220 par fingervanter og Reidar Hjermann

Jeg liker å ta tog. Mye bedre enn både egen bil og buss. Egen bil må jeg styre selv og følge med, og buss svinger og humper, og jeg blir bilsyk. Tog er mye stillere en fly, om enn ikke like raskt. Ferje er kanskje på samme trivselsnivå som tog, men etter avslutningen på mitt 5-årige eksil på Vestlandet er det sjelden ferje er et aktuelt transportmiddel.

Forrige uke skulle jeg en rask liten tur til Lillestrøm, noe som vanligvis innebærer en togtur på ganske nøyaktig 2 timer hver vei. Klart man pakker med strikketøy uansett! Glad og fornøyd nappet jeg med meg 2 rundpinner og 2 nøster Lima, og tenkte at dette holder da i massevis!

Joda. Det holdt. Såvidt. Etter over 7 (sju/syv!!!) timer med NSB, tog for buss, buss for tog, Gud veit hva og X antall kontrabeskjeder og bytte av transportmiddel, hadde jeg rekkt en tur-retur sentrale Vestfold-Lillestrøm OG et helt fiks ferdig fingervantepar! For mens frustrasjonen steg blant mine medpassasjerer, kakofonien av mobiltelefoner kokte, møter og avtaler ble utsatt og avlyst, bannord og misnøye tok overtaket ("jeg lover deg, NSB suuuuger, SERR!"), satt jeg nokså fornøyd med et stadig voksende strikketøy. Og var sum a sumarum ganske glad for å få ferdig en julegave på en dags togtur!

Og så slo det meg. Hvor mange som dagpendler. Som hver dag tilbringer noen timer med f.eks. NSB. Som Reidar Hjermann. Jeg ser han nesten hver gang jeg er innom Tønsberg stasjon, så med mindre han har bytta jobb fra Barneombud til ekstrahjelp på Narvesen, antar jeg at han pendler mye med toget. Det er vel noe sånt som 220 arbeidsdager i et år. Hva om Reidar Hjermann strikka et par fingervanter hver dag til og fra jobben? 220 par fiks ferdige innen jul. Det hadde vært noe, det!

Reidar Hjermann, om du som alle oss andre av og til Googler navnet ditt og er overaska over å komme opp sammen med strikking og fingervanter, så si ifra! Jeg kan godt lære deg å strikke! Jeg lover deg, SERR! Eller du kan få et par fingervanter av meg, jeg skal nemlig snart reise med NSB igjen...

Facts:
Oppskrift: Annepaalandets mitts. Geniale enkle utkrengbare fingervanter om det skulle bli kaldt både på fingre og underarmer! Takk, Anne! Disse blir det flere av.
Garn: 72 g Lima fra Drops, farge grå.
Pinner: 4
Størrelse: ca medium mann? Så er spørsmålet om en mann vil bruke dem. Eller er fingervanter en feminin greie?

Det gråblå strikketøyet i bakgrunnen på bildene går enn så lenge under navnet "den stygge andungen"... Enormt lace-sjal som forhåpentligvis springer ut som en vakker svane etter blokking! Er i gang med en svært tidkrevende edging-avfelling, og for å være helt ærlig der det ikke noe særlig ut enda... Jeg setter min lit til blokkingens magi nok engang! (o:

"Jeg er'ke venner med deg mer!"

Mange bloggere sliter med å få lagt igjen kommentarer hos hverandre for tia, og det er nesten som lotteri de få gangene kommentaren går igjennom og blir godkjent, uten ufrivillig utlogging fra Blogger og tenners gnissel.

Jeg har hatt samme problemet, og det kan virke som om det er noe tull i mellom nettleseren Internet Explorer 9 og Google Blogger. For meg startet i alle fall problemet etter at jeg oppdaterte nettleseren. Jeg blir stadig logget ut av Blogger, og får ikke lagt igjen kommentar hos de som har passordbekreftelse.

En løsning er selvfølgelig at alle bloggere fjerner passordbekreftelsen og pop-up vindu, men vil vi virkelig ha allverdens russisk spam i kommentarfeltet? Dere som har prøvd en tid uten passord vet hva jeg snakker om...

Så jeg har et bedre forslag: Nå har jeg begynt å bruke Google sin egen nettleder Crome, og da går alt så meget bedre. Beklager Explorer, dere mista minst en trofast bruker på dette tullet. Jeg slår opp. Kanskje et tips til flere av dere?

Lykke til!

(En snerten bieffekt med Crome er at de kjører automatisk stavekontroll på alt man skriver, så her fikk jeg en oppvekker! Hva gjør alle de små røde krøllmarkene i teksten min? Hmmm...)

Sopp er topp!

Som småbarnsmor har man mange bekymringer. Da eldstemann var noen få måneder kom en skrekk snikende, menlig at han ikke skulle like lego og ull! Iiiik, hva skulle man evt gjøre med en sånn unge? "Få legoen i hus snarest" lød rådet fra en barnevant pedagogvenninne. Hva ull angikk, hadde ikke poden noe valg, garderoben var allerede gjennomsyra av hjemmestrikka småplagg. At vi passerte utallige sauebeiter med stirrende smale på vår daglige trillerunde, gjorde vel sitt til å øke interessen for ull, i alle fall dens opphav.

