så klart hva man haver sånn i fjellheimen! Etter å ha vurdert både lav og mose, kom en stor pakke bomullsvatt på bordet. Yes! Don Carlos tok form, navnet fikk han sånn halvveis opp på låret da det ble tydelig at denne karen kom til å bli litt av en pikenes Jens, eller Don Johan som man sier på Ål. Carlos har han så klart fra en stamfar i Valdres.

I ettertid ser jeg at bomullsvatt egner seg bedre til rensing av sår og fjerning av sminke, Don Carlos er litt tett i toppen om jeg kan si det, og nakken sliter litt med å holde hodet oppe. Jeg jobber med selvtilliten hans, men tror nok at et strikkekirurgisk inngrep blir løsningen på den kronisk krumme nakken.

Facts:
Oppskrift: "Strikkedukker" av Arne og Carlos
Garn: Nesten ett nøste brun pt5, smårester av ymse
Pinner: 2,5 mm
Krullut hår: Orange karisma strikka stramt på p 2,5, bløta i kaldt vann, tørka over peisen og rukket opp = de flotteste krusete krøllene man kan ønske seg.
Fyll: Bomullsvatt, lite egna, neste gang skal jeg sørge for å ha ull tilgjengelig! Eller vanlig syntetisk fyllvatt.

Dette gav mersmak, tror jammen Don Carlos skal få en lillesøster snart! Med komplett garderobe så klart. Må bare skaffe meg boka, og noe sier meg at biblioteket allerede har lange ventelister? Kan hende jeg ender opp med 10 små negerbarn?

Eg såg'n fysst på perrongen.

For meg so va'ræ ein sensasjon.

Han kom med toget frå Drammen.

Ein neger stod på Ål stasjon

Om noen reagerer på bruken av ordet neger i teksten, beklager jeg det. Jeg refererer til en sang og bok som ble skrevet i en tid da dette var et ufarlig ikke-diskriminerende ord som selv Torbjørn Egner kunne ta i bruk. Jeg skal ikke ta stilling til om ordet neger i like sterk grad henspeiler på slaveri og undertrykkelse som negro eller værre slængord med det opphavet. Jeg fraskriver meg ikke ansvaret for hvordan ord oppfattes. Selv gode intensjoner kan mottas negativt. Jeg vil bare forsikre meg om at ingen føler seg tråkket på tærne, hverken lyse eller mørke tær. Inni er vi like. Altså fylt med bomullsvatt. (o:

Vil du allikevel kikke litt på ordbruken, og få motargumenter mot alle dårlige unnskyldninger for å bruke ord som neger, anbefaler jeg en titt på AYIN (African Youth In Norway). Der får vi så hatten passer, både Hellbillies, Torbjørn Egner, Agatha Cristie og jeg.