Da lillebror kom, hadde han ikke annet valg enn å følge i storebrors store fotspor, som småbrødre flest. Mor fryder seg over smågutter som henger over strikketøyet og lurer på hva det skal bli, "Er det til meg? Skal det bli romskip? Eller dinosaurskjelett?" Og ikke blir de skuffa når svarer SVÆRT skjelden er romskip eller dinosaurrelatert (selv om jeg faktisk HAR strikka førstnevnte...), en tynn ullgenser er faktisk verdt å mase litt på å få ferdig! Som denne. Soppegenseren som Lillebror kaller den. Vårgenseren, som antakelig vil være enda merhøstgenser, farger og knappemotiv tatt i betraktning. Den er helt topp, syns 4 åringen. Er det noen sak?

Enkel topp-ned raglangenser med effektfull 1 vridd rett, 1 vrang vrangbord på brystet + kanter. Siden oppskrifta er til litt tykkere garn og pinner, økte jeg noen ganger ekstra til bryststykket var passe langt og armene passe vide. Topp-ned er jo helt supert når man har modellen lett tilgjengelig!

Facts:
Oppskrift: Kinsale
Garn: tuLLiBaLLs Twiid, farge Kamel. 135 g
Pinner: 4 mm
Str: 4-5 år
Knapper: Aimoobaroo på Etsy (jo, jeg hadde 4 brune, men den røde bad så pent om å få være med)

Også garnet da. Sukk. Det er ikke første gang jeg skamroser tuLLiBaLL-jentene, og det blir ikke siste! Utrolig mykt og jevnt å strikke med, fine fargesjateringer i varme toner av brunt. Var spent på å se hvordan garnet tålte å strikkes på såpass tykke pinner (200 m på 50 g tilsvarer vel mer p 2-3), men etter noen uker i barnehage, skog og sandkasse holder genseren stand og form. Eneste jeg ser er at jeg burde ha strikket noen få omganger på halsen strammere, den har blitt litt vid. Mulig jeg endrer på dette når kulda en gang kommer tilbake, ellers er vi fornøyde med resultatet, både genserinnehaveren og jeg. Siden jeg har klart å få kloa i noen flere Twiid-hesper, er det mulig det blir en Kinsale på Storebror etterhvert også.

I bakgrunnen på bildene kan dere se mannens håndarbeid... Fiber det også. Og jeps, sandkassa er en havarert jolle. Da ideen om båt som sandkasse kom opp, så jeg mer for meg en liten søt værbitt trepram. Men siden båter av det kaliberet enten var i god stand og dyre, eller så råtne at de i alle fall ikke tålte å flyttes,  får gode gamle pioner gjøre jobben godt!

Hvordan det gikk med lego-interessen? Vel, huset er fullt av dette:

Dessverre glemte vi å legge en slagplan for å få ungene til å like grønnsaker...

Om å vente på ei jente

Det fødes faktisk 4-5% flere gutter enn jenter i Norge. Familien min (gode venner inkludert) følger ikke denne moderate skjevheten i statistikken. Her er det FLUST av gutter, store og små, mine egne to inkludert. Jentebarn er definitivt unntaket. Jovisst er det gøy å strikke gutteklær, og jovisst er det en fordel (?) at klærne slites ut fortløpende så nye må strikkes, men allikevel... Jeg forelsker meg stadig i kjoleoppskrifter, rosa små topper, røde kåper i størrelse "akkurat lært å gå" osv. Gutta mine vokser selvfølgelig opp med dukker, strikking og symaskin, man er da tidsmessig politisk korrekt! Men grensa går et godt stykke før rosa strikkekjoler på gutter, selv for meg.

Så da Brodern kunne melde om familieforøkelse, attpåtil ei JENTE (!), blei det jubel i den blivende tantes strikkekurv, ENDELIG kunne jeg finne fram det rosa garnet og de nusselige oppskriftene. Stakkars unge. Fødes rett inn i en sky av rosa loddenhet. For tantegarderoben er snart komplett. I alle nyanser av rosa.

Tenk om ultralyden viste feil! Da håper jeg den lille gutten som evt snart kommer har sansen for rosa... Og kjoler...

Facts:
Oppskrift: Magda av Tora Frøseth
Garn: Baby ull Lanett, Sandnes garn, 96 g
Pinner: 2,5 og 3
Str: 6 mndr
Knapp: Snella og Petronella
(Flink Pike-kleshenger fra loppis. Er den ikke herlig?)

Søt liten kjole, rask å strikke. Syns de små puffermene er supersøte. Men jeg er fortsatt ikke helt enig i at maskemarkøren ikke skal sitte midt under ermet... Har spurt Tora, men det skal visst være sånn. Synes man ser overgangen mellom front og bak for godt på denne, og tror det hadde sett penere ut med 4 maskers forskyvning. Note to me: prøv dette neste gang.

Den ferdige kjolen, som har vært ferdig ganske lenge (derav brettemerkene på bildet...) og lå på vent på syrommet, ble utsatt for et oljeutslipp rett før fotografering. Krise! Jeg hadde klart å legge noen av de mest grisete maskinoljebesudla delen av strikkemaskinen min OPPÅ kjolen! Vel jobber begge foreldrene til det kommende nurket innen olje, men jeg tror ikke de hadde satt pris på en oljekjole allikevel. Olje(u)hyre i ny variant? Oljeflekkene var så ille at jeg tenkte det var vinn eller forsvinn for kjolen sin del, så flekkene blei fjerna med kraftig lut, nemlig margarin og Zalo. Etterfulgt av en ullvask med Milo var kjolen god som ny! Utrolig! Det er bevist: Babyull tåler alt!

Stopp - in the name of love?

Vedlikehold og stopping av vinterens slitasje er hyggelig vårhåndarbeid. Det er noe med kjærligheten til plaggene, til eierne, til materialene og teknikken, men først og fremst en slags respekt for den som engang har laget det. Som med like stor glede som meg har valgt ut farger og mønster, og som med tanke på mottageren har tilbrakt mange timer med strikkepinner og garn før et ferdig resultat. En følelse av kontinuitet kanskje?

Disse vottene tilhører Mannen, med motiv fra ski-VM i Trondheim 1997. Jeg aner ikke hvem som har strikka dem, det var lenge før min tid. Ikke som strikker selvsagt, men som påtroppende kone. Kan hende er de masseprodusert i Langtvekkistan av små underbetalte nensomme hender? Desto større grunn til respekt og reinkarnasjon!

Teknikken veit jeg ikke helt om håndarbeidslæreren min ville godkjent, den er som det meste av mitt håndarbeid etter innfalsmetoden. Med en kombinasjon av stoppenål, strikkepinner og garn blir det i alle fall tett og slitesterkt en god stund til! Kanskje jeg burde skaffe meg en stoppesopp og lære be mormor lære meg den egentlige måten å gjøre dette på?

Om ikke alle mine hensikter for reparasjon er like edle, må jeg vel innrømme at jeg utsetter prosjekt nye votter til Mannen med å prøve å få disse gamle til å holde en sesong til. Jeg er liksom ikke i vottemodus, det er vår, og jeg har florlette lace-garn på handlelista... Om bare kroppen vil lystre litt. Den trenger litt vedlikehold selv, og er ikke helt med på mine forslag. Det beste med sofatid er i alle fall at det er strikketid! Så får garnhandling og bloggen få sin oppmerksomhet etterhvert.

God vår, dere! (o:

May the 4th be with you!

Kjenner du denne karen? R2-D2 og resten av Star Wars gjengen er det tøffeste minstemannen i huset veit. Kanskje en litt uvanlig interesse for en 3, nei vent 4-åring, men med sterk påvirkning fra storebror (for ikke å snakke om fra pappa'n) er det vel uunngåelig.

I anledning overgangen fra 3 til 4 år, som fant sted i går, skulle kaker bakes og fortæres. Som vanlig fikk jeg hovedansvaret for førstnevnte. Merkelig at det alltid er så mange flere frivillige til etegildet? Ved et tilfeldig besøk hos den lokale Jernia butikken (for å kjøpe termos til bursdagsbarnet, enhver 4-åring må da forlengst ha egen termos til kakao på tur!), lærte jeg å lage marsmellowsfondant! Jeg digger små lokalsamfunn, hvor damene bak disken hos jernvaren ikke bare kan gi råd om husmaling, fortøyning eller doble fustasjopphengsforkoblinger, de lærer villig vekk kaketriks også! Og himmel, denne isingen åpner jo en ny verden av kakepynt! Utrolig lett å lage (marsmellows, vann, litt Flott matfett, melis og en mikrobølgeovn), og fantastisk å jobbe med. Nesten som plastelina. Med tyggegummismak! (o: Trenger du en litt mer nøyaktig oppskrift, se på Cacas sin oppskrift. Eller hent en oppskrifts- og idebrosjyre hos din lokale forhandler. Jeg tror det blir lenge til kake med marsipanlokk kommer på bordet her igjen...

R2 blei litt vel breiskuldra, utgangspunktet var en vanlig rund sjokoladekake som jeg skar 2 små halvmåner av og flytta litt nedover. Men gutta rundt bursdagsbordet brydde seg ikke nevneverdig om det... Jeg tror ikke de søte jentene på festen kjente Star Wars enda, men en pappa gjorde i alle fall det! Bare vent jenter, vi fortsetter nok propagandaen noen år til herifra!

Gratulerer lille store minstemann! (o:

Japansk lønn

I'm in love! With tULLiBaLL... Bare se på det deilige garnet, da! Kom over det nydelige Twiid garnet deres nylig, og rakk å kare til meg både flere og mange hesper. Dette heter Japansk Lønn, er det ikke flotte farger? Monokromatiske skift i ulike nyanser av plomme. Syns fargespillet kommer ekstra fint fram i rillestrikk-feltet nederst på sjalet, som egentlig iflg oppskrifta skulle vært dobbelt så lang... Som vanlig satser jeg høyt og litt hasardiøst på hvor langt garnet skal holde, og som nesten vanlig må jeg gjøre endringer og små innskrenkninger mot slutten for å nå i mål... Men pytt, det blei vel ok med en rapport mindre også?

Sjalet er Kirsten Kapurs Hamamelis Shawl. Mønsteret er tilsynelatende enkelt og repetivt, men det krevde faktisk en viss grad av konsentrasjon. Forsida gikk enkelt og greit, man komme raskt inn i mønsteret og kan lese strikketøyet ganske lett og se hvor man er. Men baksia, som bare bestod av rette og vrange masker i ymse kombinasjoner, medførte litt mer hodebry. Alle sjal jeg har strikka hittil har hatt baksider bestående av kun vrangmasker, kanskje bortsett fra kant- og midtmaskene. Men siden rillene går igjen mellom hullstrikkmønsteret i dette sjalet, og siden strukturen ikke kom så godt fram på baksia, endte jeg med å telle meg gjennom hver eneste vrangomgang. Litt kjedelig, vranga pleier liksom å være hvileomgangene hvor man kan få med seg litt mer enn lyden av tv'n som står på i bakgrunnen. Men ikke såå kjedelig at jeg ikke kommer til å strikke dette sjalet igjen! Har et Twiid nøste i en deilig støv-grønn-turkis farge liggende som jeg tror skal bli en repetisjon. Dette sjalet er nemlig en gave. Moan fortalte meg at man bare skal gi bort det man har mest lyst til å beholde selv... Akk ja. Det er et hardt bud å følge!

Takk for gode sommerstrikketips, jenter! Sjal er jo flott sommerstrikk, ikke så stort og varmt å sitte med i fanget, og kan tas i bruk med en gang. Jeg er vel en litt her-og-nå strikker, og vil gjerne ta ibruk plaggene så fort trådene er festa. Og skal jeg ta vårrengjøring i samvittigheten min, har jeg nok noen tynne uferdige plagg på ørsmå pinner liggende i bunnen av lageret mitt, som nok vil passe til beskrivelsen av tynn ull til sommerbruk. Var det ikke en Mille på gang her montro, for et par vårer siden? Florlett Duo fra Design Club DK? Hvorfor i all verden ble den forlagt? Pga pinnetykkelse 2,5 og størrelse voksen? Kremt.

Facts:

Oppskrift: Hamamelis Shawl

Garn: tULLiBaLLs Twiid, farge Japansk Lønn

Forbruk: 93 g

Ferdig størrelse: 140 x 57 cm, stort nok til å bruke både som et klassisk sjal og som tørkle rundt halsen.

Pinner: 4 mm (første test av Addi Lace, spesielt spisse og gode pinner til hullstrikk. Likte de ikke så godt mens jeg hadde få masker på pinnene, syns de var litt tråe i hendene. Men når maskeantallet økte og jeg til enhver tid hold i garn på pinnene, var de helt supre!)

Siste sjans for å stemme i Håndlaga 2011 konkurransen i dag, dere! (o:

Hvalgets kvaler

Det våres virkelig! Det er deilig, men på strikkefronten er jeg bekymra. Sesongen for tykke ullklær er definitivt på sikasen (= på hell, er det bare heromkring det uttrykket eksisterer?). Så hva skal jeg strikke nå?

Jeg er en ullfantast, når jeg skal strikke er det implisitt at det er med ULL! Så klart, jeg nyter gjerne en dasj alpakka, kashmere eller angora om jeg får kloa i det, sågar en moderat mengde silke innblanda. Men sommerfrisk og florlett bomull eller lin? Nei takk. Om det er aldri så mye naturfiber som jeg liker, hendene og pinnene mine vil bare ikke samarbeide med bomull og lin. Det går trått, det blir stramt og skuldre og håndledd klager. Jeg har prøvd utallige ganger, garnlageret mitt bevitner det ettertrykkelig. Det er jo ikke tvil om at plagg av bomull og lin kan være fantastiske, særlig i den årstia som nærmer seg m stormskritt. Men de kommer ikke fra mine pinner. Nope. Så hva strikker jeg da? Skal jeg allerede begynne å fylle opp ull-lageret til vinteren, med nye ullbukser til ungene og luer til en hel arme/alle jeg kjenner? Eller kan jeg strikke så tynne ullplagg at de får brukstid året rundt? Råd mottas med takk.

Lua:
Oppskrift: Whale Watch Hat fra boka New England Knits. Hva sa jeg, denne boka får dere se igjen her på bloggen... Er det noe å lure på? Kjøp den!
Garn: Ymse tynn alpakka fra Drops, Rauma og DSA
Pinner: 3, burde vært 3,5 får å få den litt mer baggy

Fiiin og god, og som flere har spurt om: Nei, den er IKKE sponsa av Hval Sjokoladefabrikk! Vi er bare flere her i hvalfangerbyen som liker hvaler...

Tante grønn

Jeg innrømmer det. All snøen på bildene avslører det. Jeg er treg. Denne jakka ble ferdig for ca 1 måned siden, og da bildene ble tatt for 2 uker siden, lå det fortsatt rikelig med snø. Forrige helgs fantastisk tette tåke formelig spiste opp resten av snøen, nå ligger bare en liten haug igjen i gårdsplassen og minner om vinterens måkeinnsats. Hurra!

Denne nye favorittjakka er Hampton Cardigan, igjen fra favorittboka New England Knits. Om ikke det var nok, elsker jeg dette garnet. Babysilk fra Du Store Alpakka. AH! Utrolig mykt og solid garn, drøyt som pokker, som å strikke med vann. Om det skulle gå ann. Kun 336 g garn gikk med til en jakke i størrelse godt voksen, det sier vel sitt om hvor drøyt garnet er?

Konstruksjonen av jakka er igrunnen latterlig enkel, Strikk opp bakstykket til ermhulene, legg opp masker til ermer på samme bit, fell av nakke, fell av ermmaskene, strikk til forstykkene er like lange som bakstykket. Voila! Ingen økninger eller fellinger å telle seg fram til, ingen innsving etc. Allikevel, siden garnet faller relativt tungt, former jakka seg fint etter formene, eller kurvene, eller hva man sier (linjene finner man ikke her i alle fall...).

Eneste klage jeg skal innvende er at det ikke står noe sted i oppskrifta at jakka har 3/4 lange ermer. Modellen på bildene er høy og slank, og selv på henne rekker jakka godt ned til håndleddene. Ok, jeg burde kunne lese ut ifra blokkediagrammet i boka at 28 cm arm ikke akkurat er rikelig (før mansjett), jeg er da heldigvis ikke et stakkars thalidomid-barn heller. Men med litt ekstra damping og strekking er armlengden ok. Skal jeg strikke denne jakka om igjen, noe som er svært sannsynlig, skal jeg legge opp et par rapporter til på hver arm.

Facts:
Oppskrift: Hampton Cardigan
Garn: Babysilk
Forbruk: 7 nøster
Str: 42ish
Pinner: 4

Og dere, TUSEN (ca 1000) takk for masse gode ord og stemmer på Beste Håndarbeidsblogg 2011! <3

Hell i spill og hell i kjærlighet. Og finaleplass i Håndlaga 2011!

De siste ukene har vært svært innbringende på give-away-fronten for min del. Jeg syns gi-borter er gøy for deltagerne og en fin måte å bli kjent med nye bloggere for arrangøren. Kanksje jeg må ha en selv snart? I alle fall, jeg tar stagig et lodd her og der fra de ulike loddbøkene, krysser fingre og strikkepinner og venter i spenning med loddene krølla i lomma. Og av og til kommer det inn en hyggelig melding: "du vant!"

Dette herlige garnet vant jeg hos Anne på Landet med bloggen A's almanakk. Det fantastiske Impulse of Delight-garnet falt perfekt i min smak, summit sock håndfarget garn i turkise-aqua-grønn-blåtoner, AH! Forelskelse ved første blikk. Garnet gikk rett på pinnene, ja de krøllete 2 mm metallpinnene jeg har vist før. Rillestrikk med vridde masker på hel og tåfell var drepen for mine stakkars skjøre småpinner. Jeg strikker vanligvis ikke så hardt, men vridde masker kjenner både mine hender og pinner at jeg har et anstrengt forhold til. I alle fall i sånne konsentrasjoner.

Sokkene er Lacy Kable Socks fra boka Knitting 24/7, nok et must av en bok. Herlig tilbehør, jeg har lyst til å strikke nesten ALT i hele boka, og har bare såvidt begynt. Denne linken kommer dere til å se igjen! (o:

Anne på Landets blogg er forresten en av mine favoritter, og vel verdt et besøk. Hun skriver godt og morsomt, har fine bilder og ikke minst fantastiske strikkerier. Masse inspirasjon der!

Noen uker etter kom dette luksusgarnet dumpende ned i postkassa mi (det er da mye bedre å ha ull en skjegg i postkassa?). Angora Fino fra BC garn i sart rosa farge. Garnet har enda ikke fortalt meg hva det skal bli, men jeg har hørt visking om noe ekstraordinært mykt og delikat til ei lita jente. Jeg venter i spenning. Garnet og den deilige teen var en premie fra snille Torunn, som bland annet har strikka verdens råeste marius/moods genser. Fantastisk!

Da jeg gjorde min forsiktige inntreden i bloggverden for 1,5 år siden, raste det pay-it-forward-runder på mange av bloggene jeg besøkte. Jeg kom meg liksom aldri helt med. Men denne gangen var jeg rask og heldig nok hos Marit og hennes frydefulle Tusenfryd! Gaven jeg fikk var en super strikketøypose (med enkel og svært effektiv lukkemekanisme, Marit!), en liten mappe til alt strikketilbehøret, og et par lekre pulsvanter i en av mine mest brukte farger. Alt laget med flid og nøyaktighet, herlig! Min temmelig saktevoksende hullkrus i kauni og finnull har flytta inn i strikkeposen, matcher den ikke bra?

Pay-it-forward er jo et slags altruistisk motsatt pyramidespill, så om en liten stund kan dere være med på min videreføring og vinne gaver herifra. Følg med!

Tusen takk for flotte gaver, alle tre! (o:

Om ikke all denne vinnerlykken allerede har gått til hodet på meg, fikk jeg regelrett sjokk da jeg oppdaga at ikke bare har flere av dere nominert meg i ulike kategorier i Håndlaga 2011, jeg er dessuten valgt ut som finalist i kategorien Beste Håndarbeidsblogg 2011!! Oh my! I beinhard konkurranse med 9 andre flotte blogger, hvorav dem min absolutte favorittblogg, er jeg beæret, stolt, stum (jammen godt jeg kan skrive ganske lydløst!), ydmyk og bitte litt nærvøs. Virkelig? Dere er herlige, bloggmennesker og andre besøkende, jeg setter utrolig pris på at dere tydeligvis setter pris på meg også? (o:

Om du har lyst til å stemme (på meg eller noen andre, selv i strikkeposisjon er ikke mine albuer spesielt spisse...), besøk Håndlaga 2011 og stem! Du trenger hverken gyldig legitimasjon eller oppnåd myndighetsalder ved dette valget, og valglokalene er faktisk åpne hele døgnet fram til 12. april! Snakk om valgvake!

Så var det dette med spill og kjærlighet, da, og hell i de respektive. Om alle denne strikkemedgangen skulle resultere i høye pærer (godt baggy luer er på moten!) og dårlig strikkekarma, er det kanskje best jeg investerer litt på hjemmbane også, og endelig begynner på de vottene Mannen har bedt om i et halvt år?

I siste lita

Det høres kanskje overilt ut å kalle julegaver ferdigstilt på denne årstia for i siste lita, men ifølge Anne på landet sin julegavealong 2011 skal jeg jo legge bort minst én ferdiglaget gave hver måned. Her er februar- og mars-gavene mine:

Superduperdeilig myk hals! For giraffer om skulle man tro, lengden tatt i betraktning! Liggende flatt måler halsen ca 18 x 140 cm. Altså rikelig nok til et par runder rundt halsen i ymse arrangementer. Garnet er et testbekjentskap, Jo Sharp Silkroad DK Tweed, farge ambrosia som akkurat nå selges litt billigere på 123knit.dk. Ah, for et deilig garn! Med kun 135 m på 50 g har det allikevel nok substans til å tåle fint pinne 4, og med hullstrikk som her syns jeg det ble luftig og fint, uten å være slapt. Kokosknappene lå på vent på syrommet, akkurat passe antall og størrelse til dette prosjektet. Kjenner det holder hardt å gi bort denne, likte den godt selv, og se som den matcher brillene mine, da gitt! Men nå er det offisielt, julegave 2011. Hvilke ofre man tar...

Facts:

Oppskrift: Winsor Warmer fra boka New England Knits: Timeless Knitwear with a Modern Twist

av Cecily Glowik MacDonald og Melissa LaBarre.
Et must av en bok om en liker plagg hvor tekstur og form er i fokus. Har allerede strikka 3 ting fra denne boka faktisk, kjøpt inn garn til et fjerde, og akkurat nå er boka på utlån til ei venninne som strikker sin andre genser derifra. Mest jakker og gensere, litt luer og annet tilbehør. Verdt sin vekt i gull. Kanskje ikke med dagens gullpriser, men definitivt verdt dagens dollarkurs! Takk, snille SuperMann for en svært verdsatt julegave!

Garn: 2 nøster Jo Sharp Silkroad DK Tweed, 85 % ull, 10 % silke, 5 % kasjmir (what is there not to like??), farge Ambrosia.

Pinner: 4

Disse vottene og jeg var svært gode venner gjennom mansjetter og det søte husmønsteret. Perlestrikken med to farger på mansjetten er dekorativ og ikke minst praktisk, passe stramme rundt håndleddet så vottene sitter godt på. Men stripedelen av vottene ble jeg aldri helt venner med, trass endringer og tilpasninger. For det første ga maskeantallet oppskrifta ba om noen svømmefot-breie hender. Masketall endret og mindre pinner satt inn, men allikevel. Felling på hver omgang gav litt "stive" fingertupper også.  Notat til meg selv: Skal jeg strikke disse igjen, skal jeg gå over til en velkjent og utprøvd oppskrift etter at byen er grunnlagt. Kirsten Kapur har flotte og lettfattelige oppskrifter, men akkurat denne passa ikke helt med meg og mine hender. Likte i alle fall Heilogarnet i duse fine farger.

Men Kirsten, jeg har ikke gitt opp troen på deg enda! Faktisk har jeg to printervarme oppskrifter liggende klare til nye erobringer...

Facts:

Oppskrift: Kirsten Kapurs Reykjavik

Garn: Dale Heilo, 1 nøste i hver blåfarge

Pinne: 3,5. Endra til p 3 på stripene for å begrense skadeomfanget av for mange masker...

Burkabror

Denne hadde jeg nesten glemt!

Bror er en ivrig jeger og friluftsmann, og har vel erfart hvor kalde kalde ører kan bli på en forblåst fjelltopp eller stillesittende på post under rådyrjakta. For en stund siden kom det inn en bestilling:

• Finlandshette i tova ull
• Ansiktsåpning som på en dykketørrdrakt
• Krave helt ut til skulderspissene og brystbeinet.

Siden de største finlandshetteoppskriftene jeg fant var til smårollinger, og ikke tok høyde for hverken toving eller godt-voksen-høy-mann, lagde jeg først en toveprøvelapp (pt2 krympa ned til 70% etter en 40 graders leng vask, på MIN MASKIN!, i fargen svart. Seinere oppdaga jeg at forskjellige farger av samme garn tover ulikt, men det er en annen historie.) Så målte jeg opp mitt eget hode, regna og tegna, før strikkinga begynte. Jeg bestemte meg for å strikke delen flate, dvs to sidestykker og en hanekam til selve hetta, krave og hals for seg. For at hodet skulle komme gjennom halsåpningen, strikka jeg halsen (bortsett fra et breit felt i nakken) i pt5 superwash, 2 r 2 vr, sånn at denne delen ikke skulle tove seg, men være elastisk og fleksibel. Kragen strikka jeg rundt med forkorta rekker.

Neste trinn var å sy sammen, vente spent på vaskemaskin, blir det kompakthette til en av ungene eller str elefant? Toving er alltid spennende, litt risikosport, men med så mange timers strikkeinnsats blir det litt vel spennende for min del. Heldigvis, hetta kom ut, våt og miloluktende, rett på hode for forming i våt tilstand, VOILÀ! Sitter som et skudd ifølge brodern! Om det er en heldig beskrivelse for noe beregnet å bruke på jakt, kan vel diskuteres...

Så var det utseende. Debatten om hijab er stadig oppe i ulike sammenhenger, men jeg har aldri sett en hijab variant tilpasset norske vintre og sprengkulde. Det slår meg at jeg er ganske nære en kandidat her? Så om bror skulle ønske å bytte kjønn og religion skal han i alle fall ikke si at lillesøster står i veien for han! Ellers så jeg da jeg sydde delene sammen at med en hvit pannebrask hadde dette vært en god nonnedrakt. Hadde god lyst til å lage hetta sånn, men kom til at kritt hvit panne neppe gjør seg spesielt godt på jakt. Men på toppen av Falketind i Jotunheimen hadde det vært spektakulært!

I fare for at bror skulle føle seg fristet til å bruke finlandshetta til mer lyssky aktivitet nå utenfor jaktsesongen, vurderte jeg å sy på et lyseblått duBedåre-merke i panna. Men kom til at det neppe ville være god publisitet om hetta og eier ble fanget opp av overvåkningskameraer i en rana bank eller noe og vist på dagsrevyen med overskriften "hvem er den ukjente duBedåre-mannen?" (o:

Purl Jam

Eplet faller som kjent ikke langt fra stammen, og av og til lander det oppi strikkekurven min. Da ullklærne kom fram i høst, syntes 5-åringen plutselig at alle ullgenserne fra forrige vinter klødde i halsen. DET KLØR! En ullfri vinter kommer aldri til å finne sted i dette hjem, så umiddelbare tiltak som myke løse halser inni etc ble iverksatt. Men 5-åringens stahet er nesten like iherdig som mors, så etter noen måneder med daglig krangling om påkledning og panikk for at de framlagte klærne skulle klø, begynte jeg å se etter nye løsninger. Kamuflert i podens behov for ny ullgenser pga stort vokserykk, gav jeg opp kampen. Puh.

Siden pappans flettegenser Glen Dylan avstedkom med både restegarn og god erfaring om Drops Merino Extra Softs usedvanlige mykhet (se det, what's in a name?), strikka jeg en testhals i første omgang. Krysse fingre, spent på reaksjon, klør den? "Det klør ikke mamma, jeg vil ha sånn genser som pappa!" Som familiens konfeksjonsansvarlige skred jeg til verket.

Jeg beholdt hovedfletta på bolen fra Glen Dylan (og Gwendolyn, da, men den maskuline varianten ble omdøpt her i huset), ellers beregnet jeg maskeantall etc selv ut ifra podens egne mål. Jeg hadde lyst til å prøve meg på salskuldre med flette som møttes bak, et prosjekt som krevde en del mer regning og tankearbeid enn forventet for å få flettemønsteret til å passe inn. Men jeg lyktes da ganske bra til slutt? Videreførte detaljen fra Gwendolyn med at flettene fortsetter opp i vrangborden også, gir en illusjon av at ermet går helt fra håndleddet til øreflippen!

Storebror er fornøyd eier av ny genser, og far og sønn har fått noen blide kommentarer av strikkeinteresserte fremmede damer rundt omkring i butikker og i gata. Foreløpig har lillebror ikke ytra ønske om maken genser, men er den lykkelige eier av en liten stabel av hjemmestrikka fravokste plagg etter storebror.

Er ikke fiskelua utrolig tøff? Ei god venninne har strikka slike til begge gutta, etter eget hode. Herlig! Synes særlig fiskestimdusken er utrolig sjarmerende. Takk, snille søte!

Hvem hadde vel trodd at det var en dansegenser jeg strikket? Må nok være swing dette, med så mye slalomfletter og tvinn!

Genserens navn, Purl Jam, kom mens jeg holdt på med økningene under armen. Siden jeg hadde valgt at feltet på undersiden av ermene skulle være vrangstrikk mellom flettene på sidene, fikk jeg utfordringen med å øke PENT på vranga. Hvordan gjør man det?? Prøvde varianter med å strikke foran og bak i samme maske, plukke opp tråden fra forrige omgang mellom maskene osv. Det ble uansett ikke pent! Noen som har ekselente tips for pen økning på vranga? Petimetermor innså at disse armene ikke kommer til å stå mye i ro, og at storebror uansett ikke legger merke til øketeknikken, så jeg lot pent være utopi og gikk for praktisk.

Men jeg må innrømme at det irriterer meg litt, det rotete økefeltet!

Facts:
Oppskrift: Egen og underveis
Garn: Drops Merino Extra Fine
Pinne: 4
Forbruk: 326 g. 6 nøster lys grå, 1 nøste mellomgrå.
Str: 5-6 år

Tusen takk til dere for utrolig hyggelige tilbakemeldinger på mitt sinne over oppskriftstyveri og snyltere. Det innspirerer meg utrolig å høre at dere setter sånn pris på oppskrifter og tips herifra. Jeg skal ikke la snikerne ta lysten fra meg, men skrive ned oppskrift på noen flere ting jeg har laget selv. Takk! Dere gjør det verdt jobben! (o:

Solskinn og brød og ånd eies av alle

Del det du kan. Av hjelp, medfølelse og kunnskap. Eller engler om du har tilgang på denslags. Vi andre kan bidra til Japan via f.eks Røde Kors.

Jeg begynte dagen litt bråkete, men nå har roen senka seg. Bloggers Day of Silence.

Apebiff og om å tåle steiken.

SMS'er som "lille nevø har vokst fra favorittsokkene sine, kan du strikke nye?" går rett hjem hos tante. Så rett hjem at alle andre prosjekter blir lagt på hvil, og nye sokker blir ferdigstilt noen timer seinere.

Men jeg var liksom ikke helt tilfredstilt av tanteytelser, og siden jeg for en god stund siden oppdaget Kaptein Biffs fabelaktige rangler som var godt kompatibel med mitt ubrukelige bomullsgarnrestelager, fant jeg fram heklenåla. Jeg skal innrømme at heklekunnskapene mine står ganske mye tilbake for strikkinga. Strikke har jeg på en måte alltid gjort, kan ikke huske når jeg egentlig lærte det, og det betyr vel at det var tidlig? Hekle derimot ville ikke mamma lære meg, fordi hun mente hun hadde så dårlig teknikk at man bare fikk vondt i hendene av den. Hekle-evnen var vel egentlig ikke noe savn, men da ei nyerverdet studievenninne hekla de mest fantastiske ting, våknet lysten til å lære. Så i en alder av snaut passert 20 lærte jeg. Men jeg får liksom ikke samme dreisen på det som strikking. Jeg syns der er vanskelig å telle masker, omganger, se hvor jeg strartet, følge mønster osv. Å hekle selv etter eget hode og innfall går fint. Denne oppskrifta til Kaptein Biff er god og enkel nok for selv meg. men stakkars apefar blei litt lekk i bakhode, hvordan hekler man masker sammen (feller) uten å få store hull? For å ikke utesette lille nevø for potensiell fyllvattforstoppelse, hekla jeg opp masker rundt issen til apefar og gav han dobbelt bakhode. Kan hunder ha dobbel pannebrask, kan vel aper ha forsterka bakhode?

Ranglelyden bidrar en kinderegg ball med perler til.

Ørene og alle løse deler og tråder er festa 20x bedre enn vanlig, kuter og stikksømmer. Her skal ingen ting løsne før Dovre faller!

Sjekk det gitargrepet lillemann har, da! Og Elvisleppa! Kjekken, du har 15 år og 2 måneder på å øve til du skal underholde i 50-årslaget mitt! (o:

Dessverre har Kaptein Biff måttet fjerne oppskrifta hun la ut nett til oss. Noen slasker og sleipinger finnes alltid, og noen hadde begynt å lage hennes rangler og solgte dem i Danmark, selv om hun spesifiserte at oppskrifta kun var til privat bruk. Sånt gjør meg sint! Bør vi ikke være takknemlige for at noen gidder å lage en oppskrift til oss (veit folk hvor lang tid det tar?) og klare å følge retningslinjene de setter opp for bruk? Monsterbukseoppskrifta jeg har her på bloggen har jeg funnet igjen på flere andre nettsider og forum, hvor folk gjenngir teksten som om den skulle være deres egen, uten en eneste referanse til meg eller denne bloggen. Egentlig burde jeg linke til missbrukerene her for å henge dem litt ut, men jeg vil ikke gi dem gleden av økt publisitet. Det triste er at jeg har monsterbuksene langt oppi halsen nå, og dessuten totalt har mista lysten til å skrive ned oppskrifter og dele her på nett. Så til dere oppskriftstyver og kreativitetsdrepere: SKAM DERE! )o:

Åja, sokkene, ja.

Babyullrester, pinne 2,5, strikka opp etter en eksisterende sokk, ingen oppskrift.

Med denne fotvekstraten skal han stå stødig når han begynner med denslags!

Og Ja, jeg har faktisk egenhendig bøyd de stakkars strikkepinnene i innlegget under. Pinne 2mm og sokkestrikk. Litt for knotete for mine store hender. Pinne 2,5 er egentlig min komfortsones nedre grense. Stakkars metallpinner. Men er ikke garnet jeg har fått av Anne på Landet nydelig? Kommer mer når pinnene har fått seg en tur i skrustikka og ikke ser ut som utforstaver og sokkene blir ferdigstilt. Snart